Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen, og Tone-Helen Toften, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til Prop. 99 L (2013–2014) Endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak).

Komiteen viser til at det over tid har vært behov for forenklinger og oppmykninger i plan- og bygningsloven.

Lovforslaget ble sendt på høring av regjeringen Stoltenberg II. Høringen har resultert i 121 uttalelser fra både næring og offentlige instanser og har gitt et godt grunnlag for det endelige resultat.

Komiteen viser videre til komiteens høring i saken 22. mai 2014, der følgende organisasjoner møtte: Arkitektbedriftene i Norge, Norsk Vann, Norske Boligbyggelags Landsorganisasjon, Boligprodusentenes forening samt NITO.

Komiteen er positiv til at det nå tas nye grep som vil gjøre det både enklere og rimeligere å bygge nye boliger og utføre mindre tiltak på egen eiendom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det gjennom mange år har blitt bygget for få boliger i Norge. Det har gjort det vanskelig å komme inn på boligmarkedet for dem som i dag står utenfor. Befolkningsveksten i landet er formidabel. Det er ikke en overdrivelse å anta at det vil måtte bygges like mange boliger de neste 20–30 årene som de siste 100 år. De siste årene har det likevel blitt bygget 10 000 færre boliger per år enn det som trengs for å møte befolkningsveksten.

Flertallet mener at offentlige reguleringer ikke skal forsinke eller fordyre boligbygging. Det må sikres raskere saksbehandling av byggesaker, og en forenkling av plan- og bygningsloven er etterlyst av både offentligheten, næringen og kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at både lokalpolitikere og utbyggere mener at de tekniske byggeforskriftene må, i samarbeid med byggebransjen, forenkles.

Disse medlemmer mener at god boligpolitikk først og fremst handler om å legge til rette for raskere boligbygging, enklere søknadsprosesser og færre krav, detaljer og innsigelser. Det handler om å vise tillitt til den enkelte borger, byggenæringen og ikke minst å forsterke det lokale selvstyret.

Disse medlemmer er enige i både problembeskrivelsene og løsningene som presenteres gjennom proposisjonen. Disse medlemmer slutter seg til proposisjonens innhold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er positive til tiltak som kan bidra til å gjøre byggesaksbehandlingen mer forutsigbar og effektiv. Forslagene har utgangspunkt i Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn, som ble fremlagt av regjeringen Stoltenberg II. Behovet for effektivisering og forenkling av plan- og byggesaksprosessene ble også fremhevet i Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – bu – leve – ein bustadspolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar.Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen Solberg viderefører dette forenklingsarbeidet, og i all hovedsak viderefører forslagene som ble sendt på høring av regjeringen Stoltenberg II.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å fremheve byggesaksdelen av plan- og bygningsloven som en «ja-lov». Dette innebærer at tiltakshavere skal ha rett til å gjennomføre tiltak som ikke er i strid med lov, forskrift eller plan. Disse medlemmer vil påpeke at forenklinger ikke må gå på bekostning av viktige samfunnshensyn og hensynet til kvalitet. Disse medlemmer er bekymret for utviklingen i byggenæringen med økt sosial dumping, tap av kompetanse, rekrutteringsproblemer og kvalitetsutfordringer. Dette bidrar til utfordringer for de seriøse aktørene og for næringen som helhet.

Disse medlemmer mener det derfor er avgjørende med gode kompenserende tiltak dersom ordningen med lokal godkjenning avvikles.

Disse medlemmer har med interesse merket seg at Byggenæringens landsforening har nedsatt et ekspertutvalg som skal se på kvalifikasjoner i byggenæringen og foreslå tiltak som kan bidra til å redusere problemet med useriøse og dårlig kvalifiserte tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at utvalget skal levere sine forslag 1. september 2014. Disse medlemmer viser til at krav om lokal godkjenning av foretak oppheves og mener det er hensiktsmessig at eventuelle tiltak for å styrke kompetansen i næringa iverksettes samtidig som de foreslåtte endringene i loven.

Disse medlemmer mener man skal ta signalene fra en samlet byggenæring på alvor når de påpeker at det er vanskelig å forholde seg til nytt regelverk som blir vedtatt når det ikke er en dato for iverksetting. Næringen har utfordringer med produktivitet som forsterkes av stadige endringer i regelverket. Disse medlemmer mener derfor regjeringen bør sette en fast dato for fremtidige endringer i regelverket slik at endringene uavhengig av vedtakstidspunkt blir iverksatt hvert annet år.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 99 L (2013–2014) om endringer i plan- og bygningsloven. Disse medlemmer viser til at intensjonen med endringsforslagene er «å fremheve byggesaksdelen av plan- og bygningsloven som en ja-lov», dvs. at tiltakshaver skal ha rett til å gjennomføre tiltak som ikke er i strid med lov, forskrift eller plan. Det presiseres at tiltakshaver sjøl må kunne stå ansvarlig for mindre tiltak på egen eiendom når de er i samsvar med regelverket at og hun/han derfor sjøl må skaffe seg oversikt over hvilke regler som gjelder for gjennomføring av tiltaket. Forslagene legger opp til et stort ansvar for tiltakshavere, og forutsetter at de kjenner til regelverk og reguleringsplaner på et detaljert nivå. Disse medlemmer vil også påpeke at komiteen burde hatt lengre tid på å foreta de nødvendige vurderinger og innhente uttalelser fra flere høringsinstanser når det gjelder så store endringer i plan- og bygningsloven. Disse medlemmer påpeker at det gikk få arbeidsdager fra saken kom til kommunal- og forvaltningskomiteen til høringen ble avholdt. Det kom 5 høringsinstanser på høringen. Disse medlemmer viser til høringen som ble holdt i komiteen 22. mai 2014, og at alle høringsinstanser var svært kritiske til flere av forslagene i proposisjonen. Disse medlemmer mener det er behov for visse forenklinger i byggesaker, og støtter en del av forslagene som er fremmet. Imidlertid vil flere av forslagene, etter disse medlemmers vurdering, bidra til mer uforutsigbarhet, flere ulovlige tiltak, lettere for useriøse aktører i bransjen og flere tvister som vil belaste rettsapparatet, i stedet for den ønskede effektiviseringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under de ulike forslagene.

IKT

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter opp under arbeidet med økt bruk av IKT i byggesaksprosessene, herunder arbeidet med å etablere ByggNett. Med gode selvbetjeningsløsninger vil det bli enklere å følge regelverket og innebærer en stor effektivisering for både kommunene og innbyggerne.