Komiteen peker på viktigheten av fortsatt utbygging av studentboliger gjennom studentsamskipnadene. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse viser at 74 pst. av studentenes støtte fra Statens lånekasse for utdanning går til boligformål. I det henseende er bygging av studentboliger gjennom studentsamskipnadene viktig for studentenes totaløkonomi.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen viderefører ordningen med høyere øvre kostnadsramme i pressområdene.

Komiteen viser til at bygging av studentboliger med statstilskudd er viktig for å møte studentenes behov for bolig, særlig i områder hvor det ordinære boligmarkedet er presset.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 21. november 2014, hvor det bevilges midler til bygging av 500 flere studentboliger, i tillegg til regjeringens forslag på 1 500. Flertallet merker seg et stort behov blant studentene for lettere tilgang til studentboliger, og er derfor fornøyd med at bygging av studentboliger prioriteres. En av studentsamskipnadenes viktigste velferdsoppgaver er å tilby studentboliger, da det gir studentene tilgang på en rimelig hybelenhet under studieperioden. Flertallet merker seg stort behov for studentboliger, spesielt i storbyer og pressområder. Flertallet mener påbegynte prosjekter og områder med størst behov må prioriteres. Videre viser flertallet til at det aldri før har blitt gitt tilskudd til bygging av så mange studentboliger som budsjettforliket av 21. november 2014 legger opp til.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener økt studiefinansiering og økt boligbygging er de viktigste grepene for å bedre studentenes økonomiske situasjon. Norge vil ha om lag 280 000 studenter i høyere utdanning i 2020. Disse medlemmer viser til at over 15 000 studenter sto i boligkø for studentbolig høsten 2014. Flere boliger er en nøkkel både til å gi ungdom mulighet til å studere og til å dempe presset på boligmarkedet. Boligsituasjonen er særlig vanskelig i pressområdene.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke innebar noe taktskifte i bygging av studentboliger. Disse medlemmer konstaterer at det i forliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti bevilges midler til studentboliger slik at forslaget kommer mer på nivå med opposisjonens forslag.

I perioden 2005–2013 ble de statlige tilskuddene til studentboliger mer enn doblet. For å møte behovet må takten økes ytterligere. Disse medlemmer mener det bør vedtas en forpliktende opptrappingsplan for studentboliger som sikrer at byggingen skjer raskt nok.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en opptrappingsplan for bygging av studentboliger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine forslag i finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet gikk inn for en økning på 500 studentboliger i 2015 utover regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til sine merknader under punkt 2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen til bygging av studentboliger med 57 mill. kroner, hvilket gir rom for bygging av 1 000 flere studentboliger enn regjeringens forslag i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i proposisjonen legges opp til å finansiere ca. 1 500 studentboliger i 2015. Gitt presset på leiemarkedet mener dette medlem at det er behov for en kraftig økning i bevilgningene til studentboliger ut over dette de kommende årene. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslo en bevilgning på 56 mill. kroner for å sikre at det bygges 2 500 studentboliger neste år.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det ble foreslått bygget 500 ekstra studentboliger utover regjeringens forslag.