Komiteen vil understreke at tilstrekkelig antall læreplasser er avgjørende viktig for kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Dette gjelder både kvaliteten på opplæringen og elevenes motivasjon til å fullføre opplæringsløpet. Komiteen er kjent med at pr. 1. november 2014 har 16 800 så langt fått godkjent lærekontrakt av totalt 26 000 søkere til læreplass. Tallene viser at antall godkjente lærekontrakter har økt, men andelen er den samme som for 2013. Det er fortsatt stor forskjell mellom fylkene i andel godkjente lærekontrakter. I Oslo og Rogaland har 77 pst. av søkerne godkjent lærekontrakt, mens ca. 50 pst. har fått godkjent lærekontrakt i Østfold og Buskerud.

Dette viser, etter komiteens mening, behovet for å intensivere arbeidet med å rekruttere nye lærebedrifter og øke motivasjonen for å ta inn flere lærlinger i både offentlige og private virksomheter. Komiteen viser i den sammenheng til Samfunnskontrakten, en avtale inngått mellom Kunnskapsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, LO, NHO, KS, YS, Unio, Virke, Spekter og Maskinentreprenørenes forbund, der partene forplikter seg til å øke antallet lærekontrakter med 20 pst. innen 2015. Komiteen forventer at avtalen innfris, også fra statlig og kommunal sektors side.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettforliket mellom de fire partiene for statsbudsjettet for 2014 ble bevilget 114 mill. kroner til et yrkesfagløft. På bakgrunn av dette er flertallet fornøyd med at det i budsjettforliket blir foreslått å øke lærlingtilskuddet med 4 000 kroner per kontrakt. Flertallet håper dette vil føre til at flere bedrifter ser verdien i å ta inn lærlinger. Den foreslåtte økningen medfører at bevilgningene til kap. 572 post 60 øker med 78,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å øke lærlingtilskuddet med totalt 160 mill. kroner utover det som kommer fram av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015. Denne økningen ville styrket kvaliteten i bedriftsopplæringen, og dermed også bidratt til å øke andelen som gjennomfører videregående opplæring. Disse medlemmer viser i tillegg til forslaget i finansinnstillingen om å øke bevilgningen for å sikre læreplass til de 6 000 som i dag står uten læreplass.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket blir foreslått å øke lærlingtilskuddet med 4 000 kroner pr. kontrakt. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det ble foreslått å øke lærlingtilskuddet med 5 000 kroner pr. kontrakt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å bevilge 60 mill. kroner under kap. 572 post 60 til økt lærlingtilskudd for å øke antall lærekontrakter og styrke gjennomføringen i fagopplæringen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett for 2015 hvor det ble foreslått å øke lærlingtilskuddet med 15 000 kroner pr. kontrakt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti gjør oppmerksom på Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor fylkeskommunenes arbeid med yrkesfag styrkes med til sammen 100 mill. kroner. Midlene skal brukes til å legge til rette for flere lærlingeplasser, og å tilpasse opplegg slik at flere får gjennomført yrkes- og fagutdanning. Det vises videre til Sosialistisk Venstrepartis satsing på å øke utstyrsstipendet i anleggs- og byggfag til kr 3 500 pr. år med en samlet bevilgning på 11,3 mill. kroner. Kostnadene knyttet til utstyr i disse fagene er spesielt høye og svekker dermed prinsippet om lik rett til utdanning. En opptrapping av utstyrsstipendet er derfor viktig.