Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Kap. 281 Fellestiltak for universiteter og høyskoler
Det foreslås en bevilgning på kr 399 514 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til at målet for midler bevilget under dette kapitlet er å bidra til å styrke kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i universitets- og høyskolesektoren. Det innebærer samordning av fellestiltak og prioriterte områder.
Komiteen mener forskning om utdanningskvalitet gir et viktig grunnlag for å videreutvikle utdanningssystemet. Komiteen mener derfor regjeringens forslag om 15 mill. kroner i økt bevilgning til NOKUT for å styrke utdanningskvaliteten vil gi verdifull kunnskap, og viser til at midlene skal gå til et pilotprosjekt om nasjonale deleksamener innenfor matematiske fag på enkelte profesjonsutdanninger, et prosjekt med fagfellevurdering i samarbeid med utenlandske kvalitetssikringsorgan og utvikling av en modell for felles fagevalueringer av utdanning og forskning i samarbeid med Forskningsrådet. Komiteen imøteser kunnskapsgrunnlaget disse prosjektene vil gi NOKUT og andre relevante miljøer i utdanningssektoren.
Komiteenes medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener god lærerutdanning er et av de viktigste langsiktige virkemidlene vi har for å sikre en god skole. Innholdet i lærerutdanningene bør være relevant for jobben læreren skal inn i, både i lærerkollegiet og i klasserommet. Utdanningen skal være forskningsbasert og faglig oppdatert, og preges av høy kvalitet i alle ledd. Den nyutdannede læreren må være i stand til å fungere godt fra første dag som lærer, sammen med elevene og i lærerkollegiet. Det betyr at studentene både skal ha hatt en relevant praksis med seg og være teoretisk skolert for yrket og for videre faglig utvikling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at universitets- og høyskolesektoren har hovedansvaret for denne oppgaven. Disse medlemmer vil understreke at regjeringens rammebetingelser er avgjørende for om de er i stand til å løse dette. Lærerutdanningene har vært gjennom to store reformer de siste årene og ny 5-årig master foreslås innført i 2017. Tusenvis av lærere går på etter- og videreutdanning (EVU) og nye krav om 30/60 studiepoeng i matematikk, norsk og engelsk for å kunne undervise, vil øke behovet ytterligere. Forskningen skal styrkes, særlig på de tradisjonelle profesjonsfagene som lærerutdanning og sykepleie, hvilket betyr at flere av de faglige ansatte skal forske og publisere mer, og undervise mindre. Dessuten pågår det en strukturreform som vil medføre betydelig omstilling for mange institusjoner.
Disse medlemmer understreker ressursbehovet som er nødvendig om institusjonene skal gjennomføre regjerningens «Lærerløft», og er i stand til alle disse oppgavene samtidig. Det finnes knapt spor av nye ressurser rettet inn mot de som skal utdanne lærerne.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke at nøkkelen til å løfte kunnskapen i skolen er å satse på lærernes kompetanse. Det er avgjørende at universitetene og høyskolene er i stand til å gi gode faglige tilbud av høy kvalitet, og at samarbeidet med skoleeierne er godt. Disse medlemmer viser til at det allerede i fjor ble bevilget 50 mill. kroner til å styrke universitets- og høyskolenes kompetanse og kapasitet innen etter- og videreutdanning for lærere, som en del av regjeringens lærerløft.
Lærerløftet inneholder flere tiltak for å styrke lærerrollen og lærerutdanningen. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om nye kompetansekrav for lærere som underviser i matematikk, norsk og engelsk i grunnskolen. Disse medlemmer viser videre til regjeringens forslag om å innføre femårig forskningsbasert masterutdanning for lærere fra 2017, og skjerpede opptakskrav til grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningene. Disse medlemmer vil understreke at en god lærerutdanning er grunnlaget for kvalitet i det pedagogiske arbeidet i klasserommet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets budsjettforslag i finansinnstillingen hvor det ble foreslått 90 mill. kroner til å styrke utdanningskvaliteten, særlig innen profesjonsfagene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er positiv til utvikling av flere masterprogram innen lærerutdanningen, men ønsker ikke å gjøre grunnutdanningen for grunnskolelærere til en obligatorisk masterutdanning. Dette medlem mener grunnskolelærerutdanningen fortsatt bør være en 4-årig grunnutdanning med obligatorisk mentorordning og plikt til etter- og videreutdanning. Det gir mulighet til å bygge videre på med masterutdanning etter at en har skaffet seg praksis i skolen etter en tid i yrket.
Komiteens medlem fra Venstre mener en god lærerutdanning er avgjørende for å sikre gode skoler. Dette medlem er positiv til at regjeringen ønsker å etablere en femårig lærerutdanning. Dette medlem mener det er viktig at det settes av midler til å etablere disse tilbudene og å gjøre lærerutdanningsinstitusjonene klare til omleggingen av lærerutdanningen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det ble satt av 25 mill. kroner til utvikling av lærerutdanningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter omleggingen til en femårig masterutdanning for lærere, som et ledd i å styrke lærernes kompetanse og skolene som lærende organisasjoner. Dette medlem er opptatt av at en slik masterutdanning må være praksisorientert, slik blant annet den såkalte Tromsø-modellen har vært organisert. Gjennom en mastergrad blir ikke bare studentenes prosjekter knyttet til skolehverdagen, men det kan skapes forpliktelser mellom skolen og de høyere utdanningsinstitusjonene. Slik kan skolen tas inn i forskningen, og forskningen inn i skolen.
Komiteen viser til budsjettforslaget og ser at det legges vekt på effektivitet og tiltak som kan føre til økt kvalitet og relevans for studenter og ansatte. Det vil styrke konkurransen om de beste talentene og også bidra til å styrke vår nasjonale verdiskapning.
Komiteen viser til at målet på dette området for 2015 er å styrke universiteter og høyskoler som innovasjonsaktører, gi mer og bedre forskning i høyskolene og i profesjonsfagene og fremme forskning ved universitetsmuseene.
PRAKUT og Utdanning 2020 ble i 2014 slått sammen til det nye programmet FINNUT for utdanningsforskning og innovasjon i utdanningssektoren.
Komiteen merker seg også at FORNY 2020 styrkes, og at offentlig sektor-ph.d.-ordningen ble etablert i 2014 etter modell av nærings-ph.d.-ordningen. Komiteen er også tilfreds med at praksisrettet FoU for helse- og velferdstjenestene (PraksisVel), jf. Meld. St. 13 (2011–2012) utdanning for velferd, følges opp.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er bred konsensus blant partiene om at Norge må starte overgangen til fornybarsamfunnet, hvor vi er mindre avhengig av inntekter fra oljesektoren enn i dag. Skal Norge lykkes i det grønne skiftet, må et lignende skifte også skje innenfor forskningen. Vi vil ikke trenge petroleumsforskning med formålet å finne mer petroleum eller å øke produksjonen. Det er allerede funnet mer olje og gass enn klimaet kan tåle. I overgangen til fornybarsamfunnet trenger vi lite offentlig finansiert petroleumsforskning. Oljenæringen disponerer selv store midler til forskning. Den offentlig finansierte forskningen må dreies mot fornybar energi.
Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor bevilgningene til oljeforskning over programmer som blant annet PETROMAKS2 ble foreslått kraftig redusert, til fordel for forskning på fornybare energikilder. Det vises videre til den store satsingen på fri, banebrytende forskning i samme budsjett.
Komiteen viser til at Norge i stadig sterkere grad internasjonaliseres. For å sikre fremtidig verdiskapning og konkurransekraft må norske universiteter, høgskoler og forskningsmiljøer ta aktivt del i den internasjonale kunnskapsutviklingen. En viktig målsetting er å øke det internasjonale samarbeidet i høyere utdanning gjennom en nordisk avtale om tilgang til høyere utdanning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at regjeringens forslag om å innføre studieavgift for internasjonale studenter ville ført til mindre internasjonalisering av norsk høyere utdanning og forskning, hvilket ville vært svært uheldig. Disse medlemmer er tilfreds med at forslaget ble lagt vekk i budsjettavtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti, og forventer at alle forslag om å innføre studieavgift legges bort og ikke fremmes på nytt.
Komiteen viser til Universitets- og høgskolerådets mål om å fremme samordning mellom universitet og høyskoler innenfor høyere utdanning, forskning, formidling og ressursforvaltning.
Komiteen viser til at samiske språk står i en svært alvorlig situasjon. Butenschøn-utvalget konkluderte med at samtlige samiske språk i varierende grad er truet av språkdød, og at omfattende tiltak er nødvendige for å redde de mest utsatte av dem. Utvalget fremmet også en serie forslag som vil kunne styrke arbeidet.
Komiteen ber regjeringen følge opp utvalgets arbeid og komme tilbake med ytterligere tiltak for å møte denne utfordringen.