Det pekes i proposisjonen på at det er et viktig prinsipp
at naboer og gjenboere skal ha anledning til å ivareta sine interesser
og fremme sitt syn i byggesaker. For at disse rettighetene skal
kunne ivaretas på en god måte må de få varsel om hva som planlegges
nær deres eiendom. Dette er sikret ved regler i plan- og bygningsloven
§ 21-3 om nabovarsling.
For å kunne ivareta sine interesser på best
mulig måte må naboer og gjenboere få tilstrekkelig kunnskap om det
tiltaket som planlegges. Derfor har man regler om hva varslingen
skal inneholde. I søknaden skal det redegjøres for hva som er gjort
for å imøtekomme ev. merknader fra naboer eller gjenboere, og i
tilfelle begrunne hvorfor disse ikke er imøtekommet.
Nabomerknader alene gir ikke grunnlag for avslag,
men nabohensyn kan likevel føre til endring av tiltaket i forhold
til innsendt søknad. Plan- og bygningsloven § 29-4 første ledd gir
ikke hjemmel til å forby bebyggelse, men gir bygningsmyndighetene
adgang til ikke å godkjenne en foreslått plassering og høyde til
fordel for en alternativ anvisning som ivaretar hensyn til lys, luft,
utsikt, brannsikkerhet med mer. Byggherrens ønsker vedrørende plasseringen
bør følges innen lovens ramme, så langt dette kan forenes med tilbørlig
hensyn til naboenes interesser og de formål bygningslovgivningen
ellers skal ivareta, jf. blant annet Ot.prp. nr. 27 (1982–1983) side
19. Det fremgår av forarbeidene og senere rundskriv at der ikke
tungtveiende hensyn taler imot, skal den omsøkte plasseringen godkjennes. Begrunnelsen
for en eventuelt endret plassering vil i mange tilfeller være ulemper
for omgivelsene, herunder naboer.
Fra mange hold, særlig innen byggenæringen,
er det pekt på at reglene om nabovarsel, nabomerknader og påfølgende
naboklager kan virke forsinkende i byggesaker, noe som også kan
påvirke prosjektets økonomi.
I mange tilfeller vil bygging i samsvar med
vedtatt plan og lovens bestemmelser kunne være til sjenanse for
naboen på ett eller annet vis. Mange vil da levere en nabomerknad,
og kanskje senere klage over innvilget søknad. Dette får konsekvenser
for når tiltakshaver kan få en endelig byggetillatelse. Det pekes
i proposisjonen på at for å kunne begrense unødig tidsbruk både
for kommunen og tiltakshaver i tilfeller der nabovarsling fremstår
som unødvendig, bør reglene om dette justeres.
Etter plan- og bygningsloven § 21-3 første ledd skal
naboer og gjenboere varsles av søker hvis ikke disse skriftlig har
meddelt at de ikke har merknader til søknaden. I varselet skal det
gis melding om at mulige merknader må være kommet til søker innen
en frist på 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet
for søknaden er gjort tilgjengelig.
Bestemmelsens andre ledd gir kommunen myndighet
til å frita for varsling når naboer eller gjenboere ikke berøres
eller i svært liten grad berøres av arbeidet som skal utføres.
Kommunen kan kreve at også andre eiere eller festere
enn de som er nevnt foran, skal varsles, jf. andre punktum i andre
ledd.
I byggesaksforskriften § 5-2 er det gitt nærmere bestemmelser
om nabovarsling. Det er her bestemt at varslingen skal inneholde
de opplysningene som skal gis ved søknad, i den grad det berører
naboers eller gjenboeres interesser. Målsatt situasjonsplan, snitt-
og fasadetegninger skal vedlegges varselet, dersom det er relevant. Når
tiltaket medfører endret bruk, skal nabovarsel også inneholde opplysninger
om tidligere bruk. Begrunnelse for søknad om dispensasjon skal vedlegges
varselet i den grad dispensasjonen berører naboers eller gjenboeres
interesser.
Verken lov eller forskrift har regler om varslingsmåte.
Etter plan- og bygningsloven § 21-4 andre ledd skal
kommunen, før den tar stilling til søknaden, vurdere om det er grunn
til å kreve ny varsling av naboer og gjenboere. I byggesaksforskriften
§ 5-2 nr. 3 konkretiseres regelen slik at det må sendes nytt nabovarsel
til alle naboer og gjenboere dersom søknaden sendes kommunen senere
enn ett år etter utsending av nabovarsel.
Merknader fra naboer eller gjenboere har betydning
for hvilken tidsfrist som gjelder for saksbehandlingen i kommunen
for søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1.
Dersom nabomerknad foreligger i tiltak som krever ansvarlige foretak,
blir fristen 12 uker istedenfor 3 uker, se plan- og bygningsloven
§ 21-7 andre ledd. Konsekvensen av at fristen på 12 uker overskrides,
er nedsettelse av byggesaksgebyret, mens konsekvensen av brudd på
3-ukersfristen er at tillatelse anses som gitt. For tiltak etter
plan- og bygningsloven § 20-2 (uten krav om bruk av ansvarlige foretak)
følger det av plan- og bygningsloven § 21-7 tredje ledd at protester
fra naboer ikke skal føre til fristendring fra 3 til 12 uker dersom
de øvrige kravene er oppfylt. I slike tilfeller anses likevel ikke
tillatelse som gitt dersom fristen oversittes.
I høringsnotatet foreslo departementet å fjerne krav
om varsling av naboer og gjenboere når tiltaket er omfattet av vedtatt
detaljregulering etter plan og bygningsloven § 12-3 tredje ledd.
Der det foreligger annen type plan, foreslo
departementet ingen endringer.
Departementet foreslo en ny generell regel i
nytt andre ledd i plan- og bygningsloven § 21-3, som skulle gjelde
søknadspliktige tiltak og tiltak som kunne bli registreringspliktige.
Som en forenkling av regelverket foreslo departementet
at tiltakshaver ikke lenger skal søke kommunen om å unnlate å sende
nabovarsel der naboers eller gjenboers interesser ikke eller i liten
grad blir berørt, jf. nåværende plan- og bygningslov § 21-3 andre
ledd første setning.
Det kan oppfattes som svært omstendelig at tiltakshaver
eller søker må søke kommunen og avvente tillatelse før han kan unnlate
å varsle i disse tilfellene.
I høringsnotatet foreslo departementet å videreføre
plan- og bygningsloven § 21-3 andre ledd andre setning som gir kommunen
adgang til å bestemme ytterligere varsling av andre enn naboer og
gjenboere. Videre ble det foreslått at bestemmelsen bør endres slik
at den også omfatter varsling av naboer og gjenboere som søker har
unnlatt å varsle fordi han mener de ikke er berørt.
Etter plan- og bygningsloven § 21-4 andre ledd skal
kommunen vurdere ny varsling før den avgjør om byggetillatelse kan
gis. Som et forenklingstiltak foreslo departementet at denne bestemmelsen
oppheves.
Høringsforslaget gikk ut på at byggesaker i
ett trinn som hovedregel skal behandles av kommunen innen 3 uker,
uavhengig av om det er inngitt nabomerknader eller protester, dersom
tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av
plan- og bygningsloven, og ytterligere tillatelse, samtykke eller
uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig. Videre ble det foreslått
at rettsvirkningen av at fristen overskrides i disse tilfellene
skal være at tillatelse regnes som gitt.
I høringsnotatet foreslo departementet at byggesaksforskriften
§ 5-4 endres slik at det går klart fram at nabovarsling kan gjøres
ved e-post og at e-post fra nabo om at varsel er mottatt vil være tilstrekkelig
som kvittering for bruk i byggesøknad.
Praksisen med rekommandert sending kan i dagens
samfunn fremstå som tungvint og fordyrende å gjennomføre.
Fremgangsmåten er ingen garanti for at riktig person
har mottatt nabovarselet og kvittert for mottak. Det bør likevel
være tilstrekkelig når det gjelder nabovarsel.
Detaljregulering utarbeides ofte av private
i forbindelse med konkrete bygge- og anleggstiltak. Bakgrunnen for
forslaget om at det ikke skal stilles krav om nabovarsel i byggesaker
når tiltaket er regulert i detaljregulering, var først og fremst
at når naboene har hatt mulighet til å ivareta sine interesser i
en forutgående reguleringssak, står ikke hensynet til naboers behov
for kontradiksjon like sterkt i en etterfølgende byggesak som forholder
seg til plangrunnlaget.
Med forbehold om god nok detaljeringsgrad og ikke
for gamle planvedtak var mange enig i forslaget. En del høringsinstanser
er skeptiske til forslaget, selv om detaljeringsgraden blir klargjort.
Mange høringsinstanser uttaler at detaljplaner etter
plan- og bygningsloven § 12-3 ikke alltid er detaljerte nok til
at naboene i planprosessen får anledning til å komme med merknader
til det som kan bli en ulempe for dem. Flere foreslår derfor at
departementet må konkretisere i loven hvilken detaljeringsgrad som
kreves for at nabovarsling ved byggesøknaden kan unnlates. Flere høringsinstanser
mener at også andre plantyper enn de som er nevnt i plan- og bygningsloven § 12-3
(Detaljregulering) kan være detaljerte nok til at naboer kan vurdere
hva som får konkret betydning for deres eiendom, og at bestemmelsen
derfor bør utvides til også å gjelde for andre detaljerte planer.
Departementet er enig med de høringsinstansene som
mener at det viktige er at tilstrekkelig detaljering fremgår av
planen, enten det er detaljregulering eller områdeplan. Forslaget
utvides derfor til å gjelde alle reguleringsplaner. Det avgjørende
kriteriet er om planen er detaljert nok.
Departementet er enig i at naboer og gjenboere ikke
bør miste retten til å bli varslet i byggesak dersom reguleringsplanen
ikke er tilstrekkelig detaljert. Planen må regulere alle forhold
som berører ellers varslingsberettigede naboers eller gjenboeres
interesser. Lovforslaget er derfor utformet slik at dette ivaretas.
Departementet vil i forbindelse med forskriftsarbeidet vurdere endringer
av byggesaksforskriften § 5-2 som gir regler om hva et varsel i
byggesak skal inneholde.
Dersom det gjøres endringer i prosjektet etter planbehandlingen,
eller det søkes om dispensasjon fra plan eller byggeregler, skal
det nabovarsles i byggesak i samsvar med lovens regler.
Det er tiltakshaver som skal gjøre vurderingen av
hvorvidt planen er konkret nok, slik at alle forhold av betydning
for naboene allerede er avgjort.
Det vises i proposisjonen til at spørsmålet
om hvorvidt planen er konkret nok vil, slik endringene er foreslått
i proposisjonen, reelt sett avgjøres i forbindelse med planbehandlingen. Det
foreslås i proposisjonen innført et nytt tredje ledd i plan- og
bygningsloven § 12-10 der det oppstilles en plikt til å varsle berørte
i plansaken om at det ikke blir aktuelt med ny varsling i byggesak,
dersom planen blir detaljert nok. Dette vil innebære at spørsmålet
om fremtidig varsling i byggesak formodentlig blir tema i plansaken.
Et slikt varsel i plansaken vil også gi berørte naboer en oppfordring
om å kommentere alle sider av plansaken som kan få betydning for
deres interesser. Forslaget forutsetter at forslagsstiller/tiltakshaver
i plansaken er påpasselig med å varsle særskilt de naboer og gjenboere
som ellers har krav på nabovarsel etter plan- og bygningsloven § 21-3.
Det fremgår av proposisjonen at det etter departementets
syn normalt må forutsettes at spørsmål om byggverkets høyder, volum
og plassering må være avklart i planen før unntaket fra varslingsreglene
kan bli aktuelt, slik at lite eller intet av skjønnsmessige vurderinger,
hva angår byggets volum, plassering eller utseende, gjenstår ved byggesaksbehandlingen.
Departementet ser at dette forenklingsforslaget har
begrenset rekkevidde på grunn av at detaljeringsgraden i reguleringsplaner
ofte ikke er god nok, men står likevel ved forslaget da det gir
utbyggere en mulighet for å sende inn detaljerte reguleringsforslag
og dermed legge opp til en raskere prosess i byggesaken.
Det vises i proposisjonen til at flere høringsinstanser
tar opp at detaljplaner etter plan- og bygningsloven § 12-3 i dag
har en gyldighet på 5 år, men viser samtidig til at departementet
har foreslått å utvide gyldigheten til 10 år. Dersom forslaget om
unntak fra krav om nabovarsel skulle følge denne varigheten, vil
det gå for lang tid fra naboen fikk uttale seg til planen og gjennomføring
av byggetiltaket.
Departementet mener at varigheten av nabovarselet
ikke bør knyttes til varigheten av en reguleringsplan. Departementet
mener det er en bedre løsning å regulere hvor lang tid det kan gå fra
den tid naboen fikk varsel i samsvar med foreslått regel i plan-
og bygningsloven § 12-10 nytt tredje ledd, før ny varsling blir
nødvendig i byggesaken. Fristen blir på denne måten ikke knyttet
til planens gyldighet, som kan forlenges. Det vises i proposisjonen
til at fristen ikke bør settes lenger enn 5 år, jf. forslag til
plan- og bygningsloven § 21-3 nytt femte ledd. Dette begrenser konsekvensene
av det unntaket fra krav til nabovarsling som foreslås.
En konsekvens av forslaget er at eiendomsmeglere
og selger/kjøper i større grad må gjøre seg kjent med utbyggingsplaner
i strøket. Lovendringen skal først gjelde for tiltak der naboene har
hatt mulighet til å uttale seg til plan. Endringen bør derfor gjelde
for planer der nabovarsel i planprosessen er sendt ut etter ikrafttreden
av endringsloven.
I dag er det etter byggesaksforskriften § 5-2
slik at det skal varsles på nytt når ett år er gått fra nabovarselet
er sendt og til søknad sendes inn. Departementet vil vurdere om
denne bestemmelsen skal endres.
Det fremgår av proposisjonen at høringsinstansene
pekte på at forslaget vil føre til at planene kan bli for detaljerte
og at det kan ta lengre tid og være vanskeligere å få dem vedtatt,
og at de vil føre til flere klager og dispensasjonssøknader.
Velges detaljerte planer, mener departementet det
kan medføre at byggesaksbehandlingen går raskere. En sideeffekt
kan også bli at utbyggere stimuleres til å holde seg til planene,
slik at antall dispensasjonssaker derfor minker. Selvfølgelig kan
kommunen/private fortsatt velge en detaljeringsgrad som innebærer
at naboer skal varsles i byggesaken som før. Lovforslaget innebærer bare
en mulighet for innsparing av tid.
Det foreslås i proposisjonen et nytt tredje
ledd i § 12-10 med krav om særskilt varsel om at planen kan bli
detaljert nok til at plikten til nabovarsel i byggesak bortfaller.
Det bør videre vurderes om reglene om varsling av naboer og gjenboere
ved detaljplanlegging bør være like gode som reglene om nabovarsling
i byggesak. Departementet vil i forskriftsarbeidet se på reglene
for varsling i lys av dette. Regelen vil således bare gjelde for
framtidige planer.
Det vises i proposisjonen til at når en tiltakshaver skal
søke om byggetillatelse og skal vurdere om tiltaket framgår detaljert
nok av detaljplan, bør det foreligge lett tilgjengelige digitale
plankart i kommunene. Det samme må gjelde for utbygger som skal
utarbeide privat planforslag. Departementet og Statens kartverk
har det som et klart mål å øke mengden av elektroniske kart.
Det fremgår av proposisjonen at flere høringsinstanser
mente at det er uheldig om også klagemuligheten forringes for naboen
og gjenboeren i saker hvor de kun får varsel i forbindelse med detaljreguleringen,
slik at muligheten til å inngi merknader i byggesaken reduseres.
Etter forslaget gis ikke naboer og gjenboere oppfordring til å komme
med merknader i disse tilfellene, og vil dermed normalt ikke få
varsel om vedtaket i byggesaken. Noen høringsinstanser mente dette
vil være et stort inngrep i naboers og gjenboeres rettigheter.
Etter departementets vurdering innebærer ikke forslaget
om bortfall av plikt til nabovarsling, at naboer og andre ikke kan
ha rettslig klageinteresse også ved vedtak i byggesaken. Departementet
peker på at utgangspunktet i plan- og bygningsloven § 1-9 er at
det ikke kan klages på forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan
eller ved dispensasjon, og hvor klagefristen for disse vedtakene
er utløpt. I proposisjonen foreslås en ytterligere avgrensning av
klageretten ved at heller ikke forhold som tidligere er avklart
i samme sak, skal kunne påklages. Departementet mener således at
uteblivelse av en automatisk orientering om vedtak i byggesaken ikke
innebærer en stor begrensning av naboens rettigheter.
Det vises i proposisjonen til at det er riktig
at de reelle mulighetene for å klage i noen grad reduseres fordi
bortfallet av retten til nabovarsel implisitt medfører at naboer
ikke vil motta underretning om vedtaket. Forslaget innebærer imidlertid
ingen formell innskrenkning av retten til å fremsette merknader
til en søknad eller begrensninger i adgangen til å påklage et vedtak
utover de begrensninger som allerede følger av plan- og bygningsloven
§ 1-9.
Det vises i proposisjonen til at dersom det
til en søknad kommer merknader til kommunen, til tross for at tiltaket/søknaden
ikke er nabovarslet, bør kommunen håndtere disse på vanlig måte
og kommentere merknadene i vedtaket. God forvaltningsskikk tilsier
etter departementets syn at vedkommende som fremsatte merknaden/protesten
også mottar underretning om vedtak i saken.
En tiltakshaver som ikke gjennomfører nabovarsling
i forbindelse med byggesaken vil kunne oppleve en større usikkerhet
med hensyn til når klagefrist for vedtaket i byggesaken utløper,
jf. omtale i proposisjonen.
Mange kommuner og Advokatforeningen ga uttrykk
for bekymring for at tiltakshaver skal ta seg til rette og unnlate
å varsle de naboer de antar vil klage. Disse høringsinstansene mente
også at dagens regelverk er en «billig» investering for å hindre
at nabokrangler havner i rettsapparatet. Andre kommuner mente på
den annen side at forslaget er i samsvar med hvordan dette forholdet
praktiseres i dag. De fleste høringsinstansene er enig i at kommunene
fortsatt skal kunne «overprøve» en unnlatt varsling og var enig
i at kommunen skal kunne pålegge varsling til flere enn naboer og
gjenboere.
Etter departementets vurdering bør unødige søknadsordninger
unngås. Departementet opprettholder derfor forslaget om å endre
plan- og bygningsloven § 21-3 andre ledd første setning slik at
tiltakshaver ikke lenger må søke kommunen om å unnlate å sende nabovarsel
der naboers eller gjenboeres interesser ikke, eller i liten grad, er
berørt. Et eksempel på dette kan være en veranda som skal plasseres
på baksiden av huset i forhold til naboen, og langt fra hans hus.
Departementet opprettholder i proposisjonen hjemmelen
i plan- og bygningsloven § 21-3 andre ledd andre setning, som gir
kommunen adgang til å bestemme ytterligere varsling av andre enn
naboer og gjenboere. Bestemmelsen endres slik at den nå også nevner
varsling av naboer og gjenboere som tiltakshaver har unnlatt å varsle fordi
han mener de ikke er berørt. Bakgrunnen for å beholde hjemmelen
til å kreve at flere enn naboer og gjenboere skal varsles, er at
noen byggesaker, som nevnt ovenfor, kan berøre flere enn disse.
Bakgrunnen for tillegget er at kommunen kan være uenig med tiltakshaver
i at en nabo eller gjenboer ikke er berørt, eller i liten grad er berørt,
og mener naboer burde vært varslet. En adgang for kommunen til å
overprøve tiltakshavers beslutning om å ikke varsle en eller flere
naboer eller gjenboere, vil kunne virke skjerpende på tiltakshaver
slik at han ikke bruker muligheten for å unnlate varsling i for
stor grad.
Det går frem av proposisjonen at etter gjeldende rett
skal kommunen alltid vurdere om det er grunn til å kreve ny varsling
av naboer og gjenboere. Departementet foreslår å avvikle denne «dobbeltsikringen»
når det gjelder naboenes rettigheter. Dersom det er behov for ny
varsling bør det være en grunn for det, for eksempel at søknaden
etter første varsling er vesentlig endret.
Få av høringsinstansene kommenterte dette.
Hensynet til effektivitet i byggesaksbehandlingen
bør gå foran hensynet til eventuelle nye naboer som bør ha fått
informasjon fra annet hold. Slik departementet ser det, bør kjøpere
av eiendom etterspørre informasjon om naboens eventuelle byggeplaner.
Selger av eiendom bør også informere om at han har fått nabovarsel
i byggesak.
Det går frem av proposisjonen at departementet antar
at dette forslaget vil kunne føre til en stor økning i antall saker
som skal behandles innenfor 3 uker. Departementet foreslår derfor
å ikke videreføre høringsforslaget om å endre regelen slik at nabomerknader
ikke får betydning for saksbehandlingsfristen og hvilke rettsvirkninger som
inntrer ved fristoverskridelse for tiltak som omfattes av plan-
og bygningsloven § 20-3. Imidlertid videreføres forslaget for tiltak
som omfattes av plan- og bygningsloven § 20-4, slik at tillatelse
for disse tiltakene regnes som gitt i de sakene hvor nabo har protestert,
dersom kommunen ikke har behandlet søknaden innen fristens utløp.
Dette forutsetter at tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt
i eller i medhold av denne lov, og ytterligere tillatelse, samtykke
eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig. For nærmere
omtale se punkt 6.2. i proposisjonen.
Det var blant høringsinstansene stor enighet
om at e-post bør kunne benyttes ved nabovarsel. E-post fra naboer
og gjenboere om at varsel er mottatt skal være tilstrekkelig som
kvittering for bruk i byggesøknaden. Dersom naboer og gjenboere
ikke har e-postadresse, kan varsel fortsatt sendes rekommandert
eller leveres personlig. Nærmere regler om dette vil bli klargjort
i byggesaksforskriften.
Det går frem av proposisjonen at forslagene
i kapittel 5 vil kunne føre til reduserte kostnader og mindre byråkrati
for tiltakshavere, byggenæringen og kommunene. Saksbehandlingstiden
vil kunne bli kortere i en del saker. Man vil kunne spares for nabomerknader
som likevel ikke vil føre fram fordi forholdet er avklart tidligere.
Bestemmelsen om at nabovarsling kan unntas når det foreligger detaljert nok
reguleringsplan vil neppe bli aktuell i veldig mange saker, da det
ikke ofte planlegges så detaljert som vil være kravet for å få unntak.
For noen utbyggere med god planleggingskompetanse vil dette likevel
være en viktig mulighet for forenkling og effektivitet i saksbehandlingen.
Naboer og gjenboere kommer ikke til å få saken forelagt
i flere omganger. Departementet mener likevel at disse fortsatt
vil ha en tilstrekkelig adgang til å ivareta sine interesser på
forsvarlig måte. Hensynet til raskere saksbehandling av byggesaker
er gitt større vekt enn tidligere, da sikkerheten for at naboen
fikk sagt sitt var sterkt vektlagt.
De øvrige forslagene når det gjelder nabovarsling
vil ikke nevneverdig endre kommunal ressursbruk. Det kan bli mer
veiledning og forhåndskonferanser med tiltakshavere som skal vurdere
å unnlate varsling, men også mindre saksbehandling i byggesaken.
Dersom man antar at naboer som ikke får varsel fordi
de fikk varsel ved detaljreguleringen vil gå til retten, vil dette
føre til flere saker for rettsapparatet. Det fremgår av proposisjonen
at departementet antar at dette ikke vil skje i stor grad.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, mener at det er ønskelig å hindre unødige omkamper
i byggesaker gjennom å innføre en begrensning i naboens mulighet
til å klage på forhold som er tidligere vurdert og avgjort av kommunen.
Flertallet viser til at en slik
mulighet til å begrense klager fra naboer allerede i dag finnes
i plan- og bygningsloven for forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan
eller ved dispensasjon fra plan. Begrensningen som allerede følger
av dagens plan- og bygningslov videreføres og utvides noe ved at
forhold som er avgjort gjennom tidligere vedtak i byggesaken, heller
ikke kan påklages.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at forslaget
om unntak fra krav om nabovarsel ved tiltak som er detaljregulert
vil, ifølge regjeringen, neppe bli aktuell i veldig mange saker
fordi det ikke ofte planlegges så detaljert hva som vil være kravet
for unntak.
Disse medlemmer mener nabovarsel
kan være konfliktbesparende, og understreker også at regjeringen
påpeker at endringene innebærer at de reelle mulighetene for å klage
i noen grad reduseres fordi bortfallet av retten til nabovarsel implisitt
medfører at naboer ikke vil motta vedtaket i byggesaken. Regjeringen
understreker at forslaget ikke skal innebære noen formell innskrenking
av retten til å fremsette merknader til en søknad eller begrensninger
i adgangen til å påklage vedtak. Disse medlemmer understreker
at nabovarsling vil kunne forhindre senere konflikter, og disse
medlemmer vil derfor gå imot dette forslaget.
Disse medlemmer går imot forslaget
om at tiltakshaver kan unnlate å varsle naboer når «arbeidet ikke,
eller i liten grad, berører interessene til naboer eller gjenboere». Disse
medlemmer påpeker at en nabo kan være uenig i vurderingen
om hun/han ikke, eller i liten grad, er berørt. Disse medlemmer viser
til at mange kommuner og Advokatforeningen ga uttrykk for bekymring
for at tiltakshaver skal ta seg til rette og unnlate å varsle de
naboer de antar vil klage. Disse medlemmer mener,
i likhet med disse høringsinstansene, at dagens regelverk er en «billig»
investering for å hindre at nabokrangler havner i rettsapparatet.
Disse medlemmer støtter forslaget
om oppheving av krav til vurdering av behov for nytt nabovarsel.
Ved eventuelle nye eiere av eiendommen bør informasjon om dette
omfattes av kjøpers undersøkelsesplikt og selgers opplysningsplikt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at dagens lov åpner for at naboer
kan trenere byggesaker gjennom unødige omkamper som går ut over effektivitet,
økonomi og forutsigbarhet for de som skal bygge. Å innføre begrensninger
i klageadgangen på forhold som er tidligere avgjort i forbindelse
med tidligere vedtak i byggesaken, er derfor viktig for å gjøre byggesaksprosessen
raskere og mer forutsigbar.