Under programkategorien 17.20 Forskning og innovasjon
behandles i denne innstillingen Nærings- og fiskeridepartementets
tilskudd gjennom Norges forskningsråd, herunder bl.a. tilskudd til
marin forskning, samt kapitlene for Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy
og NIFES.
Øvrige kapitler under programkategorien behandles
av næringskomiteen i Innst. 8 S (2014–2015). SkatteFUNN-ordningen
behandles av finanskomiteen i Innst. 3 S (2014–3015).
Regjeringens overordnede mål er å bidra til
størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, gjennom å stimulere
til kunnskapsbasert næringsutvikling og til økt FoU-innsats. Det
vises i den forbindelse til punkt 9 ovenfor og til langtidsplanen
for forskning, jf. Meld. St. 7 (2014–2015), som blir behandlet i
Stortinget på nyåret 2015.
Det foreslås en bevilgning på kr 2 047 800 000 under
dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
understreker at investeringer i forskning og utvikling (FoU) er
avgjørende for å sikre norsk næringsliv fremtidig konkurransekraft
og evne til verdiskaping, som igjen er en forutsetning for å sikre
fremtidig velferd. Regjeringens budsjettforslag innebærer en markant
økning i bevilgningene til de næringsrettede virkemidlene i Norges
forskningsråd. SkatteFUNN får doblet rammen for hvor mye FoU-virksomhet
man kan få skattefradrag for. Dette betyr at de største bedriftene,
som har stor FoU-aktivitet, vil få skattefradrag for enda mer av
FoU-aktiviteten. Den nye maksgrensen får stor effekt for disse.
Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) har en budsjettøkning på 70 mill.
kroner og får et årlig budsjett på 544 mill. kroner. Dette betyr
at flere bedrifter kan søke om innovasjonsprosjekter, og Forskningsrådet
vil kunne bevilge inntil 60 flere innovasjonsprosjekter gjennom
BIA. Økningen på 70 mill. kroner vil kunne utløse private investeringer
i forskning og innovasjonsaktivitet på drøyt 100 mill. kroner.
Flertallet mener de offentlige
virkemidlene rettet mot næringslivet sammen med næringslivets egne
investeringer vil øke forskningsinnsatsen, heve kompetansen og styrke
bedriftenes konkurransekraft. Det vil også øke samarbeidet mellom
norsk næringsliv og de beste forskningsmiljøene og gi gode bidrag til
at norsk næringsliv blir mer kunnskapsintensivt.
Flertallet viser til budsjettforliket
hvor bevilgningene til Forny 2020 økes med 25 mill. kroner. Dette
er en ytterligere styrking av bevilgningene til Forny 2020, sammenlignet
med regjeringens forslag til statsbudsjett. Flertallet mener
økte bevilgninger til Forny 2020 vil bidra til å styrke kommersialisering
av forskningsresultater og TTO’enes rolle i dette arbeidet.
Flertallet peker på viktigheten
av at regjeringen i tillegg foreslår å styrke bevilgningen med 20 mill.
kroner til Forny2020, som går til kommersialisering av forskningsresultater.
Flertallet viser til budsjettforliket
av 21. november 2014 om å styrke bevilgningene til marin forskning
med 5 mill. kroner utover satsingen i regjeringens forslag til statsbudsjett. Flertallet mener marin
forskning bidrar til å realisere utviklings- og vekstpotensialet
i sjømatnæringen og at det derfor er viktig med økte bevilgninger
til marin forskning.
Flertallet viser til at det i
regjeringens forslag til statsbudsjett ble foreslått å styrke basisbevilgningen
for de teknisk-industrielle forskningsinstituttene med 29,3 mill.
kroner. Som en følge av budsjettforliket av 21. november 2014 foreslås
denne økte bevilgningen justert til 19,3 mill. kroner.
Flertallet viser til at det i
regjeringens forslag til statsbudsjett ble foreslått å styrke bevilgningen
til programmer for muliggjørende teknologier med 10 mill. kroner.
Som en følge av budsjettforliket av 21. november 2014 foreslås denne
økte bevilgningen kuttet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til bevilgningsforslaget til
Forskningsrådet. Forny 2020 er et godt virkemiddel for å få økt
verdiskaping ut av de mange milliardene Stortinget årlig bevilger
til forskning. Formålet med programmet er å stimulere til verdiskaping
gjennom kommersiell utnyttelse av forskningsresultater utført ved
universitet, høyskoler, helseforetak eller institutter. Disse
medlemmer påpeker at det bevilges mye over offentlige budsjetter
til forskning i Norge, men at vi har et stort uforløst potensial
i økt kommersialisering av forskningsresultatene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
norsk næringsliv har store muligheter til lykkes, også i en situasjon
hvor petroleumssektorens aktiviteter blir mindre. Da må næringslivet
intensivere aktiviteten i FoU, for å fremme forskning og utvikling
av nye produkter, produksjonsprosesser og tjenester i bedriftene.
Disse medlemmer vil peke på særlig
to tiltak utenom SkatteFUNN, som på næringsnøytralt vis, vil bidra
til å nå dette målet. Det ene er en todelt-tilskuddsordning kalt
IFU og OFU. Det andre er FORNY 2020. IFU og OFU er Kontrakter som
innebærer et forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller
flere parter i næringslivet (IFU) eller mellom næringslivet og det
offentlige (OFU). Støtten til slike kontrakter som administreres
av Innovasjon Norge, er viktig for å fremme innovasjon og produktivitet
i bedriftene.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å øke bevilgningene
til Forny 2020 med 20 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet registrerer
at forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og
Venstre innebærer et kutt i bevilgningen til programmer for muliggjørende
teknologier med 10 mill. kroner. Dette medlem er kritisk
til dette og vil påpeke at utvikling innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT), bioteknologi og nanoteknologi er nødvendig for innovasjon,
fornying og omstilling i næringslivet og i offentlig sektor.
Komiteens medlem fra Venstre er
opptatt av å styrke forskningen i næringslivet. Dette medlem viser
til at det på denne bakgrunn i Venstres alternative statsbudsjett
ble foreslått å styrke den næringsrettede forskningen med 75 mill.
kroner, som tillegg til satsing på spesifikke programmer. Dette medlem vil
bidra til økt innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i maritim
sektor. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett der det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke bevilgningen
til Maroff-programmet med 5 mill. kroner. Dette medlem er
opptatt av at Maroff-programmet skal bidra til en omstilling av
norsk næringsliv og redusere todelingen i norsk økonomi. Dette
medlem er opptatt av å støtte opp om forsknings- og utviklingsprosjekter
i næringslivet. Dette medlem viser til at Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA) fungerer slik at offentlige midler stimulerer
det private næringslivet til økt forskning innenfor egne prioriterte
temaer. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett der det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke bevilgningen
til BIA med 75 mill. kroner.
Dette medlem vil øke muligheten
til forskning, videreutdanning og utviklingsprosjekter i næringslivet. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der
det på denne bakgrunn ble foreslått å etablere 50 nye nærings-ph.d.
fra høsten 2015 og en bevilgning på 9,4 mill. kroner til det formålet.
Det foreslås en bevilgning på kr 703 600 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Havforskningsinstituttet (HI) sitt hovedmål er å være en ledende
leverandør av kunnskap og råd for bærekraftig forvaltning av ressursene
og miljøet i de marine økosystemene.
Komiteen vil peke på at HIs arbeid
med å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag til forvaltningen nasjonalt
og internasjonalt er avgjørende for å legge til rette for en bærekraftig
vekst i havbruksnæringa, en fornuftig langsiktig beskatning av de
viltlevende fiskeressursene og en god økosystembasert forvaltning.
Komiteen er positiv til at Havforskningsinstituttet
sammen med GRID Arendal og NIVA har opprettet Blue Forest-nettverk
for å øke forskningen på blå skog, bl.a. karbonfangst og matproduksjon
i fjorder og betydning av tareskog. Komiteen er opptatt av
at dette nettverket får gode rammevilkår, og blir en del av satsingen
på forskning på klima, miljø og miljøvennlig energi. Komiteen håper
deler av de økte bevilgningene til Havforskningsinstituttet som en
følge av budsjettforliket kan benyttes til å støtte opp under Blue
Forest-nettverket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 21. november 2014 om å øke bevilgningene
til Havforskningsinstituttet med 10 mill. kroner. Flertallet mener
dette vil bidra til å styrke Havforskningsinstituttets posisjon
som en sentral forskningsaktør.
Flertallet understreker regjeringens
ambisjoner for sjømatnæringen. Dette kommer året etter en styrking
av den marine forskningen på 55 mill. kroner i statsbudsjettet for
2014, som viser at regjeringen fortsetter å trappe opp forskningen
for å utvikle en bærekraftig sjømatnæring. Havforskningsinstituttets
andel av denne satsingen går til en styrking av investeringene i
informasjonsteknologisk infrastruktur for å sikre forsvarlig forvaltning
og effektiv bruk av historiske og framtidige marine data med 10
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet peker på en samlet styrking av marin
forskning på 40 mill. kroner i statsbudsjettet for 2015, som øker
til 55 mill. kroner etter forliket med Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å øke bevilgningen
til Havforskningsinstituttet med 10 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Disse medlemmer registrerer at
flertallet fant rom for den samme bevilgningen innenfor nye rammer
etter budsjettforhandlinger i Stortinget og er tilfreds med det.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at hav er ett av de prioriterte fagområdene i Meld. St. 7 (2014–2015). Dette
medlem mener det er nødvendig å styrke bestandsforskningen
i havet og at det planlagte forskningstoktet i Sørishavet og Sør-Atlanteren
blir gjennomført som planlagt slik at vi får mer kunnskap om krill. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det på denne bakgrunn ble satt av 30 mill. kroner til Havforskningsinstituttet. Dette
medlem viser også til samarbeidet mellom Havforskningsinstituttet,
GRID Arendal og NIVA, «Norwegian Blue Forest Network», som blant
annet arbeider for bevaring av mangrove-skog. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett der det ble satt av 2,5 mill. kroner
i tilskudd til dette nettverket.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der bevilgningen
til Havforskningsinstituttet og dets stadig viktigere forsknings-
og rådgivningsarbeid ble foreslått styrket med 15 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på kr 613 800 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 21. november 2014 om å redusere bevilgningene
til nytt isgående forskningsfartøy med 50 mill. kroner i 2015 som
følge av en forskyvning av utgifter knyttet til prosjektet.
Det foreslås en bevilgning på kr 165 600 000
under kapitlet for Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning
(NIFES).
Komiteen viser til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet understreker regjeringens ambisjoner
for sjømatnæringen, og peker på en samlet styrking av marin forskning
på 40 mill. kroner i statsbudsjettet for 2015, som øker til 55 mill.
kroner etter forliket med Kristelig Folkeparti og Venstre. NIFES’
andel av den samlede satsingen utgjør en styrking av forskning på
plantevernmidler i fôr. Økningen i bevilgningene til NIFES kommer
på toppen av økningen på 15 mill. kroner i budsjettet for 2014 til
overvåkning av fremmedstoffer i sjømat, og disse medlemmer mener
det er bra at dette fremdeles skal prioriteres i 2015.
Det foreslås en bevilgning på kr 301 900 000
under dette kapitlet.
Komiteen mener at
det for Norge som sjømatnasjon er avgjørende å satse strategisk
på å utvikle kunnskap innen områder hvor vi har kunnskapsbehov og
forutsetninger for å lykkes i den internasjonale konkurransen. Videre
utvikling av sjømatselskaper og sjømatproduksjon avhenger i stor
grad av bedre teknologi, nye produkter, godt markedsarbeid og spissa
satsinger som bereder grunnen for nye marine næringer.