1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Ellen Eriksen, Gjermund Hagesæter og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til vedtak i Stortinget 25. november 2014 om tilbakesending av Innst. 2 S (2014–2015).

Komiteen avgir denne innstillingen som tillegg til Innst. 2 S (2014–2015). Komiteen viser til at alle forslag som er fremsatt under kapittel 9 Forslag fra mindretall og kapittel 10 Komiteens tilråding i Innst. 2 S (2014–2015), er tatt inn under kapittel 4 Forslag fra mindretall eller kapittel 5 Komiteens tilråding i denne innstillingen, med de endringer som følger av denne innstillingen.

2. Endringer i det økonomiske opplegget for 2015 i forhold til Innst. 2 S (2014–2015)

2.1 Avtale om statsbudsjettet for 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre

2.1.1 Generelt om endringer i det økonomiske opplegget

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket inngått mellom partene 21. november 2014. Flertallet viser til at forliket innebærer en økt satsing på sosialt sikkerhetsnett og solidaritet, tiltak for å ruste Norge for fremtiden, klima og miljø. Flertallet viser til at forliket medfører følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015:

Detaljert opplegg:

Eventuelle endringer forutsetter enighet mellom alle de fire samarbeidspartiene i fagkomiteen.

Flertallet henviser for øvrig til vedleggget i denne innstillingen for oversikt over de enkelte rammeområder samt kapittel og post.

Flertallet presiserer at innføringen av avgifter på poser gjelder poser i forbindelse med handel i dagligvare- og detaljhandelen. Finansdepartementet vil komme tilbake med nærmere retningslinjer og avgrensninger før avgiften innføres 15. mars 2015.

Flertallet viser til regjeringens varslede gjennomgang av bil- og drivstoffavgifter. Kristelig Folkeparti og Venstre inngår som følge av denne avtalen i arbeidsgruppen som skal gjennomgå disse avgiftene, og partiene vil i fellesskap legge frem en omforent avtale om fremtidens bil- og drivstoffavgifter.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen frem til revidert nasjonalbudsjett for 2015 avklare rammer og finansiering for en ny folkehøyskole, SKAP, i et samarbeid mellom det offentlige og næringslivet i Lindesnesregionen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en helhetlig næringspolitikk for finansnæringen som en del av finansmarkedsmeldingen.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp at Nav-kontorene styrker barneperspektivet, i tråd med formålsbestemmelsen i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, og at arbeids- og velferdsetatens oppfølging av familier med alvorlig syke barn bedres.»

«Stortinget ber regjeringen i fremtidige nasjonalbudsjett videreutvikle omtalen av bærekraftig utvikling med vekt på grønn vekst.»

«Stortinget ber regjeringen lage en helhetlig plan for utfasing av fossil grunnlast i alle statlige bygg.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal handlingsplan for naturmangfold som en stortingsmelding.»

«Stortinget ber regjeringen medvirke til at helseforetakene følger opp HelseOmsorg21-strategiens målsettinger om mer innovative innkjøp.»

«Stortinget ber regjeringen om å ivareta de langtidsledige i forbindelse med endringer i dagpengeordningen og gjøre nødvendige tilpasninger i regelverket eller kompensasjonsgraden, og komme tilbake til Stortinget med forslag til løsninger som ivaretar denne gruppen.»

«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med økt rekruttering av fosterhjem, slik at barn ikke må stå i uforsvarlig lange køer i venting på et hjem.»

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte gi en oversikt over den samlede kapasiteten til å ta imot flyktninger i alle landets kommuner.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at omleggingen av skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad påvirker fordelingen av frie inntekter mellom kommunene.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommende fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier dette.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide statistikk over ventetid for å komme inn på arbeidsmarkedstiltak.»

«Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en betalingsordning for utenlandske vogntog for å sikre at disse betaler sin andel av bruken av norsk infrastruktur.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en modell for formuesskatt der arbeidende kapital fritas for beskatning.»

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for å kunne kombinere kontantstøtte og barnehage.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere en avgift på plast basert på fossilt CO2-innhold, og samtidig unnta bioplast fra avgiften. Regjeringen bes om å vurdere om en slik avgift kan erstatte dagens grunnavgift på engangsemballasje.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere en modell for avgiftsendringer eller en incentivordning som vil bidra til økt lønnsomhet for fly som går på biodrivstoff.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere forbud mot norsk pelsdyroppdrett i arbeidet med oppfølging av pelsdyrutvalget.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan avgiften på elektrisk kraft bør avgrenses med redusert sats i lys av at det etableres ny, energiintensiv virksomhet utenfor tradisjonell industri, bl.a. datasentre, og legge frem et forslag i statsbudsjettet for 2016.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten en ny totalrenovering.»

«Stortinget ber regjeringen utrede om GIEK og Eksportkreditt Norges mandater kan utvikles for å fremme økte investeringer i fornybar energi, innenfor virksomhetens formål. Utredningen bør blant annet se på hvordan selskapene også kan dekke kommersiell risiko knyttet til investeringer i fornybar energi, i tillegg til andre risikoavlastende og investeringsfremmende tiltak.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å frita biodiesel fra veibruksavgift og innføre halv veibruksavgift på bioetanol i revidert nasjonalbudsjett for 2015. Det bes særlig om at det tas hensyn til de avgiftstekniske, EØS-rettslige, miljømessige og økonomiske konsekvenser av endringene.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med mer gunstige avskrivinger på vindkraftanlegg også vurdere avskrivingsregler for vindkraft med 40 prosent meravskriving over de fire første år.»

Flertallet er videre enig om noen spesielle enkeltpunkter:

Flertallet støtter regjeringens forslag om overgangsordning for uføre med store skattefradrag, i tilknytning til ny uføreordning som ble vedtatt i Stortinget 2011 med virkning fra 2015. Flertallet er opptatt av at uføre som har vært omfattet av skattebegrensningsregelen og således har hatt større fradrag enn de får med ny ordning, gis anledning til gradvis å tilpasse endringer i nettoinntekt ved at øvre tak for skattefradrag økes fra 20 000 kroner i regjeringens forslag til 100 000 kroner i 2015 og trappes ned over foreslåtte tre år.

Flertallet viser til at ny ordning med uføretrygd er enstemmig vedtatt av Stortinget, og at denne reformen skulle gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd ved å forenkle regelverket og likestille trygdeytelser med arbeidsinntekt. Flertallet vil understreke betydningen av arbeidslinjen og at offentlige trygdeordninger må utformes slik at de gir arbeidsincentiv. Samtidig skal kvalitet og nivå på offentlige ytelser utformes slik at mottakerne gis trygge og forutsigbare sosiale rammer og kan ivareta sitt forsørgeransvar. I tråd med dette viser flertallet til enighet om at dagens ordning med behovsprøvd barnetillegg videreføres samtidig som det innføres et tak på 95 pst. kompensasjonsgrad brutto, det vil si maks 95 pst. av inntekt før uførhet (IFU). Ny ordning innføres fra 1. januar 2016 med tre års overgangsperiode.

Flertallet viser til at for å ta høyde for uforutsette utslag knyttet til uførereformen samt endringer i kompensasjonsnivået, bes regjeringen følge konsekvensene nøye og eventuelt komme tilbake til Stortinget på egnet måte dersom innretningen av uføreordningen og gjennomføringen av overgangsreglene skulle tilsi dette.

Flertallet viser til den pågående høringen vedørende endringer i folketrygdloven når det gjelder regler knyttet til overgangsstønad og avventer en egen sak om dette til Stortinget.

Flertallet viser til regjeringens forslag om å endre retten til ferietillegg for personer som har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår. Flertallet støtter regjeringens forslag om lik kompensasjonsgrad uavhengig av lengden på dagpengeperioden. Samtidig er flertallet opptatt av at de som blir langtidsledige utover 52 uker skal gis en økonomisk mulighet til å ta ferie uten reduksjon i dagpengene eller andre ytelser i denne perioden.

Flertallet viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Samferdselsdepartementet skal se på ytterligere endringer i kostnadsnøkkelen for båt og ferje i sammenheng med Stortingets ønske om å utrede en ferjeavløsningsordning for fylkesveiferjer innenfor inntektssystemet, jf. Innst. 300 S (2013–2014). Det vil kreve mer tid å vurdere en ferjeavløsningsordning, og den vil også kunne påvirke utformingen av andre deler av inntektssystemet. Det holdes derfor fast på kriteriene i delkostnadsnøkkelen for båt og ferje som ble presentert i kommuneproposisjonen for 2015, mens fylkesfaktoren for båter oppdateres med siste tilgjengelige regnskapstall og baseres nå på et gjennomsnitt for årene 2011–2013. Flertallet imøteser at regjeringen vil komme med en vurdering av en ferjeavløsningsordning for fylkesveiferjer og forslag til delkostnadsnøkkel for båt og ferje i kommuneproposisjonen for 2016.

Flertallet viser til at finansministeren har varslet en evaluering av land-for-land-regelverket. Flertallet ber om at det i den forbindelse vurderes utvidelse av rapporteringskravene til også å gjelde land hvor det norske selskapet har støttefunksjoner, herunder skatteparadiser.

Flertallet viser til økningen i bevilgning på 207 mill. kroner til 2 600 flere barnehageplasser, noe som vil gi en samlet bevilgning til mer fleksibelt opptak i 2015 på 307 mill. kroner. Satsingen vil være noe større enn det regjeringen Stoltenberg II la opp til i sitt budsjettforslag for 2014, og vil legge til rette for at betydelig flere barn født om høsten vil kunne få plass i barnehage det året de fyller ett år.

Flertallet viser til omtalen i Meld. St. 19 (2013–2014) kapittel 2.6 om investeringer i fornybar energi og fremvoksende markeder. Flertallet har merket seg at regjeringen for 2015 har valgt å øke ressursene til Norfund for å kunne øke volumet av risikable investeringer i fremvoksende markeder innenfor fornybar energi og slutter seg til dette. Flertallet mener likevel at dette ikke utelukker at en kommer tilbake til spørsmålet om det skal åpnes for at Statens pensjonsfond utland kan foreta unoterte investeringer, herunder investeringer i fattige land og fremvoksende markeder samt investeringer i infrastrukturprosjekter og fornybar energi, med samme krav til forvaltning som andre investeringer. Flertallet ber om at dette omtales i meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland våren 2015, slik at Stortinget kan ta stilling til dette gjennom behandlingen av meldingen. Flertallet viser videre til at det i Innst. 200 S (2013–2014) ble vedtatt å øke rammene for de miljørelaterte investeringsmandatene. Intervallet for markedsverdiene av disse mandatene har normalt utgjort 20–30 mrd. kroner, men det ble vedtatt å øke disse fremover, til en normalinvestering på 30–50 mrd. kroner. Flertallet viser til omtalen av disse investeringer i Meld. St. 19 (2013–2014) og vil understreke at det er aktuelt å vurdere ytterligere økninger i eksisterende miljøinvesteringsmandater i Statens pensjonsfond utland når det er høstet erfaring fra den siste økningen. Flertallet forventer at dette spørsmålet blir vurdert og omtalt i meldingen til Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland våren 2015.

Flertallet viser til Kulturdepartementets omtale av innføring av felles lav merverdiavgift for papir- og e-aviser i Kulturdepartementets fagproposisjon, Prop. 1 S (2014–2015). Flertallet ber regjeringen foreta samtidig ESA-notifisering av lav, plattformnøytral merverdiavgiftssats på 8 pst., og plattformnøytral likebehandling gjennom nullsats for merverdiavgift både for papiraviser, e-aviser og digitalt redaksjonelt innhold. Flertallet ber regjeringen samtidig med notifisering av lav sats, å notifisere en overgangsordning for papiravisene hvor dagens nullmoms videreføres i fem år fra innføringspunktet for lav sats. Flertallet ber regjeringen foreta avgrensingen av e-aviser på prinsipielt grunnlag. Dette for å sikre at mediestøttens intensjon om å stimulere til mediemangfold og en åpen og opplyst offentlig samtale bevares, uavhengig av den påvirkning den teknologiske utviklingen har for mediestøttens virkemiddelapparat. Flertallet forutsetter at resultatet av notifiseringen meddeles Stortinget på egnet måte.

Flertallet viser til at det er flere humanitære kriser av kategori 3 i verden. På den bakgrunn åpnes det for et ekstraordinært mottak av FN-godkjente kvoteflyktninger i 2015 på 500 personer. Flertallet ber om at barnefamilier prioriteres.

Flertallet støtter prinsippet om en forsiktig geografisk konsentrasjon av bistand. Denne geografiske konsentrasjonen skal ikke omfatte humanitære midler og frivillige organisasjoner. Flertallet ber regjeringen legge frem en egen sak før budsjettet for 2016 når det gjelder fokusland og geografisk konsentrasjon. Flertallet mener at det ikke er riktig at Norfund skal kunne innbefatte naturgassinvesteringer i sin investeringsportefølje i utviklingsland.

Flertallet viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2015 omtaler arbeid med forslag om mer gunstige avskrivinger for vindkraftanlegg. Flertallet viser til at et forslag vil bli sendt på høring med sikte på fremleggelse for Stortinget våren 2015 og med virkning for inntektsåret 2015. Flertallet merker seg videre at notifikasjonsplikt etter EØS-avtalen må vurderes før forslaget fremmes.

Flertallet viser til at en forutsetning for at bevilgningsøkningen for 2015 ikke gjennomføres under rammeområde helse, er at den forventede kostnadsreduksjonen for de private institusjonenes pensjonskostnader i 2014 som følge av planendringer er større enn økningen på 200 mill. kroner i 2015.

Flertallet viser til forslaget om 200 mill. kroner til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærertetthet på 1.–4. trinn. Flertallet vil komme nærmere tilbake til anvendelse og innretning av denne bevilgningen i fagkomiteen.

Flertallet foreslår at NRK-lisensen for 2015 økes med 25 kroner utover regjeringens forslag.

2.1.2 Forslag til rammevedtak

2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

2.2.1 Generelt om endringer i det økonomiske opplegget

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre til etterretning. Disse medlemmer mener Høyres parlamentariske leder, Trond Helleland, beskrev budsjettforliket godt da han under presentasjonen av forliket slo fast: «Hovedgrepene i regjeringens budsjett ligger fast.»

Det er fortsatt slik at skattekutt som i all hovedsak tilfaller de mest velstående fremstår som budsjettets definitive hovedsatsing, mens norske kommuner må gå inn i 2015 med en anstrengt økonomi som vil føre til kutt i velferdsoppgaver for folk flest over hele landet. Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) for nærmere omtale av Arbeiderpartiets syn på statsbudsjettet og hovedprioriteringer innenfor de enkelte rammeområdene.

Disse medlemmer vil videre påpeke at komiteen på grunn av at forlikspartienes forhandlinger som foregikk langt utover komiteens frister, har jobbet med tilleggsinnstillingen med en svært tidskritisk fremdriftsplan. Til tross for at finansdebatten måtte flyttes som følge av fristbrudd, har disse medlemmer hatt liten tid til å sette seg inn i realitetene i forliket, og konsekvensene av de ulike bevilgnings- og kuttforslagene som presenteres. Det har heller ikke vært anledning for Stortinget til å stille spørsmål i etterkant av forliket. Disse medlemmer setter spørsmålstegn ved om Stortinget er tilstrekkelig informert om konsekvensene av de vedtak som Stortinget er i ferd med å gjøre. Det er uheldig.

Disse medlemmer mener statsbudsjettet har fått en noe bedre miljøprofil og en noe mindre skjev sosial profil gjennom dette forliket. Kristelig Folkeparti og Venstre har således brakt budsjettet noen skritt nærmere stortingsflertallet. Disse medlemmer merker seg at en stor del av enigheten i forliket delvis møter Arbeiderpartiets alternative budsjett på sentrale punkter. Dette gjelder blant annet på områdene bistand, kollektivtrafikk, jernbane, klimateknologi, skogvern, flere barnehageplasser, styrket tidlig innsats i skolen, flere tiltaksplasser, opprettholdelse av gratisprinsippet i høyere utdanning, flere studentboliger, økt satsing på idrett og frivillighet, reversering av kutt til folkehøyskoler og studieforbund, grønnere avgiftsprofil og reversering av enkelte usosiale kutt.

Disse medlemmer merker seg at forlikspartiene sikrer seg inndekning for en rekke nye enkeltforslag, blant annet gjennom økt utbytte fra enkelte statlige selskaper, anslagsendring for private institusjoners pensjonskostnader og endret fremdrift for enkelte prosjekter. Disse medlemmer vil understreke at komiteen på grunn av tidspress har hatt liten mulighet til å vurdere konsekvensene av disse inndekningsforslagene, men legger til grunn at forskyving av investeringer skyldes at fremdriften i prosjektene reelt sett er endret, og at finansieringsbehovet i 2015 således er redusert. Disse medlemmer velger på denne bakgrunn å slutte seg til flere av forlikspartienes inndekningsforslag, og disponerer disse midlene slik det redegjøres for under.

Disse medlemmer er imidlertid kritiske til at posten Fornying under Samferdselsdepartementets budsjettområde foreslås redusert med hele 245 mill. kroner i 2015. Dette kuttet står i sterk kontrast til regjeringens argumentasjon i Prop 1 S (2014–2015) der en sier: «Med foreslått bevilgning til fornying vil vedlikeholdsetterslepet reduseres i 2015.»

Disse medlemmer merker seg regjeringens reduserte ambisjoner på veivedlikehold.

Disse medlemmer registrerer også med forundring at budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at veiprosjektet E16 over Filefjell foreslås redusert med 55 mill. kroner i 2015. Disse medlemmer påpeker at dette kuttet står i sterk kontrast til regjeringens retorikk om at de satser ekstra på veiutbygging, og raskest mulig prosjektering, planlegging og gjennomføring for å redusere kostnader i veiprosjektet.

Kjøp av klimakvoter er nødvendig for å oppfylle Norges internasjonale klimaforpliktelser. Norge skal kjøpe kvoter for perioden 2013–2020, som supplement til nasjonale tiltak, jf. omtale i Prop. 173 S (2012–2013) Samtykke til godkjennelse av endringer av 8. desember 2012 i Kyotoprotokollen av 11. desember 1997. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen, etter budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre, vil sette bevilgningen for 2015 på kap 1481 post 22 Kjøp av klimakvoter, lik null. Ifølge departementet er dette ikke i samsvar med realistisk budsjettering. Av Prop. 26 S (2014–2015) framgår det at erfaringene så langt viser at en bør komme tidlig i gang om en skal få levert tilstrekkelig antall kvoter før utløpet av forpliktelsesperioden (2013–2020) under Kyotoprotokollen. Disse medlemmer foreslår derfor en bevilgning på 100 mill. kroner til kvotekjøp i 2015, i tillegg til overføringer fra 2014.

Disse medlemmer er også kritiske til de reduserte bevilgningene til nasjonale sentre under Utdanningsdirektoratet og testsenteret ved Mongstad da dette fremstår som rene kutt. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot disse forslagene.

Rammeområde 1 (Statsforvaltning)

Disse medlemmer viser til at regjeringens såkalte avbyråkratiseringsreform, som økes til 0,6 pst. i forliket, innebærer et ostehøvelkutt på flere hundre poster. Disse medlemmer velger for enkelthets skyld å legge hele kuttet på kapittel 20 post 1. Følgelig vil ramme 1 (statsforvaltning) bli redusert med 275,2 mill. kroner. Dette er å anse som en teknisk justering.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 1 settes til 5 898 853 000 kroner, som er en reduksjon på 511 200 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 2 (Familie og forbruker) og 3 (Kultur)

Til tross for en grunnleggende skjev fordelingsprofil i stortingsflertallets forslag til statsbudsjett, er disse medlemmer glade for at deler av det økonomiske handlingsrommet i forliket brukes til å styrke innsatsen mot barnefattigdom. Disse medlemmer vil peke på utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehagen til alle 4- og 5-åringer som et godt forslag som vil få Arbeiderpartiets støtte. Disse medlemmer vil videre uttrykke støtte til styrking av tilskuddsordningen mot barnefattigdom, økt støtte til ferietiltak for vanskeligstilte barn, flere midler til rekruttering av fosterhjem, økt engangsstønad ved fødsel og adopsjon og styrkede tiltak overfor personer med nedsatt funksjonsevne.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 2 settes til 46 054 819 000 kroner, som er en reduksjon på 443 000 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 3 settes til 10 864 418 000 kroner, som er en økning på 790 300 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 4 (Utenriks)

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor prinsippet om at en prosent av vår velferd skal gå til verdens fattige, legges til grunn. Dette er en målsetting som har flertall i Stortinget, og disse medlemmer er forundret over at regjeringen i sitt budsjettforslag valgte å overse dette. Disse medlemmer merker seg at budsjettforliket bidrar til å øke bistandsrammen sammenlignet med regjeringens forslag, men at nivået fortsatt ligger under Arbeiderpartiets forslag.

Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og forslag i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2014, og støtter forlikets punkt om å ta imot 500 nye kvoteflyktninger. Dette følges opp på alle aktuelle budsjettposter innenfor ulike rammeområder.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 4 settes til 37 414 323 000 kroner, som er en økning på 600 000 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 5 (Justis)

Disse medlemmer viser til en rekke mindre enkeltforslag på justisområdet i forliket, knyttet til blant annet styrking av kapasiteten ved Statens Barnehus, humanitære tiltak for EØS-borgere og arbeid mot menneskehandel og vold i nære relasjoner, og slutter seg til disse.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 5 settes til 25 394 054 000 kroner, som er en økning på 105 600 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig)

Disse medlemmer viser til at det foreslås flere endringer i forliket, herunder 500 flere kvoteflyktninger, gratis barnehage for 4–5-åringer i asylmottak og en rekke andre mindre endringer som disse medlemmer slutter seg til.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 6 settes til 16 349 195 000 kroner, som er en økning på 660 600 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 7 (Arbeid og sosial)

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en rekke kutt på ytelser til syke, uføre, funksjonshemmede og arbeidsledige. Flere av disse usosiale kuttene blir reversert i forliket, men ikke regjeringens kutt i bilordningen for gruppe 1-biler eller forsørgertillegget for personer over 65 år. Disse medlemmer ønsker å rette opp i dette.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 7 settes til 400 606 592 000 kroner, som er en reduksjon på 26 200 000 kroner sammenlignet med Gul Bok

Rammeområde 8 (Forsvar)

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen der regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform settes til 0,6 prosent. Dette utgjør sammen med regjeringens budsjettforslag som ikke skjermer forsvarssektoren fra et dobbelt effektiviseringskrav, et kutt under Forsvarsdepartementets budsjettområde på over 112 mill. kroner.

Forsvaret har tatt ut en samlet, dokumenterbar effektiviseringsgevinst på over 40 mrd. kroner siden årtusenskiftet, som tilsvarer mer enn et årlig forsvarsbudsjett. Disse medlemmer understreker at dette i sum utgjør en av de mest omfattende omstillingsprosesser i det offentlige Norge, og har muliggjort en betydelig styrking og modernisering av Hæren og Heimevernet, innfasing og drift av nye fregatter, korvetter, helikoptre og transportfly, betydelig fornyelse av Kystvakten og styrking av Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Cyberforsvaret.

Disse medlemmer viser til at Forsvaret er vesentlig styrket, og forsvarssektoren er en del av staten som allerede drives mest effektivt. Kravet til interneffektivisering i Forsvaret for 2015 som følger av langtidsplanen for Forsvaret er på 193 mill. kroner. Et ytterligere trippelt krav til interneffektivisering, som ikke investeres i prioritert virksomhet fremstår som meget urimelig for en sektor som har vist betydelige resultater knyttet til effektiv forvaltning av fellesskapets ressurser.

Disse medlemmer viser til at verden rundt oss er i sterk sikkerhetspolitisk endring. Dette har konsekvenser også for norsk forsvarspolitikk. Disse medlemmer prioriterer derfor i sitt budsjettforslag å reversere budsjettavtalens triple effektiviseringskrav for Forsvaret. Dette vil etter disse medlemmers syn skape bedre balanse mellom bevilgninger, struktur og oppgaver. Disse medlemmer prioriterer en styrking av budsjettet under Forsvarsdepartementets område for å følge opp langtidsplanens forutsetninger og bidra til å sikre økt operativ aktivitet og evne i Norge.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 8 settes til 38 321 701 000 kroner, som er en økning på 113 600 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 9 (Næring), 10 (Fiskeri) og 11 (Landbruk)

Disse medlemmer er glade for at det i budsjettforliket er satt av penger til nye såkornfond, og støtter disse bevilgningene. Disse medlemmer har merket seg at næringsklyngene på Sørlandet samarbeider om etableringen av Mechatronic Innovation Lab, også kalt Sørlandslaben, som et senter for utvikling, testing og pilotering av nye og innovative teknologiske løsninger. Disse medlemmer mener at dette initiativet er et viktig bidrag til å flytte mer kompetanse og teknologi fra petroleums- til fornybarsektoren, og foreslår en oppstartsbevilgning på 5 mill. kroner til dette prosjektet i 2015.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 9 settes til 4 171 971 000 kroner, som er en økning på 459 250 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 10 settes til ‑136 919 000 kroner, som er en økning på 22 000 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 11 settes til 16 744 822 000 kroner, som er en økning på 176 000 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 12 (Olje og energi) og 13 (Miljø)

Disse medlemmer støtter styrking av enkelte poster under KLDs budsjett. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslo å redusere tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner, og at budsjettforliket innebar en styrking av posten med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Tilskudd til utjevning av overføringstariffer reduserer geografiske forskjeller i nettleien, som oppstår på grunn av naturgitte forhold, nærings- og bosettingsstruktur. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til utjevning av overføringstariffer med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 12 settes til ‑111 962 762 000 kroner, som er en økning på 190 000 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 13 settes til 8 142 151 000 kroner, som er en økning på 229 400 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 15 (Helse)

Disse medlemmer viser til en rekke mindre enkeltforslag på helseområdet i forliket, knyttet til blant annet rus og psykisk helse, oppfølging av barn og unge, forskning på muskel- og skjelettlidelser og slutter seg til disse.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 15 settes til 171 754 678 000 kroner, som er en økning på 1 277 800 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 16 (Kirke, utdanning og forskning)

Disse medlemmer viser til at et svakt budsjettforslag fra regjeringen ble styrket gjennom forliket og således trakk stortingsflertallet nærmere Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett. Forliket inneholder tiltak som kompetanseløft for ufaglært undervisningspersonell, tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1.-4. trinn, 100 nye stipendiatstillinger, økte basisbevilgninger UH-sektoren og en rekke mindre endringer som disse medlemmer slutter seg til.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 16 settes til 64 132 343 000 kroner, som er en økning på 633 545 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 17 (Transport og kommunikasjon)

Disse medlemmer vil fremheve behovet for en stor satsing på kollektivtrafikk. Etter at nye midler er frigjort gjennom forliket ønsker disse medlemmer å støtte økte jernbaneinvesteringer, herunder planlegging av Intercity-strekningene.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 17 settes til 55 288 144 000 kroner, som er en økning på 1 584 000 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 18 (Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.)

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 18 settes til 163 613 700 000 kroner, som er en økning på 3 050 400 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 19 (Tilfeldige utgifter og inntekter)

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 19 settes til 10 250 105 000 kroner, som er en reduksjon på 252 595 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 20 (Finansadministrasjon mv.)

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 20 settes til 40 078 985 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag.

Rammeområde 21 (Skatter, avgifter og toll)

Disse medlemmer vil understreke at det samlede skatte- og avgiftstrykket i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett skal ligge fast. Disse medlemmer viser til Innst. 3 S og 4 L for nærmere omtale av skatte- og avgiftsopplegget.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 21 settes til ‑1 103 816 065 000 kroner, som er en økning på 10 425 000 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 22 (Utbytte mv.)

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 22 settes til ‑31 932 490 000 kroner, som er en reduksjon på 231 500 000 kroner sammenlignet med Gul Bok, og i tråd med budsjettforliket.

2.2.2 Forslag til rammevedtak

2.3 Merknader fra Senterpartiet

2.3.1 Generelt om endringer i det økonomiske opplegget

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til Senterpartiets merknader til Innst. 2 S (2014–2015).

Dette medlem viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett hadde en svært dårlig sosial og geografisk fordelingsprofil. Budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer ingen vesentlige endringer. Resultatet er fortsatt en politikk som tar Norge i feil retning.

Dette medlem vil vise til at skattelettelse til høyinntektsgrupper etter budsjettavtalen fortsatt er den aller største satsingen i budsjettet. Siden regjeringen overtok i fjor høst, har Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i budsjettforlikene gitt 4,3 mrd. i kroner i skattelettelse på formuesskatten alene. Disse pengene burde etter dette medlems mening heller blitt brukt til å bevare gode velferdstjenester i hele landet og til å utvikle næringslivet gjennom målrettede skatte- og avgiftslettelser. I stedet gjennomføres omfattende lettelser i formuesskatten, som regjeringen selv ikke er i stand til å dokumentere vil bidra til økt sysselsetting og verdiskaping. Senterpartiet gir målrettede skattelettelser til næringslivet på Fastlands-Norge og til den halvdelen av befolkningen som har lavest inntekt. Det er en slik skattepolitikk som gir sterkest positiv effekt for næringsliv og arbeidsplasser.

Dette medlem vil vise til beregninger fra Finansdepartementet, gjengitt av VG 26. november 2014, som viser at personer med inntekt under 500 000 kroner etter budsjettavtalen kun vil få 200–400 kroner i skattelettelse neste år, mens de som tjener over 2 mill. kroner i gjennomsnitt får en skattelette på 22 600 kroner. I tillegg velger avtalepartene å la være å lønnsjustere det særskilte fradraget i lønnsinntekt, foreldrefradraget for ulegitimerte utgifter til stell og pass av barn og særfradraget for enslige forsørgere. Det innebærer en reell svekkelse av disse ordningene. Satsene for toppskatt lønnsjusteres derimot. I sum bidrar budsjettforliket etter dette medlems syn til å videreføre regjeringens usosiale profil, en politikk som øker inntektsforskjellene.

Dette medlem ser at statsbudsjettet etter budsjettavtalen på områder som frivillighet, miljø og bistand har kommet nærmere sentrum, og at Kristelig Folkeparti og Venstre har bidratt til å reversere noen av de mest ytterliggående forslagene fra regjeringen. På alle disse områdene ville Kristelig Folkeparti og Venstre imidlertid oppnådd bedre resultater og kunne fått flertall gjennom samarbeid med andre partier på Stortinget. Gjennom et slikt samarbeid ville man kunnet få reelle forbedringer, i stedet for å være kun en bremsekloss for Høyre og Fremskrittspartiet. Dette medlem har merket seg at Kristelig Folkepartis leder uttalte til NTB 17. november 2014 at «de to regjeringspartiene kan sette agendaen 365 dager i året.» Dette illustrerer etter dette medlems syn på en tydelig måte konsekvensene av at Kristelig Folkeparti og Venstre har innsatt Høyre og Fremskrittspartiet i regjeringskontorene.

Dette medlem vil vektlegge at budsjettavtalen ikke er i nærheten av å gi tilstrekkelige rammer for kommunenes økonomi og innebærer en fortsatt nedbygging av tiltak for desentralisering og livskraft i hele landet. Statsbudsjettets store taper er de gamle og de pleietrengende. Kommuner over hele landet forbereder i disse dager dramatiske kutt innenfor eldreomsorg, helsevesen og skole. Budsjettavtalen er et gedigent løftebrudd fra samarbeidspartiene overfor disse gruppene.

Etter dette medlems syn tar Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke hensyn til kommunesektorens rolle som tilrettelegger for nye arbeidsplasser og økt verdiskaping ved siden av å dekke innbyggernes tjenestebehov innen omsorg, helse, oppvekst, kultur og tekniske tjenester. Dette medlem er sterkt bekymret over flertallets store kutt i bevilgningene til regional utvikling og nyskaping. Fylkeskommunene må redusere sitt samarbeid med kommuner, næringsliv, Innovasjon Norge og andre om verdiskapingsprogram som har stor betydning for at distriktene skal kunne få sin del av nyskapingen i Norge. Dette medlem merker seg for øvrig at budsjettavtalen viderefører det alt vesentlige av det omfattende kutt som Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre foretok i ordningen for utjevning av overføringstariffer i budsjettet for 2014.

Dette medlem viser til at Senterpartiet gjennom endringer i næringsbeskatningen gir en rekke skattelettelser for næringsliv i hele landet, blant annet å fjerne gevinstbeskatning på jord- og skogeiendom, øke fiskerfradraget og jordbruksfradraget, bedre avskrivningssatser for industrien, lønnsjustere sjømannsfradraget og nettolønnsordningen, øke føringstilskuddet, samt redusere totalisatoravgift og kjøttkontrollgebyr. Dette medlem har merket seg at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke innebærer lettelser for næringsdrivende på noen av disse områdene.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår lettelser i årsavgiften for tyngre kjøretøyer på 200 mill. kroner, samtidig som det foreslås lettelser gjennom endring av avskrivningssatsene på 380 mill. kroner. I sum vil dette gi vesentlig forbedrede rammevilkår for en transportnæring som møter sterk konkurranse og som har fått økte kostnader gjennom endringene som stortingsflertallet vedtok i forhold til differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. juli 2014. Dette medlem har merket seg at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i budsjettavtalen går imot regjeringens forslag til lettelser i årsavgift for tyngre kjøretøy og bare foretar en begrenset bedring i avskrivningssatsene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå konkurransevilkår og øvrige rammebetingelser for transportnæringen med sikte på bedrede vilkår.»

Dette medlem vil vise til at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom budsjettavtalen kutter i bevilgningene til vei og gir skatteskjerpelser for pendlerne. Mens Senterpartiet foreslår skattelettelser for pendlere på 235 mill. kroner, gjennom økning i skattefradraget til 1,60 kr/km uavhengig av reiseavstand, forverrer Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i stedet vilkårene for pendlere gjennom en skatteskjerpelse på 110 mill. kroner.

Dette medlem merker seg at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre kutter 55 mill. kroner i arbeidet med fornying av stamvegtraseen mellom Oslo og Berge (E16 over Filefjell) til akseptabel standard. Videre foretar avtalepartene ytterligere kutt på 245 mill. kroner i fornying av veier. Dette medlem forventer at flertallet gir det norske folk tydelig svar på hvilke veistrekninger som kommer til å rammes av dette kuttet, og hvorfor det for flertallet ikke er viktig å ruste opp disse strekningene som planlagt.

Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker å medvirke til en grønn skatteomlegging ved å vri skatter fra inntekt til forbruk av fossilt karbon. Derfor foreslår partiet å ilegge CO2-avgift etter lav sats for skip i utenriksfart, for fiske og fangst i fjerne farvann og for fly i utenriksfart. Disse har i dag fritak for CO2-avgift. Dette medlem viser også til at produksjonen av ny fornybar energi er en viktig del av en omlegging av energiforbruket, men at de fire samarbeidspartiene ikke foreslår endringer i skattereglene som raskt vil kunne bidra til økt produksjon av sertifikatkraft, slik Senterpartiet har foreslått. Norge risikerer dermed at en uforholdsmessig stor andel av denne produksjonen vil skje i Sverige og at norske forbrukere vil subsidiere svensk produksjon.

Dette medlem foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen om at det innføres en ordning for 40 pst. meravskrivning de første fire årene på all fornybar kraft som inngår i sertifikatmarkedet. Ordningen får virkning fra 1. mars 2015.»

Dette medlem vil videre vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår halvering av flyplassavgiftene på de 31 flyplassene med statlig finansierte flyruter, noe som finansieres gjennom en økning på øvrige flyplasser med 2.9 pst. Dette bidrar til en klar reduksjon i kostnadene til flyreiser på strekninger der kostnadene for de reisende i dag er klart høyest, samtidig som det ofte finnes få og dårlige alternativer til fly på disse strekningene. Samtidig bedres konkurranseforholdene for alternativet til fly på strekningene der disse alternativ er reelle.

Dette medlem har merket seg at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke har gitt støtte til noen av disse forslagene, men derimot sørger for en generell økning av avgiftene på alle flygninger innenlands. Overfor NRK 22. november 2014 forsvarer Fremskrittspartiets Per Sandberg den nye plast- og papirposeavgiften med at «det er tross alt en avgift folk kan velge bort». I store deler av landet er fly en helt nødvendig del av transporttilbudet for næringslivet og befolkningen, og økt flyavgift er ikke noe man kan velge bort. Dette medlem vil understreke at Fremskrittspartiet sammen med sine budsjettpartnere bidrar til en betydelig avgiftsøkning på flyreiser for næringsdrivende og befolkning i store deler av landet der fly er en helt avgjørende del av transporttilbudet, i stedet for å øke avgiftene på tjenester og produkter som folk kan velge bort.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå flyplassavgiftene, med sikte på å redusere flyplassavgiftene på flyplasser med statlig finansierte flyruter, noe som finansieres gjennom en økning på øvrige flyplasser.»

Dette medlem har merket seg at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer avgiftsskjerpelser på netto 3 mrd. kroner, samtidig som alkohol- og tobakksavgiftene holdes urørt i forhold til regjeringens opplegg. Dette medlem vil videre vise til at Kristelig Folkeparti med dette budsjettforliket gir sin tilslutning til den liberalisering av taxfree-ordningen som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre foretok i revidert nasjonalbudsjett for 2014. Den samlede avgiftssubsidien til taxfree-salget er på 5,6 mrd. kroner ifølge statsbudsjettet. Dette medlem finner grunn til å stille spørsmål ved hvorfor det for Kristelig Folkeparti og Venstre, sammen med regjeringspartiene, eksempelvis skal være viktigere å innføre avgift på papirposer i stedet for å redusere den gedigne avgiftssubsidien som taxfree-ordningen innebærer.

Dette medlem er uenig i at det skal innføres en avgift på papirposer, og mener også at plastposer basert på bioplast må unntas fra plastposeavgiften. På den måten vil man stimulere til overgang fra plastposer basert på olje og over til mer miljøvennlige alternativer, og til utvikling av en grønn industri.

Dette medlem vil vise til at statsminister Erna Solberg, ved fremleggelsen av Høyres alternative statsbudsjett for 2012, blant annet ga følgende begrunnelse for plastposeavgiften som partiet foreslo: «Plastposer er miljøavfall. Vi bør bekjempe denne type avfall som det tar lang tid å bryte ned, og heller motivere folk til å bruke papirposer eller handlenett av stoff, sier Solberg» ifølge TV2/Politisk.no, 15/11-2012.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med utarbeidelsen av de nærmere regler for plastposeavgiften, sørge for at poser basert på bioplast unntas fra avgiften.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med utarbeidelsen av de nærmere regler for plastposeavgiften, sørge for at papirposer unntas fra avgiften.»

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet ønsker å videreføre dagens mva.-grense på netthandel på 200 kroner, noe som vil bidra til å sikre og utvikle norske arbeidsplasser. Dette medlem viser til at regjeringens forslag om økt grense til 500 kroner har skapt sterke protester fra næringslivet i Norge. Netthandel fra utenlandske nettselskaper som er unntatt merverdiavgift øker sterkt i omfang og underminerer merverdiavgiftssystemet. Den økte mva.-grensa for netthandel innebærer reduserte avgiftsinntekter som det norske folk må betale for gjennom økte avgifter fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre på andre områder.

Dette medlem har merket seg at budsjettforliket innebærer at grensen økes til 350 kroner, samtidig som avtalepartene holder fast ved sin ambisjon om å øke grensen ytterligere. Venstres leder uttaler til E24 21/11: «På grunn av innvendinger og kritikk må vi se hva konsekvensene egentlig blir først.» Dette medlem vil vise til at en rekke næringsdrivende har advart mot at også en forhøyet grense til 350 kroner vil kunne få dramatiske konsekvenser for norske bedrifter og arbeidsplasser. Denne politikken favoriserer utenlandske bedrifter og utenlandsk produksjon og svekker netthandel som en mulig vekstnæring i Norge.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med næringslivets organisasjoner utrede konsekvensene av å øke omsetningsgrensen for netthandel med hensyn til tap av norsk merverdiavgift og norske arbeidsplasser.»

Dette medlem vil vise til at regjeringen 20. november 2014 fikk overlevert en rapport fra Skattedirektoratet om tiltak for å bekjempe det som omtales som mafialignende tilstander i byggenæringen, der det gjennom fiktive fakturaer, falske identiteter, sosial dumping, hvitvasking og skatteunndragelse omsettes for mellom 130 og 140 mrd. kroner i svarte penger. I forbindelse med overrekkelsen av rapporten, sa skattedirektør Hans Christian Holte, gjengitt av NRK 20. november 2014, at «de seriøse aktørene ber om hjelp til å rydde opp. De opplever at de blir presset ut av markedet».

Dette medlem vil understreke at dette ytterligere synliggjør en særdeles alvorlig situasjon som krever rask handling, og at regjeringens tiltak i statsbudsjettet mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet er altfor tafatte. Dette medlem vil vise til at Senterpartiets alternative statsbudsjett inneholder mer enn 1,8 mrd. kroner i forsterkede tiltak for å styrke grunnlaget for norske bedrifter som driver seriøs virksomhet, blant annet gjennom kraftig styrking av Arbeidstilsynet, skatteetaten, innføring av ROT-fradrag og forsterkede grensekontroller. Dette medlem merker seg at budsjettavtalen dessverre ikke innebærer en styrking på noen av disse områdene.

Dette medlem viser til at forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at de fire partiene finansierer sine endringer ved hjelp av overraskende utbytteuttak, anslagsendringer på tilfeldige enkeltområder i budsjettet som egentlig burde vært kjent for alle og forskyvning av kostnader over tid. Dette medlem merker seg at Miljøvernministeren i brev til Stortingets energi- og miljøkomité har opplyst at «I budsjettforliket med Venstre og Kristelig Folkeparti er det foreslått å sette ned bevilgningen for 2015 på kap. 1481, post 22 Kjøp av klimakvoter, til 0. Med den foreslåtte reduksjonen i 2014-budsjettet vil en slik reduksjon ikke være i samsvar med realistisk budsjettering».

Dette medlem har for eksempel merket seg at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår 100 mill. kroner i økt utbytte fra Posten Norge AS i 2015. Samtidig har regjeringen lagt frem forslag om innføring av EUs tredje postdirektiv i Norge og å fjerne kravet om postombæring 6 dager i uka. I sum vil dette etter dette medlems mening føre til dyrere og dårligere posttjenester for mange nordmenn. Dette medlem vil understreke at statens ambisjon for eierskap i Posten ikke bør være å gi staten overskudd, men å gi best mulig posttjenester for det norske folk.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett øker tapskompensasjonen til fylkeskommunene med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette er nødvendig for å redusere virkningene av omleggingen av kostnadsnøklene for de fylkene som har fått størst reduksjon. Det forutsettes at tapskompensasjonsordningen videreføres inntil kriteriene for fylkesnøklene er gjennomgått på nytt. Det er i Senterpartiets opplegg forutsatt at økt tapskompensasjon fordeles etter egen nøkkel.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge følgende kriterier til grunn for fordeling av økte bevilgninger til tapskompensasjon:

• 70 pst. i tilleggskompensasjon for tap mellom 200–799 kr/innbygger.

• 85 pst. i tilleggskompensasjon for tap over 800 kr/innbygger.»

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innenfor kvoten for mottak av flyktninger prioritere hardt skadde flyktninger.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram et endret forslag til opplegg for korrigering av inntektsrammene til de 31 kommunene som omfattes av redusert sats for differensiert arbeidsgiveravgift. Korrigeringen av overføringene skal skje gjennom skjønnstilskuddet og slik at kommunene får beholde en vesentlig del av de innsparinger redusert arbeidsgiveravgift gir.»

«Stortinget ber regjeringen fastsette kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere til 2 600 kroner ekskl. merverdiavgift for 2015.»

2.3.2 Forslag til rammevedtak

2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

2.4.1 Generelt om endringer i det økonomiske opplegget

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett i Innst. 2 S (2014–2015), der det synliggjøres hvordan Norge kunne tatt en annen retning enn økte forskjeller, usosiale kutt og treg klimapolitikk. Dette medlem konstaterer at Kristelig Folkeparti og Venstre er mer opptatt av å beholde en regjering der Fremskrittspartiet har avgjørende makt, enn å få så stort gjennomslag for sin politikk som mulig.

Dette medlem stiller seg undrende til at især Kristelig Folkeparti kan si seg fornøyd med et budsjett der kuttene i bl.a. bilordning til trygdede, kuttene i tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, kuttene i stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere, kuttene i tilretteleggingstiltak under sykepenger, kuttene i hjelpemidler for bedring av funksjonsevnen, kuttene i stønad til barnetilsyn for mottakere av etterlattepensjon, kuttene i gravferdsstønaden, og kuttene i ferietillegget for dagpengemottakere opprettholdes. Dette medlem mener det er spesielt oppsiktsvekkende at Kristelig Folkeparti lever godt med et budsjett som rommer slike urettferdige og usosiale kutt, mens landets aller rikeste elite får rekordstore skattekutt. Dette medlem konstaterer at Kristelig Folkeparti legger noe ganske annet i begrepet «sosial profil» enn det Sosialistisk Venstreparti gjør, og at vi etter en lengre periode der forskjellene i Norge har gått ned, nå går inn i en tid med økte sosiale forskjeller, godkjent og politisk sanksjonert av Kristelig Folkeparti.

Dette medlem merker seg videre at Kristelig Folkeparti og Venstre i flere offentlige medier hevder å ha reddet barnetillegget for uføre, ved å erstatte kuttet i det behovsprøvde barnetillegget med en regel som gjør at ingen skal kunne motta mer enn 95 pst. av tidligere inntekt i trygd. Dette medlem har ikke lyktes i å få klarhet i hvilke utslag dette måtte få for uføre forsørgere som tidligere har hatt lav inntekt eller har vært uten arbeid, og frykter, med bakgrunn i det lille som er tilgjengelig av tallmateriale, at enigheten mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre kan innebære store kutt i ytelsene til de mest vanskeligstilte uføre som har flere enn to barn. Dette medlem mener det er uheldig at de faktiske konsekvensene av det budsjetterte kuttet i barnetillegget ikke er tilgjengelig for offentligheten i det denne innstillingen avgis, og mener det påhviler forlikspartene et stort ansvar i å sannsynliggjøre at disse kuttene ikke rammer vanskeligstilte, uføre forsørgere.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås styrket refusjon til kommunene for barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere, en styrking av sikkerheten for ansatte i barnevernet, styrking av fylkesnemndene, økt tilskudd til organisasjoner i barne- og ungdomsvernet, som Forandringsfabrikken, og 300 mill. kroner til øremerking av stillinger i det kommunale barnevernet. Dette medlem mener en sterkere satsing på trygg oppvekst og barns levevilkår er blant de viktigste sakene å løfte fram, og finner budsjettforliket utilstrekkelig på området, og langt svakere enn den styrking av barnevernet som fant sted under forrige regjering.

Dette medlem merker seg at Trine Skei Grande den 21. november 2014 uttalte at budsjettforliket vil:

«føre til at vi har et statsbudsjett som er det første i historien der man med trygghet kan si at utslippene fra transportsektoren vil gå ned».

Dette medlem har forståelse for behovet for å grønnmale et statsbudsjett som markerer et milliardetterslep i arbeidet med kollektivsatsing i byene og bymiljøavtaler, samt slutten på den økte veksten til jernbane framfor vei, men vil likevel vise til at utslippene i transportsektoren i 2013 gikk ned med 250 000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette medlem merker seg den betydelige avstanden mellom lovnadene om en ny klimapolitisk kurs, og det budsjettet flertallet nå går inn for å vedta i Stortinget. Dette medlem er kritisk til hvorvidt kvotemekanismene i dag fungerer som en effektiv bekjemper av farlige klimagassutslipp, og slutter seg derfor til flertallets forslag om å kutte i statens kvotekjøp i 2015. Men det er viktig at et slikt kutt ikke går på bekostning av den samlede innsatsen for klima i utviklingsland. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en økning på 650 mill. kroner til det grønne fondet, ut over den viktige 1 pst. av BNI til bistand. Dette medlem merker seg at forlikspartnerne samlet sett svekker Norges internasjonale klimainnsats sammenliknet med regjeringens forslag, og vil påpeke at graden av kreativitet utvist i hvordan en oppnår 1 pst. av BNI til bistand øker år for år. Dette medlem vil hevde at spesielt Kristelig Folkeparti og Venstre ville reagert kraftig hadde de bevitnet en slik politisk manøver fra opposisjon.

Dette medlem viser til stadige utsagn fra de borgerlige partiene i forrige stortingsperiode om at landet trengte en ny kurs og et nytt flertall. Så langt har det nye flertallet gitt milliarder av kroner i skattekutt til landets rikeste, såkalt «modernisering» av offentlig sektor ved hjelp av banale ostehøvelkutt i staten, usikkerhet knyttet til kvinners rett til legehjelp ved ønske om selvbestemt abort, en rekke forslag til, og gjennomføring av, usosiale kutt i velferdsordningene, åpning for økt kommersialisering av helsevesenet, lang tids usikkerhet knyttet til hverdagsøkonomien til landets fattigste forsørgere, og nå sist endeløs minutiae om det egentlige opphavet til en milliardavgift uten påvisbar miljøeffekt av betydning. Dette medlem stiller seg spørrende til hvorvidt det var en slik politisk merittliste de borgerlige partiene hadde i tankene da de for første gang samlet seg for å få på plass en ny regjering, og minner om at det kan ha vært en grunn til at det i tidligere politiske tider har vært ansett som umulig å samle hhv. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre til forpliktende samarbeid.

Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg for 2015:

Fordelingseffekt av Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg sammenlignet med 2014 (anslag i kroner på utslag av endring i skattesats, toppskatt, minstefradrag og gjeninnføring av formuesskatten)

2.4.2 Forslag til rammevedtak

2.5 Oppsummering av forslagene til rammevedtak

Oversikt over forslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015) med Tillegg 1–3 fordelt på rammeområder, samt forslag til netto rammebeløp fra de respektive fraksjoner. Avvik fra regjeringens forslag i parentes. (Alle tall i 1 000 kroner)

1) Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

3. Forslag i Innst. 2 S (2014–2015) som trekkes i denne innstilling

Komiteens medlem fra Venstre viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre. På denne bakgrunn trekker dette medlem sine forslag under kapittel 9 Forslag fra mindretall, i Innst. 2 S (2014–2015).

4. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

Rammevedtak

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 2

Rammevedtak

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 3

Rammevedtak

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen gjennomgå konkurransevilkår og øvrige rammebetingelser for transportnæringen med sikte på bedrede vilkår.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen om at det innføres en ordning for 40 pst. meravskrivning de første fire årene på all fornybar kraft som inngår i sertifikatmarkedet. Ordningen får virkning fra 1. mars 2015.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen gjennomgå flyplassavgiftene, med sikte på å redusere flyplassavgiftene på flyplasser med statlig finansierte flyruter, noe som finansieres gjennom en økning på øvrige flyplasser.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med utarbeidelsen av de nærmere regler for plastposeavgiften, sørge for at poser basert på bioplast unntas fra avgiften.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med utarbeidelsen av de nærmere regler for plastposeavgiften, sørge for at papirposer unntas fra avgiften.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med næringslivets organisasjoner utrede konsekvensene av å øke omsetningsgrensen for netthandel med hensyn til tap av norsk merverdiavgift og norske arbeidsplasser.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen legge følgende kriterier til grunn for fordeling av økte bevilgninger til tapskompensasjon:

• 70 pst. i tilleggskompensasjon for tap mellom 200–799 kr/innbygger.

• 85 pst. i tilleggskompensasjon for tap over 800 kr/innbygger.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen innenfor kvoten for mottak av flyktninger prioritere hardt skadde flyktninger.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen legge fram et endret forslag til opplegg for korrigering av inntektsrammene til de 31 kommunene som omfattes av redusert sats for differensiert arbeidsgiveravgift. Korrigeringen av overføringene skal skje gjennom skjønnstilskuddet og slik at kommunene får beholde en vesentlig del av de innsparinger redusert arbeidsgiveravgift gir.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen fastsette kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere til 2 600 kroner ekskl. merverdiavgift for 2015.

Forslag fra Venstre:

Forslag 14

Rammevedtak

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 15

Rammevedtak

5. Komiteens tilråding

Komiteen viser til Innst. 2 S (2014–2015), jf. Meld. St. 1 (2014–2015), Prop. 1 S (2014–2015) og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–2015) og til det som står foran i denne innstillingen, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

Rammevedtak

II

Stortinget ber regjeringen frem til revidert nasjonalbudsjett for 2015 avklare rammer og finansiering for en ny folkehøyskole, SKAP, i et samarbeid mellom det offentlige og næringslivet i Lindesnesregionen.

III

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en helhetlig næringspolitikk for finansnæringen som en del av finansmarkedsmeldingen.

IV

Stortinget ber regjeringen følge opp at Nav-kontorene styrker barneperspektivet, i tråd med formålsbestemmelsen i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, og at arbeids- og velferdsetatens oppfølging av familier med alvorlig syke barn bedres.

V

Stortinget ber regjeringen i fremtidige nasjonalbudsjett videreutvikle omtalen av bærekraftig utvikling med vekt på grønn vekst.

VI

Stortinget ber regjeringen lage en helhetlig plan for utfasing av fossil grunnlast i alle statlige bygg.

VII

Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal handlingsplan for naturmangfold som en stortingsmelding.

VIII

Stortinget ber regjeringen medvirke til at helseforetakene følger opp HelseOmsorg21-strategiens målsettinger om mer innovative innkjøp.

IX

Stortinget ber regjeringen om å ivareta de langtidsledige i forbindelse med endringer i dagpengeordningen og gjøre nødvendige tilpasninger i regelverket eller kompensasjonsgraden, og komme tilbake til Stortinget med forslag til løsninger som ivaretar denne gruppen.

X

Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med økt rekruttering av fosterhjem, slik at barn ikke må stå i uforsvarlig lange køer i venting på et hjem.

XI

Stortinget ber regjeringen på egnet måte gi en oversikt over den samlede kapasiteten til å ta imot flyktninger i alle landets kommuner.

XII

Stortinget ber regjeringen sikre at omleggingen av skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad påvirker fordelingen av frie inntekter mellom kommunene.

XIII

Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommende fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier dette.

XIV

Stortinget ber regjeringen utarbeide statistikk over ventetid for å komme inn på arbeidsmarkedstiltak.

XV

Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.

XVI

Stortinget ber regjeringen utrede en betalingsordning for utenlandske vogntog for å sikre at disse betaler sin andel av bruken av norsk infrastruktur.

XVII

Stortinget ber regjeringen utrede en modell for formuesskatt der arbeidende kapital fritas for beskatning.

XVIII

Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for å kunne kombinere kontantstøtte og barnehage.

XIX

Stortinget ber regjeringen vurdere en avgift på plast basert på fossilt CO2-innhold, og samtidig unnta bioplast fra avgiften. Regjeringen bes om å vurdere om en slik avgift kan erstatte dagens grunnavgift på engangsemballasje.

XX

Stortinget ber regjeringen vurdere en modell for avgiftsendringer eller en incentivordning som vil bidra til økt lønnsomhet for fly som går på biodrivstoff.

XXI

Stortinget ber regjeringen vurdere forbud mot norsk pelsdyroppdrett i arbeidet med oppfølging av pelsdyrutvalget.

XXII

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan avgiften på elektrisk kraft bør avgrenses med redusert sats i lys av at det etableres ny, energiintensiv virksomhet utenfor tradisjonell industri, bl.a. datasentre, og legge frem et forslag i statsbudsjettet for 2016.

XXIII

Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten en ny totalrenovering.

XXIV

Stortinget ber regjeringen å utrede om GIEK og Eksportkreditt Norges mandater kan utvikles for å fremme økte investeringer i fornybar energi, innenfor virksomhetens formål. Utredningen bør blant annet se på hvordan selskapene også kan dekke kommersiell risiko knyttet til investeringer i fornybar energi, i tillegg til andre risikoavlastende og investeringsfremmende tiltak.

XXV

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å frita biodiesel fra veibruksavgift og innføre halv veibruksavgift på bioetanol i revidert nasjonalbudsjett for 2015. Det bes særlig om at det tas hensyn til de avgiftstekniske, EØS-rettslige, miljømessige og økonomiske konsekvenser av endringene.

XXVI

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med mer gunstige avskrivinger på vindkraftanlegg også vurdere avskrivingsregler for vindkraft med 40 prosent meravskriving over de fire første år.

XXVII

Innst. 2 S (2014–2015) – Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2015 og statsbudsjettet for 2015 – vedlegges protokollen.

XXVIII

Meld. St. 1 (2014–2015) – Nasjonalbudsjettet 2015 – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Oversikt over budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fordelt på kapittel og post. Endringer fra regjeringens forslag fremkommer i parentes. (Alle tall i 1 000 kroner)