3.1 Resultatområde 1 Administrasjon og utvikling

3.1.1 Kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet

Det foreslås bevilget 181,12 mill. kroner for 2015, mot 178,07 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til Arbeids- og sosialdepartementets viktige oppgaver når det gjelder sysselsettingspolitikken, tiltak mot ufrivillig deltid, forebygge og redusere sykefraværet, hindre utstøting fra arbeidslivet, samt tilrettelegging av yrkeslivet for de som har utfordringer.

Komiteen viser til at en tiltagende internasjonalisering innen handel, næringsliv og økonomi påvirker det norske arbeidslivet og utfordrer våre etablerte standarder. Sosial dumping skaper ikke bare dårlige arbeidsforhold for dem som er direkte berørt, men kan også undergrave et godt og trygt arbeidsliv for alle. En demografisk utvikling, med blant annet økt arbeidsinnvandring, understreker også Arbeids- og sosialdepartementets viktige oppgaver når det gjelder forvaltning, kunnskapsinnhenting og gjennomføring av viktige tiltak innen norsk arbeidsliv.

Komiteen viser videre til Arbeids- og sosialdepartementets viktige oppgave med å sørge for ytelser til de som er alderspensjonister eller av andre årsaker helt eller delvis står utenfor arbeidslivet.

Komiteens flertall, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for en nominell videreføring av driftsbevilgningen til Arbeids- og sosialdepartementet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett hvor man reduserte kap. 600 post 1 med 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor man reduserte kap. 600 post 1 med 20 mill. kroner.

3.1.2 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

Det foreslås bevilget 247,72 mill. kroner for 2015, mot 236,89 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen mener det er viktig å utvikle gode tjenester basert på forskningsbasert kunnskap.

Komiteenstøtter regjeringen i å avsette 6 mill. kroner årlig til forsøk og kunnskapsutvikling om effekter av tiltak og virkemidler under IA- avtalen.

Komiteenstøtter opp om regjeringens arbeid for utvikling av målrettede virkemidler for at færre skal arbeide ufrivillig deltid.

Komiteenmener det er nødvendig å følge opp programmet for sykefravær, arbeid og helse som er et forskningsbasert program for å se på årsakene til sykefravær. Det er et mål å få ned sykefraværet gjennom forebyggende tiltak.

Komiteen mener det er viktig at forskningsrådets prosjekt som evaluerer virkningene av pensjonsreformen gir økt innsikt i pensjon og konsekvenser for fremtidig eldrepolitikk.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen er fornøyd med at regjeringen bevilger 13 mill. kroner til talegjenkjenningsprogram. Talegjenkjenning er en teknologi som i dag finnes tilgjengelig på engelsk, men ikke på norsk. Teknologien gjør det mulig å styre datamaskiner og diktere tekst ved hjelp av tale, noe som kan bidra til at flere med synsproblemer og muskel- og skjelettlidelser kan være i arbeid og fungere i dagliglivet.Komiteen viser til at programmet også vil være til stor nytte i skolen for elever med lese- og skrivevansker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor man reduserte kap. 601 post 21 med 10 mill. kroner.

Post 22 Deltidspott

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at midlene på post 22 gikk til prosjekt som ble avsluttet i 2014. Det gir derfor lite mening å bevilge nye midler for neste år, når det ikke er aktiviteter planlagt eller formål som er klare til å bruke midlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens forslag om ikke å videreføre arbeidet mot ufrivillig deltid. Disse medlemmer mener det fortsatt er viktig å jobbe videre med å redusere omfanget av ufrivillig deltidsarbeid. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett hvor man bevilget 10 mill. kroner på kap. 601 post 22 til formålet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å videreføre den rød-grønne regjeringens satsing mot ufrivillig deltid og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 601 post 22 med 25 mill. kroner.

Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstreviser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er gode grunner til å vurdere å gjøre arbeidsdagen kortere. Dette medlemmetønsker å se på dette og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 601 post 50 med 100 mill. kroner for å kunne gjennomføre ulike former for langvarige forsøk med redusert arbeidstid.

Forsøkene skal gjennomføres på ulike typer arbeidsplasser. En del av beløpet skal gå til å finansiere grundig forskning på forsøkene.

3.2 Resultatområde 2 Arbeid og velferd

3.2.1 Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Det foreslås bevilget 173,8 mill. kroner for 2015, mot 701,44 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) Arbeids- og sosialdepartementet, kapittel 1 Regjeringens mål for arbeids- og velferdspolitikken og kapittel 2 Profil og satsingsområder. Det fremgår der at regjeringen prioriterer programmet for modernisering av arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer høyt, for å sikre bedre tjenester for brukerne og økt effektivitet i saksbehandlingen, gjennom selvbetjening og automatiserte løsninger. Komiteen merker seg at regjeringen nå varsler at prosjekt 2 er mer omfattende enn forutsatt, og at planfasen er forlenget til juli 2015, men at prosjekt 1 skal levere nødvendig systemstøtte for ny uføretrygd fra 1. januar 2015, som forutsatt, og at det i tillegg skal leveres selvbetjeningsløsninger for innsyn i egen sak og for dagpenger.

Komiteen viser til de store usikkerhetene knyttet til gjennomføring og kostnader ved de tre delprosjektene og merker seg at regjeringen vil komme tilbake til dette i proposisjonen for endringer i statsbudsjettet 2014, jf. Prop. 20 S 2014–2015). Det fremgår av nevnte proposisjon at regjeringen har valgt å utsette dette til revidert nasjonalbudsjett for 2015.

Komiteen viser også til Dokument nr. 15:52 (2014–2015), der statsråden opplyser at bruk av standardiserte løsninger i Altinn vil bli vurdert i den videre moderniseringsprosessen, og til Dokument nr. 15:195 (2014–2015), der statsråden redegjør for hvilke av strakstiltakene fra det nedsatte Nav-ekspertutvalget, som kan gjennomføres innen rammene av prosjekt 1 i IKT-moderniseringen.

Komiteen deler regjeringens bekymring for at målene med Nav-reformen ennå ikke er nådd, spesielt når det gjelder manglende resultater for overgang til arbeid. Komiteen viser til Stortingets interpellasjonsdebatt om dette temaet 11. februar 2014, der statsråden viste til at Stortinget vil bli involvert i oppfølgingen av Nav-ekspertutvalgets forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at et lovfestet formål til Nav er å «møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet.» Skal Nav klare det, er det nødvendig å sikre at hver enkelt borger kan møte Nav på en god og trygg måte, få god veiledning og hjelp til å finne frem i systemet.

Dette medlemviser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 604 post 21 med 12 mill. kroner, for å finansiere innføringen av et Nav-ombud, i tråd med Representantforslag 75 S (2013–2014) fra stortingsrepresentanten Karin Andersen om å gi trygge vilkår og bedre samarbeid mellom Nav og befolkningen ved hjelp av opprettelse av et Nav-ombud.

Dette medlemvil understreke hvor viktig det er at ansatte på Nav opplever trygghet på jobb. For å øke sikkerheten for de ansatte, er det viktig at tiltakene som ble foreslått av arbeidsgruppen som så på hvordan man kan øke sikkerheten til de ansatte på Nav, følges opp.

Dette medlemviser til forslaget om å innføre et vilkår om aktivitet for tildeling av sosialstønad. Dette medlemviser til at Nav allerede etter dagens regelverk kan stille vilkår for tildeling av sosialstønad og at en generell plikt vil dreie fokuset bort fra stønadsmottakers behov til å oppfylle en lovbunden og formalistisk plikt. En plikt til å stille vilkår om aktivitet innebærer økte administrative og økonomiske kostnader, samtidig som disse forutsettes dekket innenfor eksisterende budsjettrammer. Dette medlemviser til at man ikke kan konstatere noen årsakssammenheng mellom det å stille vilkår for tildeling av sosialstønad og avgang fra sosialstønad.

3.2.2 Kap. 605 og kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Det foreslås bevilget 11 647,865 mill. kroner for 2015, mot 11 336,26 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Likeledes foreslås det 102,867 mill. kroner under kap. 3605 for 2015, mot 99,71 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil spesielt fremheve at deler av økningen skal gå til styrking av forsøk med lønnstilskudd, utvikling av normerte sykmeldinger, styrket tolketjeneste og bedre service.

Flertallet viser videre til reduksjon som følge av færre tiltaksplasser til personer med nedsatt arbeidsevne.

Flertalletstøtter regjeringens satsing på tiltaksplasser.

Flertallet ser frem til at regjeringen desember 2014 legger frem en stortingsmelding som skal gjennomgå tiltakssystemet, og foreslå forenklinger i dette.

Flertallet støtter regjeringens satsing på tiltaksplasser og mener dette bør sees i sammenheng med at regjeringen desember 2014 har varslet at det fremmes en stortingsmelding som gjennomgår tiltakssystemet.

Komiteen viser også til at regjeringen vil legge til rette for at «Raskere tilbake» skal vurderes tidligere i et sykefraværsforløp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at regjeringen ønsker å utvikle et beslutningsstøttesystem for sykmeldere og innføre veiledende, normerte sykmeldingsperioder. Målet er ifølge regjeringen å utvikle mer likebehandling i sykmeldingsprosessen. Disse medlemmer er uenig med regjeringen i denne vurderingen og går imot å bruke 10 mill. kroner på dette formålet i 2015. Normerte sykmeldinger vil etter disse medlemmers syn ikke bidra til mer riktig sykmeldingspraksis. Dette fordi utgangspunktet for å lykkes er troen på at pasienter skal reagere likt på samme tilstand, noe som ikke er virkeligheten. Disse medlemmer viser til at erfaring tyder på at det er svært ulikt hva slags diagnose som faktisk blir formell sykmeldingsdiagnose. Mange pasienter har sammensatte problemstillinger, flere sykdommer og hva som blir hoveddiagnose, viser seg å variere sterkt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine særmerknader under de respektive kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at regjeringen ønsker å gjennomføre et forsøk med en ny medisinsk vurdering etter seks måneders sykmelding. Dette systemet vil skape mer byråkrati i helsevesenet, skape lengre helsekøer og viser liten tillit til legenes faglige vurderinger.

Disse medlemmer viser derfor til sine respektive partiers alternative statsbudsjett hvor man reduserte kap. 605 post 1 med 16 mill. kroner.

Disse medlemmerviser til at regjeringen vil innføre et beslutningsstøttesystem med veiledende, normerte sykmeldingsperioder. Folk har ulike sykdomsforløp, og det å skulle lage en konkret anbefaling for sykmeldingslengde som vil kunne passe godt for den enkelte pasients situasjon er veldig krevende. Disse medlemmermener at sykmeldingslengde heller bør være basert på legenes faglige vurderinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser derfor til sine respektive partiers alternative statsbudsjett hvor man reduserte kap. 605 post 1 med 10 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet går imot norsk deltaking i EURES, jf. Innst. 291 S (2013–2014). Dette utgjer ei innsparing til kap. 605 post 1 på om lag 7 mill. kroner kvart år i perioden 2014–2020. Denne medlemen viser vidare til at Senterpartiet foreslår å auka kap. 605 post 1 med 10 mill. kroner for å styrkja arbeids- og velferdsetaten i samarbeidet med Arbeidstilsynet, politi og skatteetat for å motarbeida arbeidslivskriminalitet. Denne medlemen viser vidare til at Senterpartiet foreslår å auka kap. 605 post 1 med 44,3 mill. kroner som følgje av auka løyvingar til kap. 634 post 76 og 77.

Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der kap. 605 post 1 vart auka med 47,3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til Sosialistisk Venstrepartis merknad under kap. 634 og at man i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett økte bevilgningen til kap. 605 post 1 med totalt 39 mill. kroner for å finansiere det økte behovet for administrative ressurser ved innføringen av 1 000 flere tiltaksplasser for ledige og 1 000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett.

Komiteenviser til at sivilsamfunnet har ansvaret for oppfølging av veteraner et år etter tjeneste. Arbeids- og sosialdepartementet har hel- eller delansvar for 14 av 27 tiltak i regjeringens oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge». Komiteenunderstreker at det er viktig at disse tiltakene konkretiseres og følges opp av regjeringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på postene 1, 6, og 21 ble redusert som følge av dette.

3.2.3 Kap. 606 Trygderetten

Det foreslås bevilget 67,524 mill. kroner for 2015, mot 66,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til at trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl. jf. lov av 16. desember 1966, nr. 9 om anke til trygderetten.

Komiteen viser til at saksinngangen i 2013 var på 2 976 saker. Komiteen merker seg at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2013 var på 3,1 måneder, og at målet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 4 måneder dermed ble innfridd. Komiteen registrerer at saksinngangen forventes å være på om lag 3 500 saker i 2014, og at økningen gjelder særlig innen uføreområdet. Det er forventet at saksinngangen for 2015 vil tilsvare saksinngangen for 2014, anslagsvis 3 500 saker.

Komiteen merker seg at bevilgningen er foreslått økt for å øke saksbehandlingskapasiteten i Trygderetten, for å bidra til å redusere restansene og saksbehandlingstiden.

Komiteen viser til at saksbehandlingstid og restanser forventes å ligge på et høyere nivå i 2014 enn i 2013, men har merket seg at Trygderetten har et mål om å avgjøre sakene i takt med økt saksinngang.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

3.2.4 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Det foreslås bevilget 327,16 mill. kroner for 2015, mot 335,01 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen meiner at offentlege velferdsordningar bidreg til økonomisk og sosial tryggleik.Offentlege tenester med låg eller ingen eigenandel gjer tenestene likeverdige og tilgjengelege for alle, og er særlig viktig for dei med låge inntekter. Friviljug sektor spelar òg ei viktig rolle i velferdssamfunnet, og komiteen meiner det er viktig at regjeringa held fram med å vidareutvikle samarbeidet med ideelle organisasjonar. Det er ei viktig oppgåve å leggje til rette for eit arbeidsliv som inkluderer flest mogleg, og syte for eit sosialt tryggleiksnett som tek vare på dei som fell utanfor. Særlig viktig er det å setje i verk tiltak som førebyggjer at nye generasjonar vert råka av fattigdom, og arbeide for å løfte fleire ut av fattigdom og gjere kvardagen enklare for dei som i dag er råka.

Komiteen viser til regjeringa sitt forslag til løyving, og har ingen ytterlegare merknadar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeidslivstelefonen har fått tilskudd fra ASD til sin virksomhet, og at en økning av dette tilskuddet vil gi god effekt for markedsføring av et viktig tilbud.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der kap. 621 post 70 ble økt med 2 mill. kroner for å styrke frivillig arbeid.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett der kap. 621 post 70 vart auka med 1,34 mill. kroner for å styrkje friviljug arbeid.

3.2.5 Kap. 634 og kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Det ble i Prop. 1 S (2014–2015) foreslått bevilget 7 752,5 mill. kroner for 2015, mot 7 579,74 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Det foreslås 0,2 mill. kroner under kap. 3634 for 2015 mot 0,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til at de arbeidsrettede tiltakene utgjør en viktig del av innsatsen for å få flere i arbeid. Tiltakene kan benyttes for å avklare arbeidsevne, å øke mulighetene for overgang til inntektsgivende arbeid, eller å gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser.

Komiteen er svært opptatt av å legge forholdene til rette for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet og støtter regjeringens satsning på tiltaket funksjonsassistanse i arbeidslivet som i 2014 ble en permanent ordning og som i budsjettet for 2015 styrkes ytterligere.

Komiteen viser også til at det hittil i 2014 er gjennomført noe færre tiltaksplasser enn det var åpnet for. Komiteen forutsetter at regjeringen følger nøye med på gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene slik at Stortingets mål for 2015 blir nådd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at etter budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er det foreslått bevilget 7 815,3 mill. kroner.

Flertallet viser videre til til økt antall oppsigelser og permitteringer som følge av redusert aktivitet i petroleumsnæringen. Flertallet er glad for at regjeringen følger arbeidsmarkedet tett og ber om at tiltaksbehovet vurderes spesielt nøye i de regionene som er mer utsatt for endringene enn andre, muligheter for omstilling og god kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Flertallet imøteser også regjeringens varslede melding om tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne og ser frem til å behandle denne saken våren 2015.

Flertallet støtter at det blir gitt en bevilgning som vil gi rom for om lag 12 000 tiltaksplasser for ledige og 57 400 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, hvorav 9 400 tiltaksplasser innenfor varig tilrettelagt arbeid. Videre støtter flertallet forsøket som regjeringen har utvidet der arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger får tilskudd. Dette utgjør ytterligere 500 tiltaksplasser. Samlet er tallet på tiltaksplasser 69 900 i 2015.

Flertallet støtter på denne bakgrunn dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at regjeringen foreslår å beholde antall tiltaksplasser for arbeidsledige på et lavt nivå, samt foreslår å kutte antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette vil gi et lavere samlet tiltaksnivå for 2015 enn for 2014. Dette kombinert med at regjeringen ikke lytter til signalene om at kuttene i permitteringsregelverket må reverseres vitner om en regjering som fører en politikk som ikke møter arbeidsmarkedets behov.

Disse medlemmer viser til at regjeringen peker på fare for økt arbeidsledighet, uten at regjeringen selv kommer med tilstrekkelige tiltak for å møte denne situasjonen.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å styrke tiltakssiden i statsbudsjettet for 2015. Tiltaksplassene skal bidra til å redusere omfanget av langvarig ledighet og til at personer som i dag står utenfor arbeidslivet kan komme i arbeid. Tilbudet rettes dels mot arbeidsledige og dels mot personer med nedsatt arbeidsevne.

Disse medlemmer vil opprette 3 000 flere tiltaksplasser enn regjeringen Solbergs innenfor en ramme på 300 millioner kroner. På denne måten reverseres regjeringens kutt i 2014, samt kuttforslag i 2015, og tilbudet forsterkes ytterligere.

Disse medlemmer mener den økte satsingen bør fordeles med henholdsvis 1 000 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne og 1 700 ordinære tiltaksplasser, samt 300 nye plasser for varig tilrettelagt arbeid (VTA).

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet prioriterer 1 000 fleire tiltaksplassar for personar med nedsett arbeidsevne. Vidare prioriterer Senterpartiet 250 fleire tiltaksplassar i ordninga «Raskere tilbake» og 200 fleire personar skal få koma inn under ordninga «Tidsubestemt lønnstilkudd».

Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der kap. 634 post 21 vart auka med 0,8 mill. kroner for å sikra prisjustering av tilretteleggingstilskotet.

Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der kap. 634 post 76 vart auka med 142,5 mill. kroner.

Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der kap. 634 post 77 vart auka med 21,1 mill. kroner for å oppretta 250 fleire plassar for Varig tilrettelagt arbeid, lik fordeling av plassar mellom ordinær og skjerma verksemd.

Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der kap. 634 post 79 vart auka med 4 mill. kroner for å styrkja ordninga med funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at det er en usikker situasjon i arbeidslivet og at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett reduserer antallet tiltaksplasser til personer med nedsatt arbeidsevne med 1 000 plasser. Dette medlemvil advare mot de følger et for lavt tiltaksnivå vil kunne få for mennesker som står uten arbeid og foreslår å øke antallet med 1 000 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne og 1 000 tiltaksplasser for ledige, tiltaksplasser for ledige, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Dette medlemviser til Finansdepartementets svar på spørsmål 210 og 211 fra Arbeiderpartiet som sier at kostnaden ved å opprette 1 000 nye tiltaksplasser for ledige vil være 92 mill. kroner over kap. 634 post 76 og 13 mill. kroner over kap. 605 post 1. Kostnadene ved å opprette 1 000 nye tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne vil være 92 mill. kroner over kap. 634 post 76 og 26 mill. kroner over kap. 605 post 1. Dette medlem viser til at man i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett økte disse postene med tilsvarende. For kap. 634 post 76 betød dette en total økning i bevilgning på 184 mill. kroner.

Dette medlemviser til det omfattende og viktige arbeidet som gjøres i norske arbeidsmarkedsbedrifter. Dette medlem er bekymret for virkningen en ren kommersialisering av attføringsbedriftene vil kunne ha.

Dette medlemstøtter forsøket som regjeringen har utvidet der arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger får tilskudd. Dette utgjør ytterligere 500 tiltaksplasser.

Dette medlemviser til at en av samfunnets sterkeste forsikringer mot økonomisk krise er å sørge for at så mange innbyggere som mulig får delta i arbeidslivet. Ungdom er spesielt utsatt i kriser og rammes også hardt hvis de ikke får fotfeste i arbeidslivet eller ikke er under utdanning. Selv om Norge har klart seg godt, og arbeidsløsheten blant ungdom er lav i Norge sammenlignet med de fleste andre land, så er det mange unge mennesker som sliter med å få plass i arbeidslivet. Ledigheten er lav, men likevel for høy. De siste årene har antall fattige personer stabilisert seg eller gått ned i alle grupper, unntatt blant ungdom mellom 18 og 34 år, viser Navs tall.

Dette medlem mener at det å sikre at unge mennesker som ikke er i skole eller arbeid, raskt blir fanget opp og gis tilbud om meningsfull og kompetansehevende aktivitet eller arbeid, er nødvendig. Det vil øke deltagelse i arbeidslivet blant ungdom og vil være et viktig bidrag i arbeidet med å hindre fattigdom. Det er også viktig for stabil økonomisk utvikling i landet, for langsiktig sysselsetting og ved det, bedre muligheter for alle innbyggere.

Dette medlemviser til at man i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett økte kap. 634 post 76 med 300 mill. kroner for å finansiere en ny ungdomsgaranti, i tråd med Representantforslag 98 S (2013–2014) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Snorre Serigstad Valen om å gi unge under 25 år som ikke er i skole eller arbeid, rett til utdanning, kompetansegivende aktivitet, veiledning og/eller jobbtilbud innen tre måneder.

Dette medlemviser til at regjeringen foreslår en nominell videreføring av tilretteleggingstilskuddet for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, noe som er et reelt kutt. Dette medlemviser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der kap. 634 post 21 ble økt med 0,8 mill. kroner for å dekke forventet prisstigning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstreviser til Prop. 1 S (2013–2014) fremmet av regjeringen Stoltenberg II hvor det i Gul bok ble lagt opp til et tiltaksnivå for personer med nedsatt arbeidsevne med 56 700 plasser. Flertallet merker seg at det i Prop. 1 S (2014–2015) og med den inngåtte budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre legges opp til et tiltaksnivå for personer med nedsatt arbeidsevne på 57 400 plasser.

Post 21 Forsøk, utviklingstiltak, mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstreviser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen foreslår en nominell videreføring av tilretteleggingstilskuddet for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, noe som er et reelt kutt. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 634 post 21 med 0,8 mill. kroner for å dekke forventet prisstigning.

3.2.6 Kap. 635 og kap. 3635 Ventelønn

Det foreslås bevilget 60 mill. kroner for 2015, mot 85 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Likeledes foreslås det 28,491 mill. kroner under kap. 3635 for 2015 mot 34,85 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen merker seg at det har vært en betydelig nedgang i antall mottakere av ventelønn i de senere årene. Pr. august 2014 var det 365 personer som hadde ventelønnsrettigheter. 95 pst. av ventelønnsmottakerne med løpende utbetaling av ventelønn er 60 år eller over.

Komiteen viser til at regjeringen har sendt et forslag på høring om at det ikke lenger skal tildeles ventelønn og vartpenger til nye mottakere. Komiteen har merket seg at forslaget medfører at de som allerede har mottatt slike ytelser, beholder dem i henhold til gjeldende vilkår.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at ordningene med ventelønn og vartpenger ble etablert for nesten 100 år siden, i henholdsvis 1918 og 1917. Begrunnelsen var at statlig ansatte den gang trengte en inntektssikring hvis de mistet jobben. I dag har vi ordninger med dagpenger og andre trygdeytelser som gjelder for alle. Flertallet mener at avviklingen av ordningene med ventelønn og vartpenger er viktig for å fornye og forenkle offentlig forvaltning.

Flertallet er opptatt av at vi gjennom IA-avtalen er enige med partene i arbeidslivet om at vi skal legge til rette for at seniorer kan stå lenger i arbeid. Ordningene med ventelønn og vartpenger kan bidra til å holde mottakerne utenfor arbeidslivet, stikk i strid med hva som er ønskelig både for den enkelte og for samfunnet.

3.2.7 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Det foreslås bevilget 3 620,28 mill. kroner for 2015, mot 3 612,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens føringer og understreker at formålet med stønadene er å bidra til at enslige forsørgere skal bli i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,viser til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 3 S (2014–2015), jf. Innst. 4 L (2014–2015), om oppfølging av budsjettavtalen mellom de borgerlige partier, sitat:

«Komiteens flertall viser til den pågående høringen vedørende endringer i Folketrygdloven når det gjelder regler knyttet til overgangsstønad og avventer en egen sak om dette til Stortinget.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens forslag til usosialt kutt i overgangsstønaden ble lagt bort som en følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse medlemmer er tilfreds med dette. Disse medlemmer viser til at enslige, arbeidsløse foreldre med barn har stor risiko for fattigdom. Overgangsstønaden beskytter mot fattigdom samtidig som den bidrar til stabilitet og trygghet, og understøtter arbeidslinja ved at mottakeren kvalifiserer seg for arbeid. Stønaden er en vesentlig del av den økonomiske tryggheten for foreldre som bryter ut av et forhold.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en nominell videreføring av stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere og utdanningsstøtten for enslige forsørgere, noe som er et reelt kutt. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett der kap. 2620, post 72 ble økt med 12,7 mill. kroner og post 73 med 1,3 mill. kroner for å dekke forventet prisstigning.

3.2.8 Kap. 2650 Sykepenger

Det foreslås bevilget 39 644,72 mill. kroner for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015), mot 38 245,72 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2014–2015) foreslås:

• Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv. økt med 17 mill. kroner til 35 190 mill. kroner i 2015.

• Post 71 Sykepenger for selvstendige økt med 4 mill. kroner til 1 640 mill. kroner i 2015.

Totalt foreslås det bevilget 39 665,72 mill. kroner for 2015.

Komiteen viser til at sykepenger bevilges som en overslagsbevilgning og vil dermed justeres etter behovet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at regjeringen har uttrykt at den står fast ved at IA-avtalens enighet om at sentrale hovedtrekk i ordningen som kompensasjonsnivå, lengde på sykmeldingsmeldingsperioden og arbeidsgivers medfinansieringsansvar ikke skal foreslås endret uten forutgående dialog med partene i arbeidslivet. Flertallet viser til at regjeringen har trukket tilbake forslaget om at inntektsgrunnlaget for å opparbeide rett til sykepenger ikke økes til 1 G, men holdes på 0,5 G.

Flertallet vil arbeide for å redusere sykefraværet og viser til den nye IA-avtalen, innføring av nasjonale mål om økt bruk av gradert sykemelding og tidligere intervensjon i sykemeldingsperioden. Flertallet viser til at arbeidsgiver, arbeids- og velferdsetaten og ikke minst den enkelte har oppfølgings- og aktivitetskrav. Det er viktig at dette følges grundig opp for å videreføre arbeidet med å redusere sykefraværet.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarparitet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der det blei løyvt 9,5 mill. kroner til 100 pst. kompensasjon av omsorgs- og pleiepengar til sjølvstendig næringsdrivande. Dette fleirtalet viser til at dekningsgraden for sjølvstendig næringsdrivande sine trygderettar er i dag 65 pst. ved omsorg for eigne små barn, når det gjelder rett til pleie- og opplæringspengar. Dei er i dag ikkje omfatta av ordninga med omsorgspengar.

Eit tredje fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegsparitet og Venstre, ønskjer ein framtidsretta næringspolitikk som verkar og vil derfor sikre at sjølvstendig næringsdrivande får like rettar til sosiale ordningar som andre arbeidstakarar. Ikkje berre fordi dagens ordning er ei urimeleg forskjellsbehandling, men også fordi ho er til hinder for eit innovativt og nyskapande næringsliv, som treng fleire gründerar og sjølvstendig næringsdrivande. Ei likestilling av desse rettane vil også føre til at fleire kvinner vil våge å starte eigen arbeidsplass for seg sjølv og andre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen opprinnelig foreslo å kutte i sykelønnen. Dette var et brudd på IA-avtalen. Disse medlemmer støtter regjeringens reversering av dette forslaget og mener det må være uaktuelt å gjøre endringer i dagens sykelønnsordning som kan føre til at mennesker som er syke vil tape penger.

Disse medlemmer vil bevare dagens sykelønnsordning og mener det er uheldig at regjeringen ved flere anledninger har tatt til ordet, for, åpnet for og foreslått endringer i deler av sykelønnsordningen utenfor IA-forhandlingene og uten å konferere med arbeidslivets parter.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er tilhengar av å kombinera rettar og plikter. Denne medlemen viser til at inntektsgrensa for å få rett til sjukepengar og foreldrepengar er uavhengig av nedre grense for betaling av trygdeavgift. Prinsipielt burde inntektsgrensene for å få rett til ytingar som sjukepengar og foreldrepengar frå Folketrygden vera lik nedre grense for betaling av trygdeavgift.

Denne medlemen fremjar difor følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa koma tilbake med forslag om å likestille inntektsgrensene for sjukepengar og foreldrepengar med nedre grense for betaling av trygdeavgift.»

Medlemen i komiteen frå Venstremeiner Stortinget må tore å ta ein samla diskusjon om nivået på dei ulike trygdeytingane. Denne medlemenmeiner at det bør utgreiast ei «solidaritetsreform» som medfører at ytingane til sjukelønn blir reduserte til for eksempel 90 pst., mens ytingane til varig uførleik og eventuelle andre ytingar til personar som varig er ute av arbeidslivet blir tilsvarande auka.

Denne medlemenmeiner også at fleire andre tiltak bør vurderast for å nå måla om IA-avtalen om 20 pst. reduksjon i sjukefråværet i forhold til 2001-nivået. Eit slikt tiltak er å endre arbeidsgivar si medfinansiering ut over dei fyrste 16. dagane, utan at den samla økonomiske belastinga for arbeidsgivarane aukar.

Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstreviser til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 3 S (2014–2015), jf. Innst. 4 L (2014–2015), om oppfølging av budsjettavtalen mellom de borgerlige partier, sitat:

«Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen av 21. november 2014 hvor det framgår at flertallet vil innføre 100 prosent kompensasjon når det gjelder pleie- og opplæringspenger for selvstendig næringsdrivende og gi rett til omsorgspenger med 100 prosent kompensasjon for selvstendig næringsdrivende. Dagens kompensasjonsgrad for pleie- og opplæringspenger til denne gruppen er i utgangspunktet 65 prosent. Flertallet vil innføre endringene knyttet til dekning av pleie- og opplæringspenger fra 1. januar 2015 og endringene knyttet til innføring av omsorgspenger ved barns sykdom fra 1. juli 2015. Det tas også sikte på at frilansere også får rett til omsorgspenger ved barns sykdom fra 1.7.2015.»

Flertallet viser også til at det i Innst. 4 L (2014–2015) er medfølgende lovendringsforslag.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der kap. 2650 post 72 vart auka med 9,5 mill. kroner for å utvida sjølvstendig næringsdrivande sin rett til kompensasjon for pleie- og opplæringspengar frå 65 til 100 pst. og å gje sjølvstendig næringsdrivande rett til omsorgspengar med 100 pst. dekning frå 11. dag, slik ordninga er for arbeidstakarar. Denne medlemen viser til at budsjettforliket mellom Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre der dette er vedteke. Denne medlemen støttar følgjeleg dette punktet i forliket og vil røysta for tilhøyrande lovforslag i Innst. 4 L (2014–2015).

Post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at regjeringen foreslår en nominell videreføring av tilretteleggingstiltak under sykepenger, noe som er et reelt kutt. Disse medlemmerviser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett der kap. 2650, post 73 ble økt med 10,3 mill. kroner for å dekke forventet prisstigning.

3.2.9 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Det foreslås bevilget 34 110,3 mill. kroner for 2015, mot 34 600 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til at ordningen med arbeidsavklaringspenger erstattet rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra og med 1. mars 2010. Arbeidsavklaringspenger gis til personer som har fått redusert sin arbeidsevne med minst 50 pst. på grunn av sykdom eller skade. Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger var 169 000 i 2012 og 166 000 i 2013, som tilsvarer en reduksjon på 1,6 pst. Nedgangen i antall brukere i 2013 skyldes en reduksjon i antall nye mottakere.

Komiteen viser til sine merknader under kap. 2655 om betydningen av å se arbeidsavklaringspenger og uførepensjon i sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at regjeringen foreslår en nominell videreføring av tilleggsstønadene for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Disse medlemmerviser til sine respektive parters alternative statsbudsjett der kap. 2651, post 71 ble økt med 7, 5 mill. kroner for å dekke forventet prisstigning.

3.2.10 Kap. 2655 Uførhet

Det foreslås bevilget 78 194 mill. kroner for 2015, mot 63 510 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til at kapitlet omhandler overslagsbevilgninger og vil således justeres i tråd med behovet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil påpeke at det høye antall uføre er bekymringsverdig og arbeidet med å skape et arbeidsliv som har plass til flere, er viktig, og det vises således til mulige endringer i arbeidsmiljølov, styrking av Nav og andre hjelpemidler som kan få flere i arbeid.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til viktigheten av å ha en god uføreordning som er et sosialt sikkerhetsnett for mennesker som av forskjellige årsaker ikke kan stå i arbeid lenger. Det er derfor viktig at vi har en uføretrygd som gir et anstendig og godt liv, samtidig som det er viktig at det alltid skal være lønnsomt å jobbe.

Dette flertallet viser til nye regler for uføreytelser som ble vedtatt 16. desember 2011 etter forslag fra regjeringen Stoltenberg av et enstemmig storting. Disse endringene trer først i kraft 1. januar 2015 og vil være viktig med tanke på at det nå blir lettere å kombinere arbeid og uføretrygd og sørger for en likebehandling av lønnsinntekt og uføretrygd. Hovedendringene medfører at uføretrygd nå skal skattlegges som lønn. Dette medfører økt skatt for uføretrygdede, noe som kompenseres av høyere uføretrygd. Om lag åtte av ti vil komme mer eller mindre likt ut netto som i dag eller bedre. Noen vil tape (om lag to av ti) på omleggingen da fradraget for gjeldsutgifter også likestilles med resten av befolkningen. For å bidra til en mer smidig overgang for de som taper mer enn 6 000 kroner som følge av redusert verdi av fradrag for gjeldsutgifter foreslår regjeringen en overgangsordning for denne gruppen, noe komiteen støtter. Terskelen for personer med uføretrygd til å prøve seg i arbeidslivet blir nå lavere da man har uføretrygden å falle tilbake på hvis man ikke hadde helse til å jobbe allikevel. Endringene medfører også at flere terskeleffekter i dagens regelverk, som gjør det ulønnsomt for uføre å arbeide mer, faller bort og bidrar således til å styrke arbeidslinjen og insentivene for å benytte seg av ev. restarbeidsevne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstreviser til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 3 S (2014–2015), jf. Innst. 4 L (2014–2015), om oppfølging av budsjettavtalen mellom de borgerlige partier, sitat:

«Flertallet støtter regjeringens forslag om overgangsordning for uføre med store skattefradrag, i tilknytning til ny uføreordning som ble vedtatt i Stortinget 2011 med virkning fra 2015. Flertallet er opptatt av at uføre som har vært omfattet av skattebegrensningsregelen og således har hatt større fradrag enn de får med ny ordning, gis anledning til gradvis å tilpasse endringer i nettoinntekt ved at øvre tak for skattefradrag økes fra 20 000 kroner i regjeringens forslag til 100 000 kroner i 2015 og trappes ned over foreslåtte tre år.

Flertallet viser til at ny ordning med uføretrygd er enstemmig vedtatt av Stortinget, og at denne reformen skulle gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd ved å forenkle regelverket og likestille trygdeytelser med arbeidsinntekt. Flertallet vil understreke betydningen av arbeidslinjen og at offentlige trygdeordninger må utformes slik at de gir arbeidsincentiv. Samtidig skal kvalitet og nivå på offentlige ytelser utformes slik at mottakerne gis trygge og forutsigbare sosiale rammer og kan ivareta sitt forsørgeransvar. I tråd med dette viser flertallet til enighet om at dagens ordning med behovsprøvd barnetillegg videreføres samtidig som det innføres et tak på 95 pst. kompensasjonsgrad brutto, det vil si maks 95 pst. av inntekt før uførhet (IFU). Ny ordning innføres fra 1. januar 2016 med tre års overgangsperiode.

Flertallet viser til at for å ta høyde for uforutsette utslag knyttet til uførereformen samt endringer i kompensasjonsnivået, bes regjeringen følge konsekvensene nøye og eventuelt komme tilbake til Stortinget på egnet måte dersom innretningen av uføreordningen og gjennomføringen av overgangsreglene skulle tilsi dette.

Flertallet viser til den pågående høringen vedørende endringer i folketrygdloven når det gjelder regler knyttet til overgangsstønad og avventer en egen sak om dette til Stortinget.»

Flertallet viser til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 14 L (2014–2015), jf. Innst. 81 L (2014–2015), om oppfølging av budsjettavtalen mellom de borgerlige partier, sitat:

«Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at ordningen med behovsprøvd barnetillegg i uføretrygden blir videreført.

Disse medlemmer understreker at for å sikre legitimitet til trygdesystemet skal en ikke komme bedre ut på trygd enn lønnsinntekten en hadde før uførhet. Disse medlemmer støtter derfor at det innføres et tak på 95 % kompensasjonsgrad brutto, det vil si maks 95 pst. av lønnsinntekt før uførhet.

Disse medlemmene merker seg at omleggingene av barnetillegget harmoniserer med innstillingen til Brochmann-utvalget og det mindretallsforslaget i Uførepensjonsutvalget (NOU 2007:4) foreslo.»

Flertallet viser også til at det i Innst. 81 L (2014–2015) er medfølgende lovendringsforslag.

Flertallet merker seg at omleggingen har virkning fra 1. januar 2016 og med en tre års overgangsperiode. Flertallet mener dette er omlegginger som styrker arbeidslinjen, men samtidig sikrer et sterkt sosialt sikkerhetsnett for de som faller permanent utenfor arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at en enstemmig komité i Innst. 15 S (2013–2014) til statsbudsjettet for 2014 understreket betydningen av at så mange som mulig kommer tilbake til arbeid, til fordel for både den enkelte og samfunnet som helhet. På den annen side er det en viktig del av velferdsordningene våre at personer med varig nedsatt ervervsevne har rett til inntektssikring i form av uførepensjon. Disse medlemmer viser til at det var en nedgang i antall uføre fra 2012 til 2013, men at det har vært en økning i første halvår 2014, som følge av flere avklaringer fra arbeidsavklaringspenger og lavere avgang til alderspensjon. Disse medlemmer viser i den forbindelse til merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i nevnte innstilling, der regjeringen bes om å komme raskt tilbake til Stortinget med en oppsummering av erfaringene med forholdet mellom arbeidsavklaringspenger og uførepensjonering og forslag til eventuelle nye tiltak og finner grunn til å gjenta viktigheten av en slik gjennomgang. Disse medlemmer er også skuffet over at regjeringen Solberg valgte å trekke tilbake både Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid og Prop. 193 L (2012–2013) Lov om arbeidsskadeforsikring.

Disse medlemmer viser til Stortingets forutsetning i Innst. 80 L (2011–2012) til Prop. 130 L (2011–2012) om ny uføretrygd om at de som er uføre før 1. januar 2015, ikke skal komme dårligere ut ved omleggingen til ny uføretrygd. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag til overgangsordning for uføre med gjeld, men ber regjeringen snarest mulig komme tilbake med en vurdering av en mer permanent løsning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringens forslag til store kutt og omlegging fra behovsprøving til standardisert tilskudd i barnetillegget ble lagt vekk etter forhandlinger med Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at det fremforhandlede forslaget til ny modell for barnetillegget er en forbedring sett opp mot regjeringens opprinnelige forslag som ville ført til store inntektsreduksjoner og forverrede levekår for enormt mange uføre med barn.

Disse medlemmer mener at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstres forslag til ny modell for barnetillegg i uføretrygden ikke har en innretning som understøtter arbeidslinjen og motvirker fattigdom. Disse medlemmer mener forslaget vil få uheldige konsekvenser for økonomien til mange uføre familier med flere barn som i dag allerede lever på, er avhengige av, og regner med denne samlede inntekten. Disse medlemmer mener det er urimelig at en ny ordning med samlet tak på uføretrygden og barnetillegget skal gjelde de som i dag allerede mottar uførestønad og barnetillegg, og ikke bare fremtidige tilfeller.

Videre mener disse medlemmer at forslaget til ny ordning ikke oppfyller forutsetningene Brochmann-utvalget la til grunn i sin innstilling (NOU 2011:7 Velferd og migrasjon: Den norske modellens framtid) der det eksplisitt ble vektlagt at en endring i barnetillegget uten nye utjevnende tiltak vil kunne bidra til forverrede lavinntektsproblemer og sosial eksklusjon av barn. I innstillingen fra utvalget ble det derfor slått fast at dersom man ønsker å endre barnetillegget slik at det, i de tilfellene det er mulig, skaper insentiver til arbeid, samtidig som man ønsker å bekjempe fattigdom, må man erstatte kontantytelsen barnetillegget med målrettede tjenester for barna i målgruppen. Utvalget peker spesifikt på at betaling av barnehage og skolefritidsordning, samt målrettet støtte til barns fritidsaktiviteter, er tiltak som bør innføres. På den måten skjermes barn bedre fra konsekvensene av lave familieinntekter, samtidig som integreringen fremmes.

Disse medlemmer understreker at disse forutsetningene for at en endring i barnetillegget vil understøtte arbeidslinjen, føre til integrering og ivareta barns behov overhodet ikke er ivaretatt i regjeringens helhetlige politikk. Tvert imot peker disse medlemmer på at regjeringen i sitt forslag til budsjett både øker kontantstøtten, kutter i antall barnehageplasser, øker maksprisen, foreslår et lavere antall arbeidsrettede tiltak enn disse medlemmer gjør i sitt alternative statsbudsjett, samt kutter i kulturkortordningen, noe som går i motsatt retning av å understøtte arbeidslinjen, integrere innvandrere og støtte barn i lavinntektsfamilier. Tvert imot fører regjeringens samlede opplegg til en svekkelse av arbeidslinjen, og at integreringen hemmes. Disse medlemmer mener regjeringens helhetlige budsjett har en usosial innretning, at de foreslåtte endringer i barnetillegget ikke følges av nødvendige støttetiltak på andre felt slik Brochmann-utvalget legger til grunn, og at endringen derfor vil ramme for mange for hardt. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag til endring i barnetillegget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartimener det er viktig at vi har en uføretrygd som gir et anstendig og godt liv. Det er også viktig at barn av uføre kan vokse opp med like muligheter som andre barn til å delta på fritidsaktiviteter og reise på ferie.

Dette medlem støtter ikke regjeringens opprinnelige forslag til endringer i barnetillegget og viser til at dette vil føre til en drastisk reduksjon i inntekten til mange barnefamilier. De fleste uføre er ikke i stand til å jobbe mer, og det er både urettferdig og feilslått å svekke inntekten for uføre. Dette medlemmener også at forslaget fra budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre er en dårlig løsning, på grunn av at det vil kunne låse de som har en lav inntekt før de blir syke, som for eksempel deltidsarbeidende og studenter, i en veldig vanskelig økonomisk situasjon.

Dette medlemviser til at ny uføretrygd innføres fra 1. januar 2015. Det er problematisk at denne endringen vil redusere inntekten til en god del mennesker. Dette medlemstøtter den midlertidige overgangsordningen som er opprettet for de som rammes mest, men mener at denne ordningen ikke er god nok i lengden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartifremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av uførereformen for å finne en langsiktig løsning for dem som opplever å få redusert nettoinntekt fra 1. januar 2015.»

3.2.11 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Det foreslås bevilget 9 274,385 mill. kroner for 2015, mot 8 996,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter grunnstønad og hjelpestønad etter reglene i folketrygdloven kapittel 6 og hjelpemidler, det vil si stønad til alle typer hjelpemidler for personer med varig nedsatt funksjonsevne i dagliglivet, arbeidslivet og i tilknytning til utdanning etter reglene i folketrygdloven 10. Bedring av funksjonsevnen vil både kunne bidra til økt livskvalitet for den enkelte, økt arbeidsevne for noen og samfunnsmessige gevinster i form av økt deltakelse av gruppene som mottar hjelpemidlene.

Komiteen merker seg at det rapporteres om et bredt og i hovedsak godt tilbud som når mange brukere. Noen deler av tilbudet har blitt omorganisert, noe som både har gitt mer effektive tjenester eller muligheter til å styrke andre deler av tilbudet.

Post 70 Grunnstønad

Komiteen viser til at grunnstønad er en rettighet regulert i folketrygdloven, og skal gi økonomisk kompensasjon for bestemte ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens forslag innebærer et reelt kutt i satsene, som bare er nominelt videreført.

Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 2661 post 70 med 39,8 mill. kroner for å kompensere for forventet prisstigning.

Post 71 Hjelpestønad

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens forslag innebærer et reelt kutt i satsene, som bare er nominelt videreført.

Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 2661 post 71 med 36,7 mill. kroner for å kompensere for forventet prisstigning.

Post 73 Hjelpemidler mv under arbeid og utdanning

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner det er behov for å styrkja denne posten og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der kap. 2661 post 73 vart auka med 5 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til biler

Komiteen viser til at regjeringen styrker ordningen for gruppe 2-biler med 15 mill. kroner, slik at ordningen ikke bare inkluderer de som er avhengig av å ha med seg elektrisk rullestol og lignende, men også de som har sterkt begrenset gangfunksjon, og dermed har behov for dyrere bil enn andre. Utvidelsen tilsvarer den som ble gjort fra 2012 for barn og unge, jf. Prop 1 S (2011–2012) og Innst. 15 S (2011–2012) og fra 2013 for personer i arbeid eller utdanning, jf. Prop 1 S (2012–2013) og Innst. 15 S (2012–2013).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstrestøtter regjeringens omlegging i bilordningene, fordi det blir en mer målrettet bilstøtteordning ved at brukere med størst behov og de største ekstrautgiftene, blir tilgodesett med noe mer stønad. Flertallet legger til grunn at bil i dag er vanlig i befolkningen, og ikke lenger kan ses på som et særskilt hjelpemiddel.

Flertallet støtter avgrensningen med gruppe 1 bilordningen til de som har behov for bil for å komme seg til og fra arbeid eller utdanning. Endringen er i overenstemmelse med arbeidslinjen.

Flertallet viser til at personer med funksjonsnedsettelser, som blir rammet av omleggingen, fortsatt vil få tilskudd og få dekket merutgiftene til ombygging og tilpasning av bil.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at regjeringens forslag representerer et kutt ordningen for gruppe 1-biler med 65 mill. kroner, og at dette rammer ei utsatt gruppe som verken er i arbeid eller under utdanning.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag til kutt i ordningen for gruppe 1-biler, men støtter regjeringens forslag til utvidelse av gruppe 2-ordningen.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 2661 post 74 med 65 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er samd med forslaget frå regjeringa om å utvida tilskotet til gruppe 2-bilar, men meiner samstundes at tilskotet til gruppe 1-bilar må vidareførast.

Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der kap. 2661 post 74 vart auka med 55 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartistøtter ikke regjeringens forslag til omlegging av bilordningene, fordi dette vil ramme mange som er avhengig av denne støtten. Tilskudd til bil er allerede underlagt strenge kriterier (medisinske og transportbehov) og tilskuddet er økonomisk behovsprøvd. Bil er eneste transportmulighet for mange. Konsekvensene av kuttene vil være at mange fratas mulighet til å delta i samfunnet og skape sosial isolasjon. Dette kan svekke muligheten til å komme i arbeid på sikt.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor man reverserte dette kuttet og økte kap. 2661 post 74 med 50 mill. kroner.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre,merker seg at det i samfunnet har vært en endring i hvilket utstyr som har kommet i vanlig handel, som tidligere har vært å anse som hjelpemidler. Stønad til ordinært datautstyr ble tatt ut av hjelpemiddelsortimentet i 2010, og mange elever som har lese- og skrivevansker opplever at de ikke får dekket nødvendig datautstyr. Flertallet viser til at regjeringen vil styrke rettighetene til elever med lese- og skrivevansker.

Regjeringen gjeninnførte ordningen med stønad til PC og annet utstyr fra Nav Hjelpemiddelsentral for elever med lese- og skrivevansker i 2014 og viderefører ordningen i 2015. I revidert nasjonalbudsjett for 2014, jf. Prop. 93 S (2013–2014) og Innst. 260 S (2013–2014), ble det bevilget 8 mill. kroner for å gjeninnføre stønad til PC og annet utstyr fra Nav Hjelpemiddelsentral for skoleelever med lese- og skrivevansker. Flertallet er tilfreds med at ordningen ble gjeninført og at den videreføres med en anslått helårs budsjetteffekt på 32 mill. kroner.

Arbeids- og velferdsetaten igangsatte høsten 2007 et forsøk med hjelpemidler til personer som stammer. Flertallet er tilfreds med at prøveordningen foreslås videreført i 2015, og setter spesielt pris på at ordningen utvides til å omfatte barn og unge under 18 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens forslag under post 75 ikke fullt ut kompenserer for forventet prisstigning.

Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 2661 post 75 med 1,3 mill. kroner for å unngå et reelt kutt i ytelsene.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at regjeringa foreslår ei nominell vidareføring av tilskotssatsane, altså eit reelt kutt. Denne medlemen viser til at Senterpartiet prisjusterer satsane. Denne medlemen viser til at Senterpartiet prioriterer 3 mill. kroner meir til hjelpemiddel for elevar med lese- og skrivevanskar.

Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der kap. 2661 post 75 vart auka med 4,3 mill. kroner.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner det er behov for å styrkja denne posten og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der kap. 2661 post 76 vart auka med 13 mill. kroner.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens forslag under post 77 ikke fullt ut kompenserer for forventet prisstigning.

Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 2661 post 77 med 11,3 mill. kroner for å unngå et reelt kutt i ytelsene.

Post 78 Høreapparater

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens forslag under post 77 ikke fullt ut kompenserer for forventet prisstigning.

Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 2661 post 78 med 9,3 mill. kroner for å unngå et reelt kutt i ytelsene

Post 79 Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er fornøyd med at regjeringen viderefører ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år. Dette tiltaket ble innført i statsbudsjettet for 2014, med virkning fra 1. juli 2014. Flertallet er tilfreds med at regjeringen foreslår en utvidelse av ordningen slik at personer med sterke funksjonsnedsettelser, og som trenger hjelpemidler som er spesielt utviklet til å aktivisere bevegelsesapparatet også kan omfattes av dette. Flertallet støtter at ordningen videreføres med en årlig bevilgning på 56,8 mill. kroner i 2015.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

3.2.12 Kap. 5701 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 1 987,7 mill. kroner for 2015, mot 1 762,29 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

3.2.13 Kap. 2541 Dagpenger

Det foreslås bevilget 12 400 mill. kroner for 2015, mot 10 891,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til at dagpenger under arbeidsledighet skal gi økonomisk trygghet ved inntektsbortfall på grunn av arbeidsledighet og samtidig stimulere til å komme tilbake til arbeid. Komiteen viser til at det er relativ lav arbeidsledighet og høy sysselsetting i Norge, men at det er ventet en økning i ledigheten i 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,viser til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 3 S (2014–2015), jf. Innst. 4 L (2014–2015), om oppfølging av budsjettavtalen mellom de borgerlige partier, sitat:

«Flertallet viser til regjeringens forslag om å endre retten til ferietillegg for personer som har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår. Flertallet støtter regjeringens forslag om lik kompensasjonsgrad uavhengig av lengden på dagpengeperioden. Samtidig er flertallet opptatt av at de som blir langtidsledige utover 52 uker skal gis en økonomisk mulighet til å ta ferie uten reduksjon i dagpengene eller andre ytelser i denne perioden.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foretok innstramminger i permitteringsregelverket, blant annet forlenging av arbeidsgiverperioden fra 10 til 20 dager og reduksjon av perioden arbeidsgiver fritas fra lønnsplikt under permittering fra 30 til 26 uker.

Disse medlemmer var og er imot regjeringen Solbergs innstramminger i permitteringsregelverket. Disse medlemmer mener innstrammingene er spesielt uheldige i et år hvor regjeringen Solberg anslår at arbeidsledigheten vil øke, og viser til at innstrammingene i 2014 har ført til at svært mange bedrifter som tidligere kunne permittere, holde ansatte i arbeid, kompetanse i hevd i bedriften, nå grunnet innstrammingene i permitteringsregelverket istedet har gått til oppsigelse av ansatte.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen reversere innstrammingene i permitteringsregelverket fra Prop.1 S Tillegg 1 (2013–2014), og dermed forkorte arbeidsgiverperioden fra 20 til 10 dager samt øke perioden hvor arbeidsgiver fritas for lønnsplikt fra 26 til 30 uker.»

Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 2541 post 70 med 107 mill. kroner for å reversere endringene i permitteringsregelverket.

Disse medlemmer peker på at dagpengemottakere som har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår hittil har rett til feriepenger, men at regjeringen nå fjerner denne rettigheten, med budsjettvirkning først fra 2016. Disse medlemmer mener dette rammer en allerede sårbar gruppe, og ønsker å opprettholde feriepengetillegget for dagpengemottakere på samme nivå som i dag.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre feriepengerettighetene for mottakere av dagpenger.»

3.2.14 Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Det foreslås bevilget 66 mill. kroner for 2015, som er det samme som i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 2541 Dagpenger.

3.2.15 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Det foreslås bevilget 710 mill. kroner for 2015, mot 707 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til regjeringen forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

3.2.16 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Det foreslås bevilget 187 mill. kroner for 2015, mot 180 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til regjeringen forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

3.3 Resultatområde 3 Pensjon

3.3.1 Kap. 611 Pensjon av statskassen

Det foreslås bevilget 13,5 mill. kroner for 2015, mot 18,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til at pensjon av statskassen (billighetspensjon) er en særordning som ytes med hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav i. Ordningen omfatter grupper som ikke har tjent opp pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men får utbetalt pensjoner likevel. Komiteen registrerer at utviklingen viser en nedgang i pensjoner av statskassen og at årlig reduksjon i utbetalingene er forventet å fortsette. Komiteen viser også til at det er blitt vurdert en alternativ pensjonsløsning for disse aktuelle gruppene, men at konklusjonen ble å beholde ordningen fordi Stortinget også i fremtiden bør kunne gi pensjon fra statskassen i særskilte tilfeller.

Komiteen tar denne vurderingen til etterretning, viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.

3.3.2 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 10 171 mill. kroner for 2015, mot 8 759 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til at økningen i utbetalingene skyldes at antallet alderspensjonister har økt de senere årene. Det forventes en økning i antall alderspensjonister også i årene fremover, som følge av at de store årskullene født etter 2. verdenskrig vil gå over på alderspensjon og at levetiden har økt for alderspensjonister. Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget

3.3.3 Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Det foreslås bevilget 1 106 mill. kroner for 2015, mot 1 027 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteenviser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.

3.3.4 Kap. 614 og kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 20 168 mill. kroner for 2015, mot 18 477 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Likeledes foreslås det 9 857 mill. kroner under kap. 3614 for 2015 mot 10 049 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Dette inkluderer 90-posten som blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet, jf. Innst. 5 S (2014–2015) fra finanskomiteen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der påslaget i normrenten for boliglån i Statens pensjonskasse økes til 1.65 prosentenheter fra 1. mars 2015. Flertallet slutter seg til dette forslaget.

Flertallet viser til at det ikke er et mål i seg selv at medlemmer i Statens pensjonskasse skal ha vesentlig lavere rentesats enn befolkningen for øvrig.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at budsjettforliket som er inngått mellom regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti og Venstre der påslaget i normrenta blir auka med ytterlegare 0,15 prosentpoeng samanlikna med forslaget frå regjeringa.

Denne medlemen viser til at Senterpartiets alternative statsbudsjett vart lagt fram før dette forliket og at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett støttar forslaget frå regjeringa om å auka påslaget i normrenta med 0,25 prosentpoeng.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre øker normrenta med 0,15 prosentpoeng sammenlignet med forslaget fra regjeringen. Dette medlemstøtter ikke denne endringen.

3.3.5 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 2 887 mill. kroner for 2015, mot 2 266 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til partienes respektive merknader under kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

3.3.6 Kap. 615 og kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

Det foreslås bevilget 100 mill. kroner for 2015, mot 83 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Likeledes foreslås det 154 mill. kroner under kap. 3615 for 2015 som er det samme som i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til regjeringens fremlegg i Prop. 1 S (2014–2015).

Disse medlemmer konstaterer at det har vært arbeidet med en yrkesskadereform i nærmere femten år. Et offentlig utvalg har lagt frem forslag til en grunnleggende omlegging av gjeldende system. Regjeringen har gjennom årene utredet mulige alternativer, og saken har vært på bred høring i tre omganger. Videre konstateres det at til tross for et svært omfattende og grundig arbeid som er nedlagt, har partene ikke lyktes i å komme til enighet om en løsning som kan avløse gjeldende system på en god og hensiktsmessig måte.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen Stoltenberg II brukte åtte år på å legge frem et uferdig forslag som kun inneholdt enkelte lovbestemmelser av i hovedsak materiell art og skisse for et mulig opplegg for videre arbeid med regelverk og organisering.

Disse medlemmermener behandlingen av en eventuell yrkesskadereform må baseres på et helhetlig fremlegg som inkluderer både regelverk, organisering og finansiering, slik at alle elementene kan vurderes i sammenheng. Disse medlemmer har for øvrig merket seg at gjeldende yrkesskadeordning i all hovedsak fungerer etter hensikten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 15 S (2013–2014) for Statsbudsjettet 2014, der de tre partienes medlemmer kritiserte at regjeringen Solberg valgte å trekke Prop. 193 L (2012–2013) Lov om arbeidsskadeforsikring, fra regjeringen Stoltenberg II. I proposisjonen fremmes forslag til en ny arbeidsskadeforsikring som er enklere for den enkelte å forholde seg til, bedre tilpasset dagens arbeidsliv og mindre ressurskrevende for samfunnet. Disse medlemmer viser til at ny arbeidsskadeforsikring har vært vurdert helt siden 2001, og ber regjeringen snarest mulig legge forslag om ny arbeidsskadeforsikring frem for Stortinget.

3.3.7 Kap. 616 og kap. 3616 Gruppelivsforsikring

Det foreslås bevilget 180 mill. kroner for 2015, mot 174 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Likeledes foreslås det 98 mill. kroner under kap. 3616 for 2015 mot 97 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.

Mangler navn.

3.3.8 Kap. 2470 og kap. 5470 Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 13,591 mill. kroner for 2015, mot 7,476 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Likeledes foreslås det 18,07 mill. kroner under kap. 5470 for 2015 mot 18,07 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til at Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift, jf. § 7 i bevilgningsreglementet. Dette innebærer at Statens pensjonskasses driftsbudsjett er nettobudsjettert. Det er etablert et klart skille mellom pensjons- og forsikringsordningene, og det administrative apparatet i virksomheten som forvalter og administrerer ordningene. Regnskapsmessig er det etablert en enhet for pensjons- og forsikringsordningene og en annen enhet for administrasjonsapparatet. Statens pensjonskasse som forvaltningsbedrift har en aktivitetsbasert økonomimodell der virksomheten får betalt for å administrere de ulike ytelsene.

Komiteen viser til at hovedprinsippet innen statsforvaltningen er at bruttobudsjetterte virksomheters arbeidsgiverandel til Statens pensjonskasse dekkes av staten gjennom statsbudsjettets kapittel 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett. Komiteen er kjent med at om lag 20 bruttobudsjetterte virksomheter utgjør et unntak fra hovedprinsippet ved at de betaler arbeidsgiverandel til Statens pensjonskasse. Komiteen viser til at det er satt i gang et arbeid med å gjennomgå premiesystemet i Statens pensjonskasse. Gjennomgangen er blant annet knyttet til medlemsvirksomhetenes betaling av arbeidsgiverandel. Arbeidet vil være langsiktig og Arbeids- og sosialdepartementet vil komme tilbake til saken. Komiteen ber på denne bakgrunn om at departementet orienterer om status i dette arbeidet i Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteen viser til den positive måloppnåelsen i Statens pensjonskasse når det gjelder kvalitet på utbetalingene, overholdelse av tidsfrister og nye pensjoner ble utbetalt til rett tid. Komiteen har merket seg at Statens pensjonskasse er svært aktive i forenklingsarbeid og jobbet med å få et enklere og klarere språk rettet mot kunder og medlemmer, i tillegg til at selvbetjeningsgraden via nettet er økt. Komiteen er opptatt av at dette arbeidet fortsetter.

3.3.9 Kap. 660 Krigspensjon

Det foreslås bevilget 374 mill. kroner for 2015, mot 423 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen er svært opptatt av at de som er krigsskadde og deres etterlatte ytes rett ytelse til rett tid.

Komiteen viser til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.

3.3.10 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Det foreslås bevilget 72 mill. kroner for 2015, mot 80 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.

Komiteen registrerer at Pensjonstrygden for sjømenn har gjennomgått en stor omstilling de siste årene gjennom en ny IKT-plattform, økt brukermedvirkning og fremstår som godt rustet for fremtiden. Komiteen har også merket seg at statens garantiansvar ble aktivert i 2003 fordi det ikke lenger var tilstrekkelige midler i trygdens reguleringsfond. Komiteen har også merket seg at fra 2014 vil Pensjonstrygden gå med overskudd for første gang siden 1994 og dermed vil fondet påny bli tilført midler.

Komiteen viser til at regjeringen Stoltenberg II i 2013 oppnevnte et utvalg som skal utrede tidligpensjonsordningen for sjømenn og foreslå en varig pensjonsløsning tilpasset de grunnleggende prinsippene i pensjonsreformen. Komiteen ber regjeringen følge opp konklusjonene og forslagene på egnet måte når utvalgets innstilling foreligger rundt årsskiftet 2014/2015.

3.3.11 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Det foreslås bevilget 1 510 mill. kroner for 2015, mot 1 660 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteenvisar til at avtalefesta pensjon (AFP) opphavleg var utforma som ei tidsavgrensa tidlegpensjonsordning fram til fylte 67 år, og formålet var å gi slitne arbeidstakarar med lange yrkeskarrierar høve til å gå av med alderspensjon før dei nådde pensjonsalderen i folketrygda. Frå 1. januar 2011 blei APF-ordningane i privat sektor slått saman til ei felles ordning, og pensjonen er no utforma som eit livsvarig påslag til alderspensjon frå folketrygda. Lågaste pensjonsalder er 62 år. Det er ein føresetnad for å ta ut nytt AFP at ein samstundes tek ut heil eller delvis alderspensjon.

Komiteenvisar til at ved utgangen av 2013 fekk 39 265 pensjonistar i privat sektor AFP. I 2013 auka talet på mottakarar i privat sektor med 2 896. Aukinga i antall AFP-pensjonister de siste årene skyldes folkeauke, men også at ein høgare del av dei som har høve til det har tatt ut AFP. Dette heng saman med moglegheita til å kombinere arbeid med nytt AFP utan at pensjonen blir redusert.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at utviklingen så langt, når det gjelder kombinasjonen av AFP og arbeid, ser ut til å være i tråd med intensjonene i pensjonsreformen.

Medlemen i komiteen frå Venstreviser til at eitt av hovudelementa i det nye pensjonssystemet er at det skal vere lønnsamt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjerande at vi lukkast med å heve den reelle pensjonsalderen i åra som kjem, dersom vi skal løyse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor.

Denne medlemenhar difor kome til den erkjenninga at det å vidareføre AFP-ordninga ikkje er i tråd med desse prinsippa. Skal vi styrkje og vidareutvikle dei mange og gode velferdstilboda vi i dag har, er vi nøydde til å prioritere og til å gjere politiske val. På denne bakgrunnen meiner denne medlemenat dei statlege tilskota til AFP-ordninga må avviklast.

Staten bruker i dag vel 4,6 mrd. kroner på AFP-ordninga som i realiteten er eit tilskot og påskot for å gjere det motsette av det som pensjonsreforma legg opp til. Kommunesektoren har også omfattande utgifter knytt til AFP-ordninga. Desse kostnadene vil berre eskalere over tid og binde opp midlar som burde og kunne vore gitt til andre og meir trengande grupper. Denne medlemenvil difor gradvis avvikle dei statlege tilskota til AFP-ordninga i ein periode over 6 år og suksessivt redusere dei statlege tilskota til ordninga. Denne medlemenviser til Venstres alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2014–2015), der ein legg til grunn ei innsparing på 783 mill. kroner som følgje av dette.

3.3.12 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Det foreslås bevilget 437,4 mill. kroner for 2015, mot 420 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen merker seg at formålet med ordningen med supplerende stønad for personer med kort botid i Norge er å sikre eldre innvandrere eller andre med liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden en inntekt på nivå med minste pensjonsnivå som ytes til personer som har bodd hele sitt liv i Norge. Stønaden reguleres av lov 29. april 2005 om supplerende stønad til personer med kort botid i Norge og er ikke en folketrygdytelse. Supplerende stønad er ment å være en minimumsløsning.

Komiteen merker seg at det har vært en jevn økning i antall stønadsmottakere fra 2 400 personer i 2006 til 3 128 personer i 2013, men at ytelsene til den enkelte har gått noe ned på grunn av inntektsprøvingen.

For 2015 er det foreslått å avvikle forsørgingstillegget for mottakere som forsørger ektefeller under 67 år eller som forsørger barn under 18 år.

Stortinget ba i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013 om en evaluering av ordningen om supplerende stønad. Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til dette på egnet måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser frem til denne evalueringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er kun 40 stønadsmottakere som mottar barnetillegg, at det til sammen er 250 mottakere som berøres av regjeringens forslag om å avvikle både barnetillegg og forsørgingstillegg og at innsparingen i 2015 er anslått til 7,6 mill. kroner. Disse medlemmer mener at den varslede evalueringen bør foreligge før det forslås eventuelle endringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 667 post 70 med 7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter ikke forslaget om å avvikle forsørgingstillegget for mottakere som forsørger ektefeller under 67 år eller som forsørger barn under 18 år og viser til at man i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett økte post 70 med 7,6 mill. kroner.

3.3.13 Kap. 2670 Alderdom

Det foreslås bevilget 190 175 mill. kroner for 2015, mot 175 972,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til at det fra 1. januar 2011, som følge av pensjonsforliket i Stortinget, jf. avtale av 21. mars 2007 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ble mulig å ta ut alderspensjon fleksibelt mellom 62 og 75 år, at det er innført nye regler om levealdersjustering, samt nye regler for regulering av løpende pensjoner, som skal sikre at en del av den årlige lønnsutviklingen også kommer pensjonistene til gode.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen i Prop. 66 L (2013–2014) foreslo å oppheve delvis skjerming for levealdersjustering for uføre. Stortingets flertall (alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet) vedtok imidlertid at uføre født mellom 1944–1951 fortsatt skal være delvis skjermet for levealdersjustering ved overgang til alderspensjon fra fylte 67 år, fordi de ikke har mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen gjennom yrkesaktivitet (jf. Innst. 289 L (2013–2014)).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietviser til behandlingen av Prop. 130 L (2010–2011) at det var bred enighet om det er viktig at uføres alderspensjon skal stå i rimelig forhold til arbeidsføres gjennomsnittlige alderspensjon.

Disse medlemmer viser til Innst. 289 L (2013–2014) hvor disse medlemmerviste til at et mindretall av de arbeidsføre står i arbeid til etter fylte 67 år, mens uføre får opptjening til fylte 67 år og i tillegg et skjermingstillegg til alderspensjonen. Disse medlemmer mener, nå som da, at dette ikke er forenlig med arbeidslinjen, i tillegg til at det er urimelig at uføre relativt sett har en god pensjonsordning sammenliknet med den alderspensjon arbeidsføre har.

Komiteen merker seg at det siden nye regler for uttak av alderspensjon ble iverksatt, har vært en sterk økning i antall alderspensjonister under 67 år, men at andelen som mottok uførepensjon året før pensjonering samtidig har falt kraftig, mens andelen yrkesaktive har gått kraftig opp.

Komiteen understreker at det er viktig at Nav gir den enkelte god informasjon om konsekvensene av de valg man tar når det gjelder uttak av pensjon og fortsatt yrkesaktivitet.

3.3.14 Kap. 2680 Etterlatte

Det foreslås bevilget 2 253,8 mill. kroner for 2015, mot 2 264,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at regjeringen foreslår en nominell videreføring av stønad til barnetilsyn for mottakere av etterlattepensjon. Disse medlemmerviser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 2680 post 75 med 0,2 mill. kroner for å dekke forventet prisstigning.

3.3.15 Kap. 2686 Gravferdsstønad

Det foreslås bevilget 165,2 mill. kroner for 2015, mot 197 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til at regjeringen har justert ned anslaget i tråd med behovet, da denne posten er en overslagsbevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stiller seg kritiske til regjeringens forslag om nominell videreføring av tilskuddssatsene i folketrygden. Dette representerer flere reelle kuttforslag som har det til felles at de rammer svake grupper i samfunnet. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å prisjustere satsen for maksimalt behovsprøvd gravferdsstønad. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 2686 post 70 med 5,8 mill. kroner.

3.4 Resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet

3.4.1 Kap. 640 og kap. 3640 Arbeidstilsynet

Det foreslås bevilget 555,83 mill. kroner for 2015, mot 525,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Likeledes foreslås det 41,187 mill. kroner under kap. 3640 for 2015 mot 40,001 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til at regjeringa foreslår at det blir løyvd 555,83 mill. kroner til kap. 640 Arbeidstilsynet i 2015. Komiteen viser til at regjeringa foreslår at 8,3 mill. kroner av desse midlane skal vera ledd i ein styrka innsats mot arbeidskriminalitet på til saman 25 mill. kroner, og at 19,5 mill. kroner skal gå til utvikling, utbetring og modernisering av IKT-system for Arbeidstilsynet.

Useriøsitet og sosial dumping – arbeidslivskriminalitet

Komiteen viser til at stadig grovare arbeidslivskriminalitet er eit aukande problem i norsk arbeidsliv. Røynslene frå bransjar kor det tradisjonelt har førekome sosial dumping, er at det i aukande grad òg førekjem andre lovbrot enn brot på arbeidsmiljølovgjevinga. Slike lovbrot er til dømes skatteunndraging, trygdesvindel, identitetskjøp, ulovlig innvandring, og tollsvindel i tilknyting til import av byggevarer. Innan einskilde område, som til dømes bygg- og anlegg, har fleire, inkludert partane i arbeidslivet og Kripos, uttalt at problemet er alvorlig, og at det går ut over konkurranseevna til den lovlige delen av næringa.

Komiteen viser til at desse problema òg er aukande innan landbruk, daglegvarehandelen, bilvaskehallar, butikkar og frisørar. Komiteen viser til at det er på denne bakgrunn regjeringa foreslår at Arbeidstilsynet, skatteetaten og politiet saman opprett og set i verk felles tiltak for å motverka useriøsitet, sosial dumping og kriminalitet i arbeidslivet. Regjeringa grunngjev mellom anna dette med eit uttalt behov for ein samla innsats slik at virkemiddelapparatet til etatane samla kan gje best mogleg effekt.

Komiteen har merka seg at konkrete røynsler frå tilsynsverksemda til Arbeidstilsynet viser ei utvikling kor enkelte utsette grupper arbeidstakarar har ulovlege og uforsvarlege arbeidsforhold, at omfanget av sosial dumping aukar og at tilsynet stadig oppdagar nye forsøk på å omgå regelverket. Vidare merkar komiteen seg at Arbeidstilsynet i einskilde næringar ser teikn til ei todeling, der deler av næringane er kjenneteikna av useriøs verksemd.

Komiteen merkar seg vidare at internasjonale studiar viser at arbeidsinnvandrarar/innvandrarar skadar seg meir enn andre arbeidstakarar og at dette mellom anna blir forklart med at arbeidsinnvandrarane har farligare jobbar. Komiteen merkar seg òg at auka innslag av utanlandsk arbeidskraft kan medverka til å forsterka problem som allereie eksisterer i desse bransjane. Fellesskapet blir svekka når store beløp blir unndrege skattlegging.

Komiteen viser til at Arbeidstilsynet i i strategiperioden 2013–2016 skal prioritera innsatsen mot utsette deler av norsk arbeidsliv. Arbeidstilsynet skal bidra til å betra arbeidsmiljøtilstanden i næringar og verksemder der risikoen for arbeidsrelaterte helseskader, useriøsitet og sosial dumping er størst. Arbeidstilsynet skal i samarbeid med skatteetaten og politiet arbeida for å motverka useriøsitet, sosial dumping og kriminalitet i arbeidslivet, slik at virkemiddelapparata til etatane i fellesskap kan gje best mogleg effekt. Komiteen viser vidare til at det er særs viktig med eit godt samarbeid med partane i arbeidslivet, særleg i oppfølginga av utsette bransjar.

Komiteen viser til at det til no er sett i verk eller vurdert sett i verk bransjesamarbeid i tre bransjar. Desse bransjane er reinhald, uteliv og transport.

Komiteen viser til at for Arbeidstilsynet har inn- og utleige og ulukkeførebygging vore tema som har hatt særskilt merksemd. Komiteen merkar seg at innsatsen medverkar til å avdekka utviklinga mot eit todelt arbeidsliv der einskilde utanlandske arbeidstakarar har vesentleg dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det norske arbeidstakarar har. Komiteen finn ei slik utvikling særs uheldig med omsyn til det norske fellesskapet.

Komiteen viser til at Arbeidstilsynet i 2013 gjennomførte tilsyn retta mot bygg- og anleggsbransjen og at ein stor del av dette tilsynet vart ført i den uorganiserte delen av byggenæringa, inkludert privatmarknaden. Tilsynet avdekka eit stort innslag av useriøsitet med sosial dumping, farlege arbeidsforhold og sterke indikasjonar på ulike skatte- og avgiftsunndragingar. Komiteen meiner det auka omfanget av sosial dumping i ulik form, farlege arbeidsforhold og skatte- og avgiftsunndragingar er særs øydeleggande for finansieringa av vårt fellesskap og at norske styresmakter difor må prioritera å motarbeida dette langt sterkare framover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt Representantforslag 20 S (2014–2015) Handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmer peker på at en styrking av Arbeidstilsynet er ett av 22 foreslåtte tiltak for en sterkere innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 640 post 1 Driftsutgifter med 19 mill. kroner for 2015.

Disse medlemmer tilbakefører i tillegg oppgaver fra Arbeidstilsynet til partene i arbeidslivet gjennom treparts bransjeprogram kap. 649 post 21, slik at den reelle styrkingen av Arbeidstilsynet med Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett utgjør 27 mill. kroner.

Disse medlemmer mener utviklingen i arbeidsmarkedet gjør det nødvendig å styrke Arbeidstilsynet med nye virkemidler ved førstelinjetilsyn, flere uanmeldte tilsyn, forsterkede sanksjoner og økte økonomiske rammer.

Disse medlemmer vil ha på plass en tips- og varslingstelefon i regi av Arbeidstilsynet med åpningstid 0600–2400 for bekjempelse av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmene mener det er nødvendig å utvikle nye systemer for bedre dokument- og ID-kontroll, for eksempel i forbindelse med utstedelse av D-nummer, og vurdere å bruke ID-kort i flere bransjer. Likeledes å etablere ny sentral godkjennings- og registerordning for bygge- og anleggsnæringen og opprette et kvalifikasjonsregister og tilhørende tiltak i tråd med forslagene i rapporten «Enkelt å være seriøs» fra BNL (2014).

Medlemen i komiteen frå Senterpartietmeiner det er naudsynt med langt sterkere tiltak for å avdekka grove lovbrot i arbeidsmarknaden som undergrev og utkonkurrerer det seriøse arbeidslivet. Slike lovbrot aukar som følgje av ei rettsutvikling der friast mogleg konkurranse over landegrensene går på kostnad av kontroll og innsyn frå styresmaktene. Denne medlemen viser til at dette igjen har gjort mange arbeidstakarar sårbare for utnytting, og organiserte kriminelle nettverk har fått ei auka utbreiing i Norge.

Denne medlemen ønskjer ikkje velkomen eit Noreg med eit stadig større omfang av arbeidslivskriminalitet og der norske løns- og arbeidsvilkår blir pressa i fleire yrkesgrupper. Med arbeidslivskriminalitet er meint ulike former for grove lovbrot i arbeidsmarknaden som undergrev og utkonkurrerer det seriøse arbeidslivet, mellom anna bruk av ulovleg arbeidskraft, grov sosial dumping og tvangsarbeid, samt fiktiv fakturering, kvitvasking av kriminelt utbytte og kamuflering av straffbare handlingar i legal verksemd. Arbeidslivskriminalitet er brot på lover, forskrifter og reglar som regulerer forhold i arbeids- og næringslivet, eksempelvis brot på arbeidsmiljøloven, utlendingsloven, plan- og bygningslov, skatte- og avgiftslovgjeving mv. Denne medlemen ser det auka omfanget av arbeidslivskriminalitet som svært samfunnsskadeleg.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet arbeider for eit Noreg med jambyrdige forhold mellom ulike yrkesgrupper og der folk har tillit til kvarandre.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet på denne bakgrunn i sitt alternative budsjett foreslår å auka løyvingane til Arbeidstilsynet med 75 mill. kroner og at 3 mill. kroner blir øyremerka til dei regionale verneomboda. Denne medlemen viser òg til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer auka løyvingar til både skatteetaten og politiet for at styresmaktene på ein langt meir kraftfull måte skal kunna motarbeida arbeidslivskriminalitet.

Denne medlemen viser til at det i samband med budsjettarbeidet kom fram eit sterkt ønske frå Trøndelag om at det blir oppretta eit senter for utanlandske arbeidstakarar i Trondheim. Denne medlemen har valt å støtta dette med 2,5 mill. kroner over kap. 640 post 1.

Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der kap. 640 post 1 vart auka med til saman 77,5 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Venstre meiner det er nødvendig å gjere fleire av reguleringane i arbeidslivet universelle for å hindre sosial dumping, og gjere dei uavhengige av om arbeidsplassen har tariffavtale eller ikkje.

Denne medlemenviser til at fleire forskingsrapporter dei seinare åra har avdekka useriøsitet og omfattande sosial dumping innanfor fleire bransjar, som mellom anna bygg, industri og private tenestebransjar som reinhald og bemanning. Seinast i januar 2014 vart det lagt fram ein Fafo-rapport som viste at mengda av lovbrot i utelivsbransjen er svært høgt, samstundes som det er store manglar når det gjeld arbeidskontraktar, arbeidstid og overtid.

Denne medlemen viser til at arbeidsmiljølova med tilhøyrande forskrifter regulerer mange vesentlege forhold knytt til arbeidsvilkår i Noreg, men det finst ingen lovregel som regulerer ei konkret nedre grense for kva ein ser som akseptabel løn. Minstelønsreguleringar i Norge har tradisjonelt vore overlatne til partane sin autonomi, men EU si austutviding i 2004 gjorde at denne ordninga måtte supplerast av almenngjering av minstelønnssatsar innanfor bransjar som opplevde høg grad av arbeidsinnvandring frå dei nye medlemsstatane, det vil seie bygg-, skips- og verftsindustrien, landbruk og reinhald.

Denne medlemen viser til Representantforslag 74 S (2013–2014) om utgreiing av lovfesting av nasjonal minsteløn, som Sveinung Rotevatn, Pål Farstad, André N. Skjelstad og Abid Q. Raja fremja 22. mai 2014. Denne medlemen meiner at lovfesta minstelønn kan vere eit supplement eller eit alternativ til allmenngjering av avtalar. Med lovfesta minsteløn meiner ein eit minste lønsnivå som anten blir fastsett ved lov eller ved heimel i lov av dei folkevalde. Ei lovfesta minsteløn set eit golv for løn. Dette golvet er fråvikeleg oppover, men ikkje nedover.

Denne medlemen viser til Fafo-rapporten 2012:07 «Lovfesta minstelønn i Norden og Europa», som slår fast at ei nasjonal, lovfesta minsteløn i Noreg vil kunne gi vern til sårbare grupper i svakt organiserte område, der regulering gjennom tariffavtalar eller almenngjering er lite aktuelt. Vidare peiker rapporten på at etableringa av eit nasjonalt minstelønsgolv kan hindre framveksten av nye låglønnssjikt og sikre at alle arbeidstakarar får ei inntekt ein kan leve av. I tillegg er nasjonal lovfesta minsteløn ei regulering som det er lett å formidle til arbeidstakarar og arbeidsgjevarar, og ho er lett å kontrollere. Denne medlemen meiner dette er ein fordel særleg med tanke på arbeidsinnvandrarar og utanlandske verksemder.

Sjølv om det finst mange gode grunnar til å innføre nasjonal minste lønn i Noreg, er det også behov for meir kunnskap på området. Det er på det reine at ei lovfesta nasjonal minstelønn vil få ulike konsekvensar i Noreg , og denne medlemen meiner at desse bør utgreiast. Forskingsrapportar som berre tek utgangspunkt i erfaringane med minsteløn i Europa er ikkje tilstrekkeleg for å avdekkje korleis eit system med lovfesta minsteløn i Noreg vil fungere. Difor meiner denne medlemen at spørsmålet om minsteløn bør bli ei sak for offentleg utgreiing.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2015 etablerer et nytt servicekontor for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Bergen. Det er allerede opprettet tilsvarende kontor i Stavanger, Oslo og Kirkenes. Disse medlemmer mener det er viktig med et godt samarbeid mellom Skatteetaten, politietaten, UDI og Arbeidstilsynet, og SUA-kontorene gir et felles kontaktpunkt for viktige deler av kontakten med norske myndigheter. Disse medlemmer er opptatt av at Norge er et godt land å bo og arbeide i for utenlandsk arbeidskraft. Disse medlemmer viser til at Det norske handelskammerforbund er en paraplyorganisasjon for 16 handelskamre i Norge fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. De har utarbeidet en kartlegging av hvordan lokalsamfunnet kan ta imot og integrere nye arbeidstakere, deres ledsagere og familier i lokalmiljøet. Disse medlemmer mener det er en fordel for rekruttering å beholde kompetansearbeidskraft og ha en god dialog med for eksempel Det norske handelskammerforbund for å utvikle god politikk på dette området for hele landet. Disse medlemmer viser til rapporten «Kompetanseinnvandring – Hvordan gjør vi Norge til et foretrukket land?» utarbeidet av Oslo handelskammer i samarbeid med Forskningsrådet, Abelia, Næringsforeningen i Trondheim, Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Bergen Næringsråd, Næringsforeningen i Tromsøregionen og Næringsforeningen i Kristiansandregionen. Noen av anbefalingene i den rapporten er å innføre Stavanger-modellen som et aktivt verktøy for tilrettelegging, men også å utvide antall SUA-kontorer. Disse medlemmer ber departementet få til et samarbeid basert på denne rapporten. Disse medlemmer er opptatt av å ha et velfungerende arbeidsmarked over hele landet. Dersom det i fremtiden skal etableres flere SUA-kontorer, er disse medlemmer opptatt av at det gjøres i dialog med statlige myndigheter, lokale myndigheter og lokale næringsorganisasjoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til behovet for et senter for utenlandske arbeidstakere i Trondheim og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det blir samlet foreslått 10 mill. kroner til et slikt senter, fordelt mellom Finansdepartementet, Justisdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet, hvor av 2,8 mill. kroner ble gitt over kap. 640 post 1.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor bevilgningene til Arbeidstilsynet ble økt med 5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på postene 1, 4, 5, 7 og 21ble redusert som følge av dette.

3.4.2 Kap. 642 og kap. 3642 Petroleumstilsynet

Det foreslås bevilget 238,2 mill. kroner for 2015, mot 240,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Likeledes foreslås det 50,999 mill. kroner under kap. 3642 for 2015 mot 49,370 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Det er fortsatt høyt aktivitetsnivå innenfor petroleumsnæringen i Norge. Komiteen viser til at Petroleumstilsynet skal legge premisser for, og følge opp, at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå på helse, miljø og sikkerhet. Myndighetsansvaret gjelder for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og på enkelte landanlegg, herunder også gasskraftverk.

Komiteen ser at alvorlige personskader på norsk sokkel har vist en positiv utvikling de senere årene, samtidig som aktivitetsnivået har økt. Komiteen merker seg at det ikke inntraff store ulykker med betydelige skader på mennesker, miljø og materielle verdier i 2013.

Komiteen vil understreke viktigheten av en sterk og synlig tilsynsmyndighet som kan ivareta et høyt sikkerhetsnivå på norsk sokkel.

Kap. 642 Post 1 Driftsutgifter og Kap. 3642 Post 3 Gebyrer for tilsyn

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstreviser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Norge er lang tradisjon for å ha som viktigste mål i petroleumssektoren å være verdensledende på HMS, helse, miljø og sikkerhet og at samspillet mellom partene i arbeidslivet har vært vesentlig for å oppnå dette. Regjeringen har fjernet denne ambisjonen i sitt tildelingsbrev til Petroleumstilsynet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er uenige i dette. I dagens situasjon med innsparing og reduserte investeringer ser disse medlemmer behov for å styrke Petroleumstilsynet, og foreslår å øke kap 642 post 1 Driftsutgifter med 5 mill. kroner med tilsvarende økning på 5 mill. kroner på kap. 3642 post 3 Gebyr for tilsyn.

Komiteenber regjeringen særlig følge opp at de kostnadskuttene som nå gjennomføres på norsk sokkel ikke rammer kritisk vedlikehold, og at HMS-situasjonen på sokkelen ikke svekkes som følge av disse kuttene.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner det er behov for å styrka Petroleumstilsynet og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der kap. 642 post 1 vart auka med 2,1 mill. kroner.

3.4.3 Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Det foreslås bevilget 114,7 mill. kroner for 2015, mot 111,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og helse. Komiteen viser til det økte behovet for kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse og vektlegger at forskning og kunnskapsoppbygging på disse feltene også krever internasjonalt samarbeid.

Komiteen merker seg at STAMI skal utarbeide ny strategisk plan i 2015, og at instituttets fagråd skal involveres i arbeidet.

Komiteen understreker viktigheten av at STAMI bistår med fagkunnskap til Arbeidsdepartementet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, bedriftshelsetjeneste og partene i arbeidslivet med faktagrunnlag for politiske beslutninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

3.4.4 Kap. 3645 Regional verneombudsordning i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen

Det foreslås bevilget 12 mill. kroner for 2015.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

3.4.5 Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

Det foreslås bevilget 3,3 mill. kroner for 2015, mot 3,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

3.4.6 Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.

Det foreslås bevilget 23,08 mill. kroner for 2015, mot 22,69 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

3.4.7 Kap. 649 Treparts bransjeprogrammer

Det foreslås bevilget 2,71 mill. kroner for 2015, mot 10,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet.

Komiteen er av den oppfatning at partene i arbeidslivet har en sterk felles interesse i å opprettholde et seriøst og ryddig arbeidsliv. Partene i arbeidslivet spiller en avgjørende rolle for å bekjempe uverdige lønns- og arbeidsforhold og svart arbeid i samarbeid med myndighetene. Spesielt utsatte bransjer er bygg og anlegg, renhold, hotell- og restaurant, fiskeforedling og vei- og transportbransjen. Komiteen mener at de etablerte bransjeprogrammene kan bidra til å motvirke en uheldig utvikling i de berørte bransjene.

Komiteen registrerer at bransjer og yrkesgrupper med lav organisasjonsgrad er særlig utsatt for sosial dumping.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, støtter regjeringens styrking av Arbeidstilsynets rolle i arbeidet med å forhindre sosial dumping og opprettholde et seriøst og ryddig arbeidsliv.

Disse medlemmer minner om at stadig grovere arbeidslivskriminalitet er et økende problem i norsk arbeidsliv. Innen enkelte områder, som for eksempel bygg og anlegg, har flere, inkludert partene i arbeidslivet og Kripos, uttalt at problemet er alvorlig, og at det går ut over konkurranseevnen til den lovlige delen av næringen. Derfor er det nødvendig å styrke samarbeidet ytterligere mellom aktuelle tilsyns- og kontrollmyndigheter. Arbeidstilsynet har gode erfaringer med samarbeid med blant annet politi- og skattemyndigheten i slike saker. Disse medlemmer mener at partene i arbeidslivet sammen med regjeringen har en viktig rolle å spille for å videreføre arbeidet for å opprettholde et ansvarlig og forutsigbart arbeidsliv.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har sendt på høring forslag om økte straffebestemmelser for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.

Disse medlemmer støtter regjeringens arbeid for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og forventer at økt samordning vil bidra til bedre måloppnåelse innenfor etatenes respektive ansvarsområder, og at et operativt samarbeid vil effektivisere ressursbruken. Partene i arbeidslivet vil være viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er skuffet over at regjeringen foreslår å svekke partenes rolle i dette viktige arbeidet ved å delegere arbeidet til Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet har en viktig rolle i arbeidet, men ikke den helhetlige rolle som departementet og partene sammen kan fylle. Disse medlemmer går derfor imot forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det tilbakeføres 8 mill. kroner fra kap. 640 post 1 til post 649 post 21.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår i tillegg til dette, å øke bevilgninger på kap. 649 post 21 Spesielle driftsutgifter – Treparts bransjeprogram med 3 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der Arbeidstilsynet vert tilført til saman 77,5 mill. kroner meir samanlikna med forslaget frå regjeringa og at dette også sikrar ei god vidare oppfølging av bransjeprogramma.

3.5 Kapitler under andre departement

3.5.1 Kap. 847 Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne

Det foreslås bevilget 223,621 mill. kroner for 2015, mot 221,379 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen i Prop.1S (2014–2015) foreslår å øke bevilgningene til personer med nedsatt funksjonsevne på flere programområder, jf. kap 601 post 21 og kap 2661.

Et annetflertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Dette flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at regjeringen kutter i post 21, som går til informasjon, forsknings- og utviklingstiltak og bidrar til å bedre situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne.

Dette medlemviser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor man økte kap. 847 post 21 med 2,1 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner organisasjonane gjer eit viktig arbeid og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der kap. 847 post 70 vert auka med 5 mill. kroner.

Post 71 Tiltak til auka tilgjenge og universell utforming

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er fornøyd med at det er stort fokus på å få til målrettede tiltak på tvers av departementer og sektorer som har ansvar for tjenester og tiltak til personer med nedsatt funksjonsevne. Flertallet viser til at det er satt i gang arbeid for å utvikle en handlingsplan for universell utforming som skal gjelde for perioden 2015–2019 hvor det vil være et hovedfokus på IKT og velferdsteknologi.

Flertallet viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti. Flertallet er tilfreds med at regjeringen øker bevilgningene som et ledd i arbeidet med å nå målene Stortinget har satt for å bedre levekårene og livskvaliteten for personer med nedsatt funksjonsevne. Flertallet viser til at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) foreslo kutt i tiltakene til personer med nedsatt funksjonsevne på dette programområdet. Flertallet er fornøyd med at regjeringen Solberg sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti har snudd denne utviklingen med en styrking av innsatsen for universell utforming med 9,8 mill. kroner (til 26 mill. kroner). Den økte innsatsen vil bli brukt som stimuleringstiltak for universell utforming innenfor helt sentrale samfunnsområder.

Flertalletstøtter regjeringens forslag til bevilgning.

Flertalletviser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertalletviser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslaget til bevilgning på 26 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber om at regjeringens handlingsplan for universell utforming 2015–2019 blir en sektorovergripende plan. Universell utforming er investering for fremtiden. Derfor er det viktig at det settes fokus på tiltak som berører samfunnsplanlegging og produktutvikling. Flere departementer har tiltak som er knyttet til universell utforming og finner det naturlig at dette synligjøres i den kommende planen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Meld. St. 45 (2012–2013) Frihet og likeverd, og viser til at man i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett satte av 3 mill. kroner på post 71 til å følge opp og operasjonalisere denne stortingsmeldingen. Dette medlem foreslo også å øke bevilgningen på post 71 med ytterligere 3 mill. kroner for å reversere kuttet i denne posten fra regjeringen.

Post 72 Tilskott

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, støtter regjeringens forslag om en bevilgning på 15 mill. kroner. Flertallet er fornøyd med at 0,3 mill. kroner av tilskuddsposten øremerkes det arbeidet Funksjonshemmedes fellesorganisasjon skal gjøre med å utarbeide skyggerapporteringen på vegne av det sivile samfunnet i forbindelse med Norges rapportering på konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Flertallet viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2014–2015) foreslår å øke bevilgningene til personer med nedsatt funksjonsevne på flere programområder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å styrke rammevilkårene til frivillige organisasjoner gjennom momskompensasjon, og styrker kommuneøkonomien. Dette vil komme også mennesker med nedsatt funksjonsevne til gode.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen kutter i bevilgninger til informasjons-, forsknings- og utviklingstiltak som skal bedre situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer ber regjeringen følge nøye med på om bevilgningene er tilstrekkelige for å nå de målene Stortinget har satt seg for å bedre levekårene og livskvaliteten for personer med nedsatt funksjonsevne.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen kutter i både tiltak for økt tilgjengelighet og universell utforming og i bevilgninger til informasjons-, forsknings- og utviklingstiltak som skal bedre situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Disse medlemmer ber regjeringen følge nøye med på om disse bevilgningene er tilstrekkelige for å nå målene Stortinget har satt seg for å bedre levekårene og livskvaliteten for personer med nedsatt funksjonsevne.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der kap. 847 post 72 vert auka med 1 mill. kroner for ei ytterlegare øyremerking av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon sitt arbeid med å utarbeida skuggerapportering på vegne av det sivile samfunnet i samband med Noregs rapportering på konvensjonen om rettane til personar med nedsett arbeidsevne.

3.5.2 Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

Det foreslås bevilget 90 mill. kroner for 2015, mot 100 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.