Kap. 1137 Forskning og innovasjon

Det foreslås en bevilgning på kr 451 137 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket der det ble avsatt 32 mill. kroner i økt bevilgning til landbruksforskning sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette betyr en styrking av bevilgningene til landbruksforskning på 13,3 mill. kroner sammenlignet med 2014. Flertallet mener landbruksforskning er et viktig bidrag for å nå målsettingene innenfor landbruks- og matpolitikken.

Flertallet foreslår at 8 mill. kroner av den økningen som gjennom budsjettforliket ble avsatt til forskningsprogrammer i regi av Norges forskningsråd på post 50, i stedet gis som basisbevilgninger til forskningsinstitutter under post 51.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker regjeringens sterke budsjett for forskning i budsjettet for 2015, som innebærer en ytterligere vekst i forhold til 2014. Aldri har offentlige bevilgninger til forskning utgjort en høyere andel av BNP.

Disse medlemmer påpeker at denne sektoren har gode muligheter til å øke sin forskningsinnsats, blant annet gjennom mer aktiv bruk av den forsterkede SkatteFUNN-ordningen, som får doblet rammen for hvor mye FoU-virksomhet man kan få skattefradrag for.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen og merker seg at regjeringen velger å redusere bevilgningen til forskning og innovasjon i jordbruk, skogbruk og naturbaserte næringer, herunder også forskningsinnsats rettet mot å redusere utslipp til luft og vann og andre klimatiltak i disse næringene.

Disse medlemmer vil understreke at satsing på forskning og kunnskapsutvikling er et avgjørende verktøy for å nå målsettingen om økt matproduksjon. At regjeringen i sitt forslag velger å nedprioritere midler til forskning på landbruksområdet er derfor et steg i feil retning. At kuttene blir reversert som en følge av forliket bidrar ikke til den satsingen på forskning som er helt nødvendig for å øke matproduksjonen bl.a. ved å møte klimaendringene og mathelse-utfordringer vi vet kommer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til regjeringens kuttforslag i bevilgningene til forskning og innovasjon i landbruket. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor disse partier foreslo å øke regjeringens forslag til bevilgning med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer registrerer at flertallet fant rom for den samme reverseringen innenfor nye rammer etter budsjettforhandlinger i Stortinget og er tilfreds med dette.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er stort behov for kunnskap om natur, naturmiljø og naturbruk. Dette medlem ønsker derfor å reversere de foreslåtte reduksjonene og øke støtten til Bioforsk, NILF og Norsk institutt for skog og landskap ytterligere. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn ble satt av 30 mill. kroner til å øke støtten til landbruksforskningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn til sammen 100 mill. kroner ut over forslaget i regjeringens budsjettforslag på kap. 1137 fordelt på post 50–53.