Det foreslås bevilget 78 194 mill. kroner for 2015, mot 63 510 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.

Komiteen viser til at kapitlet omhandler overslagsbevilgninger og vil således justeres i tråd med behovet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil påpeke at det høye antall uføre er bekymringsverdig og arbeidet med å skape et arbeidsliv som har plass til flere, er viktig, og det vises således til mulige endringer i arbeidsmiljølov, styrking av Nav og andre hjelpemidler som kan få flere i arbeid.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til viktigheten av å ha en god uføreordning som er et sosialt sikkerhetsnett for mennesker som av forskjellige årsaker ikke kan stå i arbeid lenger. Det er derfor viktig at vi har en uføretrygd som gir et anstendig og godt liv, samtidig som det er viktig at det alltid skal være lønnsomt å jobbe.

Dette flertallet viser til nye regler for uføreytelser som ble vedtatt 16. desember 2011 etter forslag fra regjeringen Stoltenberg av et enstemmig storting. Disse endringene trer først i kraft 1. januar 2015 og vil være viktig med tanke på at det nå blir lettere å kombinere arbeid og uføretrygd og sørger for en likebehandling av lønnsinntekt og uføretrygd. Hovedendringene medfører at uføretrygd nå skal skattlegges som lønn. Dette medfører økt skatt for uføretrygdede, noe som kompenseres av høyere uføretrygd. Om lag åtte av ti vil komme mer eller mindre likt ut netto som i dag eller bedre. Noen vil tape (om lag to av ti) på omleggingen da fradraget for gjeldsutgifter også likestilles med resten av befolkningen. For å bidra til en mer smidig overgang for de som taper mer enn 6 000 kroner som følge av redusert verdi av fradrag for gjeldsutgifter foreslår regjeringen en overgangsordning for denne gruppen, noe komiteen støtter. Terskelen for personer med uføretrygd til å prøve seg i arbeidslivet blir nå lavere da man har uføretrygden å falle tilbake på hvis man ikke hadde helse til å jobbe allikevel. Endringene medfører også at flere terskeleffekter i dagens regelverk, som gjør det ulønnsomt for uføre å arbeide mer, faller bort og bidrar således til å styrke arbeidslinjen og insentivene for å benytte seg av ev. restarbeidsevne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstreviser til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 3 S (2014–2015), jf. Innst. 4 L (2014–2015), om oppfølging av budsjettavtalen mellom de borgerlige partier, sitat:

«Flertallet støtter regjeringens forslag om overgangsordning for uføre med store skattefradrag, i tilknytning til ny uføreordning som ble vedtatt i Stortinget 2011 med virkning fra 2015. Flertallet er opptatt av at uføre som har vært omfattet av skattebegrensningsregelen og således har hatt større fradrag enn de får med ny ordning, gis anledning til gradvis å tilpasse endringer i nettoinntekt ved at øvre tak for skattefradrag økes fra 20 000 kroner i regjeringens forslag til 100 000 kroner i 2015 og trappes ned over foreslåtte tre år.

Flertallet viser til at ny ordning med uføretrygd er enstemmig vedtatt av Stortinget, og at denne reformen skulle gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd ved å forenkle regelverket og likestille trygdeytelser med arbeidsinntekt. Flertallet vil understreke betydningen av arbeidslinjen og at offentlige trygdeordninger må utformes slik at de gir arbeidsincentiv. Samtidig skal kvalitet og nivå på offentlige ytelser utformes slik at mottakerne gis trygge og forutsigbare sosiale rammer og kan ivareta sitt forsørgeransvar. I tråd med dette viser flertallet til enighet om at dagens ordning med behovsprøvd barnetillegg videreføres samtidig som det innføres et tak på 95 pst. kompensasjonsgrad brutto, det vil si maks 95 pst. av inntekt før uførhet (IFU). Ny ordning innføres fra 1. januar 2016 med tre års overgangsperiode.

Flertallet viser til at for å ta høyde for uforutsette utslag knyttet til uførereformen samt endringer i kompensasjonsnivået, bes regjeringen følge konsekvensene nøye og eventuelt komme tilbake til Stortinget på egnet måte dersom innretningen av uføreordningen og gjennomføringen av overgangsreglene skulle tilsi dette.

Flertallet viser til den pågående høringen vedørende endringer i folketrygdloven når det gjelder regler knyttet til overgangsstønad og avventer en egen sak om dette til Stortinget.»

Flertallet viser til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 14 L (2014–2015), jf. Innst. 81 L (2014–2015), om oppfølging av budsjettavtalen mellom de borgerlige partier, sitat:

«Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at ordningen med behovsprøvd barnetillegg i uføretrygden blir videreført.

Disse medlemmer understreker at for å sikre legitimitet til trygdesystemet skal en ikke komme bedre ut på trygd enn lønnsinntekten en hadde før uførhet. Disse medlemmer støtter derfor at det innføres et tak på 95 % kompensasjonsgrad brutto, det vil si maks 95 pst. av lønnsinntekt før uførhet.

Disse medlemmene merker seg at omleggingene av barnetillegget harmoniserer med innstillingen til Brochmann-utvalget og det mindretallsforslaget i Uførepensjonsutvalget (NOU 2007:4) foreslo.»

Flertallet viser også til at det i Innst. 81 L (2014–2015) er medfølgende lovendringsforslag.

Flertallet merker seg at omleggingen har virkning fra 1. januar 2016 og med en tre års overgangsperiode. Flertallet mener dette er omlegginger som styrker arbeidslinjen, men samtidig sikrer et sterkt sosialt sikkerhetsnett for de som faller permanent utenfor arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at en enstemmig komité i Innst. 15 S (2013–2014) til statsbudsjettet for 2014 understreket betydningen av at så mange som mulig kommer tilbake til arbeid, til fordel for både den enkelte og samfunnet som helhet. På den annen side er det en viktig del av velferdsordningene våre at personer med varig nedsatt ervervsevne har rett til inntektssikring i form av uførepensjon. Disse medlemmer viser til at det var en nedgang i antall uføre fra 2012 til 2013, men at det har vært en økning i første halvår 2014, som følge av flere avklaringer fra arbeidsavklaringspenger og lavere avgang til alderspensjon. Disse medlemmer viser i den forbindelse til merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i nevnte innstilling, der regjeringen bes om å komme raskt tilbake til Stortinget med en oppsummering av erfaringene med forholdet mellom arbeidsavklaringspenger og uførepensjonering og forslag til eventuelle nye tiltak og finner grunn til å gjenta viktigheten av en slik gjennomgang. Disse medlemmer er også skuffet over at regjeringen Solberg valgte å trekke tilbake både Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid og Prop. 193 L (2012–2013) Lov om arbeidsskadeforsikring.

Disse medlemmer viser til Stortingets forutsetning i Innst. 80 L (2011–2012) til Prop. 130 L (2011–2012) om ny uføretrygd om at de som er uføre før 1. januar 2015, ikke skal komme dårligere ut ved omleggingen til ny uføretrygd. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag til overgangsordning for uføre med gjeld, men ber regjeringen snarest mulig komme tilbake med en vurdering av en mer permanent løsning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringens forslag til store kutt og omlegging fra behovsprøving til standardisert tilskudd i barnetillegget ble lagt vekk etter forhandlinger med Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at det fremforhandlede forslaget til ny modell for barnetillegget er en forbedring sett opp mot regjeringens opprinnelige forslag som ville ført til store inntektsreduksjoner og forverrede levekår for enormt mange uføre med barn.

Disse medlemmer mener at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstres forslag til ny modell for barnetillegg i uføretrygden ikke har en innretning som understøtter arbeidslinjen og motvirker fattigdom. Disse medlemmer mener forslaget vil få uheldige konsekvenser for økonomien til mange uføre familier med flere barn som i dag allerede lever på, er avhengige av, og regner med denne samlede inntekten. Disse medlemmer mener det er urimelig at en ny ordning med samlet tak på uføretrygden og barnetillegget skal gjelde de som i dag allerede mottar uførestønad og barnetillegg, og ikke bare fremtidige tilfeller.

Videre mener disse medlemmer at forslaget til ny ordning ikke oppfyller forutsetningene Brochmann-utvalget la til grunn i sin innstilling (NOU 2011:7 Velferd og migrasjon: Den norske modellens framtid) der det eksplisitt ble vektlagt at en endring i barnetillegget uten nye utjevnende tiltak vil kunne bidra til forverrede lavinntektsproblemer og sosial eksklusjon av barn. I innstillingen fra utvalget ble det derfor slått fast at dersom man ønsker å endre barnetillegget slik at det, i de tilfellene det er mulig, skaper insentiver til arbeid, samtidig som man ønsker å bekjempe fattigdom, må man erstatte kontantytelsen barnetillegget med målrettede tjenester for barna i målgruppen. Utvalget peker spesifikt på at betaling av barnehage og skolefritidsordning, samt målrettet støtte til barns fritidsaktiviteter, er tiltak som bør innføres. På den måten skjermes barn bedre fra konsekvensene av lave familieinntekter, samtidig som integreringen fremmes.

Disse medlemmer understreker at disse forutsetningene for at en endring i barnetillegget vil understøtte arbeidslinjen, føre til integrering og ivareta barns behov overhodet ikke er ivaretatt i regjeringens helhetlige politikk. Tvert imot peker disse medlemmer på at regjeringen i sitt forslag til budsjett både øker kontantstøtten, kutter i antall barnehageplasser, øker maksprisen, foreslår et lavere antall arbeidsrettede tiltak enn disse medlemmer gjør i sitt alternative statsbudsjett, samt kutter i kulturkortordningen, noe som går i motsatt retning av å understøtte arbeidslinjen, integrere innvandrere og støtte barn i lavinntektsfamilier. Tvert imot fører regjeringens samlede opplegg til en svekkelse av arbeidslinjen, og at integreringen hemmes. Disse medlemmer mener regjeringens helhetlige budsjett har en usosial innretning, at de foreslåtte endringer i barnetillegget ikke følges av nødvendige støttetiltak på andre felt slik Brochmann-utvalget legger til grunn, og at endringen derfor vil ramme for mange for hardt. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag til endring i barnetillegget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartimener det er viktig at vi har en uføretrygd som gir et anstendig og godt liv. Det er også viktig at barn av uføre kan vokse opp med like muligheter som andre barn til å delta på fritidsaktiviteter og reise på ferie.

Dette medlem støtter ikke regjeringens opprinnelige forslag til endringer i barnetillegget og viser til at dette vil føre til en drastisk reduksjon i inntekten til mange barnefamilier. De fleste uføre er ikke i stand til å jobbe mer, og det er både urettferdig og feilslått å svekke inntekten for uføre. Dette medlemmener også at forslaget fra budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre er en dårlig løsning, på grunn av at det vil kunne låse de som har en lav inntekt før de blir syke, som for eksempel deltidsarbeidende og studenter, i en veldig vanskelig økonomisk situasjon.

Dette medlemviser til at ny uføretrygd innføres fra 1. januar 2015. Det er problematisk at denne endringen vil redusere inntekten til en god del mennesker. Dette medlemstøtter den midlertidige overgangsordningen som er opprettet for de som rammes mest, men mener at denne ordningen ikke er god nok i lengden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartifremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av uførereformen for å finne en langsiktig løsning for dem som opplever å få redusert nettoinntekt fra 1. januar 2015.»