2.1 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet» av 7. oktober 2013 og «Avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre for stortingsperioden 2013–2017» av 30. september 2013. Disse medlemmer mener at det fremlagte forslaget godt ivaretar plattformen og avtalen inn mot de endringer som er foreslått innenfor rammeområde 7.

Disse medlemmer mener også at det fremlagte forslag til budsjett er en god fortsettelse på veien til å realisere de gode intensjoner og mål som ligger i plattformen og avtalen.

Disse medlemmer merker seg at budsjettforslaget styrker det sosiale sikkerhetsnett, slik at flere inkluderes i samfunnet og bidrar til å skape fremtidens velferd. Det bygges opp under et velfungerende, inkluderende arbeidsliv som skal stimulere til at flere kan forsørge seg selv med egen arbeidsinntekt. Det legges opp til enkelte endringer i velferdsordningene for å gi økte insentiver til inntektsgivende arbeid for de som helt eller delvis kan arbeide.

Disse medlemmer viser til at like muligheter for innbyggere er en styrke. Den største forskjellen er mellom mennesker som er i jobb og de som faller utenfor arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til at et velfungerende arbeidsmarked er avgjørende for at hver enkelt skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner, og at det skal lønne seg å jobbe. Disse medlemmer støtter regjeringens uttalte mål om et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Velferdsordninger skal hjelpe de som faller utenfor arbeidslivet, samtidig som de må innrettes på en slik måte at de ikke bygger terskler for at enkeltmennesket skal kunne komme seg inn i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener at det er en stor utfordring at så mange står utenfor arbeidslivet og mottar velferdsytelser. Disse medlemmer viser til at regjeringens skatte- og avgiftslettelser gjør det mer lønnsomt for arbeidstagere å jobbe. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke arbeidet for å bedre livssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne, og viser til at en mulighet til å delta i sportsaktiviteter er viktig både sosialt og helsemessig. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at regjeringen har en rekke forslag som styrker det sosiale sikkerhetsnettet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen følger opp den enstemmig vedtatte uførereformen. Det er positivt at den gruppen som ville kommet dårligere ut med ny ordning, nå får en overgangsordning på tre år. Disse medlemmer støtter regjeringens omlegging av barnetillegg som likebehandler alle uføre med barn.

Disse medlemmer mener at budsjettforslaget til regjeringen Solberg samlet sett gjør det enklere for enkeltmennesker å få seg, beholde og stå i arbeid. Dette er en styrke for næringslivet og verdiskapningen. Det er også en fordel for samfunnet og finansieringen av de offentlige velferdsgodene at det stimuleres til yrkesdeltagelse.

Arbeidsmarkedet

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har som mål et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Et velfungerende arbeidsmarked er avgjørende for at hver enkelt skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner, og at det skal lønne seg å jobbe.

Noen grupper har utfordringer med å komme seg i arbeid, eller med å holde seg i arbeid over tid. Dette gjelder spesielt personer med nedsatt funksjonsevne, innvandrere og unge mennesker uten fullført utdannelse. Psykiske helseutfordringer har blitt en viktig årsak til sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil iverksette tiltak for å gjøre det enklere å være delvis i arbeid i perioder med psykisk sykdom, og på den måten unngå varig uførhet. Regjeringen Solberg har nedsatt en ekspertgruppe som skal foreta en full gjennomgang av Nav, med sikte på å avbyråkratisere etaten for brukerne, for å hjelpe flere fra trygd til arbeid.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det legges opp til et tiltaksnivå på 69 400 plasser i 2015, fordelt på 12 000 tiltaksplasser for ledige og 57 400 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg kommer 500 plasser til forsøket med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd. Dette gir et samlet tiltaksnivå på 69 900 plasser i 2015. Samlet bevilgning for tiltaksnivået er 7 591,2 mill. kroner. Tiltaksnivået er godt tilpasset ledighetsnivået og sammensetningen av ledigheten man ser i dag. Tiltaksnivået er gradvis redusert siden finanskrisen, og er nå på om lag samme nivå som før krisen. Disse medlemmer merker seg at nivået har sammenheng med forventninger om en stabil arbeidsmarkedssituasjon. Disse medlemmermerker seg i tillegg at det i 2015 blir lagt opp til et høyere tiltaksnivå for personer med nedsatt arbeidsevne enn det regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) la opp til for budsjettåret 2014.

Disse medlemmer merker seg at evalueringer viser at tiltak generelt øker sannsynligheten for å gå over til jobb. Effekten av å delta på arbeidsmarkedstiltak varierer mellom grupper. Tiltakene har best effekt for personer med nedsatt arbeidsevne, langtidsledige, personer med svake kvalifikasjoner og innvandrere. Dette passer godt med regjeringens prioriteringer og dagens praksis i arbeids- og velferdsetaten. Arbeidsmarkedstiltakene kan også ha andre positive effekter enn overgang til jobb.

Personer med nedsatt funksjonsevne

Disse medlemmers visjon er et samfunn der alle kan delta. De aller fleste har utdanning og arbeid som målsetting, og har forventninger om å leve frie og selvstendige liv. Det må legges til rette for funksjonshemmede i arbeidsliv og dagligliv, både fordi samfunnet trenger arbeidskraften og for at den funksjonshemmede skal kunne delta i fellesskapet på arbeidsplassen. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil arbeide for å styrke ordningene som legger til rette for funksjonshemmede i arbeidslivet.

Arbeidsliv

Disse medlemmer vil jobbe for et velfungerende trepartssamarbeid, høy produktivitet og høy trivsel blant arbeidstakerne. Det vil sikre et ryddig arbeidsliv og understøtte rollefordelingen i norsk arbeidsliv. Samtidig har norsk arbeidsliv noen utfordringer. Mange arbeidstakere ønsker mer fleksibilitet som gjør det enklere å kombinere jobb og privatliv. Innen en rekke yrkesgrupper er det en høy andel som jobber ufrivillig deltid. Vi må også senke terskelen for å komme inn på arbeidsmarkedet for mennesker med lav utdannelse.

Disse medlemmer ønsker å legge opp til en politikk som gir grunnlag for sosial mobilitet. Dette må blant annet fundamenteres på respekten for kunnskap. Kunnskap skaper sosial mobilitet for den enkelte og muligheter for alle. Den sterkere satsing på kunnskap og kompetanse, som regjeringspartiene gjennomfører, vil styrke bærekraften til velferdsordningene og gjøre arbeidsplassene tryggere. Disse medlemmer vil at det skal gjennomføres en stor satsing på kunnskap. Kunnskap gir fremtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Samtidig er det slik at et rettferdig utformet skatte- og avgiftssystem også bidrar til sosial mobilitet, i tillegg til økonomisk vekst og bærekraftig næringsutvikling. Skatt er ikke et mål, men et middel. Regjeringen Solberg vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og sørge for konkurransedyktige vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg å jobbe, spare og investere.

Mange yrkesgrupper og arbeidsplasser har et høyt sykefravær. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil jobbe sammen med partene i arbeidslivet for å få ned sykefraværet, og legge til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. Samtidig vil det alltid være en del personer som er for syke til å jobbe. Disse skal sikres en anstendig og forutsigbar inntekt. Disse medlemmer viser til at sentrale hovedtrekk i sykelønnsordningen ikke skal endres uten forutgående dialog med partene i arbeidslivet.

Sterk internasjonal konkurranse gjør at kravene til konkurransekraft og omstilling blir større. De neste tiårene vil det bli færre arbeidstakere per pensjonist, og vi vil møte bemanningsutfordringer særlig innenfor pleie- og omsorgssektoren. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor vil legge til rette for en best mulig anvendelse av arbeidskraften både i privat og offentlig sektor.

Selv om norsk arbeidsliv i all hovedsak preges av ryddige og ordentlige forhold, er noen bransjer preget av arbeidslivskriminalitet og uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Dette er uakseptabelt, både for arbeidstakerne som rammes og for konkurrerende bedrifter som følger loven. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer mener det er alvorlig at utenlandske arbeidstakere blir utsatt for arbeidslivskriminalitet i Norge. Disse medlemmer er opptatt av at bedrifter i Norge skal ha like konkurransevilkår.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg skal utarbeide en samlet strategi mot arbeidslivskriminalitet. Denne strategien vil bli drøftet med arbeidslivets parter. I Prop. 1 S (2014–2015) legger regjeringen Solberg opp til en styrket innsats mot arbeidslivskriminalitet på 25 mill. kroner. Det forutsettes en rekke felles tiltak og tilsyn mellom Arbeidstilsynet, politiet og skatteetaten.

Disse medlemmer vil derfor ønske velkommen konstruktive og gode forslag som kommer fra regjeringen Solberg som har til hensikt å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmervil påpeke behovet for å ivareta alle arbeidstakere uavhengig av organisasjonstilhørighet og om de er organisert eller ikke.

Disse medlemmer er fornøyd med at det vil bli bevilget ekstra midler til servicekontor for utenlandske arbeidstakere. Dette kontoret er et meget godt eksempel på at næringslivets behov blir tatt på alvor, og at prosessen med å hente inn kvalifisert arbeidskraft gjøres mer effektiv.

Pensjon

Disse medlemmer er opptatt av å sikre en trygg og verdig alderdom. Pensjon er en opptjent rettighet som man betaler inn til gjennom et yrkesaktivt liv. Derfor er det viktig at folk føler trygghet for sine pensjonsrettigheter og at pensjonssystemet er så enkelt og oversiktlig som mulig. Det er viktig å stimulere til privat pensjonssparing og oppmuntre til å ta del i arbeidslivet. Det er positivt både for samfunnet og for husholdningene at den enkelte bidrar til å sikre egen økonomisk trygghet i pensjonstilværelsen.

På sikt blir det færre arbeidstakere per pensjonist i Norge. For å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet skal pensjonsforliket ligge fast.

Tiltak mot fattigdom

Disse medlemmer vil jobbe for at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal fattigdom. De viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom er en god skole som utjevner sosiale forskjeller og et åpent arbeidsliv med plass til alle. Likevel vil det finnes mennesker som står utenfor viktige sosiale arenaer på grunn av dårlig økonomi eller dårlige levekår. Disse medlemmer viser til at regjeringen mener det er en viktig samfunnsoppgave å sikre at også disse får den hjelpen de trenger.

Det må arbeides på bred front for å hindre at mennesker faller utenfor. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil føre en bedre politikk for integrering. Det er også viktig med en god politikk for å hjelpe familier som rammes av rusproblematikk og psykiske helseutfordringer. Uavhengig av årsaken til at mennesker faller utenfor, må samfunnet stille opp og hjelpe dem tilbake i arbeidslivet. For dem som blir varig uføré må det også være gode ordninger.

Disse medlemmer legger opp til at en rekke hull i det sosiale sikkerhetsnettet skal tettes. Det skal blant annet bevilges mer til en styrket tolketjeneste for døvblinde, et talegjennkjenningsprogram på norsk, og at det settes av mer til sosialt entreprenørskap innenfor rammen. Det legges opp til en utvidelse av målgruppen for ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. Alt dette er med på å fange opp enkeltmennesker som tidligere falt gjennom sikkerhetsnettet.

Barn rammes også av fattigdom. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor vil utarbeide en tiltakspakke rettet mot barn som vokser opp i fattige familier, jf. samarbeidsavtalen. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil gjøre det mulig for flere barn å delta på viktige sosiale arenaer. Derfor skal det innføres en sosial profil på foreldrebetalingen for barnehage og SFO. Disse medlemmer viser til at regjeringen også vil styrke tiltak som fremmer sosial integrasjon for utsatte barn og unge, for eksempel fritidsaktiviteter.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen Solberg vil utvikle en samlet strategi mot barnefattigdom. Arbeidet omfatter flere departement, og vil derfor kunne bli langt mer effektivt da tiltak kan koordineres.

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at arbeid til alle er et politisk hovedmål. Lav arbeidsledighet og høy sysselsetting bidrar til å sikre universelle velferdsordninger, utjevne økonomiske forskjeller og forebygge fattigdom. Arbeid trygger velferden, og en aktiv linje for arbeid er en bærebjelke i Arbeiderpartiets politikk. Disse medlemmer viser for øvrig til Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid fra regjeringen Stoltenberg II, som regjeringen Solberg har trukket tilbake.

Disse medlemmer har jevnbyrdige kår mellom folk og grupper imellom, rettferdig fordeling og sosial og geografisk utjevning som grunnleggende verdier. En sterk og effektiv offentlig sektor har vært og er en forutsetning for utjevning og jevnbyrdige vilkår for alle. Økonomisk politikk, næringspolitikk, distriktspolitikk, utdanningspolitikk og arbeids- og velferdspolitikk må medvirke sammen for å nå målet. Det lønner seg å jobbe. Samtidig må de som trenger det, få bistand til å komme i arbeid, og det må gis økonomisk trygghet til disse.

Disse medlemmer mener at et arbeidsliv for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø og et seriøst arbeidsliv hvor det verken skal være sosial dumping, utnytting av arbeidskraft eller brudd på de lover og det regelverk som gjelder i Norge. Arbeidsmiljøet skal bidra til god helse og arbeidsevne gjennom hele yrkeslivet, noe som også vil gjøre at flere kan delta lenger i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser ellers til at regjeringen på en rekke poster foreslår et kutt på 0,5 pst. som etter budsjettforliket har økt til 0,6 pst. Dette fremstår som et rent kutt på de enkelte postene. Det vises for øvrig til Arbeiderpartiets merknader i finansinnstillingen.

Arbeidsmarkedspolitikken

Disse medlemmer viser til at arbeidskraften er vår viktigste ressurs, som må utnyttes på en effektiv måte. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk skal stimulere til arbeid og aktivitet, og bidra til å redusere risikoen for langvarig arbeidsledighet og varig utstøting fra arbeidslivet. Arbeidsmarkedspolitikken skal også bidra til å sikre et tilstrekkelig tilbud av kvalifisert arbeidskraft som kan gå inn i ledige stillinger, slik at bedrifter raskt får dekket sine rekrutteringsbehov. Disse medlemmer viser til at offentlig sektor i tiden fremover er ventet å få store utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til utdannings- og omsorgsyrker.

Disse medlemmer viser til at personer som står utenfor arbeidslivet kan ha behov for bistand som styrker deres muligheter til å få eller beholde arbeid. Disse medlemmer er kritiske til regjeringen Solbergs forslag om å redusere antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne med 1 000.

Disse medlemmer mener at utsatte grupper som ungdom, innvandrere, langtidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne krever særskilt oppmerksomhet. Det samme gjelder personer med nedsatt funksjonsevne som møter ulike barrierer på vei inn i arbeidslivet.

Sosial utjevning

Disse medlemmer vil føre en politikk for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i samfunnet. Disse medlemmer vil bekjempe fattigdom ved å legge til rette for at alle skal ha mulighet til å delta i arbeidslivet og gjennom de offentlige og skattefinansierte velferdsordningene. Disse medlemmer vil bedre forholdene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene, og legge særlig vekt på barns behov når det gjelder tiltak mot fattigdom. Disse medlemmer vil legge til rette for at alle barn og unge gis muligheter til å utvikle seg og delta i samfunnet, uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Disse medlemmer vektlegger et bredt forebyggende perspektiv gjennom å bidra til å endre forhold som skaper og opprettholder fattigdom i oppvekstmiljø, utdanningssystemet, innenfor arbeidslivet og i velferdsordningene. Disse medlemmer er kritiske til regjeringen Solbergs forslag om innstramming i overgangsstønaden til enslige forsørgere.

Arbeidstakerrettigheter og arbeidsmiljø

Disse medlemmer vil sikre og styrke arbeidstakernes rettigheter og føre en ambisiøs politikk for et godt arbeidsmiljø både i privat og offentlig sektor. Gode arbeidsvilkår og et godt arbeidsmiljø er viktig for å oppnå målet om at så mange som mulig skal delta i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at gode arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø fremmer høy produktivitet, innovasjon, kompetanseutvikling og mindre sykefravær hos arbeidstakerne.

Disse medlemmer mener at et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter legger grunnlaget for et velfungerende og organisert arbeidsliv. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen Solberg ikke foreslår å øke fagforeningsfradraget.

Disse medlemmer mener at et anstendig og velregulert arbeidsliv uten sosial dumping er nødvendig både for å sikre interessene til den enkelte arbeidstaker og for å sikre at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse virksomheter. Disse medlemmer mener derfor det er svært viktig at tiltakene i regjeringen Stoltenberg IIs handlingsplaner mot sosial dumping følges opp av regjeringen Solberg. Innsatsen mot useriøse aktører i utsatte bransjer bør styrkes i nært samarbeid med bransjene selv. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at de har fremmet Representantforslag 20 S (2014–2015) om utarbeidelse av handlingsplan med tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i Norge med 22 ulike tiltakspunkter som møter den aktuelle situasjonen i arbeidslivet, jf. Innst. 90 S (2014–2015).

Press på norske standarder i arbeidslivet

Disse medlemmer viser til at det har vært en svært høy netto innvandring til Norge siden den store utvidelsen østover av Den europeiske unionen (EU) i 2004. Disse medlemmer påpeker at tryggheten for mange arbeidstakere i det norske arbeidslivet i dag er under et økende press. Økt bruk av innleid arbeidskraft og stadig mer uoversiktlige arbeidsforhold, blant annet gjennom mange ledd i kontraktskjedene, gjør det vanskeligere å kontrollere om relevante lov- og regelverk og lønns- og avtaleforhold følges. Disse medlemmer mener det er viktig at Stortinget tar grep for å motvirke denne utviklingen og viser til Representantforslag 20 S (2014–2015) fra Arbeiderpartiet om utarbeiding av en handlingsplan med tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i Norge, punkt 10, om å stille krav om maksimalt to ledd i kontraktskjedene i offentlige anbud. Disse medlemmer understreker at grunnlaget for et trygt arbeidsliv for arbeidstakere er avhengig av samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, en sterk fagbevegelse og myndigheter som sikrer at reglene respekteres.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av et tett og godt samarbeid mellom blant annet arbeids- og velferdsetaten, skatteetaten, Arbeidstilsynet, Helsetilsynet, Økokrim, Toll- og avgiftsdirektoratet og finansnæringen for å avdekke mest mulig svindel og lovbrudd.

Arbeids- og velferdsforvaltningen

Disse medlemmer viser til at arbeids- og velferdsforvaltningen skal legge til rette for realisering av et velfungerende arbeidsmarked og bidra til å innfri målet om arbeid til alle. Disse medlemmer viser til at Nav-reformen la grunnlaget for en helhetlig, effektiv og brukerrettet arbeids- og velferdsforvaltning, men at det fortsatt gjenstår noe før alle målene med Nav-reformen er innfridd. For disse medlemmer er det et sentralt mål at arbeids- og velferdsforvaltningen, gjennom et likeverdig samarbeid mellom kommune og stat, videreutvikles for å få flere personer i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal fremme overgang til arbeid og aktivitet. Disse medlemmer mener det er avgjørende at stønadsmottakere møtes av riktige virkemidler. Det kan være helsehjelp, aktivitet eller andre vilkår. Disse medlemmer viser til at lov om sosiale tjenester i Nav gir kommunene full rett til å bruke aktivitet som vilkår der det er riktig. Disse medlemmer vil for øvrig vise til kvalifiseringsprogrammet, der aktivitetsplikten er en helt sentral bestemmelse.

Disse medlemmer mener det er viktig at det enkelte mennesket som er i kontakt med Nav-kontoret møtes med service, smidighet og respekt, og forvaltningen skal bidra til sosial og økonomisk trygghet.

Endring av uføretrygden

Disse medlemmer peker på at uførereformen ble vedtatt av et bredt politisk flertall i 2011, og at den iverksettes fra 1. januar 2015. En viktig del av omleggingen er at uførepensjon endres til å bli en trygd som kompenserer for tapt lønnsinntekt, og skal således beskattes som vanlig lønnsinntekt. Hensikten er at uføre – de som kan – lettere skal kunne kombinere jobb med uføretrygd med lavere barrierer når det gjelder regler for skatt og avkortning.

Disse medlemmer understreker at kutt i det behovsprøvde barnetillegget for uføre ikke er en del av den vedtatte uførereformen som alle partiene var enige om. Disse medlemmer minner om at Fremskrittspartiet og Høyre stod alene om tilsvarende kuttforslag i 2011, da uførereformen ble behandlet. Da ble forslaget stemt ned av Stortinget. Nå har de samme partiene fremmet dette forslaget på nytt igjen, men denne gang fra regjeringsposisjon.

Disse medlemmer mener kuttforslaget i det behovsprøvde barnetillegget som Høyre og Fremskrittspartiet har lagt frem, får en usosial og brutal virkning for de familiene som rammes. Hver ufør som mottar barnetillegg kan risikere å tape opp mot 28 000 kroner per barn per år, og dette vil selvsagt merkes på familieøkonomien. Disse medlemmer peker på at forslaget til kutt i barnetillegget satt opp mot regjeringens forslag om skattekutt til folk som har mye fra før, gir et bilde av et statsbudsjett med en sosialt skjev profil.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kap. 3.2.10.

Høringsuttalelser

Disse medlemmer viser til høring i arbeids- og sosialkomiteen 3. november 2014 om statsbudsjettet for 2015. Disse medlemmer har merket seg innspillene og vil legge vekt på dem i sitt videre arbeid med statsbudsjettet for 2015 og i arbeidet med konkrete saker. Spesielt ønsker disse medlemmer å påpeke den brede tilbakemeldingen fra høringsinstansene om at videreføring av de nye permitteringsreglene i arbeidslivet har uheldige ringvirkninger for næringslivet og de enkelte arbeidstakerne. Likeledes legger disse medlemmer vekt på de mange høringsuttalelsene som anmoder om å opprettholde det behovsprøvde barnetillegget for uføre.

2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Deling av samfunnsgode

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet arbeider for rettferdig utjamning mellom sosiale grupper, mellom regionar og mellom fattige og rike land i verda. Denne utjamninga bør skje gjennom eit samspel mellom marknaden, det frivillige og det offentlege. Rettferdig fordeling er ein av grunnpilarane i det norske velferdssamfunnet. Menneske som har like økonomiske og sosiale sjansar, vil møtast på mange arenaer og danne fellesskap. Dette skapar tillit og samhald i samfunnet. Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil arbeide for å oppretthalde dette gjennom vår norske arbeids-, velferds- og skattemodell.

Denne medlemen meiner det er eit politisk ansvar å sørgje for balansert regional utvikling, ein aktiv distriktspolitikk og tilgang til kompetent arbeidskraft i alle delar av landet.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil stimulere til meir bruk av norsk som fagspråk for å halde på mangfaldet i det norske språket, og for å skape eit meir inkluderande arbeids- og samfunnsliv der alle meistrar språket som blir bruka. Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil motverke at norsk språk blir utfasa på ulike samfunns- eller fagområde.

Denne medlemen viser vidare til at Senterpartiet meiner at nøkkelen til integrering ligg i aktivitet – i arbeidslivet, på skulen og i lokalsamfunnet. Derfor bør det leggjast opp til at innvandrarar så raskt som mogeleg buset seg i ein kommune, får ein tenleg bustad, deltek på introduksjonsprogram, lærer norsk og kjem ut i jobb eller startar på utdanning. Velferdsordningar som er retta mot innvandrarar eller som i stor grad blir nytta av innvandrarar, bør vere aktivitetsbaserte for å hindre passivisering. Likestilling er ein heilt fundamental del av integreringa og medverknaden i det norske samfunnet. Det norske samfunnet er bygt opp rundt toinntektsfamiliar. Å sikre at også innvandrarfamiliar blir toinntektsfamiliar er det viktigaste enkelttiltaket for å hindre fattigdom i innvandrarbefolkninga.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet støttar den innsatsen frivillig arbeid medverkar til og difor vil gje organisasjonane gode og stabile rammer og eit trygt økonomisk grunnlag.

Denne medlemen viser til at Senterpartiets mål i velferdspolitikken er å utjamne geografiske og sosiale skilnader, å gje alle tilgang til utdanning og helsestell av god kvalitet, å sikre eit arbeidsliv med plass til alle, å sørgje for robuste og berekraftige velferdsordningar og å ta vare på den norske velferdsmodellen. For å oppnå dette støttar vi opp om ein sterk offentleg sektor, som er garantisten for gode velferdstenester i heile landet.

Velferdsytingar – yte etter evne, få etter behov

Denne medlemen viser til at Senterpartiet ønskjer at samfunnet skal ha eit sterkt tryggingsnett i form av velferdsytingar for dei som treng det permanent eller i fasar av livet. Denne medlemen vil slå ring om viktige velferdsytingar som sjukelønn, alderspensjon og uføretrygd. For at velferdstenestene skal vere gode nok for dei som treng det, må vi sørgje for at dei er økonomisk berekraftige på sikt. Derfor meiner denne medlemen vi både må hindre vekst i tal på stønadsmottakarar og avgrense omfanget og talet på velferdsordningane. Når ei gruppe blir tilbode ein rett, får ei anna gruppe plikt til å oppfylle denne retten. I praksis inneber denne plikta ofte i å betale meir skatt for å finansiere nye eller betre velferdsordningar. Fordi alle må betale skatt, meiner denne medlemen det er rett og viktig at alle også får tilgang til velferdsgoda. Derfor bør universelle velferdsordningar vere hovudregelen. Velferdsytingane må vere utforma på ein slik måte at dei byggjer opp under arbeidslinja. Denne medlemen støttar måla i pensjonsreforma, som stimulerer til arbeid og samtidig gjev valfridom til å velje tidspunkt for å velje når ein vil gå av med pensjon. Denne medlemen støttar også uførereforma, som gjev meir fleksibilitet for dei som ønskjer å utnytte restarbeidsevna si. Det er grunnleggjande for å oppretthalde arbeidslinja at ingen skal kunne ta imot meir i velferdsytingar enn det dei kunne ha rekna med å tene som lønnsmottakarar. Fleirtalet av velferdsytingane bør også vera knytte til aktivitetsplikt. Permanente ytingar, som uføretrygd, skal ikkje gjevast til personar som har lidingar som kan ventast å gå over eller som kan kurerast.

Denne medlemen meiner aktivitetsplikt skal vere hovudregelen for mottakarar av offentlege stønader. Aktivitet gjer at terskelen for å kome inn i arbeidslivet blir lågare. Denne medlemen viser til at Senterpartiet ikkje går inn for å redusere dagens stønader, men heller stille større krav om aktivitet der det er mogeleg. Denne medlemen vil verne om sjukelønnsordninga.

Permanent uføretrygd skal ikkje godkjennast for personar under 40 år, unnateke der det er openbert at vedkomande ikkje vil kunne kome i arbeid seinare. Dette medlem meiner det bør væra ei klar hovudregel om at det kan stillast krav om arbeid og aktivitet for dei som tek imot sosialstønad

Arbeid – det skal lønne seg å jobbe

Denne medlemen viser til at Senterpartiet har som mål at flest mogeleg skal jobbe, og at arbeidslivet skal ha ordna tilhøve og plass til alle. For å sikre dette støttar vi opp om trepartssamarbeidet, avtala om inkluderande arbeidsliv og reformer som gjer det lettare å kombinere arbeid med pensjon og andre velferdsytingar. Arbeidskrafta er den viktigaste ressursen vår. Derfor er arbeidslinja ein føresetnad for å oppretthalde det høge velferdsnivået i Noreg. Eit variert arbeidsliv er nykelen til å gje alle høve til å finne ein arbeidsplass som passar for dei, og er dermed også nykelen til høg sysselsetjingsgrad. Derfor vil denne medlemen halde fram med å arbeide for at vi skal oppretthalde eit mangfald av næringar, bedrifter og organisasjonar i Noreg, og at desse skal ha høve til å utvikle seg i alle delar av landet. Denne medlemen vil arbeide for balanserte løysingar som varetek behova både for arbeidsgjevar og arbeidstakar og for overordna regelverk som gjev gode vilkår for arbeidstakarar og hindrar sosial dumping.

Arbeidsmiljølov

Denne medlemen viser til at Senterpartiet ønskjer ei sterk arbeidsmiljølov som sikrar ordna forhold i arbeidslivet. Samtidig går vi inn for at styresmaktene, saman med partane i arbeidslivet, gjer ein gjennomgang der dei vurderer behovet for å gjere forbetringar i dagens arbeidsmiljølov. Målet er å kunne innfri nye krav i arbeidslivet, samtidig som rettane til arbeidstakarane blir sikra. Yrkesdeltaking bør vere målet også for personar som til dømes er funksjonshemma og difor har nedsett funksjonsevne. Dette tyder at vi må ha eit arbeidsliv som er tilstrekkeleg fleksibelt og ope, slik at alle som har arbeidsevne får sleppe inn. I tillegg bør ein i langt større omfang satsa på lønnstilskot til arbeidsgjevar i staden for passive ytingar til personar med nedsett arbeidsevne. Dermed vil desse personane få utbetalt vanleg løn for sitt arbeid. Denne medlemen vil slå ring om at faste tilsetjingar skal halde fram med å vere hovudregelen i norsk arbeidsliv. Vidare vil denne medlemen arbeide for å unngå ufrivillig deltid, heve den generelle aldersgrensa i arbeidslivet og over tid fase ut ulike særaldersgrenser.

Arbeidsmarknadspolitikken

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett prioriterer 1 000 fleire tiltaksplassar for personar med varig og midlertidig nedsett arbeidsevne. Personar med nedsett arbeidsevne blir i dag pressa ut av arbeidsmarknaden. Utstøytingsmekanismane er fleire, men ein kraftig auke i omfanget av personar frå EU-land der løns- og kostnadsnivået er monaleg lågare enn det norske, har pressa ned løner i fleire sektorar og svekka arbeidsvilkåra til dei tilsette. Ung og frisk utanlandsk arbeidskraft framstår for arbeidsgjevarar ofte som meir attraktiv enn arbeidstakarar som treng noko eller mykje tilrettelegging. Alle som bur i et EU- eller EØS-land kan med dagens regelverk søka arbeid i Noreg. Fram til no har desse representert eit fleksibelt reservoar av relativt rimeleg arbeidskraft for mange arbeidsgjevarar. Denne medlemen meiner dette systemet korkje er solidarisk eller berekraftig på sikt.

Denne medlemen arbeider for eit godt regulert arbeidsliv med norske løns- og arbeidsvilkår der det ikkje er sosial dumping.

Denne medlemen er motstandar av lovfesta minstelønn, men vil bruke ordninga med allmenngjering av tariffavtaler som eit verkemiddel i kampen mot sosial dumping. Vidare vil denne medlemen verne om frontfagsmodellen som grunnverktøy i lønnsforhandlingar.

Denne medlemen viser også til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett prioriterer 250 fleire tiltaksplasser i ordninga «Raskere tilbake» og gjev 200 fleire personar ein moglegheit til å koma inn under ordninga «Tidsubestemt lønnstilskudd». Vidare prioriterer Senterpartiet 250 fleire tiltaksplassar for Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og styrkjer ordninga med Funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Auka satsing på hjelpemiddel

Denne medlemen viser til at i Senterpartiet sitt alternative budsjett blir løyvingane til hjelpemiddel under arbeid og utdanning auka, noko som vil medverka til å gjera kvardagen enklare for mange. Denne medlemen viser til at Senterpartiet også foreslår å vidareføra tilskot til bil klasse 1 samstundes som forslaget om ei styrka tilskotordning for bil klasse 2 blir støtta. Denne medlemen viser vidare til auka løyvingar til betring av funksjonsevna slik at fleire med lese- og skrivevanskar kan få PC tilrettelagt for seg. Løyvingane til Bedring av funksjonsevnen blir også auka.

Betre velferdsordningar

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å reversera forslaget om auka inntektsgrense for sjukepengar, både for arbeidstakarar og sjølvstendig næringsdrivande. Denne medlemen viser også til at Senterpartiet forbetrar omsorgspengeordninga for sjølvstendig næringsdrivande ved å likestilla denne med arbeidstakarar.

Barnetillegget i ny uføretrygd

Denne medlemen viser til at Senterpartiet var ein del av fleirtalet som i 2011 vedtok å vidareføra det behovsprøvde barnetillegget i ny uføretrygd. Denne medlemen går difor imot forslaget frå regjeringa om å endra det behovsprøvde barnetillegget til eit standardisert tillegg.

Innvandring frå EØS-området

Denne medlemen viser til at omfanget av utanlandsk arbeidskraft i Noreg dei siste åra har auka kraftig som følgje av at Noreg er ein del av Den europeiske unions (EUs) felles arbeidsmarknad gjennom EØS-avtalen. Til liks med EU er òg fri rørsle av varer, personar, tenester og kapital pilarane i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Norske løns- og arbeidsvilkår blir svekka både som ein direkte konsekvens av EØS-avtalen gjennom regelverksutforming i EU som seinare har blitt innlemma i norsk lov, og fordi stadig fleire yrkesgrupper opplever negativt press på løns- og arbeidsvilkåra som følgje av det særs store omfanget av utanlandsk arbeidskraft frå land der løns- og kostnadsnivået er mykje lågare enn i Noreg.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet meiner at arbeidsinnvandring i løpet av dei siste tiåra har gjeve eit positivt tilskot til norsk økonomi og velferdsutvikling.

Denne medlemen viser til at eksport av velferdsordningar til EØS-området representerer ei utfordring for dei norske velferdssystema ettersom folk opparbeider seg velferdsrettar etter kort tids opphald i Noreg. På sikt utfordrar dette berekrafta til det norske velferdssystemet. Denne medlemen stiller spørsmål ved innretninga på ordningane og meiner Noreg må utfordre EØS-avtalen på dette området. Endringar må styrke dei universelle velferdsordningane i Noreg. Denne medlemen viser til at dette er ei aktuell sak som får mykje merksemd i fleire europeiske land.

Denne medlemen viser til at det er tendensar til at arbeidsinnvandring utfordrar lønsdanninga i Noreg, spesielt i yrke der ein ikkje treng å meistre norsk som arbeidsspråk. Denne medlemen meiner norske styresmakter må regulere arbeidslivet best mogeleg for å unngå dette.

Denne medlemen viser til at innvandring frå EU-land til Noreg utgjer eit monaleg tilskot til folkeoverskotet i alle regionar. Innvandring stiller oss overfor nye utfordringar når det kjem til korleis velferdssamfunnet skal innrettast. Den totale innvandringa må ikkje vere høgare enn at det kan handterast ved løpande integrering, oppretthalding av den norske arbeidslivsmodellen med jamnbyrdige inntektsforhold, og innanfor den noverande og framtidige infrastrukturen vår. Denne medlemen meiner det er viktig å unngå at den totale innvandringa skjer raskare enn vi kan tilby skular, veg, kollektivtransport og bustader. Denne medlemen meiner at den totale innvandringa i pressområde dei komande åra må reduserast.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet ønskjer å leggje til rette for at arbeidsinnvandringa blir styrt til alle regionar av landet for å medverke til næringsliv og aktivitetsvekst. I dag skriv nettoinnflyttinga til Oslo-regionen seg fyrst og fremst frå innvandring. Å kanalisere denne delen av folkeauken til andre regionar er naudsynt for å sørgje for god regional balanse i busetjing og næringsutvikling på sikt. Denne medlemen meiner arbeidsinnvandring til Noreg må vere basert på behova i norsk arbeidsliv så langt det lèt seg gjere.

Denne medlemen meiner den svært store auken i utanlandsk arbeidskraft i Noreg dei siste åra trugar framtidige løns- og arbeidsvilkår hjå arbeidstakarar i stadig fleire yrkesgrupper og framtidig sysselsettjing i Noreg. Store deler av den utanlandske arbeidskrafta som har kome til Noreg det siste tiåret har kome frå EU-land i det tidlegare Aust-Europa. I desse landa er løns- og kostnadsnivået mykje lågare enn i Noreg. I dei bransjar og yrkesgrupper der tilbodet av utanlandsk arbeidskraft er størst og har auka mest, er òg presset på løns- og arbeidsvilkår størst.

Denne medlemen viser til at i perioden 2008–2013 fekk 127 000 fleire utlendingar arbeid i Noreg medan det for norskfødde var ein nedgang på 23 000 sysselsette. Denne medlemen viser vidare til at det er store skilnader i sysselsetting etter alder mellom innvandrarar busette i Noreg og befolkninga elles. Sysselsettinga blant innvandrarar er mellom 13 og 20 prosentpoeng lågare enn sysselsettinga blant befolkninga elles for personar i alderen 20 til 60 år. Sysselsettinga blant innvandrarar frå EU-land i Sentral- og Aust-Europa er lågare enn befolkninga elles for alle aldersgrupper mellom 15 og 65 år, og størst er denne sysselsettingsskilnaden for personar mellom 20 og 62 år. Denne medlemen vil understreka at lågare sysselsetting blant innvandrarar enn hjå befolkninga elles medfører ei svekking av statens finansar over tid. Denne medlemen meiner skilnadane i sysselsetting mellom innvandrarar og befolkninga elles utgjer eit press på våre felles velferdsordningar og den norske modellen som må få meir merksemd framover.

Denne medlemen viser til at dersom ein prøver å løysa problema knytt til finansiering av våre felles velferdsordningar – med økt innvandring – som følgje av fallande sysselsetting frå auka innvandrardel i befolkninga, vil dette forverra situasjonen på sikt. Vondt blir til verre. Framfor å satsa på innvandring for å løysa oppgåvene våre, meiner denne medlemen vi må prioritera å få endå fleire av våre eigne innbyggjarar i arbeid. Dess fleire innvandrarar som kjem til Noreg, dess vanskelegare blir det å sysselsetta våre innvandrarar.

Denne medlemen viser til at det føregår ei utpressing av norsk arbeidskraft i dei bransjane der innslaget av utanlandsk arbeidskraft er størst. Dette reduserer samstundes ungdomar sine incentiv til å arbeida i desse bransjane. Problemet er størst i privat sektor der språket ikkje er eit vern mot konkurranse frå utanlandsk arbeidskraft, slik det gjerne vil vera for tilsette innan deler av privat sektor og store deler av offentleg sektor.

Denne medlemen viser til at det er godt kjent at den særs store tilstrøyminga av utanlandsk arbeidskraft til Noreg òg har auka kriminaliteten knytt til arbeidslivet og føretak innan til dømes bygg- og anleggsbransjen, bilpleiebransjen, reinhaldsbransjen, utelivsbransjen og daglegvarebransjen. Dette er eit stort problem både for utviklinga av norsk arbeidsliv og for finansieringa av våre fellesskapsløysingar. Organiserte kriminelle miljø får stadig større innpass i Noreg. Når føretaka som opererer på kant med, eller som bryt norsk lov og regelverk, aukar i omfang, pressar dette på den andre sida ut dei føretaka som følgjer norske lover og reglar.

Denne medlemen viser til at arbeidslivskriminalitet er eit samleomgrep for ulike former for grove lovbrot i arbeidsmarknaden som undergrev og utkonkurrerer det seriøse arbeidslivet, medrekna bruk av ulovleg arbeidskraft og tvangsarbeid, samt fiktiv fakturering, kvitvasking av kriminelt utbytte og kamuflering av straffbare handlingar i legal verksemd. Arbeidslivskriminalitet inneber brot på lover, forskrifter og reglar som regulerer forhold i arbeids- og næringslivet, til dømes brot på arbeidsmiljøloven, utlendingsloven, plan- og bygningslov, skatte- og avgiftslovgjeving m.m.

Denne medlemen viser til at med opne grenser og mangel på grensekontroll, samstundes som korkje tilsyns- og kontrolletatar og politi i Noreg er tilført ressursar i nærleiken av det som er påkravd for å handtera det særs store omfanget av borgarar frå Aust-Europa etter den store EU-utvidinga austover i 2004, må det mellom anna tilførast ekstra ressursar både til Arbeidstilsynet og arbeids- og velferdsetaten utover forslaget frå regjeringa.

Denne medlemen viser til rapporten Den nordiske modellen mot 2030 – Et nytt kapittel?, sluttrapporten til det felles nordiske forskingsprosjektet Forvitring eller fornying i Norden 2014–2030 – i kortform NordMod – som har sett på korleis nasjonale og internasjonale endringar påverkar «den nordiske samfunnsmodellen». Samarbeidskomiteen for arbeidarrørsla i Norden (SAMAK) har vore oppdragsgjevar for prosjektet, i samarbeid med Foundation for European Progressive Studies (FEPS). I sluttrapporten står det m.a. følgjande under «Arbeidsinnvandring og press på den nordiske modellen»:

«Arbeidsinnvandringens konsekvenser for den nordiske modellen har først og fremst sammenheng med hvordan den påvirker økonomien og arbeidsmarkedets funksjonsmåte. Rekrutteringen av arbeidsinnvandrere er gjerne sterkest i bransjer med små kvalifikasjonskrav, manuelt arbeid, lav organisasjonsgrad, og dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Dette kan føre til at systemet for lønnsdannelse svekkes, produktivitetsveksten reduseres, at lønnsgolvet brekker opp og at lønns- og inntektsforskjellene øker. Forskning fra Norge viser at økt innvandring har en målbar effekt på lønnsnivået (Bratsberg & Rauum 2013). Konsekvensen av dette kan i neste omgang være større inntektsulikhet. En annen konsekvens er at skjerpet konkurranse om de lavest lønte jobbene kan øke risikoen for utstøting av svake grupper fra de nordiske arbeidsmarkedene (Friberg 2013; Ugebrevet A4 15-10-2014).»

Denne medlemen viser vidare til NOU 2013:13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi der utvalet vurderer konsekvensen av innvandringa frå Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) på den norske arbeidsmarknaden slik:

«Det 'grenseløse arbeidsmarkedet' i Europa har gitt både nye muligheter og nye utfordringer for norsk økonomi. Utenlandske individer kan jobbe i Norge som direkte ansatte i norske virksomheter, som innleid arbeidskraft, som ansatte i utenlandske bedrifter som yter tjenester her, eller som selvstendig næringsdrivende som selger sin arbeidskraft til virksomheter i Norge. For arbeidsgiverne kan det være lønnsomt å bruke de billigste alternativene, som innebærer de laveste kostnadene for virksomhetene. Dette kan imidlertid undergrave ordninger som motvirker lavlønnskonkurranse, og dermed føre til sterkere fortrengning av bosatte arbeidstakere, både norskfødte og tidligere innvandrere, og ramme virksomheter med vanlig norsk lønnsnivå. Det vil videre etter utvalgets mening være behov for stadig forskning og evaluering av hvordan ulike ordninger rettet mot innvandrere fungerer og vilje til å endre regelverk og ordninger som ikke fungerer så godt.»

Denne medlemen viser vidare til at Landsorganisasjonen i Norge (LO) ved sjeføkonom Stein Reegård ved fleire høve har uttalt at arbeidsinnvandringa vil føra til ei skeivare inntektsfordeling i Noreg fordi det blir kraftige innslag av låglønskonkurranse. Denne medlemen seier seg heilt samd med denne vurderinga og vil følgje opp og foreslå tiltak mot denne utviklinga.

Denne medlemen meiner Stortinget i drøftingar av tiltak for personar med nedsett arbeidsevne ikkje lenger kan sjå bort frå at den svært store tilstrøyminga av utanlandsk arbeidskraft til Noreg dei 10 siste åra har vore så stor at fortrengingseffekten har vore den mest markante. Fortrengingseffekt vil seia at etablerte arbeidstakarar eller personar som står svakt på arbeidsmarknaden i større grad blir utkonkurrerte av ny arbeidskraft frå utlandet. Både innvandrarar og personar med redusert arbeidsevne er døme på grupper som er utsette for denne konkurransen. Personar med nedsett arbeidsevne blir i dag pressa ut av arbeidsmarknaden. Utstøytingsmekanismane er fleire.

Denne medlemen meiner EU gjev folkestyret dårlegare kår. EU utviklar seg stadig meir i retning av ei føderal statsdanning. Den pågåande krisa i Europa, spesielt i eurolanda, har vist at EU som politisk prosjekt og eurosamarbeidet som økonomisk konstruksjon har veikskapar som Senterpartiet har åtvara mot i ei årrekkje. Denne medlemen vurderer dagens system som korkje solidarisk eller berekraftig på sikt. Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil erstatte EØS-avtalen med ein handelsavtale med EU, og at Senterpartiet vil arbeide aktivt mot norsk EU-medlemsskap. Nasjonalstatane må igjen på sjølvstendig grunnlag få høve til å regulera og utvikla sine arbeidsmarknader til beste for sine eigne innbyggjarar.

Denne medlemen meiner sterkt at norske styresmakter må leggja til rette for ei høgast mogleg sysselsetting i Noreg. Høg sysselsetting er ein føresetnad for finansieringa av våre felles velferdsordningar og for at Noreg skal kunne verna om «den norske modellen». Denne medlemen vil arbeida for å vidareutvikle den norske arbeidslivsmodellen.

Denne medlemen viser til at det går fram av svar utforma av Arbeids- og sosialdepartementet på budsjettspørsmål nr. 226 frå Senterpartiet at «Det er ikke mulig å innføre overgangsordning for alle EU-landene. Det vil være i strid med våre forpliktelser etter EØS-avtalen.» Denne medlemen vil understreka at det av svaret går fram at overgangsordningane ikkje kan gjeninnførast med mindre «… det er strengt nødvendig for å rette opp ‘alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter’ jf. artikkel 112» i EØS-avtalen. Denne medlemen meiner dette konkrete dømet viser at norske styresmakter som følgje av EØS-avtalen har gjeve avkall på eit sentralt verkemiddel for å regulera tilbodet av arbeidskraft frå utlandet i den norske arbeidsmarknaden. Overgangsordningane gav norske styresmakter høve til å stilla som vilkår for å få arbeidsløyve i Noreg at det låg føre eit konkret tilbod om arbeid, i hovudsak heiltidsarbeid, med løns- og arbeidsvilkår som var i samsvar med gjeldande tariffavtale, regulativ eller det som elles var normalt for vedkomande stad og yrke. Denne medlemen meiner overgangsordningar burde vore innført for å få ein betre balanse i arbeidsmarknaden. Denne medlemen meiner konsekvensane av EØS-avtalen både er negativ for utviklinga av løns- og arbeidsvilkår i mange bransjar òg for våre offentlege finansar over tid som følgje av at sysselsettinga til registrerte busette personar frå EU-land i Sentral- og Aust-Europa er lågare enn befolkninga elles for aldersgrupper mellom 15 og 62 år.

Denne medlemen viser til at hovudprioriteringa på arbeids- og sosialfeltet i Senterpartiets alternative budsjett er ei styrka satsing for å sikra norske løns- og arbeidsvilkår, motverka arbeidslivskriminalitet og fleire tiltak for å behalda folk i arbeid, ikkje minst folk med nedsett arbeidsevne.

Denne medlemen viser til at i Senterpartiets alternative budsjettframlegg, slik dette går fram av vedlegg til Innst. 2 S (2014–2015), blir budsjettramma til arbeids- og sosialkomiteen auka med 631,34 mill. kroner samanlikna med framlegget frå regjeringa. Denne medlemen viser til at Senterpartiet prioriterer å auke løyvingar både til Arbeidstilsynet inkl. regionale verneombod og til arbeids- og velferdsetaten for å avdekkja og motverke det store omfanget av arbeidslivskriminalitet, som har auka kraftig som følgje av at Noreg er del av Den europeiske unions (EUs) arbeidsmarknad gjennom EØS-avtalen. Til liks med EU er også fri rørsle av varer, personar, tenester og kapital pilarane i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Denne medlemen viser til at Senterpartiet òg prioriterer fleire tiltaksplassar, auka statleg finansiering av dagpengeordninga, betre velferdsordningar for sjølvstendig næringsdrivande og auka løyvingar til hjelpemiddel.

2.4 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem frå Venstreviser til at Venstre fremjar eit eige alternativt statsbudsjett for 2015, jf. innst. 2 S (2014–2015).Venstres heilskaplege alternative statsbudsjett for 2015 tek utgangspunkt i budsjettforslaget frå regjeringa, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

Denne medlemenviser til at Venstres liberale ideologi tek utgangspunkt i det einskilde mennesket. Alle skal ha fridom til å bruke evnene sine til beste for seg sjølv og samfunnet, men like sjølvsagt er det at dei som verkeleg treng samfunnet si hjelp til å leve eit verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjonar og eit sosialt tryggleikstnett for alle. Denne medlemenønskjer difor ein stat som kjempar mot sosial urett.

Fleire i arbeid og færre på stønad er heilt grunnleggjande for at vi skal kunne klare å oppretthalde velferdsordningane våre i framtida. Dei ulike velferdsytingane i kombinasjon med skattesystemet må utformast slik at det løner seg for den einskilde å vere i inntektsgivande arbeid framfor å motta offentlege stønader. Dette er heilt avgjerande for om vi skal lukkast med å bevare eit sterkt og berekraftig velferdssystem også i framtida. Venstre sitt alternative statsbudsjett for 2015 er derfor målretta mot ei slik kursendring; arbeidslinja blir styrkt både gjennom skattesystemet og gjennom statsbudsjettet si utgifts- og inntektsside. Fleire skal få høve til å arbeide etter evne og færre skal bli passive stønadsmottakarar.

Hovudmåla for Nav-reforma er også fleire i arbeid og færre på stønad, enklare og betre hjelp tilpassa brukarane sine behov, samt ei heilskapleg og effektiv arbeids- og velferdsforvalting. Førebels har ikkje dette skjedd. Denne medlemenstøttar intensjonane med Nav-reforma, men meiner det er behov for sterkare styring med kostnader, meir fokus på brukarane sine behov og mindre på systemet. Denne medlemenmeiner at det berre er eit skikkeleg samarbeid på tvers av etatsgrensene som kan sikre dei einskilde rettane i møte med det offentlege.

Nav har i løpet av dei seinare åra fått kritikk frå fleire hald om at livssituasjonen til barn ikkje blir kartlagd når foreldra søkjer om sosialhjelp. Det gjeld for eksempel barna sine behov for klede, sko og utstyr, samt om familien har råd til å delta på ulike aktivitetar. Denne medlemenmeiner det er behov for meir bruk av lokalt skjøn og handlefridom i Nav ved oppfølgjing og utarbeiding av tiltak til dei som av ulike grunnar står utanfor arbeidslivet.

Ein del menneske er varig ute av stand til å skaffe seg ei inntekt dei kan leve av. Dei skal ha eit støttenivå som gir høve til å leva eit verdig liv. Stønadsordningar som er avgjerande for barn sine livsvilkår, skal vere rause. Denne medlemen sinfyrsteprioritet er difor å kjempe mot fattigdom og helseproblem hos barn og barnefamiliar. Denne medlemen viser til at Venstre i samband med Stortingets behandling av Fordelingsmeldingen (Meld. St. 30 (2010–2011)), 29. mars 2012 fremma 25 konkrete forslag for å kjempe mot fattigdom – spesielt retta mot barn og barnefamiliar.

Det aller viktigaste verkemiddelet for å hindre fattigdom er å sørgje for at folk kjem i arbeid eller beheld arbeid. Arbeid gir den einskilde økonomisk sjølvstende og gir både sosiale og helsemessige gevinstar.

I framtida vil Noreg ha eit stort arbeidskraftbehov. Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 pst. av innbyggjarane i Noreg i 2050 vil vere 65 år eller eldre. Då vi innførte dei velferdsordningane vi har i dag, var det sju i yrkesaktiv alder per pensjonist. Om 50 år vil det vere to yrkesaktive per pensjonist. Forsking viser i tillegg at personar mellom 25 og 65 år som bur i eit hushald utan personar med varig yrkestilknyting, har fem gonger høgare sannsyn for å ha vedvarande låginntekt enn alle andre i same aldersgruppe. Denne medlemen meiner vi må møte denne utfordringa med ein målretta politikk for å få fleire hender i arbeid.

Denne medlemen meiner det er viktig å leggje til rette for yrkesaktivitet for dei med redusert arbeidsevne. Mange som ikkje kan arbeide i full stilling, kan likevel gjere ein monaleg innsats for eksempel i deltidsstillingar, tidsavgrensa oppdrag, gjennom tilpassa arbeidsoppgåver osv. Godt under halvparten, 41 pst. av funksjonshemma i aldersgruppa 16–66 år, deltek i arbeidslivet. Til samanlikning er delen sysselsette i heile befolkninga på nær 75 pst. Samtidig viser undersøkingar frå mellom anna SSB at blant dei 307 000 ikkje-sysselsette funksjonshemma var det om lag 27 pst. som sa at dei hadde eit ynskje om å kome i arbeid. Denne medlemen meiner det er viktig å ta dette ynskje på alvor, og at det også vil vere samfunnsøkonomisk lønsamt om vi lukkast.

Denne medlemen viser til Fafo-rapport 2013:54, «Inkludering av personar med nedsett arbeidsevne», som peikar på ei rekkje forhold som fungerer som barrierar for arbeidssøkjarar med nedsett funksjonsevne i møte med arbeidslivet. Eitt moment her er at nedsett arbeidsevne feilaktig blir assosiert med redusert arbeidsevne. Eit anna moment er korleis arbeidsgivar vurderer risiko ved rekruttering av personar med nedsett arbeidsevne. I den samanhengen slår rapporten fast at det å ha erfaringar med tilsette med nedsett funksjonsevne, gir meir positive haldningar. Eit siste moment er mangel på tilstrekkeleg tilretteleggjing og utfordringar med å få føremålstenleg tilretteleggjing.

Denne medlemen viser til Venstres alternative budsjett, jf. innst. 2 S (2014–2015), der det blei løyvt 20 mill. kroner til å styrkje tilretteleggingstilskotet for arbeidssøkjarar med nedsett arbeidsevne med 20 mill. kroner.

I tillegg vil denne medlemen ha meir bruk av ordninga med tidsubestemt lønnstilskot, både for å sikre dei som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarknaden på grunn av sjukdom eller andre årsaker, og for å gi meir fleksible moglegheiter til dei som er ute av arbeidsmarknaden. Denne medlemen viser til Venstres alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det blei løyvt 60,6 mill. kroner til å styrkje ordninga.

Denne medlemen viser til at Venstre foreslår ei rekkje tiltak i det alternative statsbudsjettet for 2014 som vil medføre fleire arbeidsplassar og dermed at fleire vil gå frå dagpengar til lønna arbeid. Basert på Venstres samla opplegg har denne medlemen bedømt, svært moderat, at det vil vere 3 000 færre som har behov for dagpengar i 2015 og dermed også færre arbeidsmarknadstiltak. Talet på ordinære arbeidsmarknadstiltak vil likevel vere svært høge. Denne medlemenmeiner likevel at det er eit særleg behov for å auke innsatsen overfor personar med nedsett arbeidsevne, og då særleg dei som har behov for meir langvarige og samansette tiltak.

Denne medlemenmeiner at det no må gjerast ein ekstra innsats for å forhindre at ikkje desse blir støytte varig ut av arbeidslivet, og meiner at viktige samarbeidspartnarar som Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene med fordel kan nyttast enda meir i dette arbeidet. Denne medlemenviser til Venstre sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der 1 000 tiltaksplassar omprioriterast frå «ordinære plassar» til «varig tilrettelagde» tiltaksplassar. Ei slik omprioritering vil medføre ein meirkostnad på ca. 105 mill. kroner.

Denne medlemenviser til at sjølvstendig næringsdrivande frå og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspengar og foreldrepengar frå folketrygda med 100 pst. dekning (inntil 6 G), rett nok overfinansiert ved auka trygdeavgift for den same gruppa.

Denne medlemenønskjer ein framtidsretta næringspolitikk som verkar. Denne medlemenvil difor sikre at sjølvstendig næringsdrivande får like rettar til sosiale ordningar som andre arbeidstakarar. Ikkje berre fordi det er ei urimeleg forskjellsbehandling, men også fordi det er til hinder for eit innovativt og nyskapande næringsliv, som treng fleire gründerar og sjølvstendig næringsdrivande. Ei likestilling av desse rettane vil også leggje betre til rette for at fleire kvinner vil våge å starte eigen arbeidsplass for seg sjølv og andre.

Dekningsgraden for den sjølvstendige næringsdrivande sine trygderettar er i dag 65 pst. ved omsorg for eigne små barn, når det gjeld rett til sjukepengar og pleie- og omsorgspengar og ved sjukdom under svangerskap. Denne medlemenviser til forslag om endringar i folketrygdlova m.m. framset i Innst. 4 L (2013–2014) som sikrar at også desse rettane blir likestilte med dei vanlege arbeidstakarane sin tilsvarande.

Denne medlemen viser til Venstres alternative budsjett, jf. innst. 2 S (2014–2015), der ein foreslo at sjølvstendig næringsdrivande, uavhengig av om tilleggsforsikring er teikna, frå 1. januar 2015 skal få rett til:

• b) 100 pst. dekning av omsorgspengar frå 1. dag (inntil 6 G)

• c) 100 pst. dekning av pleiepengar og opplæringspengar (inntil 6 G)

Denne medlemenvil vidare likestille sjølvstendig næringsdrivande med vanlege arbeidstakarar når det gjeld rett til sjukepengar. Som eit ledd i ein forpliktande opptrappingsplan mot full likestilling, viser denne medlementil Venstres alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det blir foreslått at ein får rett til 80 pst. dekning av sjukepengar frå 17. dag. I dag er dekningsgraden 65 pst. Ei slik endring vil vere viktig for dei sjølvstendig næringsdrivande og har ein samla kostnad på 191 mill. kroner med innføring frå 1. januar 2015.

Noreg er eit av verdas rikaste land, og dei fleste har hatt ei god inntektsutvikling dei siste åra. Nokon har likevel så låg inntekt og levestandard at dei har reduserte moglegheiter til å delta fullt ut i samfunnet.

Denne medlemener av den oppfatning at årsakene til fattigdom er samansette. Låg inntekt har gjerne samanheng med manglande tilknyting til arbeidslivet, men kan også skuldast ein krevjande omsorgssituasjon med mange barn, eller at fleire lever på ei inntekt. Samstundes veit vi at dei som blir utsett for vald eller overgrep, eller blir ramma av psykiske lidingar eller rusproblem, også har stor risiko for å bli fattig. Arbeid er ein viktig veg ut av fattigdom. Utdanning og god helse er samstundes ein føresetnad for arbeid, på lik linje med ein stabil bustadsituasjon og opplevinga av å vere inkludert i samfunnet.

Mens pensjonistar var ein del av dei største gruppene innanfor låginntektsgruppa tidlegare, er det i dag ungdom, unge vaksne, einslege forsørgjarar og særleg barnefamiliar med innvandrarbakgrunn som utgjer ein større del. Over halvparten av alle fattige barn som veks opp i Noreg i dag er innvandrarbarn.

Menneske som er varig ute av stand til å skaffe seg ei inntekt dei kan leve av, skal ha eit støttenivå som gir høve til å leva eit verdig liv. Stønadsordningar som er avgjerande for barn sine livsvilkår, skal vere rause. Denne medlemen sinfyrsteprioritet vil difor vere å kjempe mot fattigdom og helseproblem hos barn og barnefamiliar. For vi startar ikkje med blanke ark og like moglegheiter når vi kjem til verda. Ingen vel foreldra sine, og ingen vel barndomen sin.

I dag er det 78 200 barn og unge som lever i fattigdom i Noreg. For nokre handlar det om å ikkje ha moglegheit til å delta på ulike fritidsaktivitetar, dra på ferie eller gå på kino og kafé. Mens for andre handlar det om moglegheita til å kunne ha ordentlege buforhold, kjøpe sunn mat, klede, leiker, samt moglegheit til å gå i barnehage eller delta på skulefritidsordninga. Denne medlemen viser til Venstre sitt alternative budsjett der det blei løyvt 20 mill. kroner i auka tilskot til tiltak i kommunen for å førebyggje og redusere fattigdom blant barn og unge.

Det er i dag store forskjellar frå kommune til kommune når det gjeld satsane for sosialhjelp og om kontantstønad og barnetrygd blir rekna inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forsking viser at lave sosialhjelpssatsar gir fleire langtidsbrukarar, mens høge sosialhjelpssatsar får folk vidare i livet. Denne medlemenmeiner det er nødvendig at sosialhjelpssatsane blir auka for å redusere fattigdom og viser til Venstres alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det blir løyvt 450 mill. kroner for å heve den rettleiande sosialhjelpssatsen med 10 pst. og gjere den til ei nasjonal minstenorm.

Denne medlemenviser til at Venstre i fleire år har ynskt å omfordele ytingar som barnetrygd og differensiere opphaldsbetaling i barnehage og skulefritidsordning. Dette er eit målretta politikk for å redusere sosial ulikskap. Difor har Venstre i sitt alternative budsjettet, jf. Innst. 2 S (2014–2015), prioritert å differensiere barnetrygda, opphaldssatsane i barnehage og SFO, samt innføre gratis kjernetid i barnehagen for alle 4–5-åringar. I Venstres alternative budsjett blir det også løyvt 50 mill. kroner i tiltaksordningar som er direkte retta mot barn i fattige familiar, og det blir retta meir midlar til å styrkje det kommunale barnevernet, skulehelsetenesta og helsestasjonane.

Denne medlemenviser til at eit av hovudelementa i det nye pensjonssystemet er at det skal vere lønsamt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjerande at vi lukkast med å heve den reelle pensjonsalderen i åra som kjem, dersom vi skal løyse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor.

Denne medlemenhar difor kome til den erkjenninga at det å vidareføre AFP-ordninga ikkje er i tråd med desse prinsippa. Skal vi styrkje og vidareutvikle dei mange og gode velferdstilboda vi i dag har, er vi nøydde til å prioritere og til å gjere politiske val. På denne bakgrunnen meiner denne medlemenat dei statlege tilskota til AFP-ordninga må avviklast.

Staten bruker i dag vel 4,6 mrd. kroner på AFP-ordninga som i realiteten er eit tilskot og påskot for å gjere det motsette av det som pensjonsreforma legg opp til. Kommunesektoren har også omfattande utgifter knytt til AFP-ordninga. Desse kostnadene vil berre eskalere over tid og binde opp midlar som burde og kunne vore gitt til andre og meir trengande grupper. Denne medlemenvil difor gradvis avvikle dei statlege tilskota til AFP-ordninga i ein periode over 6 år og suksessivt redusere dei statlege tilskota til ordninga. Denne medlemenviser til Venstres alternative budsjett der ein legg til grunn ei innsparing på 783 mill. kroner som følgje av dette.

Denne medlemenviser til at Stortinget i fjor vedtok ei ny lov om ny uførepensjon og alderspensjon til personar som tre i kraft frå og med 2015. Ei av hovudendringane i omlegginga av uførepensjonen inneber at det skal vere mogeleg å yte etter evne sjølv om ein er heilt eller delvis ufør. Venstre støttar dette grunnprinsippet.

Likevel kan ikkje denne medlemenslutte seg til nokre av dei kuttene som regjeringa har foreslått, når det gjelder å redusere overgangsstønaden for einslege forsørgjarar og barnetillegget for uføre, samt auke inntektsgrunnlaget for foreldrepengar, sjukepengar, opplæringspengar og pleiepengar. Desse vil ha som direkte konsekvens at det blir fleire fattige barn og fattige barnefamiliar i åra som kjem.

Regjeringa hevdar at utfordringa med barnetillegget, slik det er utforma i dag, vil føre til at nokon tenar meir på å velje trygd framfor arbeid. Tal frå Nav viser likevel at dette gjeld svært få. Denne medlemendeler regjeringa sitt syn på arbeidslinja, og at arbeid er avgjerande for å kome ut fattigdom, men Venstre har større tru på stimuleringstiltak som gratis kjernetid i barnehagen, skattelette for dei med lågast inntekt og målretta tiltak for å få vanskelegstilte inn i arbeid.

Denne medlemen viser til Venstres alternative statsbudsjett der det samla blei foreslått følgjande konkrete endringar under rammeområde 7, Arbeid og sosial:

Denne medlemen viser til den framforhandla avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartia Høyre og Fremskrittspartiet av 21. november 2014. Venstre sine stortingsrepresentantar vil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikkje Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får fleirtal. Som følgje av denne avtalen fremjar ikkje Venstre alternative forslag til løyvingar i denne innstillinga, men gjer greie for dei primære posisjonane våre under dei ulike kapitla og postar under.

2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti jobber for et trygt og godt arbeidsliv der folk har ei lønn å leve av og en arbeidsdag å leve med. Hele og faste stillinger skal være hovedregelen. De som ikke kan jobbe må trygges av fellesskapet og sikres inntekt. Sosialistisk Venstreparti vil ha ei arbeidslinje som virker.

Dette medlem mener at et arbeidsliv for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø og et seriøst arbeidsliv hvor det verken skal være sosial dumping, utnytting av arbeidskraft eller brudd på de lover og det regelverk som gjelder i Norge. Arbeidsmiljøet skal bidra til god helse og arbeidsevne gjennom hele yrkeslivet, noe som også vil gjøre at flere kan delta lenger i arbeidslivet. Regjeringens forslag til endringer av arbeidsmiljøloven, som har vært ute på høring, vil gi arbeidstakerne et redusert vern, samtidig som det vil kunne øke omfanget av arbeidslivskriminalitet.

Dette medlem viser til at arbeidsmiljøloven er en vernelov, som skal sikre arbeidstakere mot fysiske og psykiske skadevirkninger, sikre trygge ansettelsesforhold, likebehandling i arbeidslivet, innflytelse og medvirkning i virksomhetens arbeidsmiljøaktiviteter. Arbeidsmiljøloven er i dag fleksibel, med et rammeverk for lokalt selvstyre og demokratisk partssamarbeid i virksomhetene. Dette medlem ønsker å styrke, ikke å svekke, arbeidsmiljøloven som vernelov.

Likestilling

Dette medlem viser til at kvinner fremdeles har mindre makt enn menn. Kvinner eier mindre og tjener mindre enn menn, og lønnsforskjellene øker. Sosialistisk Venstreparti mener det er et politisk ansvar å gjøre noe med denne urettferdigheten. Kvinners deltakelse i arbeidslivet er en viktig kilde til frihet. Sosialistisk Venstreparti vil bruke 100 mill. kroner på nye erfaringer med redusert arbeidstid. Vi har tro på at kortere normalarbeidsdag vil kunne gjøre det mulig for flere å jobbe fullt, samtidig som det kan gi mer fritid, bedre livskvalitet og økt likestilling. Vi bruker penger på å bekjempe ufrivillig deltid, slik at flere som ønsker å jobbe fullt skal få muligheten til det. Sosialistisk Venstreparti styrker trepartssamarbeidet for likestilling.

Dette medlem mener at tid og arbeid bør fordeles mest mulig rettferdig. I dag jobber menn overtid og kvinner deltid. Sosialistisk Venstreparti vil ha et arbeidsliv der flere tar del og der forskjeller som avgjør makt og mulighet mellom menn og kvinner reduseres. Sosialistisk Venstreparti vil bruke 100 mill. kroner på nye erfaringer med redusert arbeidstid. Vi vil også løsne på tidsklemma ved å gi småbarnsforeldre en halv time redusert arbeidstid til hver, fra barnet er 12 til 18 måneder. En forutsetning må være at begge foreldre jobber fulltid og at begge benytter seg av ordningen. Vi bruker penger på å bekjempe ufrivillig deltid, slik at flere som ønsker å jobbe fullt skal få muligheten til det.

Rettferdig fordeling

Dette medlem vil dele goder og bekjempe klasseskiller. Hvis vi deler mer, skapes det mer, både av økonomiske verdier og gode liv for flere. Derfor fremmer vi en politikk for omfordeling. Folk som får god bistand og økonomisk trygghet når de opplever sykdom, arbeidsløshet eller vanskeligheter i livet, klarer bedre å overkomme problemene.

Dette medlem viser til at det å leve med dårlig råd i et samfunn der de aller fleste har flust av penger, er både vondt og vanskelig, særlig for barn. Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke inntektene til familier med dårlig råd. Vi øker barnetrygden for familier som har mange barn og enslige forsørgere, og vi fjerner kommunenes mulighet til å avkorte sosialhjelpa for barnetrygden.

Dette medlem vil reversere regjeringens usosiale kutt og opprette et Nav-ombud, for å styrke rettighetene til brukerne ved Nav. Sosialistisk Venstreparti styrker innsatsen mot sosial dumping ved å gi mer penger til Arbeidstilsynet og opprette et servicesenter for utenlandske arbeidstakere i Trondheim.

Innsats mot fattigdom

Dette medlem viser til at det er vondt å ha dårlig råd i et samfunn der så mange har veldig god råd. Samfunnet har et helt spesielt ansvar for barn i familier som opplever økonomisk krise. Sosialistisk Venstreparti mener alle barn må sikres muligheter til å delta på samme arenaer som vennene sine, og vil innføre en aktivitetsstøtte til barn som trenger det. Sosialistisk Venstreparti vil bekjempe fattigdom med de virkemidlene som faktisk fungerer. For mye av fattigdomspolitikken handler om å avbøte situasjonen for folk som er fattige, i stedet for å bekjempe selve fattigdommen.

Dette medlem mener at regjeringens forslag til budsjett var usosialt. Det kutter i inntektene til de som har minst og gir til de som har mest fra før. Dette medlem går blant annet mot de usosiale kuttene i barnetillegget til uføre, i overgangsstønad og andre kutt til enslige, i bilstøtte og feriepengene til dagpengemottakere. Sosialistisk Venstreparti har lagt frem et alternativ budsjett som går i helt motsatt retning.

Trygt og inkluderende arbeidsliv

Dette medlem viser til at flere enn før opplever usikkerhet rundt egen arbeidssituasjon. Derfor er det nødvendig med flere tiltaksplasser og et permitteringsregelverk som gir trygghet. Sosialistisk Venstreparti vil opprette flere tiltaksplasser for arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Sosialistisk Venstreparti vil endre permitteringsregelverket, slik at arbeidsgiverperioden blir ti dager. Da kan flere beholde jobben i usikre tider, samtidig som bedrifter slipper å tømmes for kunnskap og erfaring.

Dette medlem mener at målrettet innsats som sørger for at unge får trygg og stabil tilknytning til arbeidslivet er et viktig virkemiddel for å bekjempe fattigdom i Norge. Derfor går Sosialistisk Venstreparti inn for en ny ungdomsgaranti som gir unge under 25 år rett til arbeidsmarkedstiltak, eller annen hjelp de trenger for å komme i arbeid.

Dette medlem mener at å legge til rette for gode og trygge arbeidsvilkår er et viktig virkemiddel for å få et inkluderende arbeidsliv. Det er viktig at den borgerlige regjeringen viderefører arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv i nært samarbeid med partene i arbeidslivet. Et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter legger grunnlaget for et velfungerende og organisert arbeidsliv.

Dette medlem vil sikre og styrke arbeidstakernes rettigheter og føre en ambisiøs politikk for et godt arbeidsmiljø både i privat og offentlig sektor. Gode arbeidsvilkår og et godt arbeidsmiljø er viktig for å oppnå målet om at så mange som mulig skal delta i arbeidslivet. Gode arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø fremmer høy produktivitet, innovasjon, kompetanseutvikling og mindre sykefravær hos arbeidstakerne.

Dette medlem mener at et anstendig og velregulert arbeidsliv uten sosial dumping er nødvendig både for å sikre interessene til den enkelte arbeidstaker og for å sikre at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse virksomheter. Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke Arbeidstilsynet ytterligere. Innsatsen mot useriøse aktører i utsatte bransjer bør styrkes i nært samarbeid med bransjene selv.

Dette medlemviser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, rammeområde 7, ble økt med 921, 5 mill. kroner sammenlignet med forslaget fra regjeringen.

2.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkt under rammeområde 7

Tabellen viser budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti slik de fremkommer i finansinnstillingen med Tillegg 1. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.