En rekke forslag om å styrke menneskerettighetene i
Grunnloven ble vedtatt i Stortinget 13. mai 2014. Det ble samtidig
truffet følgende vedtak:
«Stortinget får fullmakt til ved alminnelig flertallsvedtak
å redigere paragraf- og leddnummer i og henvisninger til bestemmelser
som berøres av at det blir vedtatt et nytt kapittel E i Grunnloven
om menneskerettigheter eller som berøres av at alternativer i forslaget
her blir vedtatt.
Grunnlovsforslag fremsatt i sesjonen
2011–2012 som angår bestemmelser som berøres av at det blir vedtatt
et nytt kapittel E i Grunnloven om menneskerettigheter eller av
at alternativer i forslaget her blir vedtatt, behandles ut fra bestemmelsenes
nye ledd- og paragrafnummerering.»
Presidentskapet fremmer med dette forslag til
vedtak om redigert versjon av kapittel E og F i Grunnloven.
Flere av bestemmelsene ble flyttet som en del
av grunnlovsvedtaket 13. mai 2014. Dette gjaldt §§ 92, 93, 106,
109 og 112, som alle ble vedtatt flyttet til nytt kapittel F om
alminnelige bestemmelser. I tillegg foreslår presidentskapet nå
at §§ 107, 108 og 111 flyttes til samme kapittel, mens § 110 a foreslås flyttet
til kapittel E om menneskerettigheter som ny § 108.
Presidentskapet foreslår videre å beholde nummer på
paragrafene slik disse ble vedtatt 13. mai 2014. Dette har den ulempe
at det oppstår fire tomme paragrafer (§§ 99, 103, 107 og 111). Fordelen
er imidlertid at det samme paragrafnummer som har blitt benyttet
i hele grunnlovsprosessen, dvs. i Menneskerettighetsutvalgets rapport,
grunnlovsforslagene, innstillingene og altså i vedtaket, beholdes også
i Grunnloven. Forarbeidene til bestemmelsene blir dermed mer tilgjengelige
enn det som vil være tilfellet om man nå foretar en ny nummerering
av paragrafene. Dertil tilkommer at de tomme paragrafene eventuelt
vil kunne benyttes for de to paragrafene som kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet
utsatt behandling av (ny § 114 om domstolenes prøvingsrett og ny
§ 115 om begrensninger i de grunnlovfestede rettighetene).
Presidentskapet råder
Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Grunnloven kapittel E og F skal lyde (bokmål):
E.
Menneskerettigheter
§ 92
Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene
slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater
om menneskerettigheter.
§ 93
Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden.
Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende
behandling eller straff.
Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.
Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe
tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskelig eller
nedverdigende behandling.
§ 94
Ingen må fengsles eller berøves friheten på annen måte uten i
lovbestemte tilfeller og på den måte som lovene foreskriver. Frihetsberøvelsen
må være nødvendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep.
Den pågrepne skal snarest mulig fremstilles for en domstol. Andre
som er berøvet sin frihet, kan få frihetsberøvelsen prøvet for domstolene
uten ugrunnet opphold.
De som uberettiget har arrestert noen eller ulovlig holdt noen
fengslet, står til ansvar for vedkommende.
§ 95
Enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk
domstol innen rimelig tid. Rettergangen skal være rettferdig og
offentlig. Retten kan likevel lukke rettsmøtet dersom hensynet til
partenes privatliv eller tungtveiende allmenne interesser gjør det
nødvendig.
Statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet
og upartiskhet.
§ 96
Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.
Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er
bevist etter loven.
Ingen kan dømmes til å avstå fast eiendom eller samlet formue,
med mindre verdiene er benyttet til eller er utbytte fra en straffbar
handling.
§ 97
Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.
§ 98
Alle er like for loven.
Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig
forskjellsbehandling.
§ 99
(Opphevet ved grunnlovsvedtak 13. mai 2014.)
§ 100
Ytringsfrihet bør finne sted.
Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt
opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt
opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og
individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet
i lov.
Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen
gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte
grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt
opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.
Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke
benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge
mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes
i verk utenfor anstalter.
Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter
og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer.
Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn
til personvern og av andre tungtveiende grunner.
Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette
for en åpen og opplyst offentlig samtale.
§ 101
Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av
foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier.
Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner.
Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne
uten etter lov, med mindre en forsamling forstyrrer den offentlige
ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår
opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av
den sivile øvrighet.
§ 102
Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv,
sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted,
unntatt i kriminelle tilfeller.
Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.
§ 103
(Opphevet ved grunnlovsvedtak 13. mai 2014.)
§ 104
Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til
å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal
tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.
Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets
beste være et grunnleggende hensyn.
Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens
myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling,
herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale
og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.
§ 105
Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige eller urørlige
eiendom til offentlig bruk, så bør han eller hun ha full erstatning
av statskassen.
§ 106
Enhver som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt bevege seg
innenfor rikets grenser og velge sitt bosted der.
Ingen kan nektes å forlate riket med mindre det er nødvendig
av hensyn til en effektiv rettsforfølgelse eller for avtjening av
verneplikt. Norske statsborgere kan ikke nektes adgang til riket.
§ 107
§ 108
Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette
for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk,
sin kultur og sitt samfunnsliv.
§ 109
Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å motta grunnleggende
opplæring. Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov
og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.
Statens myndigheter skal sikre adgang til videregående opplæring
og like muligheter til høyere utdannelse på grunnlag av kvalifikasjoner.
§ 110
Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert
arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller
næring. Den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har rett
til støtte fra det offentlige.
Nærmere bestemmelser om ansattes medbestemmelsesrett på sin arbeidsplass
fastsettes ved lov.
§ 111
§ 112
Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur
der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal
disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar
denne rett også for etterslekten.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om
virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at
de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse
grunnsetninger.
§ 113
Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.
F.
Alminnelige bestemmelser
§ 114
Til embeter i staten må utnevnes bare de norske borgere, menn
eller kvinner, som taler landets språk, samt
a) enten
er født i riket av foreldre som på det tidspunkt var norske statsborgere
b) eller er født i utlandet av norske
foreldre som på den tid ikke var statsborgere i noe annet land
c) eller heretter oppholder seg i riket
i ti år
d) eller blir naturalisert av Stortinget.
Dog kan andre beskikkes til lærere ved Universitetet og de lærde
skoler, til leger og til konsuler på fremmede steder.
§ 115
For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme
internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels
flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge
er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område
skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers
tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre
denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling
av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være
til stede.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved deltagelse i
en internasjonal sammenslutning hvis beslutninger bare har rent
folkerettslig virkning for Norge.
§ 116
Så vel kjøpesummer som inntekter av det gods som er benefisert
geistligheten, skal bare anvendes til geistlighetens beste og til
opplysningens fremme. Milde stiftelsers eiendommer skal bare anvendes
til gagn for disse.
§ 117
Odels- og åsetesretten må ikke oppheves. De nærmere betingelser
for hvordan den skal bestå til støtte for staten og til gagn for
landallmuen, fastsettes av det første eller annet følgende storting.
§ 118
Ingen grevskaper, baronier, stamhus og fideikommisser må for
ettertiden opprettes.
§ 119
Enhver statens borger er i alminnelighet like forpliktet til
i en viss tid å verne om sitt fedreland, uten hensyn til fødsel
eller formue.
Anvendelsen av denne grunnsetning og de begrensninger den bør
ha, bestemmes ved lov.
§ 120
Det norske flaggs form og farger bestemmes ved lov.
§ 121
Viser erfaring at noen del av denne kongeriket Norges Grunnlov
bør forandres, skal forslag derom fremsettes på første, annet eller
tredje storting etter et nytt valg og kunngjøres ved trykken. Men det
tilkommer først det første, annet eller tredje storting etter neste
valg å bestemme om den foreslåtte forandring bør finne sted eller
ei. Dog må en slik forandring aldri motsi denne Grunnlovs prinsipper,
men bare angå slike modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke
forandrer denne konstitusjons ånd, og to tredjedeler av Stortinget
bør være enige i en slik forandring.
En således vedtatt grunnlovsbestemmelse underskrives av Stortingets
president og sekretær og sendes kongen til kunngjøring ved trykken
som gjeldende bestemmelse i kongeriket Norges Grunnlov.
II
Grunnloven kapittel E og F skal lyde (nynorsk):
E.
Menneskerettar
§ 92
Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane
slik dei er fastsette i denne grunnlova og i traktatar om menneskerettar
som er bindande for Noreg.
§ 93
Kvart menneske har rett til liv. Ingen kan dømmast til døden.
Ingen må utsetjast for tortur eller anna umenneskeleg eller nedverdigande
behandling eller straff.
Ingen skal haldast i slaveri eller tvangsarbeid.
Dei statlege styresmaktene skal verne retten til liv og stri
mot tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskeleg
eller nedverdigande behandling.
§ 94
Ingen må fengslast eller bli fråteken fridommen på anna vis utan
i dei tilfella og på den måten som lovene fastset. Fridomstapet
må vere naudsynt og ikkje utgjere eit mishøveleg inngrep.
Den pågripne skal snarast råd framstillast for ein domstol. Andre
som er fråtekne fridommen, kan få fridomstapet prøvd for domstolane
utan grunnlaus dryging.
Dei som utan rett har arrestert nokon eller halde nokon ulovleg
fengsla, står til ansvar for vedkommande.
§ 95
Alle har rett til å få saka si avgjord av ein uavhengig og upartisk
domstol innan rimeleg tid. Rettargangen skal vere rettvis og offentleg.
Retten kan likevel stengje rettsmøtet dersom omsynet til privatlivet
til partane eller tungtvegande allmenne interesser krev det.
Dei statlege styresmaktene skal sikre at domstolane og dommarane
er uavhengige og upartiske.
§ 96
Ingen kan dømmast utan etter lov eller straffast utan etter dom.
Alle har rett til å bli rekna som uskuldige til skuld er prova
etter lova.
Ingen kan dømmast til å avstå fast eigedom eller heile eiga si
om ikkje verdiane er nytta til eller er utbyte frå ei strafflagd
handling.
§ 97
Inga lov må gjevast tilbakeverkande kraft.
§ 98
Alle er like for lova.
Ikkje noko menneske må utsetjast for usakleg eller mishøveleg
forskjellsbehandling.
§ 99
(Oppheva ved grunnlovsvedtak 13. mai 2014.)
§ 100
Ytringsfridom skal det vere.
Ingen kan haldast rettsleg ansvarleg for å ha motteke eller komme
med opplysningar, idear eller bodskapar om det ikkje lèt seg forsvare
halde opp imot den grunngjevinga ytringsfridommen har i sanningssøking,
demokrati og den frie meiningsdanninga til individet. Det rettslege
ansvaret skal vere fastsett i lov.
Alle har rett til å ytre seg frimodig om statsstyringa og kva
anna emne som helst. Det kan berre setjast slike klårt definerte
grenser for denne retten der særleg tungtvegande omsyn gjer det
forsvarleg halde opp imot grunngjevingane for ytringsfridommen.
Førehandssensur og andre førebyggjande åtgjerder kan ikkje nyttast
om det ikkje trengst for å verne born og unge mot skadeleg påverknad
frå levande bilete. Brevsensur kan ikkje setjast i verk anna enn
i anstaltar.
Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane
og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ.
Det kan i lov setjast grenser for denne retten av omsyn til personvern
og av andre tungtvegande grunnar.
Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope
og opplyst offentleg ordskifte.
§ 101
Alle har rett til å skipe, melde seg inn i og melde seg ut av
foreiningar, medrekna fagforeiningar og politiske parti.
Alle kan møtast i fredelege forsamlingar og demonstrasjonar.
Regjeringa har ikkje rett til å nytte militær makt mot innbyggjarane
utan etter lov, med mindre ei forsamling skiplar den offentlege
roa og ikkje skilst åt så snart den sivile styresmakta tre gonger
har lese lovføresegnene om opprør høgt og tydeleg for henne.
§ 102
Alle har rett til respekt for privatlivet og familielivet sitt,
for heimen sin og kommunikasjonen sin. Det må ikkje utførast husransakingar,
så nær som i kriminelle tilfelle.
Dei statlege styresmaktene skal sikre eit vern om den personlege
integriteten.
§ 103
(Oppheva ved grunnlovsvedtak 13. mai 2014.)
§ 104
Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt. Dei har rett
til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei sjølve, og det skal leggjast
vekt på meininga deira i samsvar med alderen og utviklingssteget.
Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem born, skal kva som
er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn.
Born har rett til vern om den personlege integriteten sin. Dei
statlege styresmaktene skal leggje til rette for utviklinga til
barnet og mellom anna sjå til at det får den økonomiske, sosiale
og helsemessige tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie.
§ 105
Krev omsyn til samfunnet at nokon må gje frå seg fast eller rørleg
eigedom til offentleg bruk, skal ho eller han få fullt vederlag
av statskassa.
§ 106
Alle som oppheld seg lovleg i riket, kan fritt ferdast innanfor
grensene og velje bustad der.
Ingen kan nektast å forlate riket om det ikkje trengst av omsyn
til effektiv rettsforfølging eller fordi dei skal gjere verneplikt.
Norske statsborgarar kan ikkje nektast tilgjenge til riket.
§ 107
§ 108
Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at den samiske
folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.
§ 109
Alle har rett til utdanning. Born har rett til å ta imot grunnleggjande
opplæring. Opplæringa skal utvikle evnene til kvart barn og ta
omsyn til dei behova det har, og fremje respekt for demokratiet,
rettsstaten og menneskerettane.
Dei statlege styresmaktene skal sikre tilgjenge til vidaregåande
opplæring og likt høve til høgare utdanning på grunnlag av kvalifikasjonar.
§ 110
Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at kvart
arbeidsført menneske kan leve av arbeidet sitt eller næringsverksemda
si. Den som ikkje sjølv kan forsyte seg, har rett til stønad frå
det offentlege.
Nærare føresegner om medråderetten til dei tilsette på arbeidsplassen
blir fastsette i lov.
§ 111
§ 112
Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna
og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast
ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg
for kommande slekter.
Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet,
og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen, slik
at dei kan tryggje den retten dei har etter førre leddet.
Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak som gjennomfører
desse grunnsetningane.
§ 113
Styresmaktene må ha grunnlag i lov for å gripe inn overfor einskildmennesket.
F.
Allmenne føresegner
§ 114
Til embete i staten kan det berre utnemnast norske borgarar som
talar Noregs språk og
a) anten
er fødde i riket av foreldre som då var norske statsborgarar,
b) eller er fødde i utlandet av norske
foreldre som då ikkje var statsborgarar i noko anna land,
c) eller har opphalde seg i riket i 10
år,
d) eller får innfødsrett av Stortinget.
Andre kan likevel utnemnast til lærarar ved universitetet og
dei lærde skulane, til lækjarar og til konsular på framande stader.
§ 115
For å sikre internasjonal fred og tryggleik eller fremje internasjonal
rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels fleirtal
gje samtykke til at ein internasjonal samskipnad som Noreg er tilslutta
eller sluttar seg til, på eit sakleg avgrensa område får råderett
som elles ligg hjå dei statlege styresmaktene etter denne grunnlova,
men likevel ikkje rett til å endre denne grunnlova. Når Stortinget
skal gje sitt samtykke, skal minst to tredjedelar av medlemmene
vere til stades, som ved behandling av grunnlovsframlegg.
Føresegnene i denne paragrafen gjeld ikkje deltaking i ein internasjonal
samskipnad der avgjerdene berre har reint folkerettsleg verknad
for Noreg.
§ 116
Kjøpesummar og inntekter av det benefiserte godset til presteskapet
skal berre nyttast til gagn for presteskapet og til å fremje opplysinga.
Eigedommane til milde stiftingar skal berre nyttast til deira eige
gagn.
§ 117
Odels- og åsetesretten må ikkje opphevast. Dei nærare vilkåra
for korleis han skal stå ved lag til størst mogleg nytte for staten
og gagn for landallmugen, blir fastsett av det fyrste eller andre
stortinget.
§ 118
Heretter kan det ikkje skipast grevskap, baroni, stamhus eller
fideikommiss.
§ 119
Alle statsborgarane har i regelen den same skyldnaden til å verne
fedrelandet ei viss tid, utan omsyn til fødsel eller formue.
Korleis denne grunnsetninga skal gjennomførast, og kva unnatak
ho skal ha, blir fastsett i lov.
§ 120
Forma og fargane på det norske flagget blir fastsette i lov.
§ 121
Viser røynsla at nokon del av denne grunnlova for Kongeriket
Noreg bør endrast, skal framlegget om endring leggjast fram på det
fyrste, andre eller tredje stortinget etter eit nytt val og kunngjerast
på prent. Men det er fyrst det fyrste, andre eller tredje stortinget
etter neste val som avgjer om endringa skal gjerast eller ikkje.
Ei slik endring må likevel ikkje stri mot prinsippa i denne grunnlova,
men berre gjelde modifikasjonar i einskilde føresegner som ikkje
endrar ånda i denne konstitusjonen, og to tredjedelar av Stortinget
må vere samde i ei slik endring.
Ei grunnlovsføresegn som er vedteken på denne måten, skal underskrivast
av Stortingets president og sekretær og sendast til kongen til kunngjering
på prent som gjeldande føresegn i Kongeriket Noregs grunnlov.
Oslo, i Stortingets presidentskap, den 22. mai 2014
Olemic Thommessen
|
Marit Nybakk
|
Kenneth Svendsen
|
|
|
|
Svein Roald Hansen
|
Ingjerd Schou
|
Line Henriette Hjemdal
|