Det foreslås en bevilgning på kr 168 703 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at studieforbundene har som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener, men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Deres viktigste fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle. Komiteen viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne og målgrupper med spesielle behov som for eksempel funksjonshemmede. Komiteen mener studieforbundene blant annet driver et uvurderlig arbeid når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold. Etter at den nye voksenopplæringsloven trådte i kraft kan studieforbundene vise til økende aktivitet, i tråd med intensjonene i loven. Komiteen er kjent med at det gjennomføres en evaluering av voksenopplæringen. Komiteen vil i denne sammenhengen fremheve at studieforbundene på en ubyråkratisk måte støtter opp om det opplæringsarbeidet som foregår i frivillig sektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke betydningen av å beholde tilskudd til studieforbund som en forutsigbar, fri og fleksibel tilskuddsordning. Det er viktig å opprettholde prinsippet om brukerstyring: Behov og ønsker for hva slags kurs og opplæring som skal tilbys blir definert lokalt, fritt for statlig styring.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket der det foreslås 40 mill. kroner i økt bevilgning til studieforbund sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette betyr at det foreslåtte kuttet i bevilgninger til studieforbund ikke blir vedtatt. Dette flertallet mener studieforbundene bidrar til livslang læring og gir gode og viktige utdanningstilbud over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil prioritere kompetansegivende utdanningstilbud og viser til at bare en viss andel av kurstilbudene er av relevant kompetansegivende karakter. Disse medlemmer mener at tilskuddsordningen bør endres slik at tilbudet konsentreres om relevant kompetansegivende kursvirksomhet med vekt på grunnleggende ferdigheter, videregående og høyere utdanning, og kurs til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens forslag om å kutte 40 mill. kroner i tilskudd til studieforbundene. Flertallet viser til alle de brev, mailer og innspill som komiteen har mottatt fra ulike organisasjoner i denne saken. Alle er meget bekymret for det kuttet som regjeringen foreslo. Mange opplyser at mye av det lokale studiearbeidet må legges ned, og en fersk forskningsrapport fra Oxford Research, bestilt av Kunnskapsdepartementet, viser at 35 pst. av kursvirksomheten til de frivillige organisasjonene vil forsvinne uten voksenopplæringstilskuddet. Totalt arrangeres det ca. 43 000 kurs i løpet av et år med ca. 500 000 deltakere, det vil si at ca. 10 pst. av Norges befolkning deltar. Flertallet mener det er over tid vi virkelig vil se de store konsekvensene av regjeringens kuttforslag. Flertallet er opptatt av at rekruttering og spesialisering til ulike fagområder og kulturuttrykk opprettholdes.

Flertallet påpeker at kuttet på 40 mill. kroner er foreslått uten begrunnelse i proposisjonen, og har merket seg at de frivillige organisasjonene stiller seg uforstående til kuttet. Det bemerkes at regjeringen tidligere har uttalt at en ønsker en levende frivillig sektor. Norge forpliktet seg til UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv i 2007, og koblingen mellom utdanning, formidling og opplæring er en viktig del av konvensjonen. Flertallet mener at kunnskap og kompetanse ikke bare handler om det som gir studiepoeng. Flertallet er opptatt av at frivillige organisasjoner også i framtiden skal være kunnskapsformidlere og kulturbærere. Det skal være en lav økonomisk terskel for deltagelse på kurs, og opplæring i organisasjoner skal være tilgjengelig for alle, og ikke bare for de som har god betalingsevne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at i regjeringspartienes forlik med Venstre og Kristelig Folkeparti legges forslaget om å kutte i bevilgningene til studieforbundet bort.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å reversere regjeringens kuttforslag med 40 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre mener det er potensial fra statens side å redusere byråkratiet knyttet til voksenopplæring. Disse medlemmer mener med fordel organisasjonene selv kan ta større ansvar, og at Vox kan avbyråkratiseres. Det kan også være formålstjenlig å se om Vox kan samorganiseres med relevante direktorater.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningene til studieforbund med 45 mill. kroner, øke tilskuddet til voksenopplæringsorganisasjoner med 7 mill. kroner, samt opprettholde tilskudd til nettskoler og studiesenter ved å øke bevilgningen med hhv. 10 mill. kroner til studiesenter og 18 mill. kroner til nettskoler.

Videre viser dette medlem til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å innlemme studieforbundene i ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner ved å øke bevilgningen under kap. 315 post 70 med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Venstre mener at for at studieforbundenes aktivitet ikke skal svekkes i 2015, må budsjettet kompensere for prisveksten. Dette medlem viser til at det på denne bakgrunn ble foreslått i Venstres alternative statsbudsjett å øke bevilgningen til studieforbundene med 47,2 mill. kroner og til voksenopplæringsorganisasjonene med 6,2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å reversere regjeringens kuttforslag på 40 mill. kroner.

Nettskoler og studiesentre

Komiteen mener det er viktig å bidra til at det fins et godt utbygd norskspråklig undervisningstilbud på Internett.

Komiteen mener staten skal legge til rette for at nettbaserte studier er tilgjengelige for alle som er kvalifisert til å delta i dem.

Komiteen viser til at dagens utdanningstilbud innen voksenopplæring er fragmentert og lite oversiktlig. Komiteen viser også til at det skjer en digitalisering av ordinær campusundervisning ved institusjonene.

Komiteen viser til at det har utviklet seg nye muligheter for voksne som vil ta utdanning. Komiteen er derfor positiv til at departementet sammen med Voksenopplæringsforbundet (VOFO) har startet et arbeid med å vurdere hvordan tilskuddsordning, lov og forskrift, kan utvikles for å bedre nå måloppnåelse og gi en mer effektiv forvaltning av voksenopplæring som er mer i tråd med dagens muligheter innen nettbasert utdanning.

Komiteen viser til at livslang læring er avgjørende for omstillingsevnen til den enkelte og for å sikre at bedrifter og yrkesliv har tilgang til ansatte mednødvendig kompetanse.

Komiteen viser til at utvikling av utdanningstilbud over Internett, blant annet «Massive Open Online Courses» (MOOC), innebærer nye utfordringer og muligheter for livslang læring. Komiteen er kjent med at det opprettede MOOC-utvalget i sin innstilling «MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning» (NOU 2014:5) foreslår en rekke konkrete tiltak rettet mot myndighetene og institusjonene.

Komiteen ser frem til videre arbeid med digitale læringsplattformer, forelesinger tilpasset podcast for mobil, eller læringsprogram og simuleringer som blir gjort tilgjengelige på nettet.

Komiteen viser til partienes ulike merknader om Studiesenteret Finnsnes AS også under kap. 260.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til merknad og bevilgning til Studiesenteret Finnsnes AS under rammen til Universitetet i Tromsø, kap. 260.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens kuttforslag til Studiesenteret.no AS og Studiesenteret Finnsnes AS.

Studiesenteret.no er et nettverk av 46 studiesentre i hele Norge, som i dag har ca. 1 300 studenter i ulike utdanningsretninger. Disse medlemmer viser til at sentrene skal medvirke til at det tilbys eller formidles kurs, høyere utdanning og andre voksenopplæringstiltak der folk bor og er etablert. Disse medlemmer er kjent med at for svært mange av studentene er det ikke noe alternativ å ta høyere utdanning andre steder. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å fjerne tilskuddet til sentrene. Disse medlemmer mener dette er svært lite fremtidsrettet med hensyn til å sikre kompetanse og kapasitet over hele landet. Studiesenteret.no er en drivkraft i å utvikle nordisk utdanningssamarbeid. Studiesenteret.no har gjennom 14 år levert utdanning til tusenvis av mennesker i distriktene. Dette vil være et miljø som kan være ett av flere verktøy i arbeidet med å gi alle mulighet til utdanning og deltakelse i kunnskapssamfunnet.

Disse medlemmer mener det er viktig å videreutvikle distribuert læring og anvendelse av ny teknologi og pedagogiske metoder. Her spiller sentrene en viktig rolle. Disse medlemmer påpeker at dette nasjonale samarbeidet, tuftet på offentlig eierskap og partnerskap med statlige høgskoler, er et godt eksempel på at et bredt samarbeid lar seg etablere, og at det effektivt kan skape bedre studietilbud i distriktene. Bevilgningen på statsbudsjettet gir stort utbytte i kompetansehevning, og er i mange regioner avgjørende for rekruttering og utdanning av blant annet sykepleiere og lærere. Disse medlemmer viser også til NILUs (Norsk interesseorganisasjon for lokale utdanningssentre) epost 6. november 2014 til komiteen:

«Regjeringens kutt vil også få ringvirkninger i mange av landets kommuner som satser på kompetanseutvikling for sine ansatte og befolkningen som helhet, og rammer høyskoler og universitet som leverer utdanning inn i nettverket og risikerer å miste studenter».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 6, 3 mill. kroner til Studiesenteret Finnsnes AS og Studiesenteret.no AS.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil styrke satsingen på fjernundervisning og desentralisert undervisning, både i regi av nettskoler og studiesentre og i regi av andre offentlig finansierte utdanningsinstitusjoner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å videreføre tilskuddet til Studiesenteret.no AS og Studiesenteret Finnsnes AS med til sammen 10 mill. kroner og å styrke nettskolene med 18 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre stiller seg undrende til regjeringens forslag til kutt i bevilgninger til nettskoler og studiesentre. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 15,7 mill. kroner til nettskoler og 6,3 mill. kroner til studiesentre.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at nettskolene er blant de mest innovative miljøene på fleksible og nettbaserte utdanningstilbud, og at behovet for slike utdanningstilbud er økende. I et slikt perspektiv er det et mysterium at regjeringen kutter all støtte til utvikling av dette tilbudet. Dette medlem registrerer at regjeringen senker ambisjonsnivået på dette viktige området i en tid hvor nettets muligheter blir stadig større og viktigere, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor nettskolene styrkes med 15 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å bevilge 6,6 mill. kroner til Studiesenteret Finnsnes AS og Studiesenteret.no AS.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at høgskolesenteret i Kongsvinger gir et viktig tilbud om høyere utdanning rettet mot privat og offentlig sektor, og har som mål å bidra til å utløse potensialet for vekst og utvikling i en region som har kritisk behov for tilgang til kompetanseutvikling.

Komiteen medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser også til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett ble foreslått en driftsstøtte til Høgskolesenteret i Kongsvinger.

Voksenopplæringsorganisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at bevilgningene på kap. 254 post 73 økes med 6,2 mill. kroner som tilskudd til VoFo og FuN, mot en reduksjon på kap. 256 post 21 på 1,6 mill. kroner, en reduksjon på kap. 228 post 78 på 3,1 mill. kroner og en reduksjon på kap. 258 post 21 på 1,5 mill. kroner. Flertallet mener det er potensial fra statens side til å redusere byråkratiet knyttet til voksenopplæring. Flertallet mener VoFo og Fleksibel utdanning Norge er viktige samarbeidsorgan for utvikling av denne typen utdanning. Derfor ønsker flertallet å opprettholde støtten til VoFo og FuN.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til voksenopplæringsorganisasjonens rolle i å representere studieforbundene i offentlige utvalg, arbeidsgrupper og prosesser på voksenopplæringsfeltet. Videre viser disse medlemmer til arbeidet som gjøres ved å fremme kunnskap om, og utvikling innenfor, fagområdet voksnes læring, og alle de viktige fellesoppgavene som blir utført for studieforbundene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 4 mill. kroner utover regjeringens forslag på post 73, uten å kutte i overføringene til Vox og i komplementerende undervisning for elever på internasjonale skoler, slik flertallet gjør.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det ble foreslått å øke tilskuddet på post 73 med 7 mill. kroner utover regjeringens forslag.