Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen,
og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen
Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø, viser til at Meld. St. 1 (2014–2015) og
Prop. 1 S (2014–2015) ble lagt frem av regjeringen Solberg 8. oktober
2014, samt Prop. 1 S Tillegg 1 (2014–2015) som ble lagt frem av
regjeringen 31. oktober 2014.
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag
om bevilgninger på statsbudsjettet for 2015 for de kapitler som
er fordelt til komiteen på rammeområde 7 i Stortingets møte 16. oktober
2014 og 4. november 2014, jf. Innst. 1 S (2014–2015) og Prop. 1
S Tillegg 1 (2014–2015).
Stortinget har i møte 27. november 2014 vedtatt netto
rammer på de ulike rammeområder. De fremsatte bevilgningsforslag
i denne innstillingen bygger på vedtaket om rammenes størrelse, jf.
Stortingets forretningsorden § 43.
Det vises i denne sammenheng til de ulike kapitlene
i denne innstillingen som tar for seg det aktuelle rammeområde.
Komiteen viser for øvrig til
sine respektive partiers merknader i Innst. 2 S Tilleggsinnstillingen
1 (2014–2015).
Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag
under rammeområde 7 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2014–2015) og Prop.
1 S Tillegg 1 (2014–2015).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 7
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
Tillegg 1 (2014–2015) |
| | | |
Utgifter |
Arbeids- og sosialdepartementet |
600 | | Arbeids- og sosialdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 181 120 000 |
601 | | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 170 000 |
| 50 | Norges forskningsråd | 137 850 000 |
| 70 | Tilskudd | 27 710 000 |
| 72 | Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m. | 14 990 000 |
604 | | Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 45 | 31 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres,
kan nyttes under post 21 | 142 500 000 |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter | 11 147 157 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 30 640 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 254 378 000 |
| 70 | Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres | 215 690 000 |
606 | | Trygderetten | |
| 1 | Driftsutgifter | 67 524 000 |
611 | | Pensjoner av statskassen | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning
| 13 500 000 |
612 | | Tilskudd til Statens pensjonskasse | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning
| 10 059 000 000 |
| 70 | For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning | 112 000 000 |
613 | | Arbeidsgiveravgift til folketrygden | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning
| 1 094 000 000 |
| 70 | For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning | 12 000 000 |
614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | |
| 1 | Driftsutgifter | 66 000 000 |
| 70 | Tap/avskrivninger | 2 000 000 |
615 | | Yrkesskadeforsikring | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning
| 100 000 000 |
616 | | Gruppelivsforsikring | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning
| 180 000 000 |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 73 500 000 |
| 63 | Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres | 172 720 000 |
| 70 | Frivillig arbeid, kan overføres | 68 660 000 |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv. | 12 280 000 |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 21 | Forsøk, utviklingstiltak mv., kan
overføres | 52 280 000 |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres
| 6 355 000 000 |
| 77 | Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres
| 1 236 660 000 |
| 78 | Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser | 67 360 000 |
| 79 | Funksjonsassistanse i arbeidslivet | 41 200 000 |
635 | | Ventelønn | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning
| 60 000 000 |
640 | | Arbeidstilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter | 541 130 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud | 10 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 4 500 000 |
642 | | Petroleumstilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter | 215 400 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 1 500 000 |
643 | | Statens arbeidsmiljøinstitutt | |
| 50 | Statstilskudd | 114 700 000 |
646 | | Pionerdykkere i Nordsjøen | |
| 72 | Tilskudd, kan overføres | 3 300 000 |
648 | | Arbeidsretten, Riksmekleren m.m. | |
| 1 | Driftsutgifter | 17 180 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | 1 900 000 |
| 70 | Tilskudd til faglig utvikling | 4 000 000 |
649 | | Treparts bransjeprogrammer | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter – Treparts bransjeprogrammer
| 2 710 000 |
660 | | Krigspensjon | |
| 70 | Tilskudd, militære, overslagsbevilgning
| 109 000 000 |
| 71 | Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning
| 265 000 000 |
664 | | Pensjonstrygden for sjømenn | |
| 70 | Tilskudd | 72 000 000 |
666 | | Avtalefestet pensjon (AFP) | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 1 510 000 000 |
667 | | Supplerende stønad til personer over
67 år | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 437 400 000 |
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet |
847 | | Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under post 71 | 13 857 000 |
| 70 | Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner | 178 567 000 |
| 71 | Tiltak for økt tilgjengelighet og universell utforming, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | 16 229 000 |
| 72 | Tilskudd | 14 968 000 |
Statens forretningsdrift |
2470 | | Statens pensjonskasse | |
| 24 | Driftsresultat: | -17 769 000 |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning
| -650 685 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
| 479 804 000 |
| | 3 Avskrivninger | 121 547 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 13 495 000 |
| | 5 Til investeringsformål | 18 070 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 31 360 000 |
Folketrygden |
2540 | | Stønad under arbeidsledighet til fiskere
og fangstmenn | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 90 000 000 |
2541 | | Dagpenger | |
| 70 | Dagpenger, overslagsbevilgning | 12 400 000 000 |
2542 | | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
mv. | |
| 70 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.,
overslagsbevilgning | 710 000 000 |
2620 | | Stønad til enslig mor eller far | |
| 70 | Overgangsstønad, overslagsbevilgning
| 2 460 000 000 |
| 72 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning
| 357 300 000 |
| 73 | Utdanningsstønad | 52 680 000 |
| 75 | Tilskudd til flytting for å komme i arbeid | 300 000 |
| 76 | Forskuttering av underholdsbidrag | 750 000 000 |
2650 | | Sykepenger | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere mv.,
overslagsbevilgning | 35 190 000 000 |
| 71 | Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning
| 1 640 000 000 |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning | 545 000 000 |
| 73 | Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv.,
kan overføres | 310 720 000 |
| 75 | Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning
| 1 980 000 000 |
2651 | | Arbeidsavklaringspenger | |
| 70 | Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning
| 33 387 300 000 |
| 71 | Tilleggsstønad, overslagsbevilgning
| 322 500 000 |
| 72 | Legeerklæringer | 400 500 000 |
2655 | | Uførhet | |
| 70 | Uføretrygd, overslagsbevilgning | 78 020 000 000 |
| 75 | Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning
| 115 000 000 |
| 76 | Yrkesskadetrygd gml. lovgivning,
overslagsbevilgning | 59 000 000 |
2661 | | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv. | |
| 70 | Grunnstønad, overslagsbevilgning
| 1 810 000 000 |
| 71 | Hjelpestønad, overslagsbevilgning
| 1 670 000 000 |
| 73 | Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning | 122 500 000 |
| 74 | Tilskudd til biler | 740 000 000 |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler | 2 799 700 000 |
| 76 | Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester
| 256 000 000 |
| 77 | Ortopediske hjelpemidler | 1 278 670 000 |
| 78 | Høreapparater | 540 700 000 |
| 79 | Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år | 56 815 000 |
2670 | | Alderdom | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning
| 63 160 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning
| 121 570 000 000 |
| 72 | Ventetillegg, overslagsbevilgning
| 5 000 000 |
| 73 | Særtillegg, pensjonstillegg mv.,
overslagsbevilgning | 5 440 000 000 |
2680 | | Etterlatte | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning
| 1 200 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning
| 955 000 000 |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 91 000 000 |
| 74 | Utdanningsstønad | 800 000 |
| 75 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning
| 7 000 000 |
2686 | | Gravferdsstønad | |
| 70 | Gravferdsstønad, overslagsbevilgning
| 165 200 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 7 | 406 323 306 000 |
Inntekter |
Inntekter under departementene |
3605 | | Arbeids- og velferdsetaten | |
| 1 | Administrasjonsvederlag | 22 840 000 |
| 4 | Tolketjenester | 2 376 000 |
| 5 | Oppdragsinntekter mv. | 54 026 000 |
| 6 | Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag | 23 625 000 |
3614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | |
| 1 | Gebyrinntekter, lån | 57 000 000 |
3615 | | Yrkesskadeforsikring | |
| 1 | Premieinntekter | 154 000 000 |
3616 | | Gruppelivsforsikring | |
| 1 | Premieinntekter | 98 000 000 |
3634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 85 | Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak
| 200 000 |
3635 | | Ventelønn mv. | |
| 1 | Refusjon statlig virksomhet mv. | 27 891 000 |
| 85 | Innfordring av feilutbetaling av ventelønn | 600 000 |
3640 | | Arbeidstilsynet | |
| 1 | Diverse inntekter | 1 281 000 |
| 4 | Kjemikaliekontroll, gebyrer | 6 280 000 |
| 5 | Tvangsmulkt | 2 272 000 |
| 7 | Byggesaksbehandling, gebyrer | 20 342 000 |
| 8 | Refusjon utgifter regionale verneombud | 11 012 000 |
3642 | | Petroleumstilsynet | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | 909 000 |
| 3 | Gebyr tilsyn | 50 090 000 |
3645 | | Regional verneombudsordning i hotell-
og restaurantbransjen og
renholdsbransjen | |
| 6 | Refusjoner/ymse inntekter | 12 000 000 |
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg
mv. |
5470 | | Statens pensjonskasse | |
| 30 | Avsetning til investeringsformål | 18 070 000 |
Renter og utbytte mv. |
5607 | | Renter av boliglånsordningen i Statens
pensjonskasse | |
| 80 | Renter | 2 887 000 000 |
Folketrygden |
5701 | | Diverse inntekter | |
| 3 | Hjelpemiddelsentraler m.m. | 55 000 000 |
| 71 | Refusjon ved yrkesskade | 907 000 000 |
| 73 | Refusjon fra bidragspliktige | 275 000 000 |
| 80 | Renter | 1 700 000 |
| 86 | Innkreving feilutbetalinger | 718 000 000 |
| 87 | Diverse inntekter | 31 000 000 |
5704 | | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs | |
| 2 | Dividende | 187 000 000 |
5705 | | Refusjon av dagpenger | |
| 70 | Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs | 60 000 000 |
| 71 | Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i
Norge | 6 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 7 | 5 690 514 000 |
| | Netto rammeområde 7 | 400 632 792 000 |
Ved Stortingets vedtak 1. desember 2014 er netto
utgiftsramme endelig fastsatt til kr 400 595 381 000 for rammeområde 7,
jf. Innst. 2 S (2014–2015). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor
under rammeområde 7 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen,
jf. Stortingets forretningsorden § 43.
I henhold til vedtak i Stortinget, jf. Innst.
1 S (2014–2015) skal arbeids- og sosialkomiteen også behandle følgende
kapitler under:
Kap. 847 Tiltak for
personer med nedsatt funksjonsevne under Barne- og likestillings-
og inkluderingsdepartementet.
Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet
til fiskere og fangstmenn under Nærings- og fiskeridepartementet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til «Politisk plattform for
en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet» av 7. oktober
2013 og «Avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet
og Høyre for stortingsperioden 2013–2017» av 30. september 2013. Disse medlemmer mener
at det fremlagte forslaget godt ivaretar plattformen og avtalen
inn mot de endringer som er foreslått innenfor rammeområde 7.
Disse medlemmer mener også at
det fremlagte forslag til budsjett er en god fortsettelse på veien
til å realisere de gode intensjoner og mål som ligger i plattformen
og avtalen.
Disse medlemmer merker seg at
budsjettforslaget styrker det sosiale sikkerhetsnett, slik at flere
inkluderes i samfunnet og bidrar til å skape fremtidens velferd.
Det bygges opp under et velfungerende, inkluderende arbeidsliv som skal
stimulere til at flere kan forsørge seg selv med egen arbeidsinntekt.
Det legges opp til enkelte endringer i velferdsordningene for å
gi økte insentiver til inntektsgivende arbeid for de som helt eller
delvis kan arbeide.
Disse medlemmer viser til at
like muligheter for innbyggere er en styrke. Den største forskjellen
er mellom mennesker som er i jobb og de som faller utenfor arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser
til at et velfungerende arbeidsmarked er avgjørende for at hver
enkelt skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner, og at det
skal lønne seg å jobbe. Disse medlemmer støtter regjeringens
uttalte mål om et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som sikrer lav
arbeidsledighet og høy sysselsetting. Velferdsordninger skal hjelpe
de som faller utenfor arbeidslivet, samtidig som de må innrettes
på en slik måte at de ikke bygger terskler for at enkeltmennesket
skal kunne komme seg inn i arbeidslivet.
Disse medlemmer mener at det
er en stor utfordring at så mange står utenfor arbeidslivet og mottar
velferdsytelser. Disse medlemmer viser til at regjeringens
skatte- og avgiftslettelser gjør det mer lønnsomt for arbeidstagere
å jobbe. Disse medlemmer viser til at regjeringen
vil styrke arbeidet for å bedre livssituasjonen for personer med
nedsatt funksjonsevne, og viser til at en mulighet til å delta i
sportsaktiviteter er viktig både sosialt og helsemessig. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til at regjeringen
har en rekke forslag som styrker det sosiale sikkerhetsnettet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen følger opp den enstemmig vedtatte uførereformen. Det
er positivt at den gruppen som ville kommet dårligere ut med ny
ordning, nå får en overgangsordning på tre år. Disse medlemmer støtter
regjeringens omlegging av barnetillegg som likebehandler alle uføre
med barn.
Disse medlemmer mener at budsjettforslaget til
regjeringen Solberg samlet sett gjør det enklere for enkeltmennesker
å få seg, beholde og stå i arbeid. Dette er en styrke for næringslivet
og verdiskapningen. Det er også en fordel for samfunnet og finansieringen
av de offentlige velferdsgodene at det stimuleres til yrkesdeltagelse.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg har som mål et trygt og fleksibelt arbeidsmarked
som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Et velfungerende
arbeidsmarked er avgjørende for at hver enkelt skal kunne realisere
sine drømmer og ambisjoner, og at det skal lønne seg å jobbe.
Noen grupper har utfordringer med å komme seg i
arbeid, eller med å holde seg i arbeid over tid. Dette gjelder spesielt
personer med nedsatt funksjonsevne, innvandrere og unge mennesker
uten fullført utdannelse. Psykiske helseutfordringer har blitt en
viktig årsak til sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Disse
medlemmer viser til at regjeringen vil iverksette tiltak
for å gjøre det enklere å være delvis i arbeid i perioder med psykisk
sykdom, og på den måten unngå varig uførhet. Regjeringen Solberg
har nedsatt en ekspertgruppe som skal foreta en full gjennomgang av
Nav, med sikte på å avbyråkratisere etaten for brukerne, for å hjelpe
flere fra trygd til arbeid.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor
det legges opp til et tiltaksnivå på 69 400 plasser i 2015, fordelt
på 12 000 tiltaksplasser for ledige og 57 400 plasser for personer
med nedsatt arbeidsevne. I tillegg kommer 500 plasser til forsøket
med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd. Dette gir et samlet
tiltaksnivå på 69 900 plasser i 2015. Samlet bevilgning for tiltaksnivået
er 7 591,2 mill. kroner. Tiltaksnivået er godt tilpasset ledighetsnivået
og sammensetningen av ledigheten man ser i dag. Tiltaksnivået er
gradvis redusert siden finanskrisen, og er nå på om lag samme nivå
som før krisen. Disse medlemmer merker seg at nivået
har sammenheng med forventninger om en stabil arbeidsmarkedssituasjon. Disse
medlemmermerker seg i tillegg at
det i 2015 blir lagt opp til et høyere tiltaksnivå for personer
med nedsatt arbeidsevne enn det regjeringen Stoltenberg II i Prop.
1 S (2013–2014) la opp til for budsjettåret 2014.
Disse medlemmer merker seg at
evalueringer viser at tiltak generelt øker sannsynligheten for å gå
over til jobb. Effekten av å delta på arbeidsmarkedstiltak varierer
mellom grupper. Tiltakene har best effekt for personer med nedsatt arbeidsevne,
langtidsledige, personer med svake kvalifikasjoner og innvandrere.
Dette passer godt med regjeringens prioriteringer og dagens praksis
i arbeids- og velferdsetaten. Arbeidsmarkedstiltakene kan også ha
andre positive effekter enn overgang til jobb.
Disse medlemmers visjon
er et samfunn der alle kan delta. De aller fleste har utdanning
og arbeid som målsetting, og har forventninger om å leve frie og
selvstendige liv. Det må legges til rette for funksjonshemmede i
arbeidsliv og dagligliv, både fordi samfunnet trenger arbeidskraften
og for at den funksjonshemmede skal kunne delta i fellesskapet på
arbeidsplassen. Disse medlemmer viser til at regjeringen
vil arbeide for å styrke ordningene som legger til rette for funksjonshemmede
i arbeidslivet.
Disse medlemmer vil
jobbe for et velfungerende trepartssamarbeid, høy produktivitet
og høy trivsel blant arbeidstakerne. Det vil sikre et ryddig arbeidsliv
og understøtte rollefordelingen i norsk arbeidsliv. Samtidig har
norsk arbeidsliv noen utfordringer. Mange arbeidstakere ønsker mer
fleksibilitet som gjør det enklere å kombinere jobb og privatliv.
Innen en rekke yrkesgrupper er det en høy andel som jobber ufrivillig deltid.
Vi må også senke terskelen for å komme inn på arbeidsmarkedet for
mennesker med lav utdannelse.
Disse medlemmer ønsker å legge
opp til en politikk som gir grunnlag for sosial mobilitet. Dette
må blant annet fundamenteres på respekten for kunnskap. Kunnskap
skaper sosial mobilitet for den enkelte og muligheter for alle.
Den sterkere satsing på kunnskap og kompetanse, som regjeringspartiene
gjennomfører, vil styrke bærekraften til velferdsordningene og gjøre
arbeidsplassene tryggere. Disse medlemmer vil at
det skal gjennomføres en stor satsing på kunnskap. Kunnskap gir
fremtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner
grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Samtidig er det slik
at et rettferdig utformet skatte- og avgiftssystem også bidrar til
sosial mobilitet, i tillegg til økonomisk vekst og bærekraftig næringsutvikling.
Skatt er ikke et mål, men et middel. Regjeringen Solberg vil bruke
skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder, sikre sosial
mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og sørge for konkurransedyktige
vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes,
og det skal lønne seg å jobbe, spare og investere.
Mange yrkesgrupper og arbeidsplasser har et høyt
sykefravær. Disse medlemmer viser til at regjeringen
vil jobbe sammen med partene i arbeidslivet for å få ned sykefraværet,
og legge til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet.
Samtidig vil det alltid være en del personer som er for syke til
å jobbe. Disse skal sikres en anstendig og forutsigbar inntekt. Disse
medlemmer viser til at sentrale hovedtrekk i sykelønnsordningen
ikke skal endres uten forutgående dialog med partene i arbeidslivet.
Sterk internasjonal konkurranse gjør at kravene til
konkurransekraft og omstilling blir større. De neste tiårene vil
det bli færre arbeidstakere per pensjonist, og vi vil møte bemanningsutfordringer
særlig innenfor pleie- og omsorgssektoren. Disse medlemmer viser
til at regjeringen derfor vil legge til rette for en best mulig
anvendelse av arbeidskraften både i privat og offentlig sektor.
Selv om norsk arbeidsliv i all hovedsak preges av
ryddige og ordentlige forhold, er noen bransjer preget av arbeidslivskriminalitet
og uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Dette er uakseptabelt, både
for arbeidstakerne som rammes og for konkurrerende bedrifter som følger
loven. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Disse
medlemmer mener det er alvorlig at utenlandske arbeidstakere
blir utsatt for arbeidslivskriminalitet i Norge. Disse medlemmer er
opptatt av at bedrifter i Norge skal ha like konkurransevilkår.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen Solberg skal utarbeide en samlet strategi mot arbeidslivskriminalitet.
Denne strategien vil bli drøftet med arbeidslivets parter. I Prop.
1 S (2014–2015) legger regjeringen Solberg opp til en styrket innsats
mot arbeidslivskriminalitet på 25 mill. kroner. Det forutsettes
en rekke felles tiltak og tilsyn mellom Arbeidstilsynet, politiet og
skatteetaten.
Disse medlemmer vil derfor ønske
velkommen konstruktive og gode forslag som kommer fra regjeringen
Solberg som har til hensikt å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
Disse medlemmervil
påpeke behovet for å ivareta alle arbeidstakere uavhengig av organisasjonstilhørighet
og om de er organisert eller ikke.
Disse medlemmer er fornøyd med
at det vil bli bevilget ekstra midler til servicekontor for utenlandske
arbeidstakere. Dette kontoret er et meget godt eksempel på at næringslivets
behov blir tatt på alvor, og at prosessen med å hente inn kvalifisert
arbeidskraft gjøres mer effektiv.
Disse medlemmer er
opptatt av å sikre en trygg og verdig alderdom. Pensjon er en opptjent rettighet
som man betaler inn til gjennom et yrkesaktivt liv. Derfor er det
viktig at folk føler trygghet for sine pensjonsrettigheter og at
pensjonssystemet er så enkelt og oversiktlig som mulig. Det er viktig
å stimulere til privat pensjonssparing og oppmuntre til å ta del
i arbeidslivet. Det er positivt både for samfunnet og for husholdningene
at den enkelte bidrar til å sikre egen økonomisk trygghet i pensjonstilværelsen.
På sikt blir det færre arbeidstakere per pensjonist i
Norge. For å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet skal
pensjonsforliket ligge fast.
Disse medlemmer vil
jobbe for at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal
fattigdom. De viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom er en
god skole som utjevner sosiale forskjeller og et åpent arbeidsliv
med plass til alle. Likevel vil det finnes mennesker som står utenfor
viktige sosiale arenaer på grunn av dårlig økonomi eller dårlige
levekår. Disse medlemmer viser til at regjeringen
mener det er en viktig samfunnsoppgave å sikre at også disse får
den hjelpen de trenger.
Det må arbeides på bred front for å hindre at mennesker
faller utenfor. Disse medlemmer viser til at regjeringen
vil føre en bedre politikk for integrering. Det er også viktig med
en god politikk for å hjelpe familier som rammes av rusproblematikk
og psykiske helseutfordringer. Uavhengig av årsaken til at mennesker
faller utenfor, må samfunnet stille opp og hjelpe dem tilbake i
arbeidslivet. For dem som blir varig uføré må det også være gode
ordninger.
Disse medlemmer legger opp til
at en rekke hull i det sosiale sikkerhetsnettet skal tettes. Det skal
blant annet bevilges mer til en styrket tolketjeneste for døvblinde,
et talegjennkjenningsprogram på norsk, og at det settes av mer til sosialt
entreprenørskap innenfor rammen. Det legges opp til en utvidelse
av målgruppen for ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer
over 26 år. Alt dette er med på å fange opp enkeltmennesker som
tidligere falt gjennom sikkerhetsnettet.
Barn rammes også av fattigdom. Disse
medlemmer viser til at regjeringen derfor vil utarbeide
en tiltakspakke rettet mot barn som vokser opp i fattige familier,
jf. samarbeidsavtalen. Disse medlemmer viser til
at regjeringen vil gjøre det mulig for flere barn å delta på viktige sosiale
arenaer. Derfor skal det innføres en sosial profil på foreldrebetalingen
for barnehage og SFO. Disse medlemmer viser til at
regjeringen også vil styrke tiltak som fremmer sosial integrasjon
for utsatte barn og unge, for eksempel fritidsaktiviteter.
Disse medlemmer viser også til
at regjeringen Solberg vil utvikle en samlet strategi mot barnefattigdom.
Arbeidet omfatter flere departement, og vil derfor kunne bli langt
mer effektivt da tiltak kan koordineres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at arbeid til alle er et politisk hovedmål. Lav arbeidsledighet
og høy sysselsetting bidrar til å sikre universelle velferdsordninger,
utjevne økonomiske forskjeller og forebygge fattigdom. Arbeid trygger
velferden, og en aktiv linje for arbeid er en bærebjelke i Arbeiderpartiets
politikk. Disse medlemmer viser for øvrig til Meld.
St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid fra regjeringen Stoltenberg II,
som regjeringen Solberg har trukket tilbake.
Disse medlemmer har jevnbyrdige
kår mellom folk og grupper imellom, rettferdig fordeling og sosial
og geografisk utjevning som grunnleggende verdier. En sterk og effektiv
offentlig sektor har vært og er en forutsetning for utjevning og
jevnbyrdige vilkår for alle. Økonomisk politikk, næringspolitikk,
distriktspolitikk, utdanningspolitikk og arbeids- og velferdspolitikk
må medvirke sammen for å nå målet. Det lønner seg å jobbe. Samtidig
må de som trenger det, få bistand til å komme i arbeid, og det må
gis økonomisk trygghet til disse.
Disse medlemmer mener at et arbeidsliv
for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø og et seriøst arbeidsliv
hvor det verken skal være sosial dumping, utnytting av arbeidskraft
eller brudd på de lover og det regelverk som gjelder i Norge. Arbeidsmiljøet
skal bidra til god helse og arbeidsevne gjennom hele yrkeslivet,
noe som også vil gjøre at flere kan delta lenger i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser ellers
til at regjeringen på en rekke poster foreslår et kutt på 0,5 pst. som
etter budsjettforliket har økt til 0,6 pst. Dette fremstår som et
rent kutt på de enkelte postene. Det vises for øvrig til Arbeiderpartiets
merknader i finansinnstillingen.
Disse medlemmer viser
til at arbeidskraften er vår viktigste ressurs, som må utnyttes
på en effektiv måte. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk skal stimulere
til arbeid og aktivitet, og bidra til å redusere risikoen for langvarig
arbeidsledighet og varig utstøting fra arbeidslivet. Arbeidsmarkedspolitikken
skal også bidra til å sikre et tilstrekkelig tilbud av kvalifisert
arbeidskraft som kan gå inn i ledige stillinger, slik at bedrifter raskt
får dekket sine rekrutteringsbehov. Disse medlemmer viser
til at offentlig sektor i tiden fremover er ventet å få store utfordringer
med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til utdannings- og omsorgsyrker.
Disse medlemmer viser til at
personer som står utenfor arbeidslivet kan ha behov for bistand som
styrker deres muligheter til å få eller beholde arbeid. Disse
medlemmer er kritiske til regjeringen Solbergs forslag om
å redusere antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne
med 1 000.
Disse medlemmer mener at utsatte
grupper som ungdom, innvandrere, langtidsledige og personer med
nedsatt arbeidsevne krever særskilt oppmerksomhet. Det samme gjelder
personer med nedsatt funksjonsevne som møter ulike barrierer på
vei inn i arbeidslivet.
Disse medlemmer vil
føre en politikk for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller
i samfunnet. Disse medlemmer vil bekjempe fattigdom
ved å legge til rette for at alle skal ha mulighet til å delta i
arbeidslivet og gjennom de offentlige og skattefinansierte velferdsordningene. Disse
medlemmer vil bedre forholdene og mulighetene for den delen
av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene,
og legge særlig vekt på barns behov når det gjelder tiltak mot fattigdom. Disse medlemmer vil
legge til rette for at alle barn og unge gis muligheter til å utvikle
seg og delta i samfunnet, uavhengig av foreldrenes økonomiske og
sosiale situasjon. Disse medlemmer vektlegger et
bredt forebyggende perspektiv gjennom å bidra til å endre forhold
som skaper og opprettholder fattigdom i oppvekstmiljø, utdanningssystemet,
innenfor arbeidslivet og i velferdsordningene. Disse medlemmer er kritiske
til regjeringen Solbergs forslag om innstramming i overgangsstønaden
til enslige forsørgere.
Disse medlemmer vil
sikre og styrke arbeidstakernes rettigheter og føre en ambisiøs
politikk for et godt arbeidsmiljø både i privat og offentlig sektor.
Gode arbeidsvilkår og et godt arbeidsmiljø er viktig for å oppnå
målet om at så mange som mulig skal delta i arbeidslivet. Disse
medlemmer mener at gode arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø
fremmer høy produktivitet, innovasjon, kompetanseutvikling og mindre sykefravær
hos arbeidstakerne.
Disse medlemmer mener at et godt
samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter
legger grunnlaget for et velfungerende og organisert arbeidsliv. Disse
medlemmer er kritiske til at regjeringen Solberg ikke foreslår
å øke fagforeningsfradraget.
Disse medlemmer mener at et anstendig
og velregulert arbeidsliv uten sosial dumping er nødvendig både
for å sikre interessene til den enkelte arbeidstaker og for å sikre
at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse
virksomheter. Disse medlemmer mener derfor det er
svært viktig at tiltakene i regjeringen Stoltenberg IIs handlingsplaner
mot sosial dumping følges opp av regjeringen Solberg. Innsatsen
mot useriøse aktører i utsatte bransjer bør styrkes i nært samarbeid
med bransjene selv. Disse medlemmer viser i denne forbindelse
til at de har fremmet Representantforslag 20 S (2014–2015) om utarbeidelse
av handlingsplan med tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
i Norge med 22 ulike tiltakspunkter som møter den aktuelle situasjonen
i arbeidslivet, jf. Innst. 90 S (2014–2015).
Disse medlemmer viser
til at det har vært en svært høy netto innvandring til Norge siden
den store utvidelsen østover av Den europeiske unionen (EU) i 2004.
Disse medlemmer påpeker at tryggheten for mange
arbeidstakere i det norske arbeidslivet i dag er under et økende press.
Økt bruk av innleid arbeidskraft og stadig mer uoversiktlige arbeidsforhold,
blant annet gjennom mange ledd i kontraktskjedene, gjør det vanskeligere
å kontrollere om relevante lov- og regelverk og lønns- og avtaleforhold
følges. Disse medlemmer mener det er viktig at Stortinget
tar grep for å motvirke denne utviklingen og viser til Representantforslag
20 S (2014–2015) fra Arbeiderpartiet om utarbeiding av en handlingsplan
med tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i Norge,
punkt 10, om å stille krav om maksimalt to ledd i kontraktskjedene
i offentlige anbud. Disse medlemmer understreker
at grunnlaget for et trygt arbeidsliv for arbeidstakere er avhengig
av samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, en sterk fagbevegelse
og myndigheter som sikrer at reglene respekteres.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av et tett og godt samarbeid mellom blant annet arbeids-
og velferdsetaten, skatteetaten, Arbeidstilsynet, Helsetilsynet, Økokrim,
Toll- og avgiftsdirektoratet og finansnæringen for å avdekke mest
mulig svindel og lovbrudd.
Disse medlemmer viser
til at arbeids- og velferdsforvaltningen skal legge til rette for
realisering av et velfungerende arbeidsmarked og bidra til å innfri
målet om arbeid til alle. Disse medlemmer viser til
at Nav-reformen la grunnlaget for en helhetlig, effektiv og brukerrettet
arbeids- og velferdsforvaltning, men at det fortsatt gjenstår noe
før alle målene med Nav-reformen er innfridd. For disse medlemmer er det
et sentralt mål at arbeids- og velferdsforvaltningen, gjennom et
likeverdig samarbeid mellom kommune og stat, videreutvikles for
å få flere personer i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Arbeids-
og velferdsforvaltningen skal fremme overgang til arbeid og aktivitet. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at stønadsmottakere møtes av riktige virkemidler. Det
kan være helsehjelp, aktivitet eller andre vilkår. Disse
medlemmer viser til at lov om sosiale tjenester i Nav gir
kommunene full rett til å bruke aktivitet som vilkår der det er
riktig. Disse medlemmer vil for øvrig vise til kvalifiseringsprogrammet,
der aktivitetsplikten er en helt sentral bestemmelse.
Disse medlemmer mener det er
viktig at det enkelte mennesket som er i kontakt med Nav-kontoret
møtes med service, smidighet og respekt, og forvaltningen skal bidra
til sosial og økonomisk trygghet.
Disse medlemmer peker
på at uførereformen ble vedtatt av et bredt politisk flertall i
2011, og at den iverksettes fra 1. januar 2015. En viktig del av
omleggingen er at uførepensjon endres til å bli en trygd som kompenserer
for tapt lønnsinntekt, og skal således beskattes som vanlig lønnsinntekt.
Hensikten er at uføre – de som kan – lettere skal kunne kombinere
jobb med uføretrygd med lavere barrierer når det gjelder regler
for skatt og avkortning.
Disse medlemmer understreker
at kutt i det behovsprøvde barnetillegget for uføre ikke er en del
av den vedtatte uførereformen som alle partiene var enige om. Disse
medlemmer minner om at Fremskrittspartiet og Høyre stod
alene om tilsvarende kuttforslag i 2011, da uførereformen ble behandlet.
Da ble forslaget stemt ned av Stortinget. Nå har de samme partiene
fremmet dette forslaget på nytt igjen, men denne gang fra regjeringsposisjon.
Disse medlemmer mener kuttforslaget
i det behovsprøvde barnetillegget som Høyre og Fremskrittspartiet
har lagt frem, får en usosial og brutal virkning for de familiene
som rammes. Hver ufør som mottar barnetillegg kan risikere å tape
opp mot 28 000 kroner per barn per år, og dette vil selvsagt merkes
på familieøkonomien. Disse medlemmer peker på at
forslaget til kutt i barnetillegget satt opp mot regjeringens forslag
om skattekutt til folk som har mye fra før, gir et bilde av et statsbudsjett
med en sosialt skjev profil.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under kap. 3.2.10.
Disse medlemmer viser
til høring i arbeids- og sosialkomiteen 3. november 2014 om statsbudsjettet
for 2015. Disse medlemmer har merket seg innspillene
og vil legge vekt på dem i sitt videre arbeid med statsbudsjettet
for 2015 og i arbeidet med konkrete saker. Spesielt ønsker disse
medlemmer å påpeke den brede tilbakemeldingen fra høringsinstansene
om at videreføring av de nye permitteringsreglene i arbeidslivet
har uheldige ringvirkninger for næringslivet og de enkelte arbeidstakerne. Likeledes
legger disse medlemmer vekt på de mange høringsuttalelsene
som anmoder om å opprettholde det behovsprøvde barnetillegget for
uføre.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet arbeider for rettferdig utjamning mellom sosiale
grupper, mellom regionar og mellom fattige og rike land i verda.
Denne utjamninga bør skje gjennom eit samspel mellom marknaden,
det frivillige og det offentlege. Rettferdig fordeling er ein av
grunnpilarane i det norske velferdssamfunnet. Menneske som har like
økonomiske og sosiale sjansar, vil møtast på mange arenaer og danne
fellesskap. Dette skapar tillit og samhald i samfunnet. Denne
medlemen viser til at Senterpartiet vil arbeide for å oppretthalde
dette gjennom vår norske arbeids-, velferds- og skattemodell.
Denne medlemen meiner det er
eit politisk ansvar å sørgje for balansert regional utvikling, ein
aktiv distriktspolitikk og tilgang til kompetent arbeidskraft i
alle delar av landet.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
vil stimulere til meir bruk av norsk som fagspråk for å halde på
mangfaldet i det norske språket, og for å skape eit meir inkluderande
arbeids- og samfunnsliv der alle meistrar språket som blir bruka. Denne
medlemen viser til at Senterpartiet vil motverke at norsk
språk blir utfasa på ulike samfunns- eller fagområde.
Denne medlemen viser vidare til
at Senterpartiet meiner at nøkkelen til integrering ligg i aktivitet
– i arbeidslivet, på skulen og i lokalsamfunnet. Derfor bør det
leggjast opp til at innvandrarar så raskt som mogeleg buset seg
i ein kommune, får ein tenleg bustad, deltek på introduksjonsprogram,
lærer norsk og kjem ut i jobb eller startar på utdanning. Velferdsordningar
som er retta mot innvandrarar eller som i stor grad blir nytta av
innvandrarar, bør vere aktivitetsbaserte for å hindre passivisering.
Likestilling er ein heilt fundamental del av integreringa og medverknaden
i det norske samfunnet. Det norske samfunnet er bygt opp rundt toinntektsfamiliar.
Å sikre at også innvandrarfamiliar blir toinntektsfamiliar er det
viktigaste enkelttiltaket for å hindre fattigdom i innvandrarbefolkninga.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet støttar
den innsatsen frivillig arbeid medverkar til og difor vil gje organisasjonane
gode og stabile rammer og eit trygt økonomisk grunnlag.
Denne medlemen viser til at Senterpartiets mål
i velferdspolitikken er å utjamne geografiske og sosiale skilnader,
å gje alle tilgang til utdanning og helsestell av god kvalitet,
å sikre eit arbeidsliv med plass til alle, å sørgje for robuste
og berekraftige velferdsordningar og å ta vare på den norske velferdsmodellen.
For å oppnå dette støttar vi opp om ein sterk offentleg sektor,
som er garantisten for gode velferdstenester i heile landet.
Denne medlemen viser
til at Senterpartiet ønskjer at samfunnet skal ha eit sterkt tryggingsnett i
form av velferdsytingar for dei som treng det permanent eller i
fasar av livet. Denne medlemen vil slå ring om viktige
velferdsytingar som sjukelønn, alderspensjon og uføretrygd. For
at velferdstenestene skal vere gode nok for dei som treng det, må
vi sørgje for at dei er økonomisk berekraftige på sikt. Derfor meiner denne medlemen vi
både må hindre vekst i tal på stønadsmottakarar og avgrense omfanget
og talet på velferdsordningane. Når ei gruppe blir tilbode ein rett,
får ei anna gruppe plikt til å oppfylle denne retten. I praksis
inneber denne plikta ofte i å betale meir skatt for å finansiere nye
eller betre velferdsordningar. Fordi alle må betale skatt, meiner denne
medlemen det er rett og viktig at alle også får tilgang
til velferdsgoda. Derfor bør universelle velferdsordningar vere
hovudregelen. Velferdsytingane må vere utforma på ein slik måte
at dei byggjer opp under arbeidslinja. Denne medlemen støttar
måla i pensjonsreforma, som stimulerer til arbeid og samtidig gjev
valfridom til å velje tidspunkt for å velje når ein vil gå av med
pensjon. Denne medlemen støttar også uførereforma,
som gjev meir fleksibilitet for dei som ønskjer å utnytte restarbeidsevna
si. Det er grunnleggjande for å oppretthalde arbeidslinja at ingen
skal kunne ta imot meir i velferdsytingar enn det dei kunne ha rekna
med å tene som lønnsmottakarar. Fleirtalet av velferdsytingane bør
også vera knytte til aktivitetsplikt. Permanente ytingar, som uføretrygd,
skal ikkje gjevast til personar som har lidingar som kan ventast
å gå over eller som kan kurerast.
Denne medlemen meiner aktivitetsplikt
skal vere hovudregelen for mottakarar av offentlege stønader. Aktivitet
gjer at terskelen for å kome inn i arbeidslivet blir lågare. Denne
medlemen viser til at Senterpartiet ikkje går inn for å redusere
dagens stønader, men heller stille større krav om aktivitet der
det er mogeleg. Denne medlemen vil verne om sjukelønnsordninga.
Permanent uføretrygd skal ikkje godkjennast
for personar under 40 år, unnateke der det er openbert at vedkomande
ikkje vil kunne kome i arbeid seinare. Dette medlem meiner
det bør væra ei klar hovudregel om at det kan stillast krav om arbeid
og aktivitet for dei som tek imot sosialstønad
Denne medlemen viser
til at Senterpartiet har som mål at flest mogeleg skal jobbe, og
at arbeidslivet skal ha ordna tilhøve og plass til alle. For å sikre
dette støttar vi opp om trepartssamarbeidet, avtala om inkluderande
arbeidsliv og reformer som gjer det lettare å kombinere arbeid med
pensjon og andre velferdsytingar. Arbeidskrafta er den viktigaste
ressursen vår. Derfor er arbeidslinja ein føresetnad for å oppretthalde det
høge velferdsnivået i Noreg. Eit variert arbeidsliv er nykelen til
å gje alle høve til å finne ein arbeidsplass som passar for dei,
og er dermed også nykelen til høg sysselsetjingsgrad. Derfor vil denne
medlemen halde fram med å arbeide for at vi skal oppretthalde
eit mangfald av næringar, bedrifter og organisasjonar i Noreg, og at
desse skal ha høve til å utvikle seg i alle delar av landet. Denne
medlemen vil arbeide for balanserte løysingar som varetek
behova både for arbeidsgjevar og arbeidstakar og for overordna regelverk
som gjev gode vilkår for arbeidstakarar og hindrar sosial dumping.
Denne medlemen viser
til at Senterpartiet ønskjer ei sterk arbeidsmiljølov som sikrar
ordna forhold i arbeidslivet. Samtidig går vi inn for at styresmaktene,
saman med partane i arbeidslivet, gjer ein gjennomgang der dei vurderer
behovet for å gjere forbetringar i dagens arbeidsmiljølov. Målet
er å kunne innfri nye krav i arbeidslivet, samtidig som rettane
til arbeidstakarane blir sikra. Yrkesdeltaking bør vere målet også
for personar som til dømes er funksjonshemma og difor har nedsett
funksjonsevne. Dette tyder at vi må ha eit arbeidsliv som er tilstrekkeleg
fleksibelt og ope, slik at alle som har arbeidsevne får sleppe inn.
I tillegg bør ein i langt større omfang satsa på lønnstilskot til
arbeidsgjevar i staden for passive ytingar til personar med nedsett
arbeidsevne. Dermed vil desse personane få utbetalt vanleg løn for
sitt arbeid. Denne medlemen vil slå ring om at faste tilsetjingar
skal halde fram med å vere hovudregelen i norsk arbeidsliv. Vidare
vil denne medlemen arbeide for å unngå ufrivillig
deltid, heve den generelle aldersgrensa i arbeidslivet og over tid
fase ut ulike særaldersgrenser.
Denne medlemen viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett prioriterer
1 000 fleire tiltaksplassar for personar med varig og midlertidig
nedsett arbeidsevne. Personar med nedsett arbeidsevne blir i dag
pressa ut av arbeidsmarknaden. Utstøytingsmekanismane er fleire,
men ein kraftig auke i omfanget av personar frå EU-land der løns-
og kostnadsnivået er monaleg lågare enn det norske, har pressa ned løner
i fleire sektorar og svekka arbeidsvilkåra til dei tilsette. Ung
og frisk utanlandsk arbeidskraft framstår for arbeidsgjevarar ofte
som meir attraktiv enn arbeidstakarar som treng noko eller mykje
tilrettelegging. Alle som bur i et EU- eller EØS-land kan med dagens
regelverk søka arbeid i Noreg. Fram til no har desse representert
eit fleksibelt reservoar av relativt rimeleg arbeidskraft for mange
arbeidsgjevarar. Denne medlemen meiner dette systemet
korkje er solidarisk eller berekraftig på sikt.
Denne medlemen arbeider for eit
godt regulert arbeidsliv med norske løns- og arbeidsvilkår der det
ikkje er sosial dumping.
Denne medlemen er motstandar
av lovfesta minstelønn, men vil bruke ordninga med allmenngjering
av tariffavtaler som eit verkemiddel i kampen mot sosial dumping.
Vidare vil denne medlemen verne om frontfagsmodellen
som grunnverktøy i lønnsforhandlingar.
Denne medlemen viser også til
at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett prioriterer 250 fleire
tiltaksplasser i ordninga «Raskere tilbake» og gjev 200 fleire personar
ein moglegheit til å koma inn under ordninga «Tidsubestemt lønnstilskudd».
Vidare prioriterer Senterpartiet 250 fleire tiltaksplassar for Varig
tilrettelagt arbeid (VTA) og styrkjer ordninga med Funksjonsassistanse
i arbeidslivet.
Denne medlemen viser
til at i Senterpartiet sitt alternative budsjett blir løyvingane
til hjelpemiddel under arbeid og utdanning auka, noko som vil medverka
til å gjera kvardagen enklare for mange. Denne medlemen viser
til at Senterpartiet også foreslår å vidareføra tilskot til bil
klasse 1 samstundes som forslaget om ei styrka tilskotordning for
bil klasse 2 blir støtta. Denne medlemen viser vidare
til auka løyvingar til betring av funksjonsevna slik at fleire med lese-
og skrivevanskar kan få PC tilrettelagt for seg. Løyvingane til
Bedring av funksjonsevnen blir også auka.
Denne medlemen viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å
reversera forslaget om auka inntektsgrense for sjukepengar, både
for arbeidstakarar og sjølvstendig næringsdrivande. Denne
medlemen viser også til at Senterpartiet forbetrar omsorgspengeordninga
for sjølvstendig næringsdrivande ved å likestilla denne med arbeidstakarar.
Denne medlemen viser
til at Senterpartiet var ein del av fleirtalet som i 2011 vedtok
å vidareføra det behovsprøvde barnetillegget i ny uføretrygd. Denne
medlemen går difor imot forslaget frå regjeringa om å endra
det behovsprøvde barnetillegget til eit standardisert tillegg.
Denne medlemen viser
til at omfanget av utanlandsk arbeidskraft i Noreg dei siste åra
har auka kraftig som følgje av at Noreg er ein del av Den europeiske
unions (EUs) felles arbeidsmarknad gjennom EØS-avtalen. Til liks
med EU er òg fri rørsle av varer, personar, tenester og kapital
pilarane i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Norske
løns- og arbeidsvilkår blir svekka både som ein direkte konsekvens
av EØS-avtalen gjennom regelverksutforming i EU som seinare har
blitt innlemma i norsk lov, og fordi stadig fleire yrkesgrupper opplever
negativt press på løns- og arbeidsvilkåra som følgje av det særs
store omfanget av utanlandsk arbeidskraft frå land der løns- og
kostnadsnivået er mykje lågare enn i Noreg.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet meiner
at arbeidsinnvandring i løpet av dei siste tiåra har gjeve eit positivt
tilskot til norsk økonomi og velferdsutvikling.
Denne medlemen viser til at eksport
av velferdsordningar til EØS-området representerer ei utfordring
for dei norske velferdssystema ettersom folk opparbeider seg velferdsrettar
etter kort tids opphald i Noreg. På sikt utfordrar dette berekrafta
til det norske velferdssystemet. Denne medlemen stiller
spørsmål ved innretninga på ordningane og meiner Noreg må utfordre
EØS-avtalen på dette området. Endringar må styrke dei universelle
velferdsordningane i Noreg. Denne medlemen viser
til at dette er ei aktuell sak som får mykje merksemd i fleire europeiske land.
Denne medlemen viser til at det
er tendensar til at arbeidsinnvandring utfordrar lønsdanninga i
Noreg, spesielt i yrke der ein ikkje treng å meistre norsk som arbeidsspråk. Denne
medlemen meiner norske styresmakter må regulere arbeidslivet
best mogeleg for å unngå dette.
Denne medlemen viser til at innvandring
frå EU-land til Noreg utgjer eit monaleg tilskot til folkeoverskotet
i alle regionar. Innvandring stiller oss overfor nye utfordringar
når det kjem til korleis velferdssamfunnet skal innrettast. Den totale
innvandringa må ikkje vere høgare enn at det kan handterast ved
løpande integrering, oppretthalding av den norske arbeidslivsmodellen med
jamnbyrdige inntektsforhold, og innanfor den noverande og framtidige
infrastrukturen vår. Denne medlemen meiner det er
viktig å unngå at den totale innvandringa skjer raskare enn vi kan
tilby skular, veg, kollektivtransport og bustader. Denne
medlemen meiner at den totale innvandringa i pressområde
dei komande åra må reduserast.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
ønskjer å leggje til rette for at arbeidsinnvandringa blir styrt
til alle regionar av landet for å medverke til næringsliv og aktivitetsvekst.
I dag skriv nettoinnflyttinga til Oslo-regionen seg fyrst og fremst
frå innvandring. Å kanalisere denne delen av folkeauken til andre
regionar er naudsynt for å sørgje for god regional balanse i busetjing
og næringsutvikling på sikt. Denne medlemen meiner
arbeidsinnvandring til Noreg må vere basert på behova i norsk arbeidsliv
så langt det lèt seg gjere.
Denne medlemen meiner den svært
store auken i utanlandsk arbeidskraft i Noreg dei siste åra trugar
framtidige løns- og arbeidsvilkår hjå arbeidstakarar i stadig fleire
yrkesgrupper og framtidig sysselsettjing i Noreg. Store deler av den
utanlandske arbeidskrafta som har kome til Noreg det siste tiåret
har kome frå EU-land i det tidlegare Aust-Europa. I desse landa
er løns- og kostnadsnivået mykje lågare enn i Noreg. I dei bransjar
og yrkesgrupper der tilbodet av utanlandsk arbeidskraft er størst
og har auka mest, er òg presset på løns- og arbeidsvilkår størst.
Denne medlemen viser til at i
perioden 2008–2013 fekk 127 000 fleire utlendingar arbeid i Noreg
medan det for norskfødde var ein nedgang på 23 000 sysselsette. Denne
medlemen viser vidare til at det er store skilnader i sysselsetting etter
alder mellom innvandrarar busette i Noreg og befolkninga elles.
Sysselsettinga blant innvandrarar er mellom 13 og 20 prosentpoeng
lågare enn sysselsettinga blant befolkninga elles for personar i
alderen 20 til 60 år. Sysselsettinga blant innvandrarar frå EU-land
i Sentral- og Aust-Europa er lågare enn befolkninga elles for alle
aldersgrupper mellom 15 og 65 år, og størst er denne sysselsettingsskilnaden
for personar mellom 20 og 62 år. Denne medlemen vil
understreka at lågare sysselsetting blant innvandrarar enn hjå befolkninga
elles medfører ei svekking av statens finansar over tid. Denne medlemen meiner
skilnadane i sysselsetting mellom innvandrarar og befolkninga elles
utgjer eit press på våre felles velferdsordningar og den norske
modellen som må få meir merksemd framover.
Denne medlemen viser til at dersom
ein prøver å løysa problema knytt til finansiering av våre felles
velferdsordningar – med økt innvandring – som følgje av fallande
sysselsetting frå auka innvandrardel i befolkninga, vil dette forverra
situasjonen på sikt. Vondt blir til verre. Framfor å satsa på innvandring
for å løysa oppgåvene våre, meiner denne medlemen vi
må prioritera å få endå fleire av våre eigne innbyggjarar i arbeid.
Dess fleire innvandrarar som kjem til Noreg, dess vanskelegare blir
det å sysselsetta våre innvandrarar.
Denne medlemen viser til at det
føregår ei utpressing av norsk arbeidskraft i dei bransjane der innslaget
av utanlandsk arbeidskraft er størst. Dette reduserer samstundes
ungdomar sine incentiv til å arbeida i desse bransjane. Problemet er
størst i privat sektor der språket ikkje er eit vern mot konkurranse
frå utanlandsk arbeidskraft, slik det gjerne vil vera for tilsette
innan deler av privat sektor og store deler av offentleg sektor.
Denne medlemen viser til at det
er godt kjent at den særs store tilstrøyminga av utanlandsk arbeidskraft
til Noreg òg har auka kriminaliteten knytt til arbeidslivet og føretak
innan til dømes bygg- og anleggsbransjen, bilpleiebransjen, reinhaldsbransjen,
utelivsbransjen og daglegvarebransjen. Dette er eit stort problem
både for utviklinga av norsk arbeidsliv og for finansieringa av
våre fellesskapsløysingar. Organiserte kriminelle miljø får stadig
større innpass i Noreg. Når føretaka som opererer på kant med, eller
som bryt norsk lov og regelverk, aukar i omfang, pressar dette på
den andre sida ut dei føretaka som følgjer norske lover og reglar.
Denne medlemen viser til at arbeidslivskriminalitet
er eit samleomgrep for ulike former for grove lovbrot i arbeidsmarknaden
som undergrev og utkonkurrerer det seriøse arbeidslivet, medrekna
bruk av ulovleg arbeidskraft og tvangsarbeid, samt fiktiv fakturering,
kvitvasking av kriminelt utbytte og kamuflering av straffbare handlingar
i legal verksemd. Arbeidslivskriminalitet inneber brot på lover,
forskrifter og reglar som regulerer forhold i arbeids- og næringslivet, til
dømes brot på arbeidsmiljøloven, utlendingsloven, plan- og bygningslov,
skatte- og avgiftslovgjeving m.m.
Denne medlemen viser til at med
opne grenser og mangel på grensekontroll, samstundes som korkje
tilsyns- og kontrolletatar og politi i Noreg er tilført ressursar
i nærleiken av det som er påkravd for å handtera det særs store
omfanget av borgarar frå Aust-Europa etter den store EU-utvidinga
austover i 2004, må det mellom anna tilførast ekstra ressursar både
til Arbeidstilsynet og arbeids- og velferdsetaten utover forslaget
frå regjeringa.
Denne medlemen viser til rapporten
Den nordiske modellen mot 2030 – Et nytt kapittel?, sluttrapporten
til det felles nordiske forskingsprosjektet Forvitring eller fornying
i Norden 2014–2030 – i kortform NordMod – som har sett på korleis
nasjonale og internasjonale endringar påverkar «den nordiske samfunnsmodellen».
Samarbeidskomiteen for arbeidarrørsla i Norden (SAMAK) har vore
oppdragsgjevar for prosjektet, i samarbeid med Foundation for European Progressive
Studies (FEPS). I sluttrapporten står det m.a. følgjande under «Arbeidsinnvandring og
press på den nordiske modellen»:
«Arbeidsinnvandringens konsekvenser for den nordiske
modellen har først og fremst sammenheng med hvordan den påvirker
økonomien og arbeidsmarkedets funksjonsmåte. Rekrutteringen av arbeidsinnvandrere
er gjerne sterkest i bransjer med små kvalifikasjonskrav, manuelt arbeid,
lav organisasjonsgrad, og dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Dette
kan føre til at systemet for lønnsdannelse svekkes, produktivitetsveksten
reduseres, at lønnsgolvet brekker opp og at lønns- og inntektsforskjellene
øker. Forskning fra Norge viser at økt innvandring har en målbar effekt
på lønnsnivået (Bratsberg & Rauum 2013). Konsekvensen av dette
kan i neste omgang være større inntektsulikhet. En annen konsekvens
er at skjerpet konkurranse om de lavest lønte jobbene kan øke risikoen
for utstøting av svake grupper fra de nordiske arbeidsmarkedene (Friberg
2013; Ugebrevet A4 15-10-2014).»
Denne medlemen viser vidare til
NOU 2013:13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi der
utvalet vurderer konsekvensen av innvandringa frå Det europeiske
økonomiske samarbeidsområdet (EØS) på den norske arbeidsmarknaden
slik:
«Det 'grenseløse arbeidsmarkedet' i Europa har gitt
både nye muligheter og nye utfordringer for norsk økonomi. Utenlandske
individer kan jobbe i Norge som direkte ansatte i norske virksomheter,
som innleid arbeidskraft, som ansatte i utenlandske bedrifter som
yter tjenester her, eller som selvstendig næringsdrivende som selger
sin arbeidskraft til virksomheter i Norge. For arbeidsgiverne kan
det være lønnsomt å bruke de billigste alternativene, som innebærer
de laveste kostnadene for virksomhetene. Dette kan imidlertid undergrave
ordninger som motvirker lavlønnskonkurranse, og dermed føre til
sterkere fortrengning av bosatte arbeidstakere, både norskfødte
og tidligere innvandrere, og ramme virksomheter med vanlig norsk
lønnsnivå. Det vil videre etter utvalgets mening være behov for
stadig forskning og evaluering av hvordan ulike ordninger rettet
mot innvandrere fungerer og vilje til å endre regelverk og ordninger
som ikke fungerer så godt.»
Denne medlemen viser vidare til
at Landsorganisasjonen i Norge (LO) ved sjeføkonom Stein Reegård
ved fleire høve har uttalt at arbeidsinnvandringa vil føra til ei
skeivare inntektsfordeling i Noreg fordi det blir kraftige innslag av
låglønskonkurranse. Denne medlemen seier seg heilt
samd med denne vurderinga og vil følgje opp og foreslå tiltak mot
denne utviklinga.
Denne medlemen meiner Stortinget
i drøftingar av tiltak for personar med nedsett arbeidsevne ikkje
lenger kan sjå bort frå at den svært store tilstrøyminga av utanlandsk
arbeidskraft til Noreg dei 10 siste åra har vore så stor at fortrengingseffekten
har vore den mest markante. Fortrengingseffekt vil seia at etablerte arbeidstakarar
eller personar som står svakt på arbeidsmarknaden i større grad
blir utkonkurrerte av ny arbeidskraft frå utlandet. Både innvandrarar
og personar med redusert arbeidsevne er døme på grupper som er utsette
for denne konkurransen. Personar med nedsett arbeidsevne blir i
dag pressa ut av arbeidsmarknaden. Utstøytingsmekanismane er fleire.
Denne medlemen meiner EU gjev
folkestyret dårlegare kår. EU utviklar seg stadig meir i retning
av ei føderal statsdanning. Den pågåande krisa i Europa, spesielt
i eurolanda, har vist at EU som politisk prosjekt og eurosamarbeidet som
økonomisk konstruksjon har veikskapar som Senterpartiet har åtvara
mot i ei årrekkje. Denne medlemen vurderer dagens
system som korkje solidarisk eller berekraftig på sikt. Denne
medlemen viser til at Senterpartiet vil erstatte EØS-avtalen
med ein handelsavtale med EU, og at Senterpartiet vil arbeide aktivt
mot norsk EU-medlemsskap. Nasjonalstatane må igjen på sjølvstendig
grunnlag få høve til å regulera og utvikla sine arbeidsmarknader
til beste for sine eigne innbyggjarar.
Denne medlemen meiner sterkt
at norske styresmakter må leggja til rette for ei høgast mogleg
sysselsetting i Noreg. Høg sysselsetting er ein føresetnad for finansieringa
av våre felles velferdsordningar og for at Noreg skal kunne verna
om «den norske modellen». Denne medlemen vil arbeida
for å vidareutvikle den norske arbeidslivsmodellen.
Denne medlemen viser til at det
går fram av svar utforma av Arbeids- og sosialdepartementet på budsjettspørsmål
nr. 226 frå Senterpartiet at «Det er ikke mulig å innføre overgangsordning for
alle EU-landene. Det vil være i strid med våre forpliktelser etter
EØS-avtalen.» Denne medlemen vil understreka at det
av svaret går fram at overgangsordningane ikkje kan gjeninnførast med
mindre «… det er strengt nødvendig for å rette opp ‘alvorlige
økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter’ jf.
artikkel 112» i EØS-avtalen. Denne medlemen meiner
dette konkrete dømet viser at norske styresmakter som følgje av
EØS-avtalen har gjeve avkall på eit sentralt verkemiddel for å regulera tilbodet
av arbeidskraft frå utlandet i den norske arbeidsmarknaden. Overgangsordningane
gav norske styresmakter høve til å stilla som vilkår for å få arbeidsløyve
i Noreg at det låg føre eit konkret tilbod om arbeid, i hovudsak
heiltidsarbeid, med løns- og arbeidsvilkår som var i samsvar med
gjeldande tariffavtale, regulativ eller det som elles var normalt
for vedkomande stad og yrke. Denne medlemen meiner
overgangsordningar burde vore innført for å få ein betre balanse
i arbeidsmarknaden. Denne medlemen meiner konsekvensane
av EØS-avtalen både er negativ for utviklinga av løns- og arbeidsvilkår
i mange bransjar òg for våre offentlege finansar over tid som følgje
av at sysselsettinga til registrerte busette personar frå EU-land
i Sentral- og Aust-Europa er lågare enn befolkninga elles for aldersgrupper
mellom 15 og 62 år.
Denne medlemen viser til at hovudprioriteringa
på arbeids- og sosialfeltet i Senterpartiets alternative budsjett
er ei styrka satsing for å sikra norske løns- og arbeidsvilkår,
motverka arbeidslivskriminalitet og fleire tiltak for å behalda folk
i arbeid, ikkje minst folk med nedsett arbeidsevne.
Denne medlemen viser til at i
Senterpartiets alternative budsjettframlegg, slik dette går fram av
vedlegg til Innst. 2 S (2014–2015), blir budsjettramma til arbeids-
og sosialkomiteen auka med 631,34 mill. kroner samanlikna med framlegget
frå regjeringa. Denne medlemen viser til at Senterpartiet
prioriterer å auke løyvingar både til Arbeidstilsynet inkl. regionale
verneombod og til arbeids- og velferdsetaten for å avdekkja og motverke
det store omfanget av arbeidslivskriminalitet, som har auka kraftig
som følgje av at Noreg er del av Den europeiske unions (EUs) arbeidsmarknad
gjennom EØS-avtalen. Til liks med EU er også fri rørsle av varer,
personar, tenester og kapital pilarane i Det europeiske økonomiske
samarbeidsområdet (EØS). Denne medlemen viser til
at Senterpartiet òg prioriterer fleire tiltaksplassar, auka statleg
finansiering av dagpengeordninga, betre velferdsordningar for sjølvstendig
næringsdrivande og auka løyvingar til hjelpemiddel.
Komiteens medlem frå Venstreviser til at Venstre fremjar eit eige
alternativt statsbudsjett for 2015, jf. innst. 2 S (2014–2015).Venstres heilskaplege
alternative statsbudsjett for 2015 tek utgangspunkt i budsjettforslaget
frå regjeringa, jf. Prop. 1 S (2014–2015).
Denne medlemenviser
til at Venstres liberale ideologi tek utgangspunkt i det einskilde
mennesket. Alle skal ha fridom til å bruke evnene sine til beste
for seg sjølv og samfunnet, men like sjølvsagt er det at dei som
verkeleg treng samfunnet si hjelp til å leve eit verdig liv, skal
få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjonar og eit sosialt
tryggleikstnett for alle. Denne medlemenønskjer difor ein stat som kjempar mot
sosial urett.
Fleire i arbeid og færre på stønad er heilt
grunnleggjande for at vi skal kunne klare å oppretthalde velferdsordningane
våre i framtida. Dei ulike velferdsytingane i kombinasjon med skattesystemet
må utformast slik at det løner seg for den einskilde å vere i inntektsgivande
arbeid framfor å motta offentlege stønader. Dette er heilt avgjerande
for om vi skal lukkast med å bevare eit sterkt og berekraftig velferdssystem
også i framtida. Venstre sitt alternative statsbudsjett for 2015
er derfor målretta mot ei slik kursendring; arbeidslinja blir styrkt
både gjennom skattesystemet og gjennom statsbudsjettet si utgifts-
og inntektsside. Fleire skal få høve til å arbeide etter evne og
færre skal bli passive stønadsmottakarar.
Hovudmåla for Nav-reforma er også fleire i arbeid
og færre på stønad, enklare og betre hjelp tilpassa brukarane sine
behov, samt ei heilskapleg og effektiv arbeids- og velferdsforvalting. Førebels
har ikkje dette skjedd. Denne medlemenstøttar intensjonane med Nav-reforma, men
meiner det er behov for sterkare styring med kostnader, meir fokus
på brukarane sine behov og mindre på systemet. Denne medlemenmeiner at det berre er eit skikkeleg
samarbeid på tvers av etatsgrensene som kan sikre dei einskilde
rettane i møte med det offentlege.
Nav har i løpet av dei seinare åra fått kritikk
frå fleire hald om at livssituasjonen til barn ikkje blir kartlagd
når foreldra søkjer om sosialhjelp. Det gjeld for eksempel barna
sine behov for klede, sko og utstyr, samt om familien har råd til
å delta på ulike aktivitetar. Denne medlemenmeiner det er behov for meir bruk av
lokalt skjøn og handlefridom i Nav ved oppfølgjing og utarbeiding
av tiltak til dei som av ulike grunnar står utanfor arbeidslivet.
Ein del menneske er varig ute av stand til å skaffe
seg ei inntekt dei kan leve av. Dei skal ha eit støttenivå som gir
høve til å leva eit verdig liv. Stønadsordningar som er avgjerande
for barn sine livsvilkår, skal vere rause. Denne medlemen sinfyrsteprioritet
er difor å kjempe mot fattigdom og helseproblem hos barn og barnefamiliar. Denne
medlemen viser til at Venstre i samband med Stortingets
behandling av Fordelingsmeldingen (Meld. St. 30 (2010–2011)), 29. mars
2012 fremma 25 konkrete forslag for å kjempe mot fattigdom – spesielt
retta mot barn og barnefamiliar.
Det aller viktigaste verkemiddelet for å hindre fattigdom
er å sørgje for at folk kjem i arbeid eller beheld arbeid. Arbeid
gir den einskilde økonomisk sjølvstende og gir både sosiale og helsemessige
gevinstar.
I framtida vil Noreg ha eit stort arbeidskraftbehov.
Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten
25 pst. av innbyggjarane i Noreg i 2050 vil vere 65 år eller eldre.
Då vi innførte dei velferdsordningane vi har i dag, var det sju
i yrkesaktiv alder per pensjonist. Om 50 år vil det vere to yrkesaktive
per pensjonist. Forsking viser i tillegg at personar mellom 25 og
65 år som bur i eit hushald utan personar med varig yrkestilknyting,
har fem gonger høgare sannsyn for å ha vedvarande låginntekt enn
alle andre i same aldersgruppe. Denne medlemen meiner vi
må møte denne utfordringa med ein målretta politikk for å få fleire
hender i arbeid.
Denne medlemen meiner det er
viktig å leggje til rette for yrkesaktivitet for dei med redusert arbeidsevne.
Mange som ikkje kan arbeide i full stilling, kan likevel gjere ein
monaleg innsats for eksempel i deltidsstillingar, tidsavgrensa oppdrag,
gjennom tilpassa arbeidsoppgåver osv. Godt under halvparten, 41
pst. av funksjonshemma i aldersgruppa 16–66 år, deltek i arbeidslivet. Til
samanlikning er delen sysselsette i heile befolkninga på nær 75
pst. Samtidig viser undersøkingar frå mellom anna SSB at blant dei 307 000
ikkje-sysselsette funksjonshemma var det om lag 27 pst. som sa at
dei hadde eit ynskje om å kome i arbeid. Denne medlemen meiner det
er viktig å ta dette ynskje på alvor, og at det også vil vere samfunnsøkonomisk
lønsamt om vi lukkast.
Denne medlemen viser til Fafo-rapport 2013:54,
«Inkludering av personar med nedsett arbeidsevne», som peikar på
ei rekkje forhold som fungerer som barrierar for arbeidssøkjarar med
nedsett funksjonsevne i møte med arbeidslivet. Eitt moment her er
at nedsett arbeidsevne feilaktig blir assosiert med redusert arbeidsevne.
Eit anna moment er korleis arbeidsgivar vurderer risiko ved rekruttering
av personar med nedsett arbeidsevne. I den samanhengen slår rapporten
fast at det å ha erfaringar med tilsette med nedsett funksjonsevne,
gir meir positive haldningar. Eit siste moment er mangel på tilstrekkeleg
tilretteleggjing og utfordringar med å få føremålstenleg tilretteleggjing.
Denne medlemen viser til Venstres
alternative budsjett, jf. innst. 2 S (2014–2015), der det blei løyvt
20 mill. kroner til å styrkje tilretteleggingstilskotet for arbeidssøkjarar
med nedsett arbeidsevne med 20 mill. kroner.
I tillegg vil denne medlemen ha
meir bruk av ordninga med tidsubestemt lønnstilskot, både for å
sikre dei som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarknaden på grunn
av sjukdom eller andre årsaker, og for å gi meir fleksible moglegheiter
til dei som er ute av arbeidsmarknaden. Denne medlemen viser
til Venstres alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der
det blei løyvt 60,6 mill. kroner til å styrkje ordninga.
Denne medlemen viser til at Venstre
foreslår ei rekkje tiltak i det alternative statsbudsjettet for 2014
som vil medføre fleire arbeidsplassar og dermed at fleire vil gå
frå dagpengar til lønna arbeid. Basert på Venstres samla opplegg
har denne medlemen bedømt, svært moderat, at det
vil vere 3 000 færre som har behov for dagpengar i 2015 og dermed
også færre arbeidsmarknadstiltak. Talet på ordinære arbeidsmarknadstiltak
vil likevel vere svært høge. Denne medlemenmeiner likevel at det er eit særleg behov
for å auke innsatsen overfor personar med nedsett arbeidsevne, og
då særleg dei som har behov for meir langvarige og samansette tiltak.
Denne medlemenmeiner
at det no må gjerast ein ekstra innsats for å forhindre at ikkje
desse blir støytte varig ut av arbeidslivet, og meiner at viktige
samarbeidspartnarar som Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene
med fordel kan nyttast enda meir i dette arbeidet. Denne medlemenviser til Venstre sitt alternative budsjett,
jf. Innst. 2 S (2014–2015), der 1 000 tiltaksplassar omprioriterast
frå «ordinære plassar» til «varig tilrettelagde» tiltaksplassar.
Ei slik omprioritering vil medføre ein meirkostnad på ca. 105 mill.
kroner.
Denne medlemenviser
til at sjølvstendig næringsdrivande frå og med 1. juli 2008 har
rett til svangerskapspengar og foreldrepengar frå folketrygda med
100 pst. dekning (inntil 6 G), rett nok overfinansiert ved auka
trygdeavgift for den same gruppa.
Denne medlemenønskjer
ein framtidsretta næringspolitikk som verkar. Denne medlemenvil difor sikre at sjølvstendig næringsdrivande
får like rettar til sosiale ordningar som andre arbeidstakarar.
Ikkje berre fordi det er ei urimeleg forskjellsbehandling, men også
fordi det er til hinder for eit innovativt og nyskapande næringsliv,
som treng fleire gründerar og sjølvstendig næringsdrivande. Ei likestilling
av desse rettane vil også leggje betre til rette for at fleire kvinner
vil våge å starte eigen arbeidsplass for seg sjølv og andre.
Dekningsgraden for den sjølvstendige næringsdrivande
sine trygderettar er i dag 65 pst. ved omsorg for eigne små barn,
når det gjeld rett til sjukepengar og pleie- og omsorgspengar og
ved sjukdom under svangerskap. Denne medlemenviser til forslag om endringar i folketrygdlova
m.m. framset i Innst. 4 L (2013–2014) som sikrar at også desse rettane
blir likestilte med dei vanlege arbeidstakarane sin tilsvarande.
Denne medlemen viser til Venstres
alternative budsjett, jf. innst. 2 S (2014–2015), der ein foreslo
at sjølvstendig næringsdrivande, uavhengig av om tilleggsforsikring
er teikna, frå 1. januar 2015 skal få rett til:
Denne medlemenvil
vidare likestille sjølvstendig næringsdrivande med vanlege arbeidstakarar
når det gjeld rett til sjukepengar. Som eit ledd i ein forpliktande
opptrappingsplan mot full likestilling, viser denne medlementil Venstres alternative budsjett, jf.
Innst. 2 S (2014–2015), der det blir foreslått at ein får rett til
80 pst. dekning av sjukepengar frå 17. dag. I dag er dekningsgraden
65 pst. Ei slik endring vil vere viktig for dei sjølvstendig næringsdrivande
og har ein samla kostnad på 191 mill. kroner med innføring frå 1. januar
2015.
Noreg er eit av verdas rikaste land, og dei
fleste har hatt ei god inntektsutvikling dei siste åra. Nokon har
likevel så låg inntekt og levestandard at dei har reduserte moglegheiter
til å delta fullt ut i samfunnet.
Denne medlemener
av den oppfatning at årsakene til fattigdom er samansette. Låg inntekt har
gjerne samanheng med manglande tilknyting til arbeidslivet, men
kan også skuldast ein krevjande omsorgssituasjon med mange barn,
eller at fleire lever på ei inntekt. Samstundes veit vi at dei som
blir utsett for vald eller overgrep, eller blir ramma av psykiske
lidingar eller rusproblem, også har stor risiko for å bli fattig.
Arbeid er ein viktig veg ut av fattigdom. Utdanning og god helse
er samstundes ein føresetnad for arbeid, på lik linje med ein stabil
bustadsituasjon og opplevinga av å vere inkludert i samfunnet.
Mens pensjonistar var ein del av dei største
gruppene innanfor låginntektsgruppa tidlegare, er det i dag ungdom,
unge vaksne, einslege forsørgjarar og særleg barnefamiliar med innvandrarbakgrunn
som utgjer ein større del. Over halvparten av alle fattige barn
som veks opp i Noreg i dag er innvandrarbarn.
Menneske som er varig ute av stand til å skaffe seg
ei inntekt dei kan leve av, skal ha eit støttenivå som gir høve
til å leva eit verdig liv. Stønadsordningar som er avgjerande for
barn sine livsvilkår, skal vere rause. Denne medlemen sinfyrsteprioritet vil difor vere å kjempe mot
fattigdom og helseproblem hos barn og barnefamiliar. For vi startar
ikkje med blanke ark og like moglegheiter når vi kjem til verda.
Ingen vel foreldra sine, og ingen vel barndomen sin.
I dag er det 78 200 barn og unge som lever i
fattigdom i Noreg. For nokre handlar det om å ikkje ha moglegheit
til å delta på ulike fritidsaktivitetar, dra på ferie eller gå på
kino og kafé. Mens for andre handlar det om moglegheita til å kunne ha
ordentlege buforhold, kjøpe sunn mat, klede, leiker, samt moglegheit
til å gå i barnehage eller delta på skulefritidsordninga. Denne
medlemen viser til Venstre sitt alternative budsjett der det
blei løyvt 20 mill. kroner i auka tilskot til tiltak i kommunen
for å førebyggje og redusere fattigdom blant barn og unge.
Det er i dag store forskjellar frå kommune til kommune
når det gjeld satsane for sosialhjelp og om kontantstønad og barnetrygd
blir rekna inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forsking viser
at lave sosialhjelpssatsar gir fleire langtidsbrukarar, mens høge
sosialhjelpssatsar får folk vidare i livet. Denne medlemenmeiner det er nødvendig at sosialhjelpssatsane
blir auka for å redusere fattigdom og viser til Venstres alternative
budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det blir løyvt 450 mill.
kroner for å heve den rettleiande sosialhjelpssatsen med 10 pst.
og gjere den til ei nasjonal minstenorm.
Denne medlemenviser
til at Venstre i fleire år har ynskt å omfordele ytingar som barnetrygd og
differensiere opphaldsbetaling i barnehage og skulefritidsordning.
Dette er eit målretta politikk for å redusere sosial ulikskap. Difor
har Venstre i sitt alternative budsjettet, jf. Innst. 2 S (2014–2015),
prioritert å differensiere barnetrygda, opphaldssatsane i barnehage
og SFO, samt innføre gratis kjernetid i barnehagen for alle 4–5-åringar.
I Venstres alternative budsjett blir det også løyvt 50 mill. kroner
i tiltaksordningar som er direkte retta mot barn i fattige familiar,
og det blir retta meir midlar til å styrkje det kommunale barnevernet,
skulehelsetenesta og helsestasjonane.
Denne medlemenviser
til at eit av hovudelementa i det nye pensjonssystemet er at det
skal vere lønsamt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjerande
at vi lukkast med å heve den reelle pensjonsalderen i åra som kjem,
dersom vi skal løyse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor.
Denne medlemenhar
difor kome til den erkjenninga at det å vidareføre AFP-ordninga
ikkje er i tråd med desse prinsippa. Skal vi styrkje og vidareutvikle
dei mange og gode velferdstilboda vi i dag har, er vi nøydde til
å prioritere og til å gjere politiske val. På denne bakgrunnen meiner denne
medlemenat dei statlege tilskota
til AFP-ordninga må avviklast.
Staten bruker i dag vel 4,6 mrd. kroner på AFP-ordninga
som i realiteten er eit tilskot og påskot for å gjere det motsette
av det som pensjonsreforma legg opp til. Kommunesektoren har også omfattande
utgifter knytt til AFP-ordninga. Desse kostnadene vil berre eskalere
over tid og binde opp midlar som burde og kunne vore gitt til andre
og meir trengande grupper. Denne medlemenvil difor gradvis avvikle dei statlege tilskota
til AFP-ordninga i ein periode over 6 år og suksessivt redusere
dei statlege tilskota til ordninga. Denne medlemenviser til Venstres alternative budsjett
der ein legg til grunn ei innsparing på 783 mill. kroner som følgje
av dette.
Denne medlemenviser
til at Stortinget i fjor vedtok ei ny lov om ny uførepensjon og
alderspensjon til personar som tre i kraft frå og med 2015. Ei av
hovudendringane i omlegginga av uførepensjonen inneber at det skal
vere mogeleg å yte etter evne sjølv om ein er heilt eller delvis ufør.
Venstre støttar dette grunnprinsippet.
Likevel kan ikkje denne medlemenslutte seg til nokre av dei kuttene som
regjeringa har foreslått, når det gjelder å redusere overgangsstønaden
for einslege forsørgjarar og barnetillegget for uføre, samt auke inntektsgrunnlaget
for foreldrepengar, sjukepengar, opplæringspengar og pleiepengar.
Desse vil ha som direkte konsekvens at det blir fleire fattige barn
og fattige barnefamiliar i åra som kjem.
Regjeringa hevdar at utfordringa med barnetillegget,
slik det er utforma i dag, vil føre til at nokon tenar meir på å
velje trygd framfor arbeid. Tal frå Nav viser likevel at dette gjeld
svært få. Denne medlemendeler
regjeringa sitt syn på arbeidslinja, og at arbeid er avgjerande
for å kome ut fattigdom, men Venstre har større tru på stimuleringstiltak
som gratis kjernetid i barnehagen, skattelette for dei med lågast
inntekt og målretta tiltak for å få vanskelegstilte inn i arbeid.
Denne medlemen viser til Venstres
alternative statsbudsjett der det samla blei foreslått følgjande
konkrete endringar under rammeområde 7, Arbeid og sosial:
Tekst | Bokført mill. kr |
Omfordeling av 1 000 plasser fra «ordinære» til «varig
tilrettelagt arbeid» | 105,0 |
Dobling av antall i forsøkene med lønnstilskudd til arbeidsgivere
som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger. | 53,5 |
Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte grupper
på arbeidsmarkedet. | 20,0 |
Sosialt entreprenørskap m.m. | 10,0 |
Caritas | 1,0 |
Forsøk, utviklingstiltak: Bla tilretteleggingstilskudd
for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne | 25,0 |
Styrke ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd | 60,6 |
Gå mot regjeringens forslag om å avvikle forsørgingstillegget
til mottakere av supplerende stønad som forsørger ektefelle under
67 år og/eller barn under 18 år | 7,6 |
Gå mot regjeringens forslag om å redusere stønadsperioden
i overgangsstønaden for enslige foreldre fra 3 til 1 år med virkning
fra 1.1.2016. | 0,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å øke inntektsgrunnlaget
for å opparbeide rett til sykepenger, opplæringspenger og
pleiepenger ved pleie av nære pårørende i livets sluttfase fra 0,5
G til 1 G fra 1. juli 2015. | 0,0 |
Styrking av sykelønnsordning for selvstendig næringsdrivende | 191,0 |
Likestille selvstendig næringsdrivendes rettigheter knyttet
til omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger med «vanlige» arbeidstakere. | 9,5 |
Gå mot regjeringens forslag om omlegging av barnetillegget
i uføretrygd fra en behovsprøvd ordning til en sjablongordning fra
2016. | 0,0 |
2 000 færre ordinære tiltaksplasser | -211,0 |
Omfordeling av 1 000 plasser fra «ordinære» til «varig
tilrettelagt arbeid» | -92,0 |
Gradvis avvikling av det statlige bidraget til AFP over
6 år | -783,1 |
2 000 færre AFP-pensjonister som følge av skatte-stimuli. | -235,1 |
Mindre dagpenger som følge av 3 000 flere arbeidsplasser
i vårt samlede opplegg | -570,0 |
Utvide antall ventedager fra 3 til 4 i dagpengeordningen | -70,0 |
Dobling av antall i forsøkene med lønnstilskudd til arbeidsgivere
som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger = redusert
utbetaling av arbeidsavklaringspenger. | -53,5 |
SUM RAMME 7: ARBEID OG SOSIAL | -1 531,5 |
Denne medlemen viser til den
framforhandla avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartia
Høyre og Fremskrittspartiet av 21. november 2014. Venstre sine stortingsrepresentantar
vil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikkje Venstres forslag
til alternativt statsbudsjett får fleirtal. Som følgje av denne avtalen
fremjar ikkje Venstre alternative forslag til løyvingar i denne
innstillinga, men gjer greie for dei primære posisjonane våre under
dei ulike kapitla og postar under.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti jobber
for et trygt og godt arbeidsliv der folk har ei lønn å leve av og
en arbeidsdag å leve med. Hele og faste stillinger skal være hovedregelen.
De som ikke kan jobbe må trygges av fellesskapet og sikres inntekt.
Sosialistisk Venstreparti vil ha ei arbeidslinje som virker.
Dette medlem mener at et arbeidsliv
for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø og et seriøst arbeidsliv
hvor det verken skal være sosial dumping, utnytting av arbeidskraft
eller brudd på de lover og det regelverk som gjelder i Norge. Arbeidsmiljøet
skal bidra til god helse og arbeidsevne gjennom hele yrkeslivet,
noe som også vil gjøre at flere kan delta lenger i arbeidslivet. Regjeringens
forslag til endringer av arbeidsmiljøloven, som har vært ute på
høring, vil gi arbeidstakerne et redusert vern, samtidig som det vil
kunne øke omfanget av arbeidslivskriminalitet.
Dette medlem viser til at arbeidsmiljøloven
er en vernelov, som skal sikre arbeidstakere mot fysiske og psykiske
skadevirkninger, sikre trygge ansettelsesforhold, likebehandling
i arbeidslivet, innflytelse og medvirkning i virksomhetens arbeidsmiljøaktiviteter.
Arbeidsmiljøloven er i dag fleksibel, med et rammeverk for lokalt
selvstyre og demokratisk partssamarbeid i virksomhetene. Dette
medlem ønsker å styrke, ikke å svekke, arbeidsmiljøloven
som vernelov.
Dette medlem viser
til at kvinner fremdeles har mindre makt enn menn. Kvinner eier
mindre og tjener mindre enn menn, og lønnsforskjellene øker. Sosialistisk
Venstreparti mener det er et politisk ansvar å gjøre noe med denne
urettferdigheten. Kvinners deltakelse i arbeidslivet er en viktig
kilde til frihet. Sosialistisk Venstreparti vil bruke 100 mill.
kroner på nye erfaringer med redusert arbeidstid. Vi har tro på
at kortere normalarbeidsdag vil kunne gjøre det mulig for flere
å jobbe fullt, samtidig som det kan gi mer fritid, bedre livskvalitet
og økt likestilling. Vi bruker penger på å bekjempe ufrivillig deltid,
slik at flere som ønsker å jobbe fullt skal få muligheten til det.
Sosialistisk Venstreparti styrker trepartssamarbeidet for likestilling.
Dette medlem mener at tid og
arbeid bør fordeles mest mulig rettferdig. I dag jobber menn overtid
og kvinner deltid. Sosialistisk Venstreparti vil ha et arbeidsliv
der flere tar del og der forskjeller som avgjør makt og mulighet mellom
menn og kvinner reduseres. Sosialistisk Venstreparti vil bruke 100
mill. kroner på nye erfaringer med redusert arbeidstid. Vi vil også løsne
på tidsklemma ved å gi småbarnsforeldre en halv time redusert arbeidstid
til hver, fra barnet er 12 til 18 måneder. En forutsetning må være
at begge foreldre jobber fulltid og at begge benytter seg av ordningen.
Vi bruker penger på å bekjempe ufrivillig deltid, slik at flere
som ønsker å jobbe fullt skal få muligheten til det.
Dette medlem vil dele
goder og bekjempe klasseskiller. Hvis vi deler mer, skapes det mer, både
av økonomiske verdier og gode liv for flere. Derfor fremmer vi en
politikk for omfordeling. Folk som får god bistand og økonomisk
trygghet når de opplever sykdom, arbeidsløshet eller vanskeligheter
i livet, klarer bedre å overkomme problemene.
Dette medlem viser til at det
å leve med dårlig råd i et samfunn der de aller fleste har flust
av penger, er både vondt og vanskelig, særlig for barn. Sosialistisk
Venstreparti vil derfor øke inntektene til familier med dårlig råd.
Vi øker barnetrygden for familier som har mange barn og enslige
forsørgere, og vi fjerner kommunenes mulighet til å avkorte sosialhjelpa
for barnetrygden.
Dette medlem vil reversere regjeringens
usosiale kutt og opprette et Nav-ombud, for å styrke rettighetene
til brukerne ved Nav. Sosialistisk Venstreparti styrker innsatsen
mot sosial dumping ved å gi mer penger til Arbeidstilsynet og opprette
et servicesenter for utenlandske arbeidstakere i Trondheim.
Dette medlem viser
til at det er vondt å ha dårlig råd i et samfunn der så mange har
veldig god råd. Samfunnet har et helt spesielt ansvar for barn i
familier som opplever økonomisk krise. Sosialistisk Venstreparti
mener alle barn må sikres muligheter til å delta på samme arenaer som
vennene sine, og vil innføre en aktivitetsstøtte til barn som trenger
det. Sosialistisk Venstreparti vil bekjempe fattigdom med de virkemidlene
som faktisk fungerer. For mye av fattigdomspolitikken handler om
å avbøte situasjonen for folk som er fattige, i stedet for å bekjempe
selve fattigdommen.
Dette medlem mener at regjeringens
forslag til budsjett var usosialt. Det kutter i inntektene til de
som har minst og gir til de som har mest fra før. Dette medlem går
blant annet mot de usosiale kuttene i barnetillegget til uføre,
i overgangsstønad og andre kutt til enslige, i bilstøtte og feriepengene
til dagpengemottakere. Sosialistisk Venstreparti har lagt frem et
alternativ budsjett som går i helt motsatt retning.
Dette medlem viser
til at flere enn før opplever usikkerhet rundt egen arbeidssituasjon. Derfor
er det nødvendig med flere tiltaksplasser og et permitteringsregelverk
som gir trygghet. Sosialistisk Venstreparti vil opprette flere tiltaksplasser
for arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Sosialistisk
Venstreparti vil endre permitteringsregelverket, slik at arbeidsgiverperioden
blir ti dager. Da kan flere beholde jobben i usikre tider, samtidig
som bedrifter slipper å tømmes for kunnskap og erfaring.
Dette medlem mener at målrettet
innsats som sørger for at unge får trygg og stabil tilknytning til
arbeidslivet er et viktig virkemiddel for å bekjempe fattigdom i
Norge. Derfor går Sosialistisk Venstreparti inn for en ny ungdomsgaranti som
gir unge under 25 år rett til arbeidsmarkedstiltak, eller annen
hjelp de trenger for å komme i arbeid.
Dette medlem mener at å legge
til rette for gode og trygge arbeidsvilkår er et viktig virkemiddel
for å få et inkluderende arbeidsliv. Det er viktig at den borgerlige
regjeringen viderefører arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv
i nært samarbeid med partene i arbeidslivet. Et godt samarbeid mellom
partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter legger grunnlaget
for et velfungerende og organisert arbeidsliv.
Dette medlem vil sikre og styrke
arbeidstakernes rettigheter og føre en ambisiøs politikk for et
godt arbeidsmiljø både i privat og offentlig sektor. Gode arbeidsvilkår
og et godt arbeidsmiljø er viktig for å oppnå målet om at så mange som
mulig skal delta i arbeidslivet. Gode arbeidsforhold og et godt
arbeidsmiljø fremmer høy produktivitet, innovasjon, kompetanseutvikling og
mindre sykefravær hos arbeidstakerne.
Dette medlem mener at et anstendig
og velregulert arbeidsliv uten sosial dumping er nødvendig både
for å sikre interessene til den enkelte arbeidstaker og for å sikre
at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse
virksomheter. Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke Arbeidstilsynet
ytterligere. Innsatsen mot useriøse aktører i utsatte bransjer bør
styrkes i nært samarbeid med bransjene selv.
Dette medlemviser
til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, rammeområde
7, ble økt med 921, 5 mill. kroner sammenlignet med forslaget fra
regjeringen.
Tabellen viser budsjettforliket
mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre innenfor vedtatt ramme,
jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti slik de fremkommer
i finansinnstillingen med Tillegg 1. Avvik i forhold til regjeringens
forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg 1 | H, FrP, V (Budsjettforliket) | A | Sp | V | SV |
| | | | | | | | |
Utgifter (i tusen kroner) |
600 | | Arbeids- og sosialdepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 181 120 | 180 942
(-178) | 178 120
(-3 000) | 181 120
(0) | 181 120
(0) | 161 120
(-20 000) |
601 | | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 170 | 67 108
(-62) | 67 170
(0) | 67 170
(0) | 67 170
(0) | 57 170
(-10 000) |
| 22 | Deltidspott | 0 | 0
(0) | 10 000
(+10 000) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) |
| 22 | Tiltak for heltid | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 25 000
(+25 000) |
| 50 | Norges forskningsråd | 137 850 | 137 716
(-134) | 137 850
(0) | 137 850
(0) | 137 850
(0) | 237 850
(+100 000) |
604 | | Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 31 300 | 31 300
(0) | 31 300
(0) | 31 300
(0) | 31 300
(0) | 43 300
(+12 000) |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 11 147 157 | 11 154 507
(+7 350) | 11 121 157
(-26 000) | 11 194 457
(+47 300) | 11 154 857
(+7 700) | 11 160 157
(+13 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 30 640 | 30 610
(-30) | 30 640
(0) | 30 640
(0) | 30 640
(0) | 30 640
(0) |
606 | | Trygderetten | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 67 524 | 67 458
(-66) | 67 524
(0) | 67 524
(0) | 67 524
(0) | 67 524
(0) |
612 | | Tilskudd til Statens
pensjonskasse | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 059 000 | 10 059 000
(0) | 10 059 000
(0) | 10 059 000
(0) | 9 331 500
(-727 500) | 10 059 000
(0) |
621 | | Tilskudd til sosiale
tjenester og sosial
inkludering | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 73 500 | 73 436
(-64) | 73 500
(0) | 73 500
(0) | 73 500
(0) | 73 500
(0) |
| 63 | Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte | 172 720 | 172 720
(0) | 172 720
(0) | 172 720
(0) | 192 720
(+20 000) | 172 720
(0) |
| 70 | Frivillig arbeid | 68 660 | 68 660
(0) | 70 660
(+2 000) | 70 000
(+1 340) | 79 660
(+11 000) | 68 660
(0) |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | | | | | | |
| 21 | Forsøk, utviklingstiltak mv. | 52 280 | 52 220
(-60) | 53 080
(+800) | 53 080
(+800) | 77 280
(+25 000) | 53 080
(+800) |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere | 6 355 000 | 6 401 000
(+46 000) | 6 655 000
(+300 000) | 6 497 500
(+142 500) | 6 263 400
(-91 600) | 6 839 000
(+484 000) |
| 77 | Varig tilrettelagt arbeid | 1 236 660 | 1 253 460
(+16 800) | 1 236 660
(0) | 1 257 760
(+21 100) | 1 236 660
(0) | 1 236 660
(0) |
| 79 | Funksjonsassistanse i arbeidslivet | 41 200 | 41 200
(0) | 41 200
(0) | 45 200
(+4 000) | 41 200
(0) | 41 200
(0) |
640 | | Arbeidstilsynet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 541 130 | 540 620
(-510) | 560 130
(+19 000) | 618 630
(+77 500) | 541 130
(0) | 548 930
(+7 800) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
regionale verneombud | 10 200 | 10 189
(-11) | 10 200
(0) | 10 200
(0) | 10 200
(0) | 10 200
(0) |
642 | | Petroleumstilsynet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 215 400 | 215 185
(-215) | 220 400
(+5 000) | 217 500
(+2 100) | 215 400
(0) | 215 400
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 300 | 21 276
(-24) | 21 300
(0) | 21 300
(0) | 21 300
(0) | 21 300
(0) |
643 | | Statens arbeidsmiljøinstitutt | | | | | | |
| 50 | Statstilskudd | 114 700 | 114 588
(-112) | 114 700
(0) | 114 700
(0) | 114 700
(0) | 114 700
(0) |
648 | | Arbeidsretten,
Riksmekleren m.m. | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 17 180 | 17 163
(-17) | 17 180
(0) | 17 180
(0) | 17 180
(0) | 17 180
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 900 | 1 898
(-2) | 1 900
(0) | 1 900
(0) | 1 900
(0) | 1 900
(0) |
649 | | Treparts bransjeprogrammer | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter -
Treparts bransjeprogrammer | 2 710 | 2 699
(-11) | 13 710
(+11 000) | 2 710
(0) | 2 710
(0) | 2 710
(0) |
666 | | Avtalefestet pensjon (AFP) | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 1 510 000 | 1 510 000
(0) | 1 510 000
(0) | 1 510 000
(0) | 1 219 300
(-290 700) | 1 510 000
(0) |
667 | | Supplerende stønad
til personer over 67 år | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 437 400 | 437 400
(0) | 444 400
(+7 000) | 437 400
(0) | 445 000
(+7 600) | 445 000
(+7 600) |
847 | | Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 13 857 | 13 841
(-16) | 13 857
(0) | 13 857
(0) | 13 857
(0) | 15 957
(+2 100) |
| 70 | Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner | 178 567 | 178 567
(0) | 178 567
(0) | 183 567
(+5 000) | 178 567
(0) | 178 567
(0) |
| 71 | Tiltak for økt tilgjengelighet og universell utforming | 16 229 | 26 029
(+9 800) | 26 029
(+9 800) | 16 229
(0) | 16 229
(0) | 22 229
(+6 000) |
| 72 | Tilskudd | 14 968 | 14 968
(0) | 14 968
(0) | 15 968
(+1 000) | 14 968
(0) | 14 968
(0) |
2541 | | Dagpenger | | | | | | |
| 70 | Dagpenger | 12 400 000 | 12 400 000
(0) | 11 937 000
(-463 000) | 12 507 000
(+107 000) | 11 760 000
(-640 000) | 12 507 000
(+107 000) |
2620 | | Stønad til enslig
mor eller far | | | | | | |
| 72 | Stønad til barnetilsyn | 357 300 | 357 300
(0) | 370 000
(+12 700) | 370 000
(+12 700) | 357 300
(0) | 370 000
(+12 700) |
| 73 | Utdanningsstønad | 52 680 | 52 680
(0) | 53 980
(+1 300) | 53 980
(+1 300) | 52 680
(0) | 53 980
(+1 300) |
2650 | | Sykepenger | | | | | | |
| 71 | Sykepenger for selvstendige | 1 640 000 | 1 640 000
(0) | 1 640 000
(0) | 1 640 000
(0) | 1 831 000
(+191 000) | 1 640 000
(0) |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m. | 545 000 | 554 100
(+9 100) | 545 000
(0) | 554 500
(+9 500) | 554 500
(+9 500) | 545 000
(0) |
| 73 | Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv. | 310 720 | 310 720
(0) | 321 020
(+10 300) | 321 020
(+10 300) | 310 720
(0) | 321 020
(+10 300) |
2651 | | Arbeidsavklaringspenger | | | | | | |
| 70 | Arbeidsavklaringspenger | 33 387 300 | 33 387 300
(0) | 33 387 300
(0) | 33 387 300
(0) | 33 333 800
(-53 500) | 33 387 300
(0) |
| 71 | Tilleggsstønad | 322 500 | 322 500
(0) | 330 000
(+7 500) | 330 000
(+7 500) | 322 500
(0) | 330 000
(+7 500) |
2661 | | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv. | | | | | | |
| 70 | Grunnstønad | 1 810 000 | 1 810 000
(0) | 1 849 800
(+39 800) | 1 849 800
(+39 800) | 1 810 000
(0) | 1 849 800
(+39 800) |
| 71 | Hjelpestønad | 1 670 000 | 1 670 000
(0) | 1 706 700
(+36 700) | 1 706 700
(+36 700) | 1 670 000
(0) | 1 706 700
(+36 700) |
| 73 | Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning | 122 500 | 122 500
(0) | 122 500
(0) | 127 500
(+5 000) | 122 500
(0) | 122 500
(0) |
| 74 | Tilskudd til biler | 740 000 | 740 000
(0) | 805 000
(+65 000) | 795 000
(+55 000) | 740 000
(0) | 790 000
(+50 000) |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler | 2 799 700 | 2 799 700
(0) | 2 801 000
(+1 300) | 2 804 000
(+4 300) | 2 799 700
(0) | 2 801 000
(+1 300) |
| 76 | Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester | 256 000 | 256 000
(0) | 256 000
(0) | 269 000
(+13 000) | 256 000
(0) | 256 000
(0) |
| 77 | Ortopediske hjelpemidler | 1 278 670 | 1 278 670
(0) | 1 289 970
(+11 300) | 1 289 970
(+11 300) | 1 278 670
(0) | 1 289 970
(+11 300) |
| 78 | Høreapparater | 540 700 | 540 700
(0) | 550 000
(+9 300) | 550 000
(+9 300) | 540 700
(0) | 550 000
(+9 300) |
2680 | | Etterlatte | | | | | | |
| 75 | Stønad til barnetilsyn | 7 000 | 7 000
(0) | 7 200
(+200) | 7 200
(+200) | 7 000
(0) | 7 200
(+200) |
2686 | | Gravferdsstønad | | | | | | |
| 70 | Gravferdsstønad | 165 200 | 165 200
(0) | 171 000
(+5 800) | 171 000
(+5 800) | 165 200
(0) | 171 000
(+5 800) |
| | Sum utgifter | 406 323 306 | 406 410 844
(+87 538) | 406 397 106
(+73 800) | 406 954 646
(+631 340) | 404 791 806
(-1 531 500) | 407 244 806
(+921 500) |
Inntekter (i tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med Tillegg 1-3 | H, FrP | A | Sp | V | SV |
3605 | | Arbeids- og velferdsetaten | | | | | | |
| 6 | Gebyrinntekter for
fastsettelse av bidrag | 23 625 | 23 602
(-23) | 23 625
(0) | 23 625
(0) | 23 625
(0) | 23 625
(0) |
3640 | | Arbeidstilsynet | | | | | | |
| 4 | Kjemikaliekontroll, gebyrer | 6 280 | 6 274
(-6) | 6 280
(0) | 6 280
(0) | 6 280
(0) | 6 280
(0) |
| 5 | Tvangsmulkt | 2 272 | 2 270
(-2) | 2 272
(0) | 2 272
(0) | 2 272
(0) | 2 272
(0) |
| 7 | Byggesaksbehandling, gebyrer | 20 342 | 20 322
(-20) | 20 342
(0) | 20 342
(0) | 20 342
(0) | 20 342
(0) |
3642 | | Petroleumstilsynet | | | | | | |
| 3 | Gebyr tilsyn | 50 090 | 50 090
(0) | 55 090
(+5 000) | 50 090
(0) | 50 090
(0) | 50 090
(0) |
5607 | | Renter av boliglånsordningen
i Statens
pensjonskasse | | | | | | |
| 80 | Renter | 2 887 000 | 3 012 000
(+125 000) | 2 982 000
(+95 000) | 2 887 000
(0) | 2 887 000
(0) | 2 887 000
(0) |
| | Sum inntekter | 5 690 514 | 5 815 463
(+124 949) | 5 790 514
(+100 000) | 5 690 514
(0) | 5 690 514
(0) | 5 690 514
(0) |
| | Sum netto | 400 632 792 | 400 595 381
(-37 411) | 400 606 592
(-26 200) | 401 264 132
(+631 340) | 399 101 292
(-1 531 500) | 401 554 292
(+921 500) |
Det foreslås bevilget 181,12 mill. kroner for 2015,
mot 178,07 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
Arbeids- og sosialdepartementets viktige oppgaver når det gjelder
sysselsettingspolitikken, tiltak mot ufrivillig deltid, forebygge
og redusere sykefraværet, hindre utstøting fra arbeidslivet, samt
tilrettelegging av yrkeslivet for de som har utfordringer.
Komiteen viser til at en tiltagende
internasjonalisering innen handel, næringsliv og økonomi påvirker
det norske arbeidslivet og utfordrer våre etablerte standarder.
Sosial dumping skaper ikke bare dårlige arbeidsforhold for dem som
er direkte berørt, men kan også undergrave et godt og trygt arbeidsliv
for alle. En demografisk utvikling, med blant annet økt arbeidsinnvandring, understreker
også Arbeids- og sosialdepartementets viktige oppgaver når det gjelder
forvaltning, kunnskapsinnhenting og gjennomføring av viktige tiltak
innen norsk arbeidsliv.
Komiteen viser videre til Arbeids-
og sosialdepartementets viktige oppgave med å sørge for ytelser
til de som er alderspensjonister eller av andre årsaker helt eller
delvis står utenfor arbeidslivet.
Komiteens flertall, Høyre,
Fremskrittspartiet og Venstre,viser
til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret
prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6
pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne
posten ble redusert som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
inn for en nominell videreføring av driftsbevilgningen til Arbeids-
og sosialdepartementet. Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett hvor man reduserte kap.
600 post 1 med 3 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett hvor man reduserte kap. 600 post 1 med
20 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 247,72 mill. kroner for 2015,
mot 236,89 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen mener det
er viktig å utvikle gode tjenester basert på forskningsbasert kunnskap.
Komiteenstøtter
regjeringen i å avsette 6 mill. kroner årlig til forsøk og kunnskapsutvikling
om effekter av tiltak og virkemidler under IA- avtalen.
Komiteenstøtter
opp om regjeringens arbeid for utvikling av målrettede virkemidler
for at færre skal arbeide ufrivillig deltid.
Komiteenmener
det er nødvendig å følge opp programmet for sykefravær, arbeid og
helse som er et forskningsbasert program for å se på årsakene til
sykefravær. Det er et mål å få ned sykefraværet gjennom forebyggende
tiltak.
Komiteen mener det er viktig
at forskningsrådets prosjekt som evaluerer virkningene av pensjonsreformen
gir økt innsikt i pensjon og konsekvenser for fremtidig eldrepolitikk.
Komiteen er fornøyd
med at regjeringen bevilger 13 mill. kroner til talegjenkjenningsprogram.
Talegjenkjenning er en teknologi som i dag finnes tilgjengelig på
engelsk, men ikke på norsk. Teknologien gjør det mulig å styre datamaskiner
og diktere tekst ved hjelp av tale, noe som kan bidra til at flere
med synsproblemer og muskel- og skjelettlidelser kan være i arbeid
og fungere i dagliglivet.Komiteen viser
til at programmet også vil være til stor nytte i skolen for elever
med lese- og skrivevansker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at budsjettforliket
mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen
fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at
bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor man
reduserte kap. 601 post 21 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at midlene på post 22 gikk til prosjekt
som ble avsluttet i 2014. Det gir derfor lite mening å bevilge nye
midler for neste år, når det ikke er aktiviteter planlagt eller
formål som er klare til å bruke midlene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringens forslag om ikke å videreføre arbeidet mot ufrivillig
deltid. Disse medlemmer mener det fortsatt er viktig
å jobbe videre med å redusere omfanget av ufrivillig deltidsarbeid. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
hvor man bevilget 10 mill. kroner på kap. 601 post 22 til formålet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
å videreføre den rød-grønne regjeringens satsing mot ufrivillig
deltid og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
hvor man økte kap. 601 post 22 med 25 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstreviser
til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret
prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6
pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten
ble redusert som følge av dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er gode grunner til å vurdere å gjøre arbeidsdagen kortere. Dette medlemmetønsker å se på dette og viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 601 post
50 med 100 mill. kroner for å kunne gjennomføre ulike former for langvarige
forsøk med redusert arbeidstid.
Forsøkene skal gjennomføres på ulike typer arbeidsplasser.
En del av beløpet skal gå til å finansiere grundig forskning på
forsøkene.
Det foreslås bevilget 173,8 mill. kroner for
2015, mot 701,44 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2014–2015) Arbeids- og sosialdepartementet, kapittel
1 Regjeringens mål for arbeids- og velferdspolitikken og kapittel
2 Profil og satsingsområder. Det fremgår der at regjeringen prioriterer
programmet for modernisering av arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer
høyt, for å sikre bedre tjenester for brukerne og økt effektivitet
i saksbehandlingen, gjennom selvbetjening og automatiserte løsninger. Komiteen merker
seg at regjeringen nå varsler at prosjekt 2 er mer omfattende enn
forutsatt, og at planfasen er forlenget til juli 2015, men at prosjekt
1 skal levere nødvendig systemstøtte for ny uføretrygd fra 1. januar
2015, som forutsatt, og at det i tillegg skal leveres selvbetjeningsløsninger
for innsyn i egen sak og for dagpenger.
Komiteen viser til de store usikkerhetene
knyttet til gjennomføring og kostnader ved de tre delprosjektene
og merker seg at regjeringen vil komme tilbake til dette i proposisjonen
for endringer i statsbudsjettet 2014, jf. Prop. 20 S 2014–2015).
Det fremgår av nevnte proposisjon at regjeringen har valgt å utsette
dette til revidert nasjonalbudsjett for 2015.
Komiteen viser også til Dokument
nr. 15:52 (2014–2015), der statsråden opplyser at bruk av standardiserte
løsninger i Altinn vil bli vurdert i den videre moderniseringsprosessen,
og til Dokument nr. 15:195 (2014–2015), der statsråden redegjør
for hvilke av strakstiltakene fra det nedsatte Nav-ekspertutvalget,
som kan gjennomføres innen rammene av prosjekt 1 i IKT-moderniseringen.
Komiteen deler regjeringens bekymring
for at målene med Nav-reformen ennå ikke er nådd, spesielt når det
gjelder manglende resultater for overgang til arbeid. Komiteen viser
til Stortingets interpellasjonsdebatt om dette temaet 11. februar
2014, der statsråden viste til at Stortinget vil bli involvert i
oppfølgingen av Nav-ekspertutvalgets forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at et lovfestet formål til Nav
er å «møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og
økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet.»
Skal Nav klare det, er det nødvendig å sikre at hver enkelt borger
kan møte Nav på en god og trygg måte, få god veiledning og hjelp
til å finne frem i systemet.
Dette medlemviser
derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
hvor man økte kap. 604 post 21 med 12 mill. kroner, for å finansiere
innføringen av et Nav-ombud, i tråd med Representantforslag 75 S
(2013–2014) fra stortingsrepresentanten Karin Andersen om å gi trygge
vilkår og bedre samarbeid mellom Nav og befolkningen ved hjelp av
opprettelse av et Nav-ombud.
Dette medlemvil
understreke hvor viktig det er at ansatte på Nav opplever trygghet
på jobb. For å øke sikkerheten for de ansatte, er det viktig at
tiltakene som ble foreslått av arbeidsgruppen som så på hvordan
man kan øke sikkerheten til de ansatte på Nav, følges opp.
Dette medlemviser
til forslaget om å innføre et vilkår om aktivitet for tildeling
av sosialstønad. Dette medlemviser
til at Nav allerede etter dagens regelverk kan stille vilkår for
tildeling av sosialstønad og at en generell plikt vil dreie fokuset
bort fra stønadsmottakers behov til å oppfylle en lovbunden og formalistisk
plikt. En plikt til å stille vilkår om aktivitet innebærer økte administrative
og økonomiske kostnader, samtidig som disse forutsettes dekket innenfor
eksisterende budsjettrammer. Dette medlemviser til at man ikke kan konstatere
noen årsakssammenheng mellom det å stille vilkår for tildeling av
sosialstønad og avgang fra sosialstønad.
Det foreslås bevilget 11 647,865 mill. kroner
for 2015, mot 11 336,26 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Likeledes foreslås det 102,867 mill. kroner under kap. 3605 for
2015, mot 99,71 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil spesielt fremheve
at deler av økningen skal gå til styrking av forsøk med lønnstilskudd,
utvikling av normerte sykmeldinger, styrket tolketjeneste og bedre
service.
Flertallet viser videre til reduksjon
som følge av færre tiltaksplasser til personer med nedsatt arbeidsevne.
Flertalletstøtter
regjeringens satsing på tiltaksplasser.
Flertallet ser frem til at regjeringen
desember 2014 legger frem en stortingsmelding som skal gjennomgå
tiltakssystemet, og foreslå forenklinger i dette.
Flertallet støtter regjeringens
satsing på tiltaksplasser og mener dette bør sees i sammenheng med
at regjeringen desember 2014 har varslet at det fremmes en stortingsmelding
som gjennomgår tiltakssystemet.
Komiteen viser også
til at regjeringen vil legge til rette for at «Raskere tilbake»
skal vurderes tidligere i et sykefraværsforløp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
til at regjeringen ønsker å utvikle et beslutningsstøttesystem for
sykmeldere og innføre veiledende, normerte sykmeldingsperioder.
Målet er ifølge regjeringen å utvikle mer likebehandling i sykmeldingsprosessen. Disse
medlemmer er uenig med regjeringen i denne vurderingen og
går imot å bruke 10 mill. kroner på dette formålet i 2015. Normerte
sykmeldinger vil etter disse medlemmers syn ikke
bidra til mer riktig sykmeldingspraksis. Dette fordi utgangspunktet
for å lykkes er troen på at pasienter skal reagere likt på samme
tilstand, noe som ikke er virkeligheten. Disse medlemmer viser
til at erfaring tyder på at det er svært ulikt hva slags diagnose
som faktisk blir formell sykmeldingsdiagnose. Mange pasienter har
sammensatte problemstillinger, flere sykdommer og hva som blir hoveddiagnose,
viser seg å variere sterkt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine særmerknader under de respektive kapitlene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
til at regjeringen ønsker å gjennomføre et forsøk med en ny medisinsk
vurdering etter seks måneders sykmelding. Dette systemet vil skape
mer byråkrati i helsevesenet, skape lengre helsekøer og viser liten
tillit til legenes faglige vurderinger.
Disse medlemmer viser derfor
til sine respektive partiers alternative statsbudsjett hvor man
reduserte kap. 605 post 1 med 16 mill. kroner.
Disse medlemmerviser til at regjeringen vil innføre
et beslutningsstøttesystem med veiledende, normerte sykmeldingsperioder.
Folk har ulike sykdomsforløp, og det å skulle lage en konkret anbefaling
for sykmeldingslengde som vil kunne passe godt for den enkelte pasients situasjon
er veldig krevende. Disse medlemmermener
at sykmeldingslengde heller bør være basert på legenes faglige vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser derfor til sine respektive
partiers alternative statsbudsjett hvor man reduserte kap. 605 post
1 med 10 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet går imot norsk deltaking i EURES, jf. Innst.
291 S (2013–2014). Dette utgjer ei innsparing til kap. 605 post
1 på om lag 7 mill. kroner kvart år i perioden 2014–2020. Denne
medlemen viser vidare til at Senterpartiet foreslår å auka
kap. 605 post 1 med 10 mill. kroner for å styrkja arbeids- og velferdsetaten
i samarbeidet med Arbeidstilsynet, politi og skatteetat for å motarbeida
arbeidslivskriminalitet. Denne medlemen viser vidare
til at Senterpartiet foreslår å auka kap. 605 post 1 med 44,3 mill.
kroner som følgje av auka løyvingar til kap. 634 post 76 og 77.
Denne medlemen viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett der kap. 605 post 1 vart auka med 47,3
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til Sosialistisk Venstrepartis
merknad under kap. 634 og at man i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett økte bevilgningen til kap. 605 post 1 med totalt 39 mill.
kroner for å finansiere det økte behovet for administrative ressurser
ved innføringen av 1 000 flere tiltaksplasser for ledige og 1 000
flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, sammenlignet
med regjeringens forslag til statsbudsjett.
Komiteenviser til at sivilsamfunnet har ansvaret
for oppfølging av veteraner et år etter tjeneste. Arbeids- og sosialdepartementet
har hel- eller delansvar for 14 av 27 tiltak i regjeringens oppfølgingsplan
«I tjeneste for Norge». Komiteenunderstreker
at det er viktig at disse tiltakene konkretiseres og følges opp
av regjeringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket
mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen
fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at
bevilgningen på postene 1, 6, og 21 ble redusert som følge av dette.
Det foreslås bevilget 67,524 mill. kroner for 2015,
mot 66,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
at trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser
om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd
m.fl. jf. lov av 16. desember 1966, nr. 9 om anke til trygderetten.
Komiteen viser til at saksinngangen
i 2013 var på 2 976 saker. Komiteen merker seg at
gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2013 var på 3,1 måneder, og
at målet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 4 måneder dermed
ble innfridd. Komiteen registrerer at saksinngangen forventes
å være på om lag 3 500 saker i 2014, og at økningen gjelder særlig
innen uføreområdet. Det er forventet at saksinngangen for 2015 vil
tilsvare saksinngangen for 2014, anslagsvis 3 500 saker.
Komiteen merker seg at bevilgningen
er foreslått økt for å øke saksbehandlingskapasiteten i Trygderetten,
for å bidra til å redusere restansene og saksbehandlingstiden.
Komiteen viser til at saksbehandlingstid
og restanser forventes å ligge på et høyere nivå i 2014 enn i 2013,
men har merket seg at Trygderetten har et mål om å avgjøre sakene
i takt med økt saksinngang.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,viser
til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret
prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6
pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten
ble redusert som følge av dette.
Det foreslås bevilget 327,16 mill. kroner for 2015,
mot 335,01 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen meiner at
offentlege velferdsordningar bidreg til økonomisk og sosial tryggleik.Offentlege tenester med låg eller ingen
eigenandel gjer tenestene likeverdige og tilgjengelege for alle,
og er særlig viktig for dei med låge inntekter. Friviljug sektor
spelar òg ei viktig rolle i velferdssamfunnet, og komiteen meiner
det er viktig at regjeringa held fram med å vidareutvikle samarbeidet
med ideelle organisasjonar. Det er ei viktig oppgåve å leggje til
rette for eit arbeidsliv som inkluderer flest mogleg, og syte for
eit sosialt tryggleiksnett som tek vare på dei som fell utanfor.
Særlig viktig er det å setje i verk tiltak som førebyggjer at nye
generasjonar vert råka av fattigdom, og arbeide for å løfte fleire
ut av fattigdom og gjere kvardagen enklare for dei som i dag er
råka.
Komiteen viser til regjeringa
sitt forslag til løyving, og har ingen ytterlegare merknadar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,viser
til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret
prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6
pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten
ble redusert som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeidslivstelefonen har fått tilskudd fra ASD til sin virksomhet,
og at en økning av dette tilskuddet vil gi god effekt for markedsføring
av et viktig tilbud.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett der kap. 621 post 70 ble økt med 2 mill. kroner for
å styrke frivillig arbeid.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett der kap. 621 post
70 vart auka med 1,34 mill. kroner for å styrkje friviljug arbeid.
Det ble i Prop. 1 S (2014–2015) foreslått bevilget
7 752,5 mill. kroner for 2015, mot 7 579,74 mill. kroner i saldert
budsjett for 2014. Det foreslås 0,2 mill. kroner under kap. 3634
for 2015 mot 0,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
at de arbeidsrettede tiltakene utgjør en viktig del av innsatsen
for å få flere i arbeid. Tiltakene kan benyttes for å avklare arbeidsevne,
å øke mulighetene for overgang til inntektsgivende arbeid, eller
å gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter
med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser.
Komiteen er svært opptatt av
å legge forholdene til rette for personer med nedsatt funksjonsevne
i arbeidslivet og støtter regjeringens satsning på tiltaket funksjonsassistanse
i arbeidslivet som i 2014 ble en permanent ordning og som i budsjettet
for 2015 styrkes ytterligere.
Komiteen viser også til at det
hittil i 2014 er gjennomført noe færre tiltaksplasser enn det var åpnet
for. Komiteen forutsetter at regjeringen følger nøye
med på gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene slik at Stortingets
mål for 2015 blir nådd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at etter
budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre er det foreslått bevilget 7 815,3 mill. kroner.
Flertallet viser videre til til
økt antall oppsigelser og permitteringer som følge av redusert aktivitet
i petroleumsnæringen. Flertallet er glad for at regjeringen
følger arbeidsmarkedet tett og ber om at tiltaksbehovet vurderes
spesielt nøye i de regionene som er mer utsatt for endringene enn
andre, muligheter for omstilling og god kontakt med Arbeids- og
velferdsdirektoratet.
Flertallet imøteser også regjeringens
varslede melding om tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne
og ser frem til å behandle denne saken våren 2015.
Flertallet støtter at det blir
gitt en bevilgning som vil gi rom for om lag 12 000 tiltaksplasser for
ledige og 57 400 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne,
hvorav 9 400 tiltaksplasser innenfor varig tilrettelagt arbeid.
Videre støtter flertallet forsøket som regjeringen
har utvidet der arbeidsgivere som ansetter personer med rett til
arbeidsavklaringspenger får tilskudd. Dette utgjør ytterligere 500
tiltaksplasser. Samlet er tallet på tiltaksplasser 69 900 i 2015.
Flertallet støtter på denne bakgrunn
dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at regjeringen foreslår å beholde antall tiltaksplasser for
arbeidsledige på et lavt nivå, samt foreslår å kutte antall tiltaksplasser
for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette vil gi et lavere samlet
tiltaksnivå for 2015 enn for 2014. Dette kombinert med at regjeringen
ikke lytter til signalene om at kuttene i permitteringsregelverket
må reverseres vitner om en regjering som fører en politikk som ikke
møter arbeidsmarkedets behov.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen peker på fare for økt arbeidsledighet, uten at regjeringen
selv kommer med tilstrekkelige tiltak for å møte denne situasjonen.
Disse medlemmer mener det er
helt nødvendig å styrke tiltakssiden i statsbudsjettet for 2015.
Tiltaksplassene skal bidra til å redusere omfanget av langvarig
ledighet og til at personer som i dag står utenfor arbeidslivet
kan komme i arbeid. Tilbudet rettes dels mot arbeidsledige og dels
mot personer med nedsatt arbeidsevne.
Disse medlemmer vil opprette
3 000 flere tiltaksplasser enn regjeringen Solbergs innenfor en
ramme på 300 millioner kroner. På denne måten reverseres regjeringens
kutt i 2014, samt kuttforslag i 2015, og tilbudet forsterkes ytterligere.
Disse medlemmer mener den økte
satsingen bør fordeles med henholdsvis 1 000 tiltaksplasser for
personer med nedsatt arbeidsevne og 1 700 ordinære tiltaksplasser,
samt 300 nye plasser for varig tilrettelagt arbeid (VTA).
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet prioriterer 1 000 fleire tiltaksplassar for
personar med nedsett arbeidsevne. Vidare prioriterer Senterpartiet
250 fleire tiltaksplassar i ordninga «Raskere tilbake» og 200 fleire
personar skal få koma inn under ordninga «Tidsubestemt lønnstilkudd».
Denne medlemen viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett der kap. 634 post 21 vart auka med 0,8
mill. kroner for å sikra prisjustering av tilretteleggingstilskotet.
Denne medlemen viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett der kap. 634 post 76 vart auka med 142,5
mill. kroner.
Denne medlemen viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett der kap. 634 post 77 vart auka med 21,1
mill. kroner for å oppretta 250 fleire plassar for Varig tilrettelagt
arbeid, lik fordeling av plassar mellom ordinær og skjerma verksemd.
Denne medlemen viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett der kap. 634 post 79 vart auka med 4 mill.
kroner for å styrkja ordninga med funksjonsassistanse i arbeidslivet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at det er en usikker situasjon
i arbeidslivet og at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett
reduserer antallet tiltaksplasser til personer med nedsatt arbeidsevne
med 1 000 plasser. Dette medlemvil
advare mot de følger et for lavt tiltaksnivå vil kunne få for mennesker
som står uten arbeid og foreslår å øke antallet med 1 000 tiltaksplasser
for personer med nedsatt arbeidsevne og 1 000 tiltaksplasser for
ledige, tiltaksplasser for ledige, sammenlignet med regjeringens
budsjettforslag.
Dette medlemviser
til Finansdepartementets svar på spørsmål 210 og 211 fra Arbeiderpartiet som
sier at kostnaden ved å opprette 1 000 nye tiltaksplasser for ledige
vil være 92 mill. kroner over kap. 634 post 76 og 13 mill. kroner
over kap. 605 post 1. Kostnadene ved å opprette 1 000 nye tiltaksplasser
for personer med nedsatt arbeidsevne vil være 92 mill. kroner over
kap. 634 post 76 og 26 mill. kroner over kap. 605 post 1. Dette
medlem viser til at man i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett økte disse postene med tilsvarende. For kap. 634 post
76 betød dette en total økning i bevilgning på 184 mill. kroner.
Dette medlemviser
til det omfattende og viktige arbeidet som gjøres i norske arbeidsmarkedsbedrifter. Dette
medlem er bekymret for virkningen en ren kommersialisering
av attføringsbedriftene vil kunne ha.
Dette medlemstøtter
forsøket som regjeringen har utvidet der arbeidsgivere som ansetter personer
med rett til arbeidsavklaringspenger får tilskudd. Dette utgjør
ytterligere 500 tiltaksplasser.
Dette medlemviser
til at en av samfunnets sterkeste forsikringer mot økonomisk krise
er å sørge for at så mange innbyggere som mulig får delta i arbeidslivet.
Ungdom er spesielt utsatt i kriser og rammes også hardt hvis de
ikke får fotfeste i arbeidslivet eller ikke er under utdanning. Selv
om Norge har klart seg godt, og arbeidsløsheten blant ungdom er
lav i Norge sammenlignet med de fleste andre land, så er det mange
unge mennesker som sliter med å få plass i arbeidslivet. Ledigheten
er lav, men likevel for høy. De siste årene har antall fattige personer stabilisert
seg eller gått ned i alle grupper, unntatt blant ungdom mellom 18
og 34 år, viser Navs tall.
Dette medlem mener at det å sikre
at unge mennesker som ikke er i skole eller arbeid, raskt blir fanget
opp og gis tilbud om meningsfull og kompetansehevende aktivitet
eller arbeid, er nødvendig. Det vil øke deltagelse i arbeidslivet blant
ungdom og vil være et viktig bidrag i arbeidet med å hindre fattigdom.
Det er også viktig for stabil økonomisk utvikling i landet, for
langsiktig sysselsetting og ved det, bedre muligheter for alle innbyggere.
Dette medlemviser
til at man i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
økte kap. 634 post 76 med 300 mill. kroner for å finansiere en ny
ungdomsgaranti, i tråd med Representantforslag 98 S (2013–2014)
fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Snorre Serigstad Valen
om å gi unge under 25 år som ikke er i skole eller arbeid, rett
til utdanning, kompetansegivende aktivitet, veiledning og/eller jobbtilbud
innen tre måneder.
Dette medlemviser
til at regjeringen foreslår en nominell videreføring av tilretteleggingstilskuddet
for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, noe som
er et reelt kutt. Dette medlemviser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der kap.
634 post 21 ble økt med 0,8 mill. kroner for å dekke forventet prisstigning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstreviser
til Prop. 1 S (2013–2014) fremmet av regjeringen Stoltenberg II
hvor det i Gul bok ble lagt opp til et tiltaksnivå for personer
med nedsatt arbeidsevne med 56 700 plasser. Flertallet merker
seg at det i Prop. 1 S (2014–2015) og med den inngåtte budsjettavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
legges opp til et tiltaksnivå for personer med nedsatt arbeidsevne
på 57 400 plasser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstreviser
til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret
prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6
pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten
ble redusert som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen foreslår en nominell videreføring av tilretteleggingstilskuddet for
rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, noe som er
et reelt kutt. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 634 post 21 med 0,8
mill. kroner for å dekke forventet prisstigning.
Det foreslås bevilget 60 mill. kroner for 2015, mot
85 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Likeledes foreslås
det 28,491 mill. kroner under kap. 3635 for 2015 mot 34,85 mill.
kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen merker seg
at det har vært en betydelig nedgang i antall mottakere av ventelønn i
de senere årene. Pr. august 2014 var det 365 personer som hadde
ventelønnsrettigheter. 95 pst. av ventelønnsmottakerne med løpende
utbetaling av ventelønn er 60 år eller over.
Komiteen viser til at regjeringen
har sendt et forslag på høring om at det ikke lenger skal tildeles
ventelønn og vartpenger til nye mottakere. Komiteen har
merket seg at forslaget medfører at de som allerede har mottatt
slike ytelser, beholder dem i henhold til gjeldende vilkår.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at ordningene
med ventelønn og vartpenger ble etablert for nesten 100 år siden,
i henholdsvis 1918 og 1917. Begrunnelsen var at statlig ansatte den
gang trengte en inntektssikring hvis de mistet jobben. I dag har
vi ordninger med dagpenger og andre trygdeytelser som gjelder for
alle. Flertallet mener at avviklingen av ordningene med
ventelønn og vartpenger er viktig for å fornye og forenkle offentlig
forvaltning.
Flertallet er opptatt av at vi
gjennom IA-avtalen er enige med partene i arbeidslivet om at vi skal
legge til rette for at seniorer kan stå lenger i arbeid. Ordningene
med ventelønn og vartpenger kan bidra til å holde mottakerne utenfor arbeidslivet,
stikk i strid med hva som er ønskelig både for den enkelte og for
samfunnet.
Det foreslås bevilget 3 620,28 mill. kroner
for 2015, mot 3 612,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til regjeringens føringer og understreker at formålet med
stønadene er å bidra til at enslige forsørgere skal bli i stand
til å forsørge seg selv gjennom arbeid.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,viser til
sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Prop.
3 S (2014–2015), jf. Innst. 4 L (2014–2015), om oppfølging av budsjettavtalen
mellom de borgerlige partier, sitat:
«Komiteens flertall viser til den pågående høringen
vedørende endringer i Folketrygdloven når det gjelder regler knyttet
til overgangsstønad og avventer en egen sak om dette til Stortinget.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringens forslag til usosialt kutt i overgangsstønaden ble lagt
bort som en følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse medlemmer er
tilfreds med dette. Disse medlemmer viser til at
enslige, arbeidsløse foreldre med barn har stor risiko for fattigdom. Overgangsstønaden
beskytter mot fattigdom samtidig som den bidrar til stabilitet og
trygghet, og understøtter arbeidslinja ved at mottakeren kvalifiserer
seg for arbeid. Stønaden er en vesentlig del av den økonomiske tryggheten
for foreldre som bryter ut av et forhold.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår en nominell videreføring av stønad til barnetilsyn
for enslige forsørgere og utdanningsstøtten for enslige forsørgere,
noe som er et reelt kutt. Disse medlemmer viser til
sine respektive partiers alternative statsbudsjett der kap. 2620,
post 72 ble økt med 12,7 mill. kroner og post 73 med 1,3 mill. kroner
for å dekke forventet prisstigning.
Det foreslås bevilget 39 644,72 mill. kroner
for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015), mot 38 245,72 mill. kroner
i saldert budsjett for 2014.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2014–2015) foreslås:
Totalt foreslås det bevilget 39 665,72 mill.
kroner for 2015.
Komiteen viser til
at sykepenger bevilges som en overslagsbevilgning og vil dermed
justeres etter behovet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at regjeringen har
uttrykt at den står fast ved at IA-avtalens enighet om at sentrale
hovedtrekk i ordningen som kompensasjonsnivå, lengde på sykmeldingsmeldingsperioden
og arbeidsgivers medfinansieringsansvar ikke skal foreslås endret
uten forutgående dialog med partene i arbeidslivet. Flertallet viser
til at regjeringen har trukket tilbake forslaget om at inntektsgrunnlaget
for å opparbeide rett til sykepenger ikke økes til 1 G, men holdes
på 0,5 G.
Flertallet vil arbeide for å
redusere sykefraværet og viser til den nye IA-avtalen, innføring
av nasjonale mål om økt bruk av gradert sykemelding og tidligere
intervensjon i sykemeldingsperioden. Flertallet viser
til at arbeidsgiver, arbeids- og velferdsetaten og ikke minst den
enkelte har oppfølgings- og aktivitetskrav. Det er viktig at dette
følges grundig opp for å videreføre arbeidet med å redusere sykefraværet.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Arbeidarparitet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til budsjettforliket, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det blei løyvt
9,5 mill. kroner til 100 pst. kompensasjon av omsorgs- og pleiepengar til
sjølvstendig næringsdrivande. Dette fleirtalet viser
til at dekningsgraden for sjølvstendig næringsdrivande sine trygderettar
er i dag 65 pst. ved omsorg for eigne små barn, når det gjelder rett
til pleie- og opplæringspengar. Dei er i dag ikkje omfatta av ordninga
med omsorgspengar.
Eit tredje fleirtal, medlemene
frå Høgre, Framstegsparitet og Venstre, ønskjer ein framtidsretta
næringspolitikk som verkar og vil derfor sikre at sjølvstendig næringsdrivande får
like rettar til sosiale ordningar som andre arbeidstakarar. Ikkje
berre fordi dagens ordning er ei urimeleg forskjellsbehandling,
men også fordi ho er til hinder for eit innovativt og nyskapande næringsliv,
som treng fleire gründerar og sjølvstendig næringsdrivande. Ei likestilling
av desse rettane vil også føre til at fleire kvinner vil våge å
starte eigen arbeidsplass for seg sjølv og andre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen opprinnelig
foreslo å kutte i sykelønnen. Dette var et brudd på IA-avtalen. Disse
medlemmer støtter regjeringens reversering av dette forslaget
og mener det må være uaktuelt å gjøre endringer i dagens sykelønnsordning
som kan føre til at mennesker som er syke vil tape penger.
Disse medlemmer vil bevare dagens sykelønnsordning
og mener det er uheldig at regjeringen ved flere anledninger har
tatt til ordet, for, åpnet for og foreslått endringer i deler av sykelønnsordningen
utenfor IA-forhandlingene og uten å konferere med arbeidslivets
parter.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er
tilhengar av å kombinera rettar og plikter. Denne medlemen viser
til at inntektsgrensa for å få rett til sjukepengar og foreldrepengar
er uavhengig av nedre grense for betaling av trygdeavgift. Prinsipielt
burde inntektsgrensene for å få rett til ytingar som sjukepengar
og foreldrepengar frå Folketrygden vera lik nedre grense for betaling
av trygdeavgift.
Denne medlemen fremjar difor
følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa koma tilbake med forslag
om å likestille inntektsgrensene for sjukepengar og foreldrepengar
med nedre grense for betaling av trygdeavgift.»
Medlemen i komiteen frå Venstremeiner Stortinget må tore å ta ein samla
diskusjon om nivået på dei ulike trygdeytingane. Denne medlemenmeiner at det bør utgreiast ei «solidaritetsreform»
som medfører at ytingane til sjukelønn blir reduserte til for eksempel
90 pst., mens ytingane til varig uførleik og eventuelle andre ytingar
til personar som varig er ute av arbeidslivet blir tilsvarande auka.
Denne medlemenmeiner
også at fleire andre tiltak bør vurderast for å nå måla om IA-avtalen om
20 pst. reduksjon i sjukefråværet i forhold til 2001-nivået. Eit
slikt tiltak er å endre arbeidsgivar si medfinansiering ut over
dei fyrste 16. dagane, utan at den samla økonomiske belastinga for
arbeidsgivarane aukar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstreviser
til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Prop.
3 S (2014–2015), jf. Innst. 4 L (2014–2015), om oppfølging av budsjettavtalen
mellom de borgerlige partier, sitat:
«Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen av 21. november
2014 hvor det framgår at flertallet vil innføre 100 prosent kompensasjon
når det gjelder pleie- og opplæringspenger for selvstendig næringsdrivende
og gi rett til omsorgspenger med 100 prosent kompensasjon for selvstendig
næringsdrivende. Dagens kompensasjonsgrad for pleie- og opplæringspenger
til denne gruppen er i utgangspunktet 65 prosent. Flertallet vil
innføre endringene knyttet til dekning av pleie- og opplæringspenger
fra 1. januar 2015 og endringene knyttet til innføring av omsorgspenger
ved barns sykdom fra 1. juli 2015. Det tas også sikte på at frilansere
også får rett til omsorgspenger ved barns sykdom fra 1.7.2015.»
Flertallet viser også til at
det i Innst. 4 L (2014–2015) er medfølgende lovendringsforslag.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett der kap. 2650 post
72 vart auka med 9,5 mill. kroner for å utvida sjølvstendig næringsdrivande sin
rett til kompensasjon for pleie- og opplæringspengar frå 65 til
100 pst. og å gje sjølvstendig næringsdrivande rett til omsorgspengar
med 100 pst. dekning frå 11. dag, slik ordninga er for arbeidstakarar. Denne
medlemen viser til at budsjettforliket mellom Høgre, Framstegspartiet,
Kristeleg Folkeparti og Venstre der dette er vedteke. Denne
medlemen støttar følgjeleg dette punktet i forliket og vil
røysta for tilhøyrande lovforslag i Innst. 4 L (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
til at regjeringen foreslår en nominell videreføring av tilretteleggingstiltak under
sykepenger, noe som er et reelt kutt. Disse medlemmerviser til sine respektive partiers alternative
statsbudsjett der kap. 2650, post 73 ble økt med 10,3 mill. kroner
for å dekke forventet prisstigning.
Det foreslås bevilget 34 110,3 mill. kroner
for 2015, mot 34 600 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
at ordningen med arbeidsavklaringspenger erstattet rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra og med 1. mars
2010. Arbeidsavklaringspenger gis til personer som har fått redusert
sin arbeidsevne med minst 50 pst. på grunn av sykdom eller skade.
Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger var 169 000
i 2012 og 166 000 i 2013, som tilsvarer en reduksjon på 1,6 pst.
Nedgangen i antall brukere i 2013 skyldes en reduksjon i antall
nye mottakere.
Komiteen viser til sine merknader
under kap. 2655 om betydningen av å se arbeidsavklaringspenger og
uførepensjon i sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
til at regjeringen foreslår en nominell videreføring av tilleggsstønadene for
mottakere av arbeidsavklaringspenger. Disse medlemmerviser til sine respektive parters alternative
statsbudsjett der kap. 2651, post 71 ble økt med 7, 5 mill. kroner
for å dekke forventet prisstigning.
Det foreslås bevilget 78 194 mill. kroner for 2015,
mot 63 510 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
at kapitlet omhandler overslagsbevilgninger og vil således justeres
i tråd med behovet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil påpeke at
det høye antall uføre er bekymringsverdig og arbeidet med å skape
et arbeidsliv som har plass til flere, er viktig, og det vises således
til mulige endringer i arbeidsmiljølov, styrking av Nav og andre
hjelpemidler som kan få flere i arbeid.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
viktigheten av å ha en god uføreordning som er et sosialt sikkerhetsnett
for mennesker som av forskjellige årsaker ikke kan stå i arbeid
lenger. Det er derfor viktig at vi har en uføretrygd som gir et
anstendig og godt liv, samtidig som det er viktig at det alltid
skal være lønnsomt å jobbe.
Dette flertallet viser til nye
regler for uføreytelser som ble vedtatt 16. desember 2011 etter forslag
fra regjeringen Stoltenberg av et enstemmig storting. Disse endringene
trer først i kraft 1. januar 2015 og vil være viktig med tanke på
at det nå blir lettere å kombinere arbeid og uføretrygd og sørger
for en likebehandling av lønnsinntekt og uføretrygd. Hovedendringene medfører
at uføretrygd nå skal skattlegges som lønn. Dette medfører økt skatt
for uføretrygdede, noe som kompenseres av høyere uføretrygd. Om lag
åtte av ti vil komme mer eller mindre likt ut netto som i dag eller
bedre. Noen vil tape (om lag to av ti) på omleggingen da fradraget
for gjeldsutgifter også likestilles med resten av befolkningen.
For å bidra til en mer smidig overgang for de som taper mer enn
6 000 kroner som følge av redusert verdi av fradrag for gjeldsutgifter
foreslår regjeringen en overgangsordning for denne gruppen, noe
komiteen støtter. Terskelen for personer med uføretrygd til å prøve
seg i arbeidslivet blir nå lavere da man har uføretrygden å falle
tilbake på hvis man ikke hadde helse til å jobbe allikevel. Endringene medfører
også at flere terskeleffekter i dagens regelverk, som gjør det ulønnsomt
for uføre å arbeide mer, faller bort og bidrar således til å styrke
arbeidslinjen og insentivene for å benytte seg av ev. restarbeidsevne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstreviser
til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Prop.
3 S (2014–2015), jf. Innst. 4 L (2014–2015), om oppfølging av budsjettavtalen
mellom de borgerlige partier, sitat:
«Flertallet støtter regjeringens forslag om overgangsordning
for uføre med store skattefradrag, i tilknytning til ny uføreordning
som ble vedtatt i Stortinget 2011 med virkning fra 2015. Flertallet
er opptatt av at uføre som har vært omfattet av skattebegrensningsregelen
og således har hatt større fradrag enn de får med ny ordning, gis
anledning til gradvis å tilpasse endringer i nettoinntekt ved at
øvre tak for skattefradrag økes fra 20 000 kroner i regjeringens
forslag til 100 000 kroner i 2015 og trappes ned over foreslåtte tre
år.
Flertallet viser til at ny ordning med uføretrygd er
enstemmig vedtatt av Stortinget, og at denne reformen skulle gjøre
det enklere å kombinere arbeid og trygd ved å forenkle regelverket
og likestille trygdeytelser med arbeidsinntekt. Flertallet vil understreke
betydningen av arbeidslinjen og at offentlige trygdeordninger må
utformes slik at de gir arbeidsincentiv. Samtidig skal kvalitet
og nivå på offentlige ytelser utformes slik at mottakerne gis trygge
og forutsigbare sosiale rammer og kan ivareta sitt forsørgeransvar.
I tråd med dette viser flertallet til enighet om at dagens ordning
med behovsprøvd barnetillegg videreføres samtidig som det innføres
et tak på 95 pst. kompensasjonsgrad brutto, det vil si maks 95 pst.
av inntekt før uførhet (IFU). Ny ordning innføres fra 1. januar 2016
med tre års overgangsperiode.
Flertallet viser til
at for å ta høyde for uforutsette utslag knyttet til uførereformen
samt endringer i kompensasjonsnivået, bes regjeringen følge konsekvensene
nøye og eventuelt komme tilbake til Stortinget på egnet måte dersom
innretningen av uføreordningen og gjennomføringen av overgangsreglene
skulle tilsi dette.
Flertallet viser til den pågående
høringen vedørende endringer i folketrygdloven når det gjelder regler
knyttet til overgangsstønad og avventer en egen sak om dette til
Stortinget.»
Flertallet viser til sine merknader
i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 14 L (2014–2015),
jf. Innst. 81 L (2014–2015), om oppfølging av budsjettavtalen mellom
de borgerlige partier, sitat:
«Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at ordningen med behovsprøvd barnetillegg i
uføretrygden blir videreført.
Disse medlemmer understreker
at for å sikre legitimitet til trygdesystemet skal en ikke komme bedre
ut på trygd enn lønnsinntekten en hadde før uførhet. Disse medlemmer
støtter derfor at det innføres et tak på 95 % kompensasjonsgrad brutto,
det vil si maks 95 pst. av lønnsinntekt før uførhet.
Disse
medlemmene merker seg at omleggingene av barnetillegget harmoniserer
med innstillingen til Brochmann-utvalget og det mindretallsforslaget
i Uførepensjonsutvalget (NOU 2007:4) foreslo.»
Flertallet viser også til at
det i Innst. 81 L (2014–2015) er medfølgende lovendringsforslag.
Flertallet merker seg at omleggingen
har virkning fra 1. januar 2016 og med en tre års overgangsperiode. Flertallet mener
dette er omlegginger som styrker arbeidslinjen, men samtidig sikrer
et sterkt sosialt sikkerhetsnett for de som faller permanent utenfor
arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at en enstemmig komité i Innst.
15 S (2013–2014) til statsbudsjettet for 2014 understreket betydningen
av at så mange som mulig kommer tilbake til arbeid, til fordel for
både den enkelte og samfunnet som helhet. På den annen side er det
en viktig del av velferdsordningene våre at personer med varig nedsatt
ervervsevne har rett til inntektssikring i form av uførepensjon. Disse
medlemmer viser til at det var en nedgang i antall uføre
fra 2012 til 2013, men at det har vært en økning i første halvår
2014, som følge av flere avklaringer fra arbeidsavklaringspenger
og lavere avgang til alderspensjon. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti i nevnte innstilling, der regjeringen bes
om å komme raskt tilbake til Stortinget med en oppsummering av erfaringene
med forholdet mellom arbeidsavklaringspenger og uførepensjonering
og forslag til eventuelle nye tiltak og finner grunn til å gjenta
viktigheten av en slik gjennomgang. Disse medlemmer er
også skuffet over at regjeringen Solberg valgte å trekke tilbake
både Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid og Prop. 193 L (2012–2013)
Lov om arbeidsskadeforsikring.
Disse medlemmer viser til Stortingets
forutsetning i Innst. 80 L (2011–2012) til Prop. 130 L (2011–2012)
om ny uføretrygd om at de som er uføre før 1. januar 2015, ikke
skal komme dårligere ut ved omleggingen til ny uføretrygd. Disse
medlemmer støtter regjeringens forslag til overgangsordning
for uføre med gjeld, men ber regjeringen snarest mulig komme tilbake
med en vurdering av en mer permanent løsning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringens forslag til store kutt og omlegging fra behovsprøving
til standardisert tilskudd i barnetillegget ble lagt vekk etter
forhandlinger med Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse
medlemmer viser til at det fremforhandlede forslaget til
ny modell for barnetillegget er en forbedring sett opp mot regjeringens
opprinnelige forslag som ville ført til store inntektsreduksjoner
og forverrede levekår for enormt mange uføre med barn.
Disse medlemmer mener at Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstres forslag til
ny modell for barnetillegg i uføretrygden ikke har en innretning
som understøtter arbeidslinjen og motvirker fattigdom. Disse medlemmer mener
forslaget vil få uheldige konsekvenser for økonomien til mange uføre familier
med flere barn som i dag allerede lever på, er avhengige av, og
regner med denne samlede inntekten. Disse medlemmer mener
det er urimelig at en ny ordning med samlet tak på uføretrygden
og barnetillegget skal gjelde de som i dag allerede mottar uførestønad
og barnetillegg, og ikke bare fremtidige tilfeller.
Videre mener disse medlemmer at
forslaget til ny ordning ikke oppfyller forutsetningene Brochmann-utvalget
la til grunn i sin innstilling (NOU 2011:7 Velferd og migrasjon:
Den norske modellens framtid) der det eksplisitt ble vektlagt at
en endring i barnetillegget uten nye utjevnende tiltak vil kunne
bidra til forverrede lavinntektsproblemer og sosial eksklusjon av barn.
I innstillingen fra utvalget ble det derfor slått fast at dersom
man ønsker å endre barnetillegget slik at det, i de tilfellene det
er mulig, skaper insentiver til arbeid, samtidig som man ønsker
å bekjempe fattigdom, må man erstatte kontantytelsen barnetillegget
med målrettede tjenester for barna i målgruppen. Utvalget peker spesifikt
på at betaling av barnehage og skolefritidsordning, samt målrettet
støtte til barns fritidsaktiviteter, er tiltak som bør innføres.
På den måten skjermes barn bedre fra konsekvensene av lave familieinntekter,
samtidig som integreringen fremmes.
Disse medlemmer understreker
at disse forutsetningene for at en endring i barnetillegget vil
understøtte arbeidslinjen, føre til integrering og ivareta barns
behov overhodet ikke er ivaretatt i regjeringens helhetlige politikk.
Tvert imot peker disse medlemmer på at regjeringen
i sitt forslag til budsjett både øker kontantstøtten, kutter i antall
barnehageplasser, øker maksprisen, foreslår et lavere antall arbeidsrettede
tiltak enn disse medlemmer gjør i sitt alternative statsbudsjett,
samt kutter i kulturkortordningen, noe som går i motsatt retning
av å understøtte arbeidslinjen, integrere innvandrere og støtte
barn i lavinntektsfamilier. Tvert imot fører regjeringens samlede
opplegg til en svekkelse av arbeidslinjen, og at integreringen hemmes. Disse medlemmer mener
regjeringens helhetlige budsjett har en usosial innretning, at de
foreslåtte endringer i barnetillegget ikke følges av nødvendige
støttetiltak på andre felt slik Brochmann-utvalget legger til grunn,
og at endringen derfor vil ramme for mange for hardt. Disse
medlemmer støtter ikke regjeringens forslag til endring i
barnetillegget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartimener det er viktig at vi har en uføretrygd
som gir et anstendig og godt liv. Det er også viktig at barn av
uføre kan vokse opp med like muligheter som andre barn til å delta
på fritidsaktiviteter og reise på ferie.
Dette medlem støtter ikke regjeringens
opprinnelige forslag til endringer i barnetillegget og viser til
at dette vil føre til en drastisk reduksjon i inntekten til mange
barnefamilier. De fleste uføre er ikke i stand til å jobbe mer,
og det er både urettferdig og feilslått å svekke inntekten for uføre. Dette
medlemmener også at forslaget
fra budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre er en dårlig løsning, på grunn av at det vil kunne låse de
som har en lav inntekt før de blir syke, som for eksempel deltidsarbeidende
og studenter, i en veldig vanskelig økonomisk situasjon.
Dette medlemviser
til at ny uføretrygd innføres fra 1. januar 2015. Det er problematisk
at denne endringen vil redusere inntekten til en god del mennesker. Dette
medlemstøtter den midlertidige
overgangsordningen som er opprettet for de som rammes mest, men
mener at denne ordningen ikke er god nok i lengden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartifremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang
av uførereformen for å finne en langsiktig løsning for dem som opplever
å få redusert nettoinntekt fra 1. januar 2015.»
Det foreslås bevilget 9 274,385 mill. kroner
for 2015, mot 8 996,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
at kapitlet omfatter grunnstønad og hjelpestønad etter reglene i folketrygdloven
kapittel 6 og hjelpemidler, det vil si stønad til alle typer hjelpemidler
for personer med varig nedsatt funksjonsevne i dagliglivet, arbeidslivet
og i tilknytning til utdanning etter reglene i folketrygdloven 10. Bedring
av funksjonsevnen vil både kunne bidra til økt livskvalitet for
den enkelte, økt arbeidsevne for noen og samfunnsmessige gevinster i
form av økt deltakelse av gruppene som mottar hjelpemidlene.
Komiteen merker seg at det rapporteres
om et bredt og i hovedsak godt tilbud som når mange brukere. Noen
deler av tilbudet har blitt omorganisert, noe som både har gitt
mer effektive tjenester eller muligheter til å styrke andre deler av
tilbudet.
Komiteen viser til
at grunnstønad er en rettighet regulert i folketrygdloven, og skal
gi økonomisk kompensasjon for bestemte ekstrautgifter på grunn av
varig sykdom, skade eller lyte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringens forslag innebærer et reelt kutt i satsene, som bare
er nominelt videreført.
Disse medlemmer viser til sine
respektive partiers alternative statsbudsjett hvor man økte kap.
2661 post 70 med 39,8 mill. kroner for å kompensere for forventet
prisstigning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringens forslag innebærer et reelt kutt i satsene, som bare
er nominelt videreført.
Disse medlemmer viser til sine
respektive partiers alternative statsbudsjett hvor man økte kap.
2661 post 71 med 36,7 mill. kroner for å kompensere for forventet
prisstigning.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
det er behov for å styrkja denne posten og viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett der kap. 2661 post 73 vart auka med 5
mill. kroner.
Komiteen viser til
at regjeringen styrker ordningen for gruppe 2-biler med 15 mill.
kroner, slik at ordningen ikke bare inkluderer de som er avhengig
av å ha med seg elektrisk rullestol og lignende, men også de som
har sterkt begrenset gangfunksjon, og dermed har behov for dyrere bil
enn andre. Utvidelsen tilsvarer den som ble gjort fra 2012 for barn
og unge, jf. Prop 1 S (2011–2012) og Innst. 15 S (2011–2012) og
fra 2013 for personer i arbeid eller utdanning, jf. Prop 1 S (2012–2013)
og Innst. 15 S (2012–2013).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstrestøtter
regjeringens omlegging i bilordningene, fordi det blir en mer målrettet
bilstøtteordning ved at brukere med størst behov og de største ekstrautgiftene,
blir tilgodesett med noe mer stønad. Flertallet legger
til grunn at bil i dag er vanlig i befolkningen, og ikke lenger
kan ses på som et særskilt hjelpemiddel.
Flertallet støtter avgrensningen
med gruppe 1 bilordningen til de som har behov for bil for å komme
seg til og fra arbeid eller utdanning. Endringen er i overenstemmelse
med arbeidslinjen.
Flertallet viser til at personer
med funksjonsnedsettelser, som blir rammet av omleggingen, fortsatt
vil få tilskudd og få dekket merutgiftene til ombygging og tilpasning
av bil.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at regjeringens forslag representerer
et kutt ordningen for gruppe 1-biler med 65 mill. kroner, og at
dette rammer ei utsatt gruppe som verken er i arbeid eller under
utdanning.
Disse medlemmer går imot regjeringens forslag
til kutt i ordningen for gruppe 1-biler, men støtter regjeringens
forslag til utvidelse av gruppe 2-ordningen.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett hvor man økte kap. 2661 post 74 med 65 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er
samd med forslaget frå regjeringa om å utvida tilskotet til gruppe
2-bilar, men meiner samstundes at tilskotet til gruppe 1-bilar må
vidareførast.
Denne medlemen viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett der kap. 2661 post 74 vart auka med 55
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartistøtter ikke regjeringens forslag til
omlegging av bilordningene, fordi dette vil ramme mange som er avhengig
av denne støtten. Tilskudd til bil er allerede underlagt strenge
kriterier (medisinske og transportbehov) og tilskuddet er økonomisk
behovsprøvd. Bil er eneste transportmulighet for mange. Konsekvensene
av kuttene vil være at mange fratas mulighet til å delta i samfunnet
og skape sosial isolasjon. Dette kan svekke muligheten til å komme
i arbeid på sikt.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor man reverserte dette
kuttet og økte kap. 2661 post 74 med 50 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre,merker seg at det i samfunnet har vært
en endring i hvilket utstyr som har kommet i vanlig handel, som
tidligere har vært å anse som hjelpemidler. Stønad til ordinært
datautstyr ble tatt ut av hjelpemiddelsortimentet i 2010, og mange
elever som har lese- og skrivevansker opplever at de ikke får dekket
nødvendig datautstyr. Flertallet viser til at regjeringen
vil styrke rettighetene til elever med lese- og skrivevansker.
Regjeringen gjeninnførte ordningen med stønad til
PC og annet utstyr fra Nav Hjelpemiddelsentral for elever med lese-
og skrivevansker i 2014 og viderefører ordningen i 2015. I revidert
nasjonalbudsjett for 2014, jf. Prop. 93 S (2013–2014) og Innst.
260 S (2013–2014), ble det bevilget 8 mill. kroner for å gjeninnføre
stønad til PC og annet utstyr fra Nav Hjelpemiddelsentral for skoleelever
med lese- og skrivevansker. Flertallet er tilfreds
med at ordningen ble gjeninført og at den videreføres med en anslått helårs
budsjetteffekt på 32 mill. kroner.
Arbeids- og velferdsetaten igangsatte høsten 2007
et forsøk med hjelpemidler til personer som stammer. Flertallet er
tilfreds med at prøveordningen foreslås videreført i 2015, og setter spesielt
pris på at ordningen utvides til å omfatte barn og unge under 18
år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens forslag
under post 75 ikke fullt ut kompenserer for forventet prisstigning.
Disse medlemmer viser til sine
respektive partiers alternative statsbudsjett hvor man økte kap.
2661 post 75 med 1,3 mill. kroner for å unngå et reelt kutt i ytelsene.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at regjeringa foreslår ei nominell vidareføring av tilskotssatsane,
altså eit reelt kutt. Denne medlemen viser til at
Senterpartiet prisjusterer satsane. Denne medlemen viser til
at Senterpartiet prioriterer 3 mill. kroner meir til hjelpemiddel
for elevar med lese- og skrivevanskar.
Denne medlemen viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett der kap. 2661 post 75 vart auka med 4,3
mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
det er behov for å styrkja denne posten og viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett der kap. 2661 post 76 vart auka med 13
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringens forslag under post 77 ikke fullt ut kompenserer for
forventet prisstigning.
Disse medlemmer viser til sine
respektive partiers alternative statsbudsjett hvor man økte kap.
2661 post 77 med 11,3 mill. kroner for å unngå et reelt kutt i ytelsene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringens forslag under post 77 ikke fullt ut kompenserer for
forventet prisstigning.
Disse medlemmer viser til sine
respektive partiers alternative statsbudsjett hvor man økte kap.
2661 post 78 med 9,3 mill. kroner for å unngå et reelt kutt i ytelsene
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er fornøyd med at regjeringen viderefører ordningen med aktivitetshjelpemidler til
personer over 26 år. Dette tiltaket ble innført i statsbudsjettet
for 2014, med virkning fra 1. juli 2014. Flertallet er
tilfreds med at regjeringen foreslår en utvidelse av ordningen slik
at personer med sterke funksjonsnedsettelser, og som trenger hjelpemidler
som er spesielt utviklet til å aktivisere bevegelsesapparatet også
kan omfattes av dette. Flertallet støtter at ordningen videreføres
med en årlig bevilgning på 56,8 mill. kroner i 2015.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 1 987,7 mill. kroner for 2015,
mot 1 762,29 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 12 400 mill. kroner for 2015,
mot 10 891,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
at dagpenger under arbeidsledighet skal gi økonomisk trygghet ved inntektsbortfall
på grunn av arbeidsledighet og samtidig stimulere til å komme tilbake
til arbeid. Komiteen viser til at det er relativ
lav arbeidsledighet og høy sysselsetting i Norge, men at det er
ventet en økning i ledigheten i 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,viser
til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Prop.
3 S (2014–2015), jf. Innst. 4 L (2014–2015), om oppfølging av budsjettavtalen
mellom de borgerlige partier, sitat:
«Flertallet viser til regjeringens forslag om å endre
retten til ferietillegg for personer som har mottatt dagpenger i
mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår. Flertallet støtter regjeringens forslag
om lik kompensasjonsgrad uavhengig av lengden på dagpengeperioden.
Samtidig er flertallet opptatt av at de som blir langtidsledige utover
52 uker skal gis en økonomisk mulighet til å ta ferie uten reduksjon
i dagpengene eller andre ytelser i denne perioden.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foretok innstramminger
i permitteringsregelverket, blant annet forlenging av arbeidsgiverperioden
fra 10 til 20 dager og reduksjon av perioden arbeidsgiver fritas
fra lønnsplikt under permittering fra 30 til 26 uker.
Disse medlemmer var og er imot
regjeringen Solbergs innstramminger i permitteringsregelverket. Disse
medlemmer mener innstrammingene er spesielt uheldige i et
år hvor regjeringen Solberg anslår at arbeidsledigheten vil øke,
og viser til at innstrammingene i 2014 har ført til at svært mange
bedrifter som tidligere kunne permittere, holde ansatte i arbeid,
kompetanse i hevd i bedriften, nå grunnet innstrammingene i permitteringsregelverket
istedet har gått til oppsigelse av ansatte.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen reversere innstrammingene
i permitteringsregelverket fra Prop.1 S Tillegg 1 (2013–2014), og
dermed forkorte arbeidsgiverperioden fra 20 til 10 dager samt øke
perioden hvor arbeidsgiver fritas for lønnsplikt fra 26 til 30 uker.»
Disse medlemmer viser til sine
respektive partiers alternative statsbudsjett hvor man økte kap.
2541 post 70 med 107 mill. kroner for å reversere endringene i permitteringsregelverket.
Disse medlemmer peker på at dagpengemottakere
som har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår
hittil har rett til feriepenger, men at regjeringen nå fjerner denne rettigheten,
med budsjettvirkning først fra 2016. Disse medlemmer mener
dette rammer en allerede sårbar gruppe, og ønsker å opprettholde feriepengetillegget
for dagpengemottakere på samme nivå som i dag.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen videreføre feriepengerettighetene
for mottakere av dagpenger.»
Det foreslås bevilget 66 mill. kroner for 2015, som
er det samme som i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine
merknader under kap. 2541 Dagpenger.
Det foreslås bevilget 710 mill. kroner for 2015, mot
707 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
regjeringen forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 187 mill. kroner for 2015, mot
180 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
regjeringen forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 13,5 mill. kroner for
2015, mot 18,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
at pensjon av statskassen (billighetspensjon) er en særordning som
ytes med hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav i. Ordningen omfatter
grupper som ikke har tjent opp pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse,
men får utbetalt pensjoner likevel. Komiteen registrerer
at utviklingen viser en nedgang i pensjoner av statskassen og at
årlig reduksjon i utbetalingene er forventet å fortsette. Komiteen viser også
til at det er blitt vurdert en alternativ pensjonsløsning for disse
aktuelle gruppene, men at konklusjonen ble å beholde ordningen fordi Stortinget
også i fremtiden bør kunne gi pensjon fra statskassen i særskilte
tilfeller.
Komiteen tar denne vurderingen
til etterretning, viser til regjeringens forslag til bevilgning under
dette kapittel og slutter seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 10 171 mill. kroner for 2015,
mot 8 759 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
at økningen i utbetalingene skyldes at antallet alderspensjonister
har økt de senere årene. Det forventes en økning i antall alderspensjonister
også i årene fremover, som følge av at de store årskullene født
etter 2. verdenskrig vil gå over på alderspensjon og at levetiden
har økt for alderspensjonister. Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter
seg til forslaget
Det foreslås bevilget 1 106 mill. kroner for
2015, mot 1 027 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteenviser til regjeringens forslag til bevilgning
under dette kapittel og slutter seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 20 168 mill. kroner for 2015,
mot 18 477 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Likeledes foreslås
det 9 857 mill. kroner under kap. 3614 for 2015 mot 10 049 mill. kroner
i saldert budsjett for 2014. Dette inkluderer 90-posten som blir
behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet, jf. Innst. 5
S (2014–2015) fra finanskomiteen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,viser
til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre der påslaget i normrenten for boliglån i Statens
pensjonskasse økes til 1.65 prosentenheter fra 1. mars 2015. Flertallet slutter
seg til dette forslaget.
Flertallet viser til at det ikke
er et mål i seg selv at medlemmer i Statens pensjonskasse skal ha
vesentlig lavere rentesats enn befolkningen for øvrig.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at budsjettforliket som er inngått mellom regjeringspartia og
Kristeleg Folkeparti og Venstre der påslaget i normrenta blir auka
med ytterlegare 0,15 prosentpoeng samanlikna med forslaget frå regjeringa.
Denne medlemen viser til at Senterpartiets
alternative statsbudsjett vart lagt fram før dette forliket og at
Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett støttar forslaget
frå regjeringa om å auka påslaget i normrenta med 0,25 prosentpoeng.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre øker normrenta med 0,15 prosentpoeng sammenlignet
med forslaget fra regjeringen. Dette medlemstøtter ikke denne endringen.
Det foreslås bevilget 2 887 mill. kroner for
2015, mot 2 266 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
partienes respektive merknader under kap. 614 Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse.
Det foreslås bevilget 100 mill. kroner for 2015, mot
83 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Likeledes foreslås
det 154 mill. kroner under kap. 3615 for 2015 som er det samme som
i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar
seg til framlegget.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til regjeringens fremlegg i Prop. 1 S (2014–2015).
Disse medlemmer konstaterer at
det har vært arbeidet med en yrkesskadereform i nærmere femten år.
Et offentlig utvalg har lagt frem forslag til en grunnleggende omlegging
av gjeldende system. Regjeringen har gjennom årene utredet mulige
alternativer, og saken har vært på bred høring i tre omganger. Videre
konstateres det at til tross for et svært omfattende og grundig arbeid
som er nedlagt, har partene ikke lyktes i å komme til enighet om
en løsning som kan avløse gjeldende system på en god og hensiktsmessig måte.
Disse medlemmer viser også til
at regjeringen Stoltenberg II brukte åtte år på å legge frem et
uferdig forslag som kun inneholdt enkelte lovbestemmelser av i hovedsak
materiell art og skisse for et mulig opplegg for videre arbeid med regelverk
og organisering.
Disse medlemmermener
behandlingen av en eventuell yrkesskadereform må baseres på et helhetlig
fremlegg som inkluderer både regelverk, organisering og finansiering,
slik at alle elementene kan vurderes i sammenheng. Disse
medlemmer har for øvrig merket seg at gjeldende yrkesskadeordning
i all hovedsak fungerer etter hensikten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i
Innst. 15 S (2013–2014) for Statsbudsjettet 2014, der de tre partienes
medlemmer kritiserte at regjeringen Solberg valgte å trekke Prop.
193 L (2012–2013) Lov om arbeidsskadeforsikring, fra regjeringen
Stoltenberg II. I proposisjonen fremmes forslag til en ny arbeidsskadeforsikring som
er enklere for den enkelte å forholde seg til, bedre tilpasset dagens
arbeidsliv og mindre ressurskrevende for samfunnet. Disse
medlemmer viser til at ny arbeidsskadeforsikring har vært
vurdert helt siden 2001, og ber regjeringen snarest mulig legge
forslag om ny arbeidsskadeforsikring frem for Stortinget.
Det foreslås bevilget 180 mill. kroner for 2015, mot
174 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Likeledes foreslås
det 98 mill. kroner under kap. 3616 for 2015 mot 97 mill. kroner
i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar
seg til framlegget.
Det foreslås bevilget 13,591 mill. kroner for 2015,
mot 7,476 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Likeledes foreslås
det 18,07 mill. kroner under kap. 5470 for 2015 mot 18,07 mill. kroner
i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
at Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift, jf. § 7 i bevilgningsreglementet.
Dette innebærer at Statens pensjonskasses driftsbudsjett er nettobudsjettert.
Det er etablert et klart skille mellom pensjons- og forsikringsordningene,
og det administrative apparatet i virksomheten som forvalter og administrerer
ordningene. Regnskapsmessig er det etablert en enhet for pensjons-
og forsikringsordningene og en annen enhet for administrasjonsapparatet.
Statens pensjonskasse som forvaltningsbedrift har en aktivitetsbasert økonomimodell
der virksomheten får betalt for å administrere de ulike ytelsene.
Komiteen viser til at hovedprinsippet
innen statsforvaltningen er at bruttobudsjetterte virksomheters
arbeidsgiverandel til Statens pensjonskasse dekkes av staten gjennom
statsbudsjettets kapittel 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse over
Arbeids- og sosialdepartementets budsjett. Komiteen er
kjent med at om lag 20 bruttobudsjetterte virksomheter utgjør et
unntak fra hovedprinsippet ved at de betaler arbeidsgiverandel til
Statens pensjonskasse. Komiteen viser til at det
er satt i gang et arbeid med å gjennomgå premiesystemet i Statens
pensjonskasse. Gjennomgangen er blant annet knyttet til medlemsvirksomhetenes
betaling av arbeidsgiverandel. Arbeidet vil være langsiktig og Arbeids-
og sosialdepartementet vil komme tilbake til saken. Komiteen ber
på denne bakgrunn om at departementet orienterer om status i dette
arbeidet i Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteen viser til den positive
måloppnåelsen i Statens pensjonskasse når det gjelder kvalitet på
utbetalingene, overholdelse av tidsfrister og nye pensjoner ble
utbetalt til rett tid. Komiteen har merket seg at
Statens pensjonskasse er svært aktive i forenklingsarbeid og jobbet
med å få et enklere og klarere språk rettet mot kunder og medlemmer,
i tillegg til at selvbetjeningsgraden via nettet er økt. Komiteen er
opptatt av at dette arbeidet fortsetter.
Det foreslås bevilget 374 mill. kroner for 2015, mot
423 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen er svært
opptatt av at de som er krigsskadde og deres etterlatte ytes rett
ytelse til rett tid.
Komiteen viser til regjeringa
sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.
Det foreslås bevilget 72 mill. kroner for 2015, mot
80 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar
seg til framlegget.
Komiteen registrerer at Pensjonstrygden
for sjømenn har gjennomgått en stor omstilling de siste årene gjennom
en ny IKT-plattform, økt brukermedvirkning og fremstår som godt
rustet for fremtiden. Komiteen har også merket seg
at statens garantiansvar ble aktivert i 2003 fordi det ikke lenger
var tilstrekkelige midler i trygdens reguleringsfond. Komiteen har
også merket seg at fra 2014 vil Pensjonstrygden gå med overskudd
for første gang siden 1994 og dermed vil fondet påny bli tilført
midler.
Komiteen viser til at regjeringen
Stoltenberg II i 2013 oppnevnte et utvalg som skal utrede tidligpensjonsordningen
for sjømenn og foreslå en varig pensjonsløsning tilpasset de grunnleggende
prinsippene i pensjonsreformen. Komiteen ber regjeringen
følge opp konklusjonene og forslagene på egnet måte når utvalgets
innstilling foreligger rundt årsskiftet 2014/2015.
Det foreslås bevilget 1 510 mill. kroner for
2015, mot 1 660 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteenvisar til at avtalefesta pensjon (AFP) opphavleg
var utforma som ei tidsavgrensa tidlegpensjonsordning fram til fylte
67 år, og formålet var å gi slitne arbeidstakarar med lange yrkeskarrierar
høve til å gå av med alderspensjon før dei nådde pensjonsalderen
i folketrygda. Frå 1. januar 2011 blei APF-ordningane i privat sektor
slått saman til ei felles ordning, og pensjonen er no utforma som
eit livsvarig påslag til alderspensjon frå folketrygda. Lågaste
pensjonsalder er 62 år. Det er ein føresetnad for å ta ut nytt AFP at
ein samstundes tek ut heil eller delvis alderspensjon.
Komiteenvisar
til at ved utgangen av 2013 fekk 39 265 pensjonistar i privat sektor
AFP. I 2013 auka talet på mottakarar i privat sektor med 2 896.
Aukinga i antall AFP-pensjonister de siste årene skyldes folkeauke,
men også at ein høgare del av dei som har høve til det har tatt
ut AFP. Dette heng saman med moglegheita til å kombinere arbeid
med nytt AFP utan at pensjonen blir redusert.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre,
viser til at utviklingen så langt, når det gjelder kombinasjonen
av AFP og arbeid, ser ut til å være i tråd med intensjonene i pensjonsreformen.
Medlemen i komiteen frå Venstreviser til at eitt av hovudelementa i
det nye pensjonssystemet er at det skal vere lønnsamt å stå lenger i
arbeid. Det er også avgjerande at vi lukkast med å heve den reelle
pensjonsalderen i åra som kjem, dersom vi skal løyse den store arbeidskraftsituasjonen
vi står overfor.
Denne medlemenhar
difor kome til den erkjenninga at det å vidareføre AFP-ordninga
ikkje er i tråd med desse prinsippa. Skal vi styrkje og vidareutvikle
dei mange og gode velferdstilboda vi i dag har, er vi nøydde til
å prioritere og til å gjere politiske val. På denne bakgrunnen meiner denne
medlemenat dei statlege tilskota
til AFP-ordninga må avviklast.
Staten bruker i dag vel 4,6 mrd. kroner på AFP-ordninga
som i realiteten er eit tilskot og påskot for å gjere det motsette
av det som pensjonsreforma legg opp til. Kommunesektoren har også omfattande
utgifter knytt til AFP-ordninga. Desse kostnadene vil berre eskalere
over tid og binde opp midlar som burde og kunne vore gitt til andre
og meir trengande grupper. Denne medlemenvil difor gradvis avvikle dei statlege tilskota
til AFP-ordninga i ein periode over 6 år og suksessivt redusere
dei statlege tilskota til ordninga. Denne medlemenviser til Venstres alternative budsjett,
jf. Innst. 2 S (2014–2015), der ein legg til grunn ei innsparing
på 783 mill. kroner som følgje av dette.
Det foreslås bevilget 437,4 mill. kroner for
2015, mot 420 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen merker seg
at formålet med ordningen med supplerende stønad for personer med kort
botid i Norge er å sikre eldre innvandrere eller andre med liten
eller ingen alderspensjon fra folketrygden en inntekt på nivå med
minste pensjonsnivå som ytes til personer som har bodd hele sitt
liv i Norge. Stønaden reguleres av lov 29. april 2005 om supplerende
stønad til personer med kort botid i Norge og er ikke en folketrygdytelse.
Supplerende stønad er ment å være en minimumsløsning.
Komiteen merker seg at det har
vært en jevn økning i antall stønadsmottakere fra 2 400 personer
i 2006 til 3 128 personer i 2013, men at ytelsene til den enkelte
har gått noe ned på grunn av inntektsprøvingen.
For 2015 er det foreslått å avvikle forsørgingstillegget
for mottakere som forsørger ektefeller under 67 år eller som forsørger
barn under 18 år.
Stortinget ba i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2013 om en evaluering av ordningen om supplerende
stønad. Komiteen har merket seg at regjeringen vil
komme tilbake til dette på egnet måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
ser frem til denne evalueringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er kun 40
stønadsmottakere som mottar barnetillegg, at det til sammen er 250 mottakere
som berøres av regjeringens forslag om å avvikle både barnetillegg
og forsørgingstillegg og at innsparingen i 2015 er anslått til 7,6 mill.
kroner. Disse medlemmer mener at den varslede evalueringen
bør foreligge før det forslås eventuelle endringer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett hvor man økte kap.
667 post 70 med 7 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
ikke forslaget om å avvikle forsørgingstillegget for mottakere som forsørger
ektefeller under 67 år eller som forsørger barn under 18 år og viser
til at man i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
økte post 70 med 7,6 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 190 175 mill. kroner for 2015,
mot 175 972,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
at det fra 1. januar 2011, som følge av pensjonsforliket i Stortinget,
jf. avtale av 21. mars 2007 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ble
mulig å ta ut alderspensjon fleksibelt mellom 62 og 75 år, at det
er innført nye regler om levealdersjustering, samt nye regler for
regulering av løpende pensjoner, som skal sikre at en del av den
årlige lønnsutviklingen også kommer pensjonistene til gode.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at regjeringen i Prop. 66 L (2013–2014) foreslo å oppheve delvis
skjerming for levealdersjustering for uføre. Stortingets flertall (alle
unntatt Høyre og Fremskrittspartiet) vedtok imidlertid at uføre
født mellom 1944–1951 fortsatt skal være delvis skjermet for levealdersjustering
ved overgang til alderspensjon fra fylte 67 år, fordi de ikke har
mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen gjennom yrkesaktivitet (jf.
Innst. 289 L (2013–2014)).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartietviser til
behandlingen av Prop. 130 L (2010–2011) at det var bred enighet om
det er viktig at uføres alderspensjon skal stå i rimelig forhold
til arbeidsføres gjennomsnittlige alderspensjon.
Disse medlemmer viser til Innst.
289 L (2013–2014) hvor disse medlemmerviste til at et mindretall av de arbeidsføre
står i arbeid til etter fylte 67 år, mens uføre får opptjening til fylte
67 år og i tillegg et skjermingstillegg til alderspensjonen. Disse
medlemmer mener, nå som da, at dette ikke er forenlig med
arbeidslinjen, i tillegg til at det er urimelig at uføre relativt sett
har en god pensjonsordning sammenliknet med den alderspensjon arbeidsføre
har.
Komiteen merker seg
at det siden nye regler for uttak av alderspensjon ble iverksatt,
har vært en sterk økning i antall alderspensjonister under 67 år,
men at andelen som mottok uførepensjon året før pensjonering samtidig
har falt kraftig, mens andelen yrkesaktive har gått kraftig opp.
Komiteen understreker at det
er viktig at Nav gir den enkelte god informasjon om konsekvensene
av de valg man tar når det gjelder uttak av pensjon og fortsatt
yrkesaktivitet.
Det foreslås bevilget 2 253,8 mill. kroner for 2015,
mot 2 264,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
til at regjeringen foreslår en nominell videreføring av stønad til
barnetilsyn for mottakere av etterlattepensjon. Disse medlemmerviser til sine respektive partiers alternative
statsbudsjett hvor man økte kap. 2680 post 75 med 0,2 mill. kroner
for å dekke forventet prisstigning.
Det foreslås bevilget 165,2 mill. kroner for
2015, mot 197 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
at regjeringen har justert ned anslaget i tråd med behovet, da denne
posten er en overslagsbevilgning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stiller seg kritiske
til regjeringens forslag om nominell videreføring av tilskuddssatsene
i folketrygden. Dette representerer flere reelle kuttforslag som
har det til felles at de rammer svake grupper i samfunnet. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å prisjustere satsen
for maksimalt behovsprøvd gravferdsstønad. Disse medlemmer viser
til sine respektive partiers alternative statsbudsjett hvor man
økte kap. 2686 post 70 med 5,8 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 555,83 mill. kroner for 2015,
mot 525,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Likeledes foreslås
det 41,187 mill. kroner under kap. 3640 for 2015 mot 40,001 mill. kroner
i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
at regjeringa foreslår at det blir løyvd 555,83 mill. kroner til
kap. 640 Arbeidstilsynet i 2015. Komiteen viser til
at regjeringa foreslår at 8,3 mill. kroner av desse midlane skal
vera ledd i ein styrka innsats mot arbeidskriminalitet på til saman
25 mill. kroner, og at 19,5 mill. kroner skal gå til utvikling,
utbetring og modernisering av IKT-system for Arbeidstilsynet.
Komiteen viser til
at stadig grovare arbeidslivskriminalitet er eit aukande problem
i norsk arbeidsliv. Røynslene frå bransjar kor det tradisjonelt
har førekome sosial dumping, er at det i aukande grad òg førekjem
andre lovbrot enn brot på arbeidsmiljølovgjevinga. Slike lovbrot
er til dømes skatteunndraging, trygdesvindel, identitetskjøp, ulovlig
innvandring, og tollsvindel i tilknyting til import av byggevarer.
Innan einskilde område, som til dømes bygg- og anlegg, har fleire,
inkludert partane i arbeidslivet og Kripos, uttalt at problemet
er alvorlig, og at det går ut over konkurranseevna til den lovlige
delen av næringa.
Komiteen viser til at desse problema
òg er aukande innan landbruk, daglegvarehandelen, bilvaskehallar,
butikkar og frisørar. Komiteen viser til at det er
på denne bakgrunn regjeringa foreslår at Arbeidstilsynet, skatteetaten
og politiet saman opprett og set i verk felles tiltak for å motverka
useriøsitet, sosial dumping og kriminalitet i arbeidslivet. Regjeringa
grunngjev mellom anna dette med eit uttalt behov for ein samla innsats
slik at virkemiddelapparatet til etatane samla kan gje best mogleg
effekt.
Komiteen har merka seg at konkrete
røynsler frå tilsynsverksemda til Arbeidstilsynet viser ei utvikling
kor enkelte utsette grupper arbeidstakarar har ulovlege og uforsvarlege
arbeidsforhold, at omfanget av sosial dumping aukar og at tilsynet
stadig oppdagar nye forsøk på å omgå regelverket. Vidare merkar komiteen seg
at Arbeidstilsynet i einskilde næringar ser teikn til ei todeling,
der deler av næringane er kjenneteikna av useriøs verksemd.
Komiteen merkar seg vidare at
internasjonale studiar viser at arbeidsinnvandrarar/innvandrarar
skadar seg meir enn andre arbeidstakarar og at dette mellom anna
blir forklart med at arbeidsinnvandrarane har farligare jobbar. Komiteen merkar
seg òg at auka innslag av utanlandsk arbeidskraft kan medverka til
å forsterka problem som allereie eksisterer i desse bransjane. Fellesskapet
blir svekka når store beløp blir unndrege skattlegging.
Komiteen viser til at Arbeidstilsynet
i i strategiperioden 2013–2016 skal prioritera innsatsen mot utsette
deler av norsk arbeidsliv. Arbeidstilsynet skal bidra til å betra
arbeidsmiljøtilstanden i næringar og verksemder der risikoen for
arbeidsrelaterte helseskader, useriøsitet og sosial dumping er størst.
Arbeidstilsynet skal i samarbeid med skatteetaten og politiet arbeida
for å motverka useriøsitet, sosial dumping og kriminalitet i arbeidslivet,
slik at virkemiddelapparata til etatane i fellesskap kan gje best
mogleg effekt. Komiteen viser vidare til at det er
særs viktig med eit godt samarbeid med partane i arbeidslivet, særleg
i oppfølginga av utsette bransjar.
Komiteen viser til at det til
no er sett i verk eller vurdert sett i verk bransjesamarbeid i tre bransjar.
Desse bransjane er reinhald, uteliv og transport.
Komiteen viser til at for Arbeidstilsynet
har inn- og utleige og ulukkeførebygging vore tema som har hatt
særskilt merksemd. Komiteen merkar seg at innsatsen
medverkar til å avdekka utviklinga mot eit todelt arbeidsliv der
einskilde utanlandske arbeidstakarar har vesentleg dårlegare løns-
og arbeidsvilkår enn det norske arbeidstakarar har. Komiteen finn
ei slik utvikling særs uheldig med omsyn til det norske fellesskapet.
Komiteen viser til at Arbeidstilsynet
i 2013 gjennomførte tilsyn retta mot bygg- og anleggsbransjen og
at ein stor del av dette tilsynet vart ført i den uorganiserte delen
av byggenæringa, inkludert privatmarknaden. Tilsynet avdekka eit stort
innslag av useriøsitet med sosial dumping, farlege arbeidsforhold
og sterke indikasjonar på ulike skatte- og avgiftsunndragingar. Komiteen meiner
det auka omfanget av sosial dumping i ulik form, farlege arbeidsforhold
og skatte- og avgiftsunndragingar er særs øydeleggande for finansieringa
av vårt fellesskap og at norske styresmakter difor må prioritera
å motarbeida dette langt sterkare framover.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt Representantforslag 20 S (2014–2015) Handlingsplan mot
sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Disse medlemmer peker på at en
styrking av Arbeidstilsynet er ett av 22 foreslåtte tiltak for en sterkere
innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett hvor man økte kap. 640 post 1 Driftsutgifter med 19 mill.
kroner for 2015.
Disse medlemmer tilbakefører
i tillegg oppgaver fra Arbeidstilsynet til partene i arbeidslivet
gjennom treparts bransjeprogram kap. 649 post 21, slik at den reelle
styrkingen av Arbeidstilsynet med Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
utgjør 27 mill. kroner.
Disse medlemmer mener utviklingen
i arbeidsmarkedet gjør det nødvendig å styrke Arbeidstilsynet med
nye virkemidler ved førstelinjetilsyn, flere uanmeldte tilsyn, forsterkede
sanksjoner og økte økonomiske rammer.
Disse medlemmer vil ha på plass
en tips- og varslingstelefon i regi av Arbeidstilsynet med åpningstid
0600–2400 for bekjempelse av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Disse medlemmene mener det er
nødvendig å utvikle nye systemer for bedre dokument- og ID-kontroll,
for eksempel i forbindelse med utstedelse av D-nummer, og vurdere
å bruke ID-kort i flere bransjer. Likeledes å etablere ny sentral godkjennings-
og registerordning for bygge- og anleggsnæringen og opprette et
kvalifikasjonsregister og tilhørende tiltak i tråd med forslagene
i rapporten «Enkelt å være seriøs» fra BNL (2014).
Medlemen i komiteen frå Senterpartietmeiner det er naudsynt med langt sterkere
tiltak for å avdekka grove lovbrot i arbeidsmarknaden som undergrev
og utkonkurrerer det seriøse arbeidslivet. Slike lovbrot aukar som
følgje av ei rettsutvikling der friast mogleg konkurranse over landegrensene
går på kostnad av kontroll og innsyn frå styresmaktene. Denne
medlemen viser til at dette igjen har gjort mange arbeidstakarar
sårbare for utnytting, og organiserte kriminelle nettverk har fått
ei auka utbreiing i Norge.
Denne medlemen ønskjer ikkje
velkomen eit Noreg med eit stadig større omfang av arbeidslivskriminalitet
og der norske løns- og arbeidsvilkår blir pressa i fleire yrkesgrupper.
Med arbeidslivskriminalitet er meint ulike former for grove lovbrot
i arbeidsmarknaden som undergrev og utkonkurrerer det seriøse arbeidslivet, mellom
anna bruk av ulovleg arbeidskraft, grov sosial dumping og tvangsarbeid,
samt fiktiv fakturering, kvitvasking av kriminelt utbytte og kamuflering
av straffbare handlingar i legal verksemd. Arbeidslivskriminalitet
er brot på lover, forskrifter og reglar som regulerer forhold i
arbeids- og næringslivet, eksempelvis brot på arbeidsmiljøloven,
utlendingsloven, plan- og bygningslov, skatte- og avgiftslovgjeving
mv. Denne medlemen ser det auka omfanget av arbeidslivskriminalitet
som svært samfunnsskadeleg.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
arbeider for eit Noreg med jambyrdige forhold mellom ulike yrkesgrupper
og der folk har tillit til kvarandre.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
på denne bakgrunn i sitt alternative budsjett foreslår å auka løyvingane
til Arbeidstilsynet med 75 mill. kroner og at 3 mill. kroner blir
øyremerka til dei regionale verneomboda. Denne medlemen viser
òg til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer
auka løyvingar til både skatteetaten og politiet for at styresmaktene
på ein langt meir kraftfull måte skal kunna motarbeida arbeidslivskriminalitet.
Denne medlemen viser til at det
i samband med budsjettarbeidet kom fram eit sterkt ønske frå Trøndelag
om at det blir oppretta eit senter for utanlandske arbeidstakarar
i Trondheim. Denne medlemen har valt å støtta dette
med 2,5 mill. kroner over kap. 640 post 1.
Denne medlemen viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett der kap. 640 post 1 vart auka med til
saman 77,5 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Venstre meiner det
er nødvendig å gjere fleire av reguleringane i arbeidslivet universelle
for å hindre sosial dumping, og gjere dei uavhengige av om arbeidsplassen
har tariffavtale eller ikkje.
Denne medlemenviser
til at fleire forskingsrapporter dei seinare åra har avdekka useriøsitet og
omfattande sosial dumping innanfor fleire bransjar, som mellom anna
bygg, industri og private tenestebransjar som reinhald og bemanning. Seinast
i januar 2014 vart det lagt fram ein Fafo-rapport som viste at mengda
av lovbrot i utelivsbransjen er svært høgt, samstundes som det er store
manglar når det gjeld arbeidskontraktar, arbeidstid og overtid.
Denne medlemen viser til at arbeidsmiljølova
med tilhøyrande forskrifter regulerer mange vesentlege forhold knytt
til arbeidsvilkår i Noreg, men det finst ingen lovregel som regulerer
ei konkret nedre grense for kva ein ser som akseptabel løn. Minstelønsreguleringar
i Norge har tradisjonelt vore overlatne til partane sin autonomi,
men EU si austutviding i 2004 gjorde at denne ordninga måtte supplerast
av almenngjering av minstelønnssatsar innanfor bransjar som opplevde
høg grad av arbeidsinnvandring frå dei nye medlemsstatane, det
vil seie bygg-, skips- og verftsindustrien, landbruk og reinhald.
Denne medlemen viser til Representantforslag
74 S (2013–2014) om utgreiing av lovfesting av nasjonal minsteløn,
som Sveinung Rotevatn, Pål Farstad, André N. Skjelstad og Abid Q.
Raja fremja 22. mai 2014. Denne medlemen meiner at
lovfesta minstelønn kan vere eit supplement eller eit alternativ
til allmenngjering av avtalar. Med lovfesta minsteløn meiner ein
eit minste lønsnivå som anten blir fastsett ved lov eller ved heimel
i lov av dei folkevalde. Ei lovfesta minsteløn set eit golv for løn.
Dette golvet er fråvikeleg oppover, men ikkje nedover.
Denne medlemen viser til Fafo-rapporten 2012:07
«Lovfesta minstelønn i Norden og Europa», som slår fast at ei nasjonal,
lovfesta minsteløn i Noreg vil kunne gi vern til sårbare grupper
i svakt organiserte område, der regulering gjennom tariffavtalar
eller almenngjering er lite aktuelt. Vidare peiker rapporten på
at etableringa av eit nasjonalt minstelønsgolv kan hindre framveksten
av nye låglønnssjikt og sikre at alle arbeidstakarar får ei inntekt
ein kan leve av. I tillegg er nasjonal lovfesta minsteløn ei regulering
som det er lett å formidle til arbeidstakarar og arbeidsgjevarar,
og ho er lett å kontrollere. Denne medlemen meiner
dette er ein fordel særleg med tanke på arbeidsinnvandrarar og utanlandske
verksemder.
Sjølv om det finst mange gode grunnar til å
innføre nasjonal minste lønn i Noreg, er det også behov for meir
kunnskap på området. Det er på det reine at ei lovfesta nasjonal
minstelønn vil få ulike konsekvensar i Noreg , og denne medlemen meiner
at desse bør utgreiast. Forskingsrapportar som berre tek utgangspunkt
i erfaringane med minsteløn i Europa er ikkje tilstrekkeleg for
å avdekkje korleis eit system med lovfesta minsteløn i Noreg vil
fungere. Difor meiner denne medlemen at spørsmålet
om minsteløn bør bli ei sak for offentleg utgreiing.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at regjeringen i statsbudsjettet for
2015 etablerer et nytt servicekontor for utenlandske arbeidstakere (SUA)
i Bergen. Det er allerede opprettet tilsvarende kontor i Stavanger,
Oslo og Kirkenes. Disse medlemmer mener det er viktig
med et godt samarbeid mellom Skatteetaten, politietaten, UDI og
Arbeidstilsynet, og SUA-kontorene gir et felles kontaktpunkt for
viktige deler av kontakten med norske myndigheter. Disse medlemmer er
opptatt av at Norge er et godt land å bo og arbeide i for utenlandsk
arbeidskraft. Disse medlemmer viser til at Det norske handelskammerforbund
er en paraplyorganisasjon for 16 handelskamre i Norge fra Tromsø
i nord til Kristiansand i sør. De har utarbeidet en kartlegging
av hvordan lokalsamfunnet kan ta imot og integrere nye arbeidstakere,
deres ledsagere og familier i lokalmiljøet. Disse medlemmer mener
det er en fordel for rekruttering å beholde kompetansearbeidskraft
og ha en god dialog med for eksempel Det norske handelskammerforbund
for å utvikle god politikk på dette området for hele landet. Disse
medlemmer viser til rapporten «Kompetanseinnvandring – Hvordan
gjør vi Norge til et foretrukket land?» utarbeidet av Oslo handelskammer
i samarbeid med Forskningsrådet, Abelia, Næringsforeningen i Trondheim,
Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Bergen Næringsråd, Næringsforeningen
i Tromsøregionen og Næringsforeningen i Kristiansandregionen. Noen
av anbefalingene i den rapporten er å innføre Stavanger-modellen
som et aktivt verktøy for tilrettelegging, men også å utvide antall SUA-kontorer. Disse
medlemmer ber departementet få til et samarbeid basert på
denne rapporten. Disse medlemmer er opptatt av å
ha et velfungerende arbeidsmarked over hele landet. Dersom det i
fremtiden skal etableres flere SUA-kontorer, er disse medlemmer opptatt av
at det gjøres i dialog med statlige myndigheter, lokale myndigheter
og lokale næringsorganisasjoner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til behovet for et senter for utenlandske
arbeidstakere i Trondheim og viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett hvor det blir samlet foreslått 10 mill. kroner
til et slikt senter, fordelt mellom Finansdepartementet, Justisdepartementet
og Arbeids- og sosialdepartementet, hvor av 2,8 mill. kroner ble
gitt over kap. 640 post 1.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor bevilgningene til Arbeidstilsynet
ble økt med 5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at budsjettforliket
mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen
fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at
bevilgningen på postene 1, 4, 5, 7 og 21ble redusert som følge av
dette.
Det foreslås bevilget 238,2 mill. kroner for
2015, mot 240,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Likeledes
foreslås det 50,999 mill. kroner under kap. 3642 for 2015 mot 49,370
mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Det er fortsatt høyt aktivitetsnivå
innenfor petroleumsnæringen i Norge. Komiteen viser
til at Petroleumstilsynet skal legge premisser for, og følge opp,
at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå på helse,
miljø og sikkerhet. Myndighetsansvaret gjelder for petroleumsvirksomheten
på norsk kontinentalsokkel og på enkelte landanlegg, herunder også
gasskraftverk.
Komiteen ser at alvorlige personskader
på norsk sokkel har vist en positiv utvikling de senere årene, samtidig
som aktivitetsnivået har økt. Komiteen merker seg
at det ikke inntraff store ulykker med betydelige skader på mennesker,
miljø og materielle verdier i 2013.
Komiteen vil understreke viktigheten
av en sterk og synlig tilsynsmyndighet som kan ivareta et høyt sikkerhetsnivå
på norsk sokkel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstreviser
til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret
prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6
pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten
ble redusert som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det i Norge er lang tradisjon for å ha som viktigste mål i petroleumssektoren
å være verdensledende på HMS, helse, miljø og sikkerhet og at samspillet
mellom partene i arbeidslivet har vært vesentlig for å oppnå dette.
Regjeringen har fjernet denne ambisjonen i sitt tildelingsbrev til
Petroleumstilsynet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
uenige i dette. I dagens situasjon med innsparing og reduserte investeringer
ser disse medlemmer behov for å styrke Petroleumstilsynet,
og foreslår å øke kap 642 post 1 Driftsutgifter med 5 mill. kroner
med tilsvarende økning på 5 mill. kroner på kap. 3642 post 3 Gebyr
for tilsyn.
Komiteenber regjeringen særlig følge opp at de
kostnadskuttene som nå gjennomføres på norsk sokkel ikke rammer
kritisk vedlikehold, og at HMS-situasjonen på sokkelen ikke svekkes som
følge av disse kuttene.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
det er behov for å styrka Petroleumstilsynet og viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett der kap. 642 post 1 vart auka med 2,1 mill.
kroner.
Det foreslås bevilget 114,7 mill. kroner for
2015, mot 111,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet
for arbeidsmiljø og helse. Komiteen viser til det
økte behovet for kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse
og vektlegger at forskning og kunnskapsoppbygging på disse feltene
også krever internasjonalt samarbeid.
Komiteen merker seg at STAMI
skal utarbeide ny strategisk plan i 2015, og at instituttets fagråd skal
involveres i arbeidet.
Komiteen understreker viktigheten
av at STAMI bistår med fagkunnskap til Arbeidsdepartementet, Arbeidstilsynet,
Petroleumstilsynet, bedriftshelsetjeneste og partene i arbeidslivet med
faktagrunnlag for politiske beslutninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, og Venstre, viser til at
budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen
i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.
Det foreslås bevilget 12 mill. kroner for 2015.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 3,3 mill. kroner for 2015, mot
3,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Det foreslås bevilget 23,08 mill. kroner for
2015, mot 22,69 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter
seg til forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket
mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen
fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at
bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.
Komiteens flertall, medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at budsjettforliket
mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen
fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at
bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.
Det foreslås bevilget 2,71 mill. kroner for
2015, mot 10,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet.
Komiteen er av den oppfatning
at partene i arbeidslivet har en sterk felles interesse i å opprettholde
et seriøst og ryddig arbeidsliv. Partene i arbeidslivet spiller
en avgjørende rolle for å bekjempe uverdige lønns- og arbeidsforhold
og svart arbeid i samarbeid med myndighetene. Spesielt utsatte bransjer
er bygg og anlegg, renhold, hotell- og restaurant, fiskeforedling
og vei- og transportbransjen. Komiteen mener at de
etablerte bransjeprogrammene kan bidra til å motvirke en uheldig
utvikling i de berørte bransjene.
Komiteen registrerer at bransjer
og yrkesgrupper med lav organisasjonsgrad er særlig utsatt for sosial
dumping.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, støtter regjeringens
styrking av Arbeidstilsynets rolle i arbeidet med å forhindre sosial
dumping og opprettholde et seriøst og ryddig arbeidsliv.
Disse medlemmer minner om at
stadig grovere arbeidslivskriminalitet er et økende problem i norsk
arbeidsliv. Innen enkelte områder, som for eksempel bygg og anlegg,
har flere, inkludert partene i arbeidslivet og Kripos, uttalt at problemet
er alvorlig, og at det går ut over konkurranseevnen til den lovlige
delen av næringen. Derfor er det nødvendig å styrke samarbeidet
ytterligere mellom aktuelle tilsyns- og kontrollmyndigheter. Arbeidstilsynet
har gode erfaringer med samarbeid med blant annet politi- og skattemyndigheten
i slike saker. Disse medlemmer mener at partene i
arbeidslivet sammen med regjeringen har en viktig rolle å spille
for å videreføre arbeidet for å opprettholde et ansvarlig og forutsigbart
arbeidsliv.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har sendt på høring forslag om økte straffebestemmelser
for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.
Disse medlemmer støtter regjeringens
arbeid for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og forventer at økt
samordning vil bidra til bedre måloppnåelse innenfor etatenes respektive
ansvarsområder, og at et operativt samarbeid vil effektivisere ressursbruken.
Partene i arbeidslivet vil være viktige samarbeidspartnere i dette
arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er skuffet over at regjeringen
foreslår å svekke partenes rolle i dette viktige arbeidet ved å delegere
arbeidet til Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet har en viktig rolle
i arbeidet, men ikke den helhetlige rolle som departementet og partene sammen
kan fylle. Disse medlemmer går derfor imot forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det tilbakeføres
8 mill. kroner fra kap. 640 post 1 til post 649 post 21.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
i tillegg til dette, å øke bevilgninger på kap. 649 post 21 Spesielle driftsutgifter
– Treparts bransjeprogram med 3 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett der Arbeidstilsynet
vert tilført til saman 77,5 mill. kroner meir samanlikna med forslaget
frå regjeringa og at dette også sikrar ei god vidare oppfølging
av bransjeprogramma.
Det foreslås bevilget 223,621 mill. kroner for 2015,
mot 221,379 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at regjeringen i Prop.1S (2014–2015) foreslår å øke bevilgningene
til personer med nedsatt funksjonsevne på flere programområder,
jf. kap 601 post 21 og kap 2661.
Et annetflertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen
i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Dette flertallet viser
til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at regjeringen kutter i post
21, som går til informasjon, forsknings- og utviklingstiltak og
bidrar til å bedre situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne.
Dette medlemviser
til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor
man økte kap. 847 post 21 med 2,1 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
organisasjonane gjer eit viktig arbeid og viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett der kap. 847 post 70 vert auka med 5 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er fornøyd med
at det er stort fokus på å få til målrettede tiltak på tvers av
departementer og sektorer som har ansvar for tjenester og tiltak
til personer med nedsatt funksjonsevne. Flertallet viser
til at det er satt i gang arbeid for å utvikle en handlingsplan
for universell utforming som skal gjelde for perioden 2015–2019
hvor det vil være et hovedfokus på IKT og velferdsteknologi.
Flertallet viser til budsjettforliket
mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet er
tilfreds med at regjeringen øker bevilgningene som et ledd i arbeidet
med å nå målene Stortinget har satt for å bedre levekårene og livskvaliteten
for personer med nedsatt funksjonsevne. Flertallet viser
til at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) foreslo
kutt i tiltakene til personer med nedsatt funksjonsevne på dette
programområdet. Flertallet er fornøyd med at regjeringen
Solberg sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti har snudd denne
utviklingen med en styrking av innsatsen for universell utforming med
9,8 mill. kroner (til 26 mill. kroner). Den økte innsatsen vil bli
brukt som stimuleringstiltak for universell utforming innenfor helt
sentrale samfunnsområder.
Flertalletstøtter
regjeringens forslag til bevilgning.
Flertalletviser
til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret
prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertalletviser til at bevilgningen på denne posten
ble redusert som følge av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
forslaget til bevilgning på 26 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber om at regjeringens
handlingsplan for universell utforming 2015–2019 blir en sektorovergripende
plan. Universell utforming er investering for fremtiden. Derfor
er det viktig at det settes fokus på tiltak som berører samfunnsplanlegging
og produktutvikling. Flere departementer har tiltak som er knyttet
til universell utforming og finner det naturlig at dette synligjøres
i den kommende planen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Meld. St. 45 (2012–2013) Frihet og likeverd, og viser til at
man i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett satte
av 3 mill. kroner på post 71 til å følge opp og operasjonalisere
denne stortingsmeldingen. Dette medlem foreslo også
å øke bevilgningen på post 71 med ytterligere 3 mill. kroner for å
reversere kuttet i denne posten fra regjeringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, støtter regjeringens
forslag om en bevilgning på 15 mill. kroner. Flertallet er
fornøyd med at 0,3 mill. kroner av tilskuddsposten øremerkes det
arbeidet Funksjonshemmedes fellesorganisasjon skal gjøre med å utarbeide
skyggerapporteringen på vegne av det sivile samfunnet i forbindelse
med Norges rapportering på konvensjonen om rettighetene til personer
med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Flertallet viser til at regjeringen
i Prop. 1 S (2014–2015) foreslår å øke bevilgningene til personer
med nedsatt funksjonsevne på flere programområder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
for øvrig til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår
å styrke rammevilkårene til frivillige organisasjoner gjennom momskompensasjon,
og styrker kommuneøkonomien. Dette vil komme også mennesker med
nedsatt funksjonsevne til gode.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen kutter i bevilgninger til informasjons-, forsknings-
og utviklingstiltak som skal bedre situasjonen for personer med
nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer ber regjeringen
følge nøye med på om bevilgningene er tilstrekkelige for å nå de
målene Stortinget har satt seg for å bedre levekårene og livskvaliteten
for personer med nedsatt funksjonsevne.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen kutter
i både tiltak for økt tilgjengelighet og universell utforming og
i bevilgninger til informasjons-, forsknings- og utviklingstiltak
som skal bedre situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer ber
regjeringen følge nøye med på om disse bevilgningene er tilstrekkelige
for å nå målene Stortinget har satt seg for å bedre levekårene og
livskvaliteten for personer med nedsatt funksjonsevne.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett der kap. 847 post 72
vert auka med 1 mill. kroner for ei ytterlegare øyremerking av Funksjonshemmedes
fellesorganisasjon sitt arbeid med å utarbeida skuggerapportering
på vegne av det sivile samfunnet i samband med Noregs rapportering
på konvensjonen om rettane til personar med nedsett arbeidsevne.
Det foreslås bevilget 90 mill. kroner for 2015, mot
100 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til
regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar
seg til framlegget.
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av
uførereformen for å finne en langsiktig løsning for dem som opplever
å få redusert nettoinntekt fra 1. januar 2015.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen reversere innstrammingene
i permitteringsregelverket fra Prop.1 S Tillegg 1 (2013–2014), og
dermed forkorte arbeidsgiverperioden fra 20 til 10 dager samt øke
perioden hvor arbeidsgiver fritas for lønnsplikt fra 26 til 30 uker.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen videreføre feriepengerettighetene
for mottakere av dagpenger.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringa koma tilbake med forslag
om å likestilla inntektsgrensene for sjukepengar og foreldrepengar
med nedre grense for betaling av trygdeavgift.
Komiteens tilråding til romertall I, II, IV–XII fremmes
av en samlet komité. III og XIII fremmes av Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 7
(Arbeid og sosial)
I
På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:
Kapnr. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | | |
Utgifter |
600 | | Arbeids- og sosialdepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 180 942 000 | | |
601 | | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 67 108 000 | | |
| 50 | Norges forskningsråd | | | 137 716 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | | 27 710 000 | | |
| 72 | Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m. | | | 14 990 000 | | |
604 | | Utviklingstiltak i arbeids- og
velferdsforvaltningen | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
post 45 | | | 31 300 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | | | 142 500 000 | | |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 11 154 507 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 30 610 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| | | 254 378 000 | | |
| 70 | Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte,
kan overføres | | | 215 690 000 | | |
606 | | Trygderetten | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 67 458 000 | | |
611 | | Pensjoner av statskassen | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 13 500 000 | | |
612 | | Tilskudd til Statens pensjonskasse | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 10 059 000 000 | | |
| 70 | For andre medlemmer av Statens
pensjonskasse, overslagsbevilgning | | | 112 000 000 | | |
613 | | Arbeidsgiveravgift til folketrygden | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 1 094 000 000 | | |
| 70 | For andre medlemmer av Statens
pensjonskasse, overslagsbevilgning | | | 12 000 000 | | |
614 | | Boliglånsordningen i Statens
pensjonskasse | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 66 000 000 | | |
| 70 | Tap/avskrivninger | | | 2 000 000 | | |
615 | | Yrkesskadeforsikring | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 100 000 000 | | |
616 | | Gruppelivsforsikring | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 180 000 000 | | |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 73 436 000 | | |
| 63 | Sosiale tjenester og tiltak for
vanskeligstilte, kan overføres | | | 172 720 000 | | |
| 70 | Frivillig arbeid, kan overføres | | | 68 660 000 | | |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes
organisasjoner mv. | | | 12 280 000 | | |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | | | | | |
| 21 | Forsøk, utviklingstiltak mv.,
kan overføres | | | 52 220 000 | | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres | | | 6 401 000 000 | | |
| 77 | Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres | | | 1 253 460 000 | | |
| 78 | Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser | | | 67 360 000 | | |
| 79 | Funksjonsassistanse i arbeidslivet | | | 41 200 000 | | |
635 | | Ventelønn | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 60 000 000 | | |
640 | | Arbeidstilsynet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 540 620 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, regionale
verneombud | | | 10 189 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold, kan overføres | | | 4 500 000 | | |
642 | | Petroleumstilsynet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 215 185 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 21 276 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold, kan overføres | | | 1 500 000 | | |
643 | | Statens arbeidsmiljøinstitutt | | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | | 114 588 000 | | |
646 | | Pionerdykkere i Nordsjøen | | | | | |
| 72 | Tilskudd, kan overføres | | | 3 300 000 | | |
648 | | Arbeidsretten, Riksmekleren m.m. | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 17 163 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
post 1 | | | 1 898 000 | | |
| 70 | Tilskudd til faglig utvikling | | | 4 000 000 | | |
649 | | Treparts bransjeprogrammer | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter - Treparts
bransjeprogrammer | | | 2 699 000 | | |
660 | | Krigspensjon | | | | | |
| 70 | Tilskudd, militære, overslagsbevilgning | | | 109 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning | | | 265 000 000 | | |
664 | | Pensjonstrygden for sjømenn | | | | | |
| 70 | Tilskudd | | | 72 000 000 | | |
666 | | Avtalefestet pensjon (AFP) | | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | | 1 510 000 000 | | |
667 | | Supplerende stønad til personer over 67 år | | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | | 437 400 000 | | |
847 | | Tiltak for personer med nedsatt
funksjonsevne | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71 | | | 13 841 000 | | |
| 70 | Tilskudd til funksjonshemmedes
organisasjoner | | | 178 567 000 | | |
| 71 | Tiltak for økt tilgjengelighet og
universell utforming, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | | | 26 029 000 | | |
| 72 | Tilskudd | | | 14 968 000 | | |
2470 | | Statens pensjonskasse | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -650 685 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 479 804 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 121 547 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital | 13 495 000 | | | | |
| | 5 Til investeringsformål | 18 070 000 | | -17 769 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold, kan overføres | | | 31 360 000 | | |
2540 | | Stønad under arbeidsledighet til
fiskere og fangstmenn | | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | | 90 000 000 | | |
2541 | | Dagpenger | | | | | |
| 70 | Dagpenger, overslagsbevilgning | | | 12 400 000 000 | | |
2542 | | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. | | | | | |
| 70 | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning
| | | 710 000 000 | | |
2620 | | Stønad til enslig mor eller far | | | | | |
| 70 | Overgangsstønad,
overslagsbevilgning | | | 2 460 000 000 | | |
| 72 | Stønad til barnetilsyn,
overslagsbevilgning | | | 357 300 000 | | |
| 73 | Utdanningsstønad | | | 52 680 000 | | |
| 75 | Tilskudd til flytting for å komme i arbeid | | | 300 000 | | |
| 76 | Forskuttering av underholdsbidrag | | | 750 000 000 | | |
2650 | | Sykepenger | | | | | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere mv.,
overslagsbevilgning | | | 35 190 000 000 | | |
| 71 | Sykepenger for selvstendige,
overslagsbevilgning | | | 1 640 000 000 | | |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger ved barns
sykdom m.m., overslagsbevilgning | | | 554 100 000 | | |
| 73 | Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres
| | | 310 720 000 | | |
| 75 | Feriepenger av sykepenger,
overslagsbevilgning | | | 1 980 000 000 | | |
2651 | | Arbeidsavklaringspenger | | | | | |
| 70 | Arbeidsavklaringspenger,
overslagsbevilgning | | | 33 387 300 000 | | |
| 71 | Tilleggsstønad, overslagsbevilgning | | | 322 500 000 | | |
| 72 | Legeerklæringer | | | 400 500 000 | | |
2655 | | Uførhet | | | | | |
| 70 | Uføretrygd, overslagsbevilgning | | | 78 020 000 000 | | |
| 75 | Menerstatning ved yrkesskade,
overslagsbevilgning | | | 115 000 000 | | |
| 76 | Yrkesskadetrygd gml. lovgivning,
overslagsbevilgning | | | 59 000 000 | | |
2661 | | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. | | | | | |
| 70 | Grunnstønad, overslagsbevilgning | | | 1 810 000 000 | | |
| 71 | Hjelpestønad, overslagsbevilgning | | | 1 670 000 000 | | |
| 73 | Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning | | | 122 500 000 | | |
| 74 | Tilskudd til biler | | | 740 000 000 | | |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen,
hjelpemidler | | | 2 799 700 000 | | |
| 76 | Bedring av funksjonsevnen,
hjelpemidler som tjenester | | | 256 000 000 | | |
| 77 | Ortopediske hjelpemidler | | | 1 278 670 000 | | |
| 78 | Høreapparater | | | 540 700 000 | | |
| 79 | Aktivitetshjelpemidler til personer
over 26 år | | | 56 815 000 | | |
2670 | | Alderdom | | | | | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | | | 63 160 000 000 | | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | | | 121 570 000 000 | | |
| 72 | Ventetillegg, overslagsbevilgning | | | 5 000 000 | | |
| 73 | Særtillegg, pensjonstillegg mv.,
overslagsbevilgning | | | 5 440 000 000 | | |
2680 | | Etterlatte | | | | | |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | | | 1 200 000 000 | | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | | | 955 000 000 | | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | | | 91 000 000 | | |
| 74 | Utdanningsstønad | | | 800 000 | | |
| 75 | Stønad til barnetilsyn,
overslagsbevilgning | | | 7 000 000 | | |
2686 | | Gravferdsstønad | | | | | |
| 70 | Gravferdsstønad, overslagsbevilgning | | | 165 200 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 406 410 844 000 |
Kap.nr. | Post | Formål | | | | | | Kroner | | | | Kroner |
| | | | | | | | | | | | |
Inntekter |
3605 | | Arbeids- og velferdsetaten | | | | | |
| 1 | Administrasjonsvederlag | | | 22 840 000 | | |
| 4 | Tolketjenester | | | 2 376 000 | | |
| 5 | Oppdragsinntekter mv. | | | 54 026 000 | | |
| 6 | Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag | | | 23 602 000 | | |
3614 | | Boliglånsordningen i Statens
pensjonskasse | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter, lån | | | 57 000 000 | | |
3615 | | Yrkesskadeforsikring | | | | | |
| 1 | Premieinntekter | | | 154 000 000 | | |
3616 | | Gruppelivsforsikring | | | | | |
| 1 | Premieinntekter | | | 98 000 000 | | |
3634 | | Arbeidsmarkedstiltak | | | | | |
| 85 | Innfordring av feilutbetalinger,
arbeidsmarkedstiltak | | | 200 000 | | |
3635 | | Ventelønn mv. | | | | | |
| 1 | Refusjon statlig virksomhet mv. | | | 27 891 000 | | |
| 85 | Innfordring av feilutbetaling av
ventelønn | | | 600 000 | | |
3640 | | Arbeidstilsynet | | | | | |
| 1 | Diverse inntekter | | | 1 281 000 | | |
| 4 | Kjemikaliekontroll, gebyrer | | | 6 274 000 | | |
| 5 | Tvangsmulkt | | | 2 270 000 | | |
| 7 | Byggesaksbehandling, gebyrer | | | 20 322 000 | | |
| 8 | Refusjon utgifter regionale verneombud | | | 11 012 000 | | |
3642 | | Petroleumstilsynet | | | | | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | | | 909 000 | | |
| 3 | Gebyr tilsyn | | | 50 090 000 | | |
3645 | | Regional verneombudsordning i
hotell- og restaurantbransjen og
renholdsbransjen | | | | | |
| 6 | Refusjoner/ymse inntekter | | | 12 000 000 | | |
5470 | | Statens pensjonskasse | | | | | |
| 30 | Avsetning til investeringsformål | | | 18 070 000 | | |
5607 | | Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | | | | |
| 80 | Renter | | | 3 012 000 000 | | |
5701 | | Diverse inntekter | | | | | |
| 3 | Hjelpemiddelsentraler m.m. | | | 55 000 000 | | |
| 71 | Refusjon ved yrkesskade | | | 907 000 000 | | |
| 73 | Refusjon fra bidragspliktige | | | 275 000 000 | | |
| 80 | Renter | | | 1 700 000 | | |
| 86 | Innkreving feilutbetalinger | | | 718 000 000 | | |
| 87 | Diverse inntekter | | | 31 000 000 | | |
5704 | | Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs | | | | | |
| 2 | Dividende | | | 187 000 000 | | |
5705 | | Refusjon av dagpenger | | | | | |
| 70 | Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs | | | 60 000 000 | | |
| 71 | Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i
Norge | | | 6 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 5 815 463 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet
i 2015 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 600 post 1 | kap. 3600 post 2 |
kap. 601 post 21 | kap. 3601 post 2 |
kap. 605 post 1 | kap. 3605 postene 1, 4, 5 |
kap. 605 post 21 | kap. 3605 post 2 |
kap. 621 post 21 | kap. 3621 post 2 |
kap. 640 post 1 | kap. 3640 postene 1, 6 og 7 |
kap. 640 post 21 | kap. 3640 post 8 |
kap. 642 post 1 | kap. 3642 postene 6 og 7 |
kap. 642 post 21 | kap. 3642 post 2 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste budsjettår.
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet
i 2015 kan:
1. omdisponere inntil
40 mill. kroner fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak
for arbeidssøkere til kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post
1 Driftsutgifter.
2. omdisponere inntil 10 prosent av bevilgningen på
kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 77 Varig tilrettelagt arbeid
til kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.
3. omdisponere mellom bevilgningene under kap.
604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen, post 21
Spesielle driftsutgifter og kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten,
post 1 Driftsutgifter.
4. omdisponere mellom bevilgningene under kap.
604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen, post 45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold og kap. 605 Arbeids- og
velferdsetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
IV
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet
i 2015 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens pensjonskasse,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 20
mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet
i 2015 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere | 2 534,9 mill. kroner |
| 77 | Varig tilrettelagt arbeid | 688,8 mill. kroner |
VI
Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet
i 2015 kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak
for personer med nedsatt arbeidsevne der dette blir vurdert som
nødvendig for å sikre den videre driften.
VII
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet
i 2015 kan:
1. nettoføre som utgiftsreduksjon
under kap. 642 Petroleumstilsynet, post 1 Driftsutgifter, refusjoner
av utgifter til fellestjenester.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under
kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, postene 1, 21 og 45, refusjoner
av kommunenes andel av utgifter til opprettelse og drift av Nav-kontorer.
VIII
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar
2015 skal følgende ytelser i folketrygden gis etter disse satsene 1:
| | kroner |
1a. | Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens
§ 6-3 (laveste sats) | 7 836 |
1b. | Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden
forhøyes til | 11 976 |
1c. | eller til | 15 708 |
1d. | eller til | 23 136 |
1e. | eller til | 31 356 |
1f. | eller til | 39 168 |
| | |
2a-1. | Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset2 3 | 13 068 |
2a-2. | Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn
og pleie4 | 14 052 |
2b. | Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre under
18 år som må ha
særskilt tilsyn og pleie4 | 28 104 |
2c. | eller til | 56 208 |
2d. | eller til | 84 312 |
| | |
3. | Behovsprøvet gravferdsstønad opptil | 22 083 |
| | |
4. | Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-11 og 17-95 | |
| for første barn | 45 345 |
| for to barn | 59 169 |
| for tre og flere barn | 67 043 |
1 Satsene under 1, 2 og 4 er årsbeløp
for ytelsene.
2 Stønad til hjelp i huset gjelder
tilfeller før 1. januar 1992.
3 Fra 1. januar 1997 skilles det mellom
stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.
4 Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade,
jf. lovens § 12-18.
5 Fra 1. januar 2004 dekkes 64 pst.
av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale
refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 4. desember
2014
| Arve Kambe | |
| leder og ordf. for kap. 611, 634, 2470,
3634 og 5470 | |
Dag Terje Andersen | Kirsti Bergstø | Fredric Holen Bjørdal |
ordf. for kap. 600 og 649 | ordf. for kap. 646 og 648 | ordf. for kap. 621 og 2680 |
Lise Christoffersen | Stefan Heggelund | Tor André Johnsen |
ordf. for kap. 604, 605, 614, 2670, 3605,
3614, 3645 og 5607 | ordf. for kap. 606, 642, 643 og 3642 | ordf. for kap. 635, 667, 2651, 2661 og
3635 |
Per Olaf Lundteigen | Bente Stein Mathisen | Sveinung Rotevatn |
ordf. for kap. 640, 660, 664, 2540 og
3640 | ordf. for kap. 612, 847 og 5701 | ordf. for kap. 615, 616, 666, 3615 og
3616 |
Anette Trettebergstuen | Bengt Morten Wenstøb | Erlend Wiborg |
ordf. for kap. 2541, 2542, 5704 og 5705 | ordf. for kap. 601, 613 og 2620 | ordf. for kap. 2650, 2655 og 2686 |