Sammendrag

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet foreslår i denne proposisjonen endring i lov om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven) § 9 første ledd som gjennomfører EUs forordning om frivillig miljømerking. Ved lovendringen gjennomføres en endring av gebyrsystemet for merkeordningen.

EU har siden 1992 hatt en ordning med miljømerking av produkter. Formålet er at forbrukerne gjennom informasjon om hvordan produktene innvirker på miljøet, skal bli i stand til å treffe gode miljøvalg. Ordningen skal også stimulere til produksjon og markedsføring av de produktalternativene som har minst negativ innvirkning på miljøet.

EU-miljømerket er en frivillig merkeordning. De som søker om å merke sine produkter, må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav. Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Ved beslutning 54/2014 av 8. april 2014 vedtok EØS-komiteen å endre EØS-avtalens vedlegg XX (miljø), ved å innlemme kommisjonsforordning (EU) nr. 782/2013 av 14. august 2013. Denne forordningen erstatter vedlegg III til miljømerkeforordningen med et nytt vedlegg.

Formålet med endringene i gebyrreglene knyttet til EU-miljømerket er å stimulere til økt bruk av merket, samtidig som samlede gebyrinntekter blir tilstrekkelig til å dekke kostnadene til driften av miljømerkeordningen. Justert gebyrsystem skal medføre at virksomheter som har en høy omsetning av miljømerkede produkter, i større grad vil bidra med gebyr til søknadsbehandling, kontroll og tilsyn med EU-miljømerket, enn virksomheter med liten omsetning av slike produkter. I gjeldende forordning var årsgebyret per produkt for å benytte merket begrenset til et maksimumsbeløp.

Utenriksdepartementet legger frem en stortingsproposisjon om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 54/2014 om å innlemme kommisjonsforordning (EU) nr. 782/2013 i EØS-avtalen, se Prop. 126 S (2013–2014).

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Dag Sele, viser til proposisjonen. Komiteen påpeker at god miljømerking er viktig for at kundene skal kunne gjøre gode valg ved kjøp av varer, og at felles europeisk merking og kriterier således er et godt tiltak i så henseende.

Komiteen har merket seg at den europeiske merkingen ikke har oppnådd på langt nær samme deltagelse som den nasjonale merkingen med Svanemerket. Større deltagelse fra norske produsenter i den europeiske merkingen vil kunne bidra til at norske produkter totalt sett får en bedret konkurranseposisjon. Komiteen merker seg at endringene i betalingsregime anslås å gi behov for noe økt statlig støtte til administrasjon, og viser til at ordningen er ment å være selvfinansierende. Komiteen forventer at økt tilrettelegging vil føre til økt bruk og derved over tid bedre økonomien i merkeordningen.

Komiteen slutter seg til ønsket om å legge til rette for at flere skal ta i bruk merkingen på sine produkter, og at det stimuleres til dette gjennom å gi virksomhetene differensiert betaling knyttet opp til størrelse og omsetning. Komiteen slutter seg derfor til forslagene i saken.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i lov om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven)

I

I lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven) gjøres følgende endringer:

§ 9 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg XX nr. 2 a (forordning (EF) nr. 66/2010 og kommisjonsforordning (EU) nr. 782/2013) om EU-miljømerket gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.