Komiteen støtter flytting av Transovas funksjoner fra Statens Vegvesen til Enova, og som følge av dette legges Transnova ned. Komiteen viser til at mange av oppgavene i Transnova i dag har grenseflater mot Enovas virksomhet, omorganiseringen vil legge til rette for mer helhetlig og koordinert virkemiddelbruk.

Komiteen legger til grunn at Transnovas oppgaver videreføres av Enova og finansieres gjennom Energifondet. Komiteen understreker viktigheten av at dagens funksjoner i Transnova gis langsiktighet og forutsigbar finansiering gjennom Energifondet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne,viser til at selv med vekslende regjeringer har Norges utslipp av klimagasser fra transportsektoren økt kraftig. Flertallet mener derfor det er behov for ytterligere virkemidler for å få ned utslippene i transportsektoren, og er positiv til at regjeringen foreslår å overføre Transnovas oppgaver til Enova fra 2015. Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslipp fra transportsektoren. Satsingen på miljøvennlig transport og Enovas arbeid med energiomlegging og ENØK har mange fellestrekk. Med omorganiseringen sikrer regjeringen en mer koordinert virkemiddelbruk. Flertallet merker seg i den forbindelse at regjeringen foreslår en tilsagnsfullmakt på post 50 Overføringer til Energifondet, på 400 mill. kroner for 2015, jf. forslag vedtak VI.

Flertallet mener at regjeringen, i forbindelse med reforhandlingen av Enovas mandat i 2016, bør vurdere å endre Enovas mandat til å vektlegge kutt i klimagassutslipp, i tillegg til spart energi.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil peke på behovet for å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette flertallet vil understreke at det i sammenslåingsprosessen mellom Transnova og Enova ikke må skapes usikkerhet omkring videre satsning på bruk av hydrogen i Norge. Dette flertallet peker på at kommuner og byer i Norge er godt i gang med å få på plass en ladeinfrastruktur for elbiler. Dette flertallet mener derfor at det neste skrittet vil være å få etablert en ladeinfrastruktur med hurtigladestasjoner i de store transportkorridorene mellom de store byene. Dette flertallet vil derfor understreke at Enova følger opp Transnovas arbeid på dette området, og peker på at budsjettavtalen styrker dette arbeidet med 78 mill. kroner.

Dette flertallet foreslår å øke post 50 med 78 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1(2014–2015).

Dette flertallet foreslår at kap. 1825 post 50 bevilges med 1 496 000 000 kroner.

Dette flertallet viser til at i sum vil Energifondet tilføres hele 2 226 mill. kroner i 2015 i henhold til budsjettavtalen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen ved å innlemme Transnova i Enova uten at den samlede økonomiske rammen økes vesentlig, svekker Enovas arbeid med energiomlegging og ENØK. Dette innebærer i realiteten at Transnovas tidligere bevilgning på 90 mill. kroner nå skal tas innenfor den foreslåtte rammen for Enova. Når regjeringen i tillegg varsler økt støtte til husholdninger, men ikke i vesentlig grad gir Enova økt økonomisk rom for slik støtte, betyr dette blant annet at den støtten som i dag gis til næringsbygg vil bli skadelidende.

Disse medlemmer vil understreke at Enovas arbeid med energiomlegging og støtte til fullskala klimateknologiprosjekter har vært vellykket. Med inkludering av Transnova vil nye utfordringer komme til, ikke minst når det gjelder infrastruktur for lading og fylling. Disse medlemmer kan vanskelig se at dette kan gjennomføres på en god nok måte med den bevilgningen som foreslås fra regjeringens side.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen foreslår å legge Transnova inn under Enova. Disse medlemmer viser til at Transnovas arbeid med klimavennlige løsninger i transportsektoren er svært viktig for å oppnå målene i klimaforliket. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår å slå sammen Transnova med Enova uten å tilføre Enova midler til å løse de tilleggsoppgavene som dette medfører.

Disse medlemmer understreker at Enova er spydspissen i satsingen på energieffektivisering og klimateknologi for industrien. Satsingen på Hydros pilotprosjekt på Karmøy viser at Enova er innstilt slik at de også kan satse på større prosjekter. Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen må påse at Enovas nye oppgaver knyttet til Transnova og den «rettighetsbaserte» ordningen for enøk i husholdningene blir ivaretatt i nytt mandat for Enova og i finansieringen, på en slik måte at Enova ikke reduserer sin rolle i møte med industri og næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett og finansinnstillingen, hvor det er foreslått å øke bevilgingen til Energifondet, kap. 1825 post 50, med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag til overføring til energifondet.

Disse medlemmer mener midlene må innrettes mot de oppgavene som har fulgt av Transnova. Disse medlemmer er kjent med at Enova og Transnova tidligere har samarbeidet innenfor de områdene av Transnovas mandat som dreier seg om landstrøm og LNG til skip. Disse medlemmer mener at det bør utvikles en handlingsplan for å sikre at flest mulig skipsanløp i norske havner knyttes til landstrøm.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at i forbindelse med at Enova tar over Transnovas oppgaver, må formålet og mandatet til Enova vektlegge en målsetting om overgang fra fossil energi til utslippsfrie energibærere og fornybar energi. Samtidig er det viktig for disse medlemmer å understreke at arbeidet særlig med energieffektivisering i byggsektoren og husholdningene, ikke må reduseres, men tvert imot styrkes i årene som kommer. Dette er viktig både for å oppnå alle de klimaresultater som trengs og for å involvere befolkningen i klimadugnaden. Derfor må det for Enovas arbeid unngås et ensidig fokus på kortsiktig kostnadseffektivitet i valg av innsatsområder og innsatssektorer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Enova med 284 mill. kroner på kap. 1825 post 50.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der man foreslår å øke støtten til Enova med til sammen 800 mill. kroner: 500 mill. kroner til å inkludere solenergi i husholdningsstøtten og 300 mill. kroner til nullutslippsteknologi i transportsektoren. Sistnevnte forslag til bevilgning er i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslått bevilget over Transnovas gamle budsjettpost på rammeområde 16 Samferdsel.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De grønne viser til kontinuerlig økende klimagassutslipp fra transportsektoren som viser at tiltaksnivået til nå har fungert dårlig.

Dette medlem viser videre til at modellutvalget av lavutslippsbiler nå er raskt økende, og at tilgang på lade/fylle-punkter i økende grad er den gjenværende flaskehalsen for nasjonal utbredelse av nullutslippsbiler.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der overføringene til transporttiltak i Enova foreslås økt med 550 mill. kroner i 2015 og 2016 for å sikre raskere utbygging av ladeinfrastruktur, slik at elbiler kan bli et realistisk alternativ i Norge i løpet av få år. Økningen omfatter også 50 mill. kroner til utbygging av hydrogenstasjoner.