Under programkategori 8.15 Samfunns- og frivillighetsformål
behandles kap. 310 i denne innstillingen. Kapitlet gjelder tros-
og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.
Det foreslås en bevilgning på kr 320 098 000
under dette kapitlet.
Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn
er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall.
Komiteen legger til
grunn at regjeringen vil føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk
og aktivt fremme tros- og livssynsmessig virksomhet.
Komiteen viser til at tilskuddet
til trossamfunn og livssynssamfunn er en lovhjemlet overslagsbevilgning,
beregnet ut fra medlemstall. Tilskuddsordningen skal sikre stor
grad av økonomisk likebehandling av de ulike tros- og livssynssamfunnene
i Norge.
Komiteen viser til at flesteparten
av innbyggerne tilhører Den norske kirke, men tallet på personer
som tilhører andre tros- og livssamfunn er økende.
Det økende mangfoldet kan i stor grad knyttes
til innvandring. Den romersk-katolske kirke representerer nå den
største kristne trosretningen utenfor Den norske kirke. Islam er
den nest største religionen i Norge, målt i medlemstall. Human-Etisk
Forbund er det største livssynssamfunnet. Komiteen legger
til grunn at dialog og samarbeid fremmer gjensidig forståelse og
respekt for både felles verdier og ulikheter i samfunnet.
Komiteen ser at en økning av
medlemmer i ulike trossamfunn gir behov for nøytrale lokaliteter som
ivaretar disse samfunnenes ulike behov. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag om å tilrettelegge for at det etableres
flere livssynsnøytrale seremonirom i kommunene. Komiteen registrerer at
tilskudd til seremonirom er en prøveordning som skal evalueres i
2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 21. november 2014 der det ble satt
av 16 mill. kroner i omstillingsmidler til Den norske kirke, jf. kap.
340. Som følge av dette går flertallet inn for å
øke tilskuddet til andre tros- og livssynssamfunn over post 70 med
2,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 16
mill. kroner i omstillingsmidler til Den norske kirke over kap.
340 post 1. Som en følge av dette ble det også foreslått å øke tilskuddet
til andre tros- og livssynssamfunn med 2,4 mill. kroner over post
70.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til forliket av 21. november 2014 hvor bevilgningene til tilskudd til
private kirkebygg settes til 5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til forliket av 21. november 2014 om å øke bevilgningene til tilskudd
til private kirkebygg med 5 mill. kroner. Dette medlem ønsker en
å øke tilskuddet ytterligere, og viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner
til tilskudd til private kirkebygg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg regjeringens
forslag om å avvikle tilskuddsordningen til private kirkebygg. Disse
medlemmer mener at hensynet til likebehandling av ulike
tros- og livssynssamfunn tilsier at det er riktig å opprettholde
denne ordningen. Siden kirkebygg i bruk av Den norske kirke finansieres
og forvaltes av det offentlige gjennom de kirkelige fellesrådene,
mener disse medlemmer at det offentlige også bør
gi tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke
og private stiftelser og private organisasjoner innenfor Den norske
kirke.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo
å opprettholde tilskudd til privateide kirkebygg og øke bevilgningen
på post 75 med 10 mill. kroner.