I dokumentet blir følgende forslag fremmet:
«Stortinget ber regjeringen utrede etablering
av et nytt folkevalgt regionnivå som skal erstatte fylkeskommunen,
parallelt med det videre arbeidet med en kommunereform.»
Det vises for øvrig til dokumentet for en nærmere beskrivelse
av forslaget.
Komiteen avholdt 19. mai 2014 åpen høring i
saken. Følgende organisasjoner deltok på høringen: KS, Hordaland
fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune
og Sør-Trøndelag fylkeskommune, samt Fagforbundet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Tone-Helen Toften, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra
Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til
Representantforslag 26 S (2013–2014) om utvikling av et nytt folkevalgt
regionnivå til erstatning for fylkeskommunen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det skal gjennomføres en kommunereform, hvor det må
sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. For flertallet er
det viktig at kommunereformen gjennomføres i henhold til det planlagte
tidsskjemaet, slik at man får sikret et likeverdig velferdstilbud
i alle deler av landet, og at utfordringene i byområdene møtes.
Reformen må legge til rette for at innbyggerne også i fremtiden
får tjenester som er gode, tilgjengelige og tilpasset den enkeltes
behov. Flertallet mener det er viktig å sikre et
solid lokaldemokrati som kan ivareta og utvikle denne velferden
og sikre verdiskaping og trivsel. For å få til dette trenger vi sterke
kommuner.
Flertallet viser til at lokaldemokratiet
har blitt svekket av stadig mer statlig detaljstyring, og mener det
er behov for å endre denne utviklingen. Flertallet mener
at færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk
i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring.
Parallelt med dette mener flertallet at
det er viktig at kommunene gis forutsigbarhet i hvilke type oppgaver
de nye kommunene skal forvalte. Derfor bør det, slik forslagsstillerne
oppfordrer til, avklares hvilke oppgaver som skal ligge til hvilket
nivå. Flertallet viser til at det tidligere har blitt
foretatt større utredninger på dette feltet, i forkant av den såkalte
regionreformen, som vil kunne ligge til grunn for et slikt arbeid.
Videre viser flertallet til utfordringene
som ligger i å styrke lokaldemokratiet, særlig med tanke på den
lite oversiktlige oppgavefordelingen på ikke-politisk nivå, når
det gjelder den regionale stat. Ulik regional inndeling vanskeliggjør
både lokalpolitikeres og fylkesmannens arbeid. Dette blant annet
fordi statlige etater ofte har en regioninndeling som ikke tilsvarer
eget fylke, flere fylker må samarbeides med og regionskontorer er
ofte lokalisert utenfor eget fylke. Dette har vist seg å føre til
at de personlige relasjonene svekkes, vurderinger foretas på ulikt
grunnlag, etatsledernes lokalkunnskap svekkes, fokuset på samfunnsmessige
hensyn er redusert, sektorargumenter vinner over samordningsargumenter,
innhenting av kunnskapsgrunnlag fra etatene er blitt mer komplisert
og samhandlingen er blitt mer ressurskrevende.
Flertallet viser til at kommunereformen
må gjennomføres i henhold til det planlagte tidsskjemaet, og støtter
regjeringens ønske om å styrke lokaldemokratiet og sørge for bedre
tjenester til innbyggerne gjennom mer robuste kommuner.
Flertallet mener at en parallelt
med kommunereformen må gjennomgå og sammenstille utredninger vedrørende
mellomnivået, og se disse i sammenheng med reformen. Flertallet mener
at en ved gjennomgangen av kommunens oppgaver må inkludere oppgavene
som skal ligge til et folkevalgt regionnivå/mellomnivå/færre fylkeskommuner. Flertallet er
positive til fylkeskommuner som selv tar initiativ til å slå seg
sammen til større regioner.
Flertallet fremmer følgende forslag
til vedtak:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå oppgavene
til fylkeskommunene/et regionalt nivå parallelt med arbeidet med
å gi flere oppgaver til kommunene. Dette kan gjøres med utgangspunkt
i en sammenstilling fra tidligere utredninger. Stortinget imøteser
en melding til Stortinget om dette våren 2015.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker et levende
demokrati både lokalt og regionalt. Disse medlemmer mener
det er behov for folkevalgt styring både på nasjonalt, regionalt
og lokalt nivå. Regionalt folkevalgt nivå skal ha ansvar for utvikling
i sin region slik at mulighetene i alle deler av landet kan utvikles
og brukes. Det er behov for folkevalgt styring på regionalt nivå
i Norge, og disse medlemmer mener dette må være et
grunnleggende prinsipp for arbeidet med kommunereform.
Disse medlemmer er opptatt av
at oppgaver bør løses på et folkevalgt nivå nærmest mulig innbyggerne.
Uansett hva som kan bli resultatet av regjeringens varslede kommunereform,
vil det etter disse medlemmers oppfatning være oppgaver som
mange kommuner er for små til å utføre og staten for langt unna
til å utføre. Disse medlemmer mener at dersom man
skal legge likeverdige tilbud og påvirkningsmuligheter til grunn,
vil den beste løsningen finnes på et regionalt nivå. Disse
medlemmer mener det er viktig med et sterkt folkevalgt regionnivå
for å demme opp for sterke krefter som ønsker å sentralisere og
ikke balansere vekst og utvikling i hele landet. Disse medlemmer mener
derfor det fortsatt er behov for et folkevalgt nivå mellom kommune
og stat, slik det er i alle land det er naturlig å sammenligne seg
med.
Disse medlemmer mener det verken
er sannsynlig eller ønskelig at en kommunereform medfører mange
nok kommuner som blir store nok til å være i stand til å ta over
sentrale tjenesteoppgaver som fylkeskommunene i dag har ansvaret
for. Disse medlemmer vil særlig peke på videregående opplæring. Disse
medlemmer mener det vil gå ut over kvaliteten på videregående
opplæring dersom ansvaret flyttes fra dagens 19 skoleeiere, til
et langt større antall eiere. I tillegg vil det kunne medføre økt byråkrati,
et mer komplisert finansieringssystem og et mindre helhetlig og
variert utdanningstilbud til elever i deler av landet der befolkningstettheten
ikke er stor.
Disse medlemmer er opptatt av
å forsterke det regionale folkevalgte nivå fordi det er en viktig del
av demokratiet. Det er et mål at beslutninger fattes nærmest mulig
den befolkningen det angår. Det er et mål at beslutninger på regionalt
nivå plasseres regionalt fordi det er hensiktsmessig, vil gi best
resultat og styrker demokrati- og utviklingsmuligheter. Disse
medlemmer vil advare mot å fjerne folkevalgt regionalt nivå
når det fortsatt er oppgaver som det ikke er hensiktsmessig at verken
kommune eller stat bør løse. Disse medlemmer mener
det derimot må være et mål at regionalt nivå styrkes gjennom å tilføre
flere oppgaver.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn
for arbeidet med kommunereformen at det opprettholdes en forvaltningsmessig
trenivåmodell i Norge med folkevalgt styring på regionalt nivå.»
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn
for det videre arbeidet med kommunereformen at det regionale folkevalgte
nivå skal ha en oppgaveportefølje minst på dagens nivå.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at regionalt folkevalgt
nivå fortsatt skal ha ansvaret for videregående opplæring, og at
det derfor ikke gjennomføres forsøk med overføring av denne oppgaven
til kommunene».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at regjeringens
ekspertutvalg vurderer hvordan dagens statlige regioninndeling på
ulike områder samsvarer med dagens fylkesinndeling. Utvalget skal
også vurdere hvilke oppgaver større regioner kan overta fra staten. Dette
tas inn i ekspertutvalgets mandat.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmers primærstandpunkt
er en tonivåmodell uten mellomnivå. Disse medlemmer mener
fylkeskommunens oppgaver i hovedsak kan overtas av kommunene, og
at en kommunereform vil legge bedre til rette for et mangfold av
lokalsamfunn med flere muligheter, større ansvar og nye oppgaver.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget nylig har vurdert spørsmålet om regionreform og hatt store
prosesser og utredninger knyttet til det. Det ble sist gjort i sammenheng
med regionreformen som kom i etterkant av St.meld. nr. 12 (2006–2007)
Regionale fortrinn – regional framtid. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenberg II oppsummerte regionreformen på
følgende måte:
«Vedtaka er ikkje samanfallande på en slik måte at
de gir grunnlag for å endre fylkesgrensene på frivillig basis. Dermed
ser ikkje regjeringa at det er grunnlag for å ta initiativ til å
endre fylkesinndelingen.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at spørsmål om sammenslutning
av fylkeskommuner skal skje ut fra lokale behov og at frivillighet og
lokalt styrte prosesser skal ligge til grunn for forslag som fremmes
for Stortinget om sammenslutning av fylker så vel som kommuner.
Komiteens medlemmer fra Venstre og
Sosialistisk Venstreparti mener dagens fylkeskommuner må
erstattes med et nytt folkevalgt regionalt nivå med færre, større
og sterkere regioner. Disse medlemmer mener regionene
må inndeles på en måte som er funksjonell når det gjelder oppgavene
som skal løses, og slik at befolkningen naturlig kan identifisere
seg med egen region.
Disse medlemmer mener at videreføring
av trenivåmodellen må ligge til grunn for kommunereformen, og at
man i oppgavegjennomgangen foretar en helhetlig vurdering av oppgavefordelingen
mellom dagens tre forvaltningsnivåer.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge til grunn for
arbeidet med kommunereformen at det opprettholdes en forvaltningsmessig
trenivåmodell i Norge med folkevalgt styring på regionalt nivå.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen legge til grunn for
det videre arbeidet med kommunereformen at det regionale folkevalgte
nivå skal ha en oppgaveportefølje minst på dagens nivå.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sørge for at regionalt folkevalgt
nivå fortsatt skal ha ansvaret for videregående opplæring, og at
det derfor ikke gjennomføres forsøk med overføring av denne oppgaven
til kommunene.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen sørge for at regjeringens
ekspertutvalg vurderer hvordan dagens statlige regioninndeling på
ulike områder samsvarer med dagens fylkesinndeling. Utvalget skal
også vurdere hvilke oppgaver større regioner kan overta fra staten. Dette
tas inn i ekspertutvalgets mandat.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til
å gjøre slike
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen gjennomgå
oppgavene til fylkeskommunene/et regionalt nivå parallelt med arbeidet
med å gi flere oppgaver til kommunene. Dette kan gjøres med utgangspunkt
i en sammenstilling fra tidligere utredninger. Stortinget imøteser
en melding til Stortinget om dette våren 2015.
II
Dokument 8:26 S (2013–2014) –
representantforslag fra stortingsrepresentantene André N. Skjelstad,
Ketil Kjenseth og Trine Skei Grande om utvikling av et nytt folkevalgt
regionnivå til erstatning for fylkeskommunen – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra kommunal- og forvaltningskomiteen
av 18.03.2014, hvor det bes om min vurdering av Dokument 8:26 S
(2013-2014) - Representantskapsforslag om utvikling av et nytt folkevalgt regionnivå
til erstatning for fylkeskommunen.
I Sundvolden-erklæringen og i samarbeidsavtalen
mellom Høyre, FrP, KrF og Venstre står det at det skal gjennomføres
en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir
fattet i perioden.
Jeg er opptatt av å sikre et likeverdig velferdstilbud
i alle deler av landet. Reformen skal legge til rette for at innbyggerne
også i framtiden får tjenester som er gode, tilgjengelige og tilpasset
den enkeltes behov. Jeg ønsker et solid lokaldemokrati som kan ivareta
og utvikle denne velferden og sikre verdiskaping og trivsel. For
å få til dette, trenger vi sterke kommuner. Lokaldemokratiet svekkes
av stadig mer statlig styring. Jeg er enig i at det er behov for
å endre denne utviklingen. Færre og større kommuner som gjennomfører
en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet
for statlig detaljstyring.
Jeg ønsker å gjennomføre kommunereformen i samarbeid
med Stortinget og i samarbeid med kommunene. I mai vil jeg derfor
presentere reformen i kommuneproposisjonen for 2015. Der vil jeg
gjennomgå hvorfor det er behov for en reform, målene for reformen,
en plan for gjennomføring av reformen og aktuelle virkemidler. Gjennom
dette legges det til rette for en bred politisk debatt og forankring
av reformen i Stortinget.
En del av kommunereformen er å desentralisere flere
oppgaver til større og mer robuste kommuner. Regjeringen vil gjennomgå
oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte
på å gi mer makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt
selvstyre. Jeg tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget
om arbeidet våren 2015.
Det er et utgangspunkt for arbeidet med kommunereformen
at inntil det foreligger en robust kommuneinndeling og kommunene
har fått tilført nye oppgaver, vil fylkeskommunene bestå. En diskusjon
om det regionale folkevalgte nivået bør ev. tas etter at kommunereformen
er gjennomført.
I Sundvolden-erklæringen står det at regjeringen vil
gjennomføre en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet som sikrer
at kommunene får beholde en større del av verdiskapingen lokalt.
Jeg vil i denne gjennomgangen ta hensyn til at det skal gjennomføres
en kommunereform.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 10. juni 2014
Helge André Njåstad
|
Ingjerd Schou
|
leder
|
ordfører
|