Kap. 340 Den norske kirke

Det foreslås en bevilgning på kr 1 847 667 000 under dette kapitlet.

Komiteen ser positivt på at regjeringen gjennomfører en politikk i tråd med det inngåtte kirkeforliket. Historisk og kulturelt står Den norske kirke i en særstilling, og kristen tro og tradisjoner har gjennom tusen år vært med på å prege norsk kultur og samfunnsliv. Tro, religion og livssyn spiller en viktig rolle i det norske samfunnet, både for fellesskapet og for enkeltmennesker. Tros- og livssynsfrihet er en ukrenkelig menneskerett og en grunnleggende demokratisk verdi. Komiteen viser til at Den norske kirke skal opprettholdes som en åpen, landsdekkende folkekirke.

Omstillingsmidler

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Kulturdepartementet har sendt på høring et forslag om at Den norske kirke skal etableres som et eget rettssubjekt, som en oppfølging av skillet mellom stat og kirke. Flertallet forventer at midlene fra budsjettforliket av 21. november 2014 på 16 mill. kroner i omstillingsmidler til kirken, sammen med resten av overføringene til den norske kirke, vil bidra til omstillingsprosessen.

Flertallet viser for øvrig til at avbyråkratiseringsreformen økte til 0,6 pst. i budsjettforliket av 21. november 2014, noe som får konsekvenser også for bevilgningene på kap. 240 post 1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stiller spørsmål ved at regjeringen har varslet en omfattende reform for å gjennomføre ytterligere endringer i forholdet mellom stat og kirke, men ikke bevilget penger til å tilrettelegge for en god prosess i sitt forslag til statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er tilfreds med at det er foreslått å bevilge midler til omstilling i regjeringspartienes budsjettforlik med Venstre og Kristelig Folkeparti, og viser videre til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, hvor det ble foreslått å bevilge 16 mill. kroner til å sikre en god omstillingsprosess.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo å øke bevilgningen til omstilling i Den norske kirke ved å øke post 1 med 17 mill. kroner utover forslaget i proposisjonen.

Prestetjenesten

Komiteen merker seg at Den norske kirke er og skal være en landsdekkende og lokalt forankret kirke. Derfor er kirken også i fremtiden avhengig av en prestetjeneste som er nærværende i lokalsamfunnene. Komiteen viser i den sammenheng til at det er betydelige rekrutteringsutfordringer mange steder.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at en landsdekkende prestetjeneste er en viktig forutsetning for at den norske kirke skal oppfylle sin rolle som en bred og åpen folkekirke. Det er utfordrende for kirken å sikre en tilfredsstillende prestedekning i områder med stor befolkningsvekst og i spredtbygde strøk. Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at den vil oppheve boplikten for prester og at sak om dette er under utredning.

IKT

Komiteen viser til at å knytte kirkens organisasjonsenheter sammen i felles ikt-systemer er viktig for kirkelig organisasjonsutvikling, moderniseringen av kirkens kommunikasjonsformer og effektivisering av oppgaveløsningen.

Komiteen har merket seg at intranettløsningen skal være ferdigstilt i løpet av første halvår i 2015, etter at det i 2013 og 2014 ble bevilget vel 20 mill. kroner til en felles inter- og intranettløsning for kirken. Internettløsningen skal være operativ i november 2014. Målet med ikt-satsingen er at alle kirkens organisasjonsenheter får tilgang til felles ikt-løsninger, selv om enhetene er organisert og finansiert ulikt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av å bevare legitimiteten til Den norske kirke. Flertallet mener tilliten til kirkens medlemsdatabase må styrkes for å bevare denne legitimiteten. Flertallet mener at Den norske kirke må fremskynde arbeidet med å få på plass en mulighet til å melde seg inn og ut av kirken på Internett.

Kirkevalg

Komiteen konstaterer at det etter endringene i kirkeloven i 2013 er bestemt at det skal gjennomføres direkte valg til bispedømmerådene og Kirkemøtet samtidig med kommune- og fylkestingsvalgene. For perioden 2015–2019 skal dette gjennomføres i 2015. Valgene forberedes av Kirkerådet, med bakgrunn i valgreglene som Kirkemøtet fastsetter for å ivareta demokratiske verdier og prinsipper.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det skal gjennomføres direkte valg til bispedømmerådene og Kirkemøtet samtidig med kommune- og fylkestingsvalget i september 2015. I 2014 ble det bevilget 5,5 mill. kroner til forberedelse av kirkevalgene i 2015, jf. Innst. 260 S (2013–2014) og Prop. 93 S (2013–2014). Utover denne bevilgningen foreslår regjeringen at det for budsjettåret 2015 bevilges ytterligere 76 mill. kroner til gjennomføring av kirkevalgene. Den samlede bevilgningen til kirkevalgene i 2015 vil da være 81,5 mill. kroner.

Flertallet viser til at målet for denne bevilgningen er å sikre at kirkens organer gjennom valg skal være representative for kirkens medlemmer og ha demokratisk legitimitet.

Sjømannskirken

Sjømannskirken ivaretar på vegne av Den norske kirke den kirkelige betjeningen av nordmenn i utlandet. Komiteen viser til det viktige arbeidet som utføres med base i 31 faste stasjoner og 20 medarbeidere i ambulerende tjeneste. Sjømannskirken er til stede på alle kontinenter og i mer enn 80 land.

Komiteen har merket seg at det diakonale arbeidet ved mange stasjoner er økende og i endring med mange nye grupper nordmenn i utlandet. Dette krever både kompetanse og kapasitet. Komiteen vil understreke betydningen av dette arbeidet og ser at det er ressurskrevende.

Komiteen viser til at et økende antall nordmenn velger å bo i utlandet i lengre eller kortere perioder. Komiteen mener Sjømannskirken har stor betydning som et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested for mange av disse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at manglende bevilgninger gjennom flere år gjør at Sjømannskirken nå har et årlig etterslep på om lag 25 mill. kroner, som tilsvarer 37 stillinger. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2015 foreslo å bevilge 10 mill. kroner til flere stillinger i Sjømannskirken i 2015.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag i proposisjonen.

Trosopplæring

Komiteen viser til at reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt i 2004, jf. St.meld nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid. Målet er at menighetene skal kunne tilby et systematisk og sammenhengende trosopplæringstilbud for alle barn og unge som er døpt i Den norske kirke. Trosopplæringstilbudet er forankret lokalt. Kirkemøtet vedtok i 2009 en nasjonal plan for trosopplæringen som er retningsgivende for det lokale opplæringstilbudet.

Komiteen mener videre at trosopplæringstilbudet er grunnleggende viktig for å opprettholde en bred og levende, landsdekkende folkekirke.

Komiteen har merket seg at gjennomsnittlig 49 pst. av målgruppen deltok i opplæringstilbud i 2013, og at deltakerandelen generelt er noe økende selv om det fortsatt er de allerede godt etablerte og innarbeidede tilbudene, slik som dåpssamtalen, konfirmasjonsopplæringen og tiltak for 4-åringene som har høyest oppslutning. Komiteen peker også på at trosopplæringsreformen fortsatt er under kontinuerlig utvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, legger vekt på at kjennskap og trygghet til eget livssyn er en viktig forutsetning for toleranse og respekt for andres tro og livssyn. I et flerkulturelt samfunn er dette grunnleggende for å sikre en god sameksistens og tillitsfull dialog.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener trosopplæring er en av kirkens viktigste oppgaver, men tilskuddet til trosopplæring har ikke fått en økning som tilsvarer lønnsveksten. Disse medlemmer viser til at dersom kirken skal ha mulighet til å opprettholde innsatsen i trosopplæringen, må tilskuddet økes slik at de ansatte kan få lønnsvekst på lik linje med andre.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2015 foreslo å øke bevilgningen til trosopplæring med 7,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag, foreslo å øke bevilgningen til trosopplæring med 7,5 mill. kroner utover regjeringens forslag i proposisjonen.

Kap. 342 Kirkebygg og gravplasser

Det foreslås en bevilgning på kr 126 524 000 under dette kapitlet.

Rentekompensasjon for kirkebygg

Komiteen viser til at kommunene har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av kirker. Komiteen viser til tilstandsundersøkelsen av kirkebyggene som Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) gjennomførte i 2013–2014, og registrerer at undersøkelsen indikerer at vedlikeholdstilstanden stort sett er på samme nivå som kontrollen utført i 2010 viste. Komiteen merker seg at den positive utviklingen som framkom mellom undersøkelsene i 2006 og 2010, ser ut til å avta.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forliket av 21. november 2014 om å styrke rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, noe som får en budsjetteffekt på 245 000 kroner i 2015. Flertallet er klar over at behovet for vedlikehold av kirkebygg er stort og mener på bakgrunn av dette at de foreslåtte økte bevilgningene vil bidra til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener behovet fortsatt er stort for å ta vare på den kulturarven som ligger i våre kirkebygg. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å ikke videreføre ordningen med rentekompensasjon for opprustning av kirkebygg. Disse medlemmer merker seg videre at det som resultat av forliket mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti ble foreslått styrket, og er tilfreds med dette.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor disse partier foreslo å øke investeringsrammen for opprustning av kirkebygg til 500 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til de omfattende utfordringer kommunene står overfor når det gjelder vedlikehold og restaurering av kirkebygg. KA, Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, beskriver i rapporten «Felles eie – felles ansvar – En tilstandsrapport for norske kirker» (2013/2014) at mer enn hver fjerde kirke har problemer knyttet til ytterveggene, at 21 pst. av kirkene har utilfredsstillende tilstand på yttertak og tårn. 14 pst. av kirkene har problemer med grunn og fundamenter. Disse medlemmer ser rapporten som et varsku om et stort behov for innsats – også fra staten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo å øke rammen for rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 1,5 mrd. kroner og for 2015 å øke bevilgningen på post 60 med 25 mill. kroner.

Dette medlem vil minne om de store utfordringer som knytter seg til automatisk fredede steinkirker, og mener at staten må ta et særlig medansvar for særlig viktige, automatisk fredede steinkirker. Dette medlem minner om at det i en nasjonal kontekst er særlig viktig å ta hensyn til de utfordringer som knytter seg til domkirkene i Stavanger og Bergen og viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke kap.1429 post 73 med 40 mill. kroner.

Dette medlem viser i den forbindelse også til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en sterk økning av Riksantikvarens tilskuddsmidler, og særlig til økningen i tilskudd til automatisk fredede bygninger.

Dette medlem viser også til primærkommunenes hovedansvar for kirkevedlikeholdet. Dette medlem minner om at det er nær sammenheng mellom en sterk kommuneøkonomi og kommunenes evne til å ivareta oppgaver som vedlikehold av kirkebygg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser i den forbindelse til forslaget om en kraftig styrking av kommuneøkonomien i disse partiers alternative budsjetter for 2015.

Sikring av kirkebygg

Komiteen viser til at mange kirkebygg er blant de viktigste historiske bygningene Norge har, og at det er av stor betydning at disse sikres og ivaretas på en best mulig måte. Komiteen er fornøyd med at Den norske kirke gjennom Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) har etablert et kompetansemiljø innen kirkebyggforvaltningen som kan bistå kirkeeierne med å forvalte kirkebyggene på best mulig måte. Komiteen er også positiv til at kompetansemiljøet blir tildelt støtte i budsjettet til drift og utvikling av kirkebyggdatabasen (dokumentasjon om kirkebyggene), tilrettelegging for brann- og innbruddsforebyggende tiltak, kunnskapsutvikling om effektiv energibruk i kirkene, tilstandsundersøkelser av kirkebyggene og dokumentasjons- og formidlingsarbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 om å styrke bevilgningene til sikring av kirkebygg med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er tilfreds med at det i forliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti er satt av 2 mill. kroner til sikring av kirkebygg. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets budsjettforslag i finansinnstillingen hvor det ble foreslått en tilsvarende styrking.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mellom 70 og 80 pst. av Den norske kirkes 1 625 kirker bør ha automatisk brannslukningsanlegg, ifølge KA. Dette medlem mener derfor at innsatsen for å sikre disse byggene bør trappes opp, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2015 foreslo å bevilge 2 mill. kroner for å igangsette et nasjonalt løft for sikring av kirkebygg i 2015.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til rapporten «Felles eie – felles ansvar – En tilstandsrapport for norske kirker» (2013/2014), hvor KA konstaterer at kun 11 pst. av kirkene har slokkeanlegg. Dette medlem noterer imidlertid også at tilstanden er bedret for de fredede kirkene som gruppe, men selv i denne gruppen mangler 70 pst. slokkeanlegg. Dette medlem vil understreke alvoret i situasjonen, og mener det er behov for en sterkere statlig innsats for å sikre våre kirkebygninger mot brann og innbrudd. Dette medlem viser i den forbindelse til de bevilgningsøkninger som er foreslått i Senterpartiets alternative statsbudsjett på kap. 1429 Riksantikvaren.

Komiteens medlem fra Venstre viser til behovet for restaurering og sikring av en rekke av våre eldre kirkebygg. Dette medlem viser i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det med dette som bakgrunn ble satt av 20 mill. kroner til Stavanger Domkirke og 20 mill. kroner til Bergen Domkirke.