Førebels er skadane i oktober 2014 berekna til om
lag 15 mill. kroner. Av dette gjeld 10 mill. kroner akuttiltak under
og rett etter flaumen, og utgiftene kjem til utbetaling i 2014.
Departementet foreslår å løyve 10 mill. kroner til dette formålet,
fordelt med om lag 3 mill. kroner til Sogn og Fjordane og 7 mill.
kroner til Hordaland.
På grunn av endra inntektsoverslag på kap. 4320, post
2 Diverse gebyr, og post 3 Refusjonar frå forsikringsselskap, foreslår
departementet å auke løyvinga på kap. 1320 post 23 Drift og vedlikehald
av riksvegar, trafikant- og køyretøytilsyn m.m., med til saman 169,6
mill. kroner.
Løyvinga blir foreslått ført på ein eigen post,
og løyvinga på post 23 Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant-
og køyretøytilsyn m.m. blir foreslått redusert med 70 mill. kroner,
jf. omtale under kap. 1320 post 34 Kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift.
Departementet foreslår å auke løyvinga på kap. 1320
Statens vegvesen, post 23 Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant-
og køyretøytilsyn m.m., med i alt 109,6 mill. kroner.
Departementet foreslår å redusere løyvinga på post
26 Vegtilsyn med 3 mill. kroner med bakgrunn i lågare forbruk.
Departementet har gitt Statens vegvesen fullmakt
til å starte ordinært grunnerverv på grunnlag av godkjent kommunedelplan.
Vedteken kommunedelplan for strekninga E18 Lysaker–Ramstadsletta
ligg no føre. Departementet foreslår 40 mill. kroner til dette formålet.
Grunnerverv må gjennomførast så raskt som mogeleg,
og fortrinnsvis i 2014, for å sikre tilstrekkeleg framdrift for
prosjektet. Det blir foreslått 10 mill. kroner til dette grunnervervet.
Under planlegging av E18 på strekninga Krosby–Knapstad
i Spydeberg kommune blei det avklart at fv. 115 Vamma–Ringnesdalen
(tidlegare rv. 115) skulle byggjast i staden for eit planlagt kryss
mellom ny E18 og vegen mellom Spydeberg og Skiptvet fv. 122.
Samferdselsdepartementet meiner det kan forsvarast
at delar av kostnadene knytt til fv. 115 Vamma–Ringnesdalen blir
delfinansiert med statlege midlar, og at meirkostnaden på 47 mill. kroner
blir delt likt mellom statlege midlar, fylkeskommunale midlar og
bompengar. Ei tredeling vil innebere om lag 16 mill. kroner på kvar av
partane.
Samferdselsdepartementet foreslår ei løyving
på 16 mill. kroner. Ein føresetnad for løyvinga er at lokale styresmakter
aksepterer ei tredeling av kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake
med forslag om å utvide bompengeopplegget.
Samferdselsdepartementet foreslår å auke løyvinga
på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringar, med
i alt 66 mill. kroner.
Departementet foreslår å løyve 78 mill. kroner på
kap. 1320 Statens vegvesen, post 34 Kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift,
jf. også kap. 1320, post 23 Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant-
og køyretøytilsyn.
På grunnlag av nye prognosar for inntektene
i 2014 foreslår Samferdselsdepartementet å auke løyvinga på kap.
4320 Statens vegvesen, post 2 Diverse gebyr, med 82,5 mill. kroner,
jf. kap. 1320 post 23 Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant-
og køyretøytilsyn m.m.
På grunnlag av nye prognosar for inntektene
i 2014 foreslår Samferdselsdepartementet å auke løyvinga på kap.
4320 Statens vegvesen, post 3 Refusjonar frå forsikringsselskap,
med 87,1 mill. kroner, jf. kap. 1320 post 23 Drift og vedlikehald
av riksvegar, trafikant- og køyretøytilsyn m.m.
Etablering av utbyggingsselskap for veg er omtalt
i Prop. 97 S (2013–2014) Ein del saker om luftfart, veg og jernbane,
Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i
statsbudsjettet 2014 og Prop. 1 S (2014–2015).
Samferdselsdepartementet tek sikte på å etablere utbyggingsselskapet
i løpet av 2015, og at det er operativt med planlegging og utbygging
av konkrete riksvegprosjekt snarast mogleg etter etableringa.
Nødvendige avklaringar for å få etablert interimsselskapet
ligg ikkje føre. Departementet foreslår derfor at kap. 1321 post
96 Aksjekapital får tilføydd stikkordet «kan overførast».
Samferdselsdepartementet har i 2014 fullmakt
til å pådra staten forpliktingar for framtidige budsjettår for investeringsprosjekt
på riksveg som ikkje er omtalte med kostnadsramme overfor Stortinget,
men slik at samla ramme for gamle og nye forpliktingar ikkje overstig
2 700 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 13 S (2013–2014).
Ein gjennomgang av kontraktforpliktingane viser at det er behov
for å auke ramma for forpliktingar til 3 800 mill. kroner, jf. forslag til
romartalsvedtak.
Prosjektet er m.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012–2013)
Nasjonal transportplan 2014–2023, som del av prosjektet E39 Ålgård–Sandved,
og Prop. 1 S (2014–2015), side 103. Prosjektet er ein del av Nord-Jærenpakka,
jf. Prop. 28 S (2011–2012) Forlenging av bompengeordninga i Nord-Jærenpakka
i Rogaland.
Den eksterne kvalitetssikringa av prosjektet
er no gjennomført. Samferdselsdepartementet har slutta seg til vurderingane
og legg etter dette til grunn ei ny styringsramme på 730 mill. 2014-kroner
og ei kostnadsramme på 770 mill. 2014-kroner, jf. forslag til romertalsvedtak.
Samferdselsdepartementet har ved behandlinga av
Prop. 119 S (2013–2014) Utbygging og finansiering av vegprosjekt
og tiltak i Harstad kommune i Troms (Vegpakke Harstad) og overgangsordning
for rentekompensasjonsordning for bompengelån, jf. Innst. 308 S
(2013–2014), fått fullmakt til å redusere takstane i prosjekt som
tidlegare har vore behandla av Stortinget, men der innkrevjinga
ikkje er starta opp pr. 20. juni 2014. Fullmakta er basert på lågare
berekningsteknisk rente enn 6,5 pst.
Departementet foreslår at innkrevjingsperioden for
heile E18 gjennom Vestfold blir forlengd frå 15 til 20 år, jf. forslag
til romartalsvedtak. Dette vil gi ein samla bompengetakst på om
lag 57 kroner gjennom fylket, mot 88 kroner i dag.
Det vil framleis vere mogleg for bompengeselskapet
å forlenge innkrevjinga med ytterlegare fem år og auke realtakstane
med 20 pst. viss økonomien i bompengeselskapet blir dårlegare enn
rekna med.
Det er ein føresetnad at heile E18-prosjektet
blir lagt inn under eit av dei nye bompengeselskapa når dei er etablerte.
Etter gjeldande retningslinjer er hovudregelen
at det blir etablert eitt bompengeselskap per bompengeprosjekt.
Bakgrunnen for dette er å sikre at det ikkje førekjem kryssubsidiering
mellom prosjekta.
I Prop. 97 S (2013–2014) Ein del saker om luftfart,
veg og jernbane varsla regjeringa ei omorganisering av bompengesektoren,
der det blir teke sikte på at eit fåtal bompengeselskap får ansvaret
for bompengeinnkrevjinga i Noreg. Samferdselsdepartementet ønskjer
å leggje til rette for pragmatiske og effektive løysingar for organiseringa
av bompengefinansiering av nye prosjekt i overgangsperioden fram
til den nye organiseringa av sektoren er på plass.
For å ivareta dei ulike omsyna legg Samferdselsdepartementet
til grunn at bompengefinansieringa/-innkrevjinga for nye prosjekt
kan bli lagt til allereie eksisterande selskap viss fylkeskommunar
er majoritetseigar i det aktuelle selskapet. I tillegg må lokale
styresmakter også forplikte seg til å leggje prosjekta inn under
eit av dei nye selskapa når dei er på plass.
Strekninga Kongsvinger–Slomarka på E16 i Hedmark
er planlagt opna for trafikk hausten 2014. Prosjektet er delvis
finansiert med bompengar, jf. Prop. 104 S (2010–2011) Finansiering
og utbygging av rv. 2 Kongsvinger (Kurusand)–Slomarka i Hedmark.
Lokalt har det vore ønske om ny gjennomgang av
bompengeopplegget på denne strekninga. Diskusjonen har dreia seg
om plasseringa av innkrevjingspunkta på lokalvegane og at enkelte område
ville komme svært uheldig ut med den planlagde plasseringa. På denne
bakgrunn foreslår Samferdselsdepartementet ny plassering av bomstasjonane
på lokalvegane. Dette inneber desse justeringane samanlikna med
Prop. 104 S (2010–2011):
Endringane gjer at det er behov for ei ny rekning av
takstane. I Prop. 104 S (2010–2011) er det lagt til grunn ei lånerente
på 6,5 pst. ved vurdering av takstane. Sidan prosjektet er omfatta
av overgangsordninga fram til ei rentekompensasjonsordning for bompengelån
er etablert, jf. Prop. 119 S (2013–2014), har lokale styresmakter
høve til å leggje til grunn ei lågare rekneteknisk rente.
I Trøndelag har det vore eit nært samarbeid
mellom Trøndelag Bomveiselskap AS og Bomvegselskapet E39 Øysand–Thamshamn
AS, der selskapa har stått fram som ei felles eining overfor bilistane.
Dette har vore mogleg fordi selskapa har samarbeidd om kjøp av eksterne driftstenester.
Trøndelag Bomveiselskap AS som er eigd av Sør-Trøndelag
fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune, blei opphavleg etablert som
bompengeselskap for prosjektet E6 Trondheim–Stjørdal. I ettertid
er òg bompengeinnkrevjinga for prosjekta Miljøpakke Trondheim og fv. 714
Stokkhaugen–Sunde, trinn 1 (Laksevegen), lagt til selskapet. For
prosjekta E6 Trondheim–Stjørdal og fv. 714 Laksevegen er det lagt opp
til ein rabattstruktur som krev innbetaling av forskott.
For prosjekta E6 Trondheim–Stjørdal og E39 Øysand–Thamshamn
har det utvikla seg ein praksis der bilistane oppnår full rabatt
på begge prosjekta ved innbetaling av eitt forskott. Dette er i
strid med føringane frå Stortinget og dei takstvedtaka som er fatta
av Vegdirektoratet.
Innkrevjinga av bompengar til prosjektet E39 Øysand–Thamshamn
vil etter planen bli avvikla i 2017 når prosjektet blir ferdig betalt.
Sidan det er relativt kort tid att av innkrevjingsperioden og for
å unngå auka forskottskrav for bilistane i Trøndelagsfylka, legg
Samferdselsdepartementet opp til at selskapa i denne perioden kan
vidareføre dagens praksis med at bilistane betalar inn eit felles
forskott som gir rabatt både på E6 Trondheim–Stjørdal og E39 Øysand–Thamshamn.
Gjennom behandlinga av St.prp. nr. 1 (2001–2002)
slutta Stortinget seg til delvis bompengefinansiert utbygging av
delstrekningar på E39 over Stord. Innkrevjinga skulle gjennomførast ved
påslag på ferjetakstane i sambandet E39 Halhjem–Sandvikvåg. Bompengeinnkrevjinga starta
i 2002 og var føresett avslutta ved utgangen av 2008.
Gjennom behandlinga av St.prp. nr. 1 (2008–2009)
blei bompengeperioden forlengd med fire år til utgangen av 2012
for å delfinansiere prosjekt og tiltak på fv. 545 i Stord og Fitjar kommunar,
på vestsida av Stord.
I Prop. 149 S (2011–2012) blei det vist til
at fv. 545 er omkøyringsveg ved stenging av E39, og at ein del av
trafikken i ferjesambandet E39 Halhjem–Sandvikvåg er trafikk til
og frå Fitjar. I tillegg til bompengar blei det lagt til grunn fylkeskommunale
midlar. Det var vurdert som aktuelt å gjennomføre fire prosjekt.
Eitt er gjennomført, men noko restarbeid står att. Dei tre andre
prosjekta er ikkje gjennomførte.
Etter initiativ frå Stord kommune er det søkt
om å forlenge innkrevjinga i ferjesambandet E39 Halhjem–Sandvikvåg
med ytterlegare to år til utgangen av 2016. Søknaden er utarbeidd
av Stord og Fitjar kommunar i samarbeid med Statens vegvesen. Bakgrunnen
for den nye søknaden er kostnadsauke grunna auka standardkrav og endra
løysingar. I tillegg er det ønske om å utvide pakka med ytterlegare
eit prosjekt på fv. 545.
Ut frå samanhengen mellom nytte og betaling meiner
departementet at det ikkje er akseptabelt å forlenge bompengeperioden
ytterlegare. Samferdselsdepartementet har derfor ikkje tilrådd den
føreslåtte forlenginga.
Komiteen har merket
seg at det blir satt av nødvendige midler i 2014 for å dekke akuttiltak på
veiene i Sogn og Fjordane og Hordaland etter flommen i slutten av
oktober 2014.
Komiteen har registrert at det
kan være vanskelig å fastslå gebyrinntekter og refusjoner fra forsikringsselskap
helt eksakt ved budsjettårets begynnelse. Samferdselsdepartementet
har oppdatert anslaget for 2014 og øker inntektene i kapittel 4320
med 169,6 mill. kroner. Komiteen har samtidig merket
seg at posten drift og vedlikehold av riksveier blir styrket med
109,6 mill. kroner, og at det blir etablert en egen post for tiltak
på riksvei i Nordland, Troms og Finnmark basert på kompensasjon
for økt arbeidsgiveravgift. Post 30 Riksveginvesteringer blir foreslått
økt med 66 mill. kroner, derav 50 mill. kroner til grunnerverv og
16 mill. kroner til sidevegstiltak i Østfold.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til svar fra statsråden av 8. desember 2014 på spørsmål vedrørende
dekning av merutgifter ved sidevegstiltak knyttet til E18-utbyggingen
i Østfold og kostnadsfordeling. Flertallet viser
til at statsråden vil vurdere spørsmålet på nytt og komme tilbake
til Stortinget så snart som mulig.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil peke på at dette er en eldre sak
og at ordningen med sidevegsmidler er noe som de tre kommunene i
Indre Østfold fikk for å ruste opp deler av sidevegene i kommunene.
I forbindelse med utbyggingen av fv. 115 Vamma–Rignesdalen (tidligere
rv. 115), påløp en merkostnad på prosjektet på 47 mill. kroner. Disse
medlemmer mener at det kan forsvares at deler av disse kostnadene
blir delfinansiert med statlige midler, og mener at en tredeling som
foreslått i Prop. 32 S (2014–2015), ville være en god og rimelig
måte å løse saken på. Disse medlemmer er gjennom
svar fra departementet gjort kjent med at Østfold fylkeskommune
har stilt seg avvisende til en slik løsning. Disse medlemmer håper
likevel at det vil være mulig å få til en løsning sammen med Østfold
fylkeskommune. Disse medlemmer har registrert at
den forrige regjeringen, regjeringen Stoltenberg II, ikke hadde
en eneste statlig krone ekstra for å bidra til en løsning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil vise til at det i proposisjonen i forbindelse
med omtalen av sidevegstiltak i Østfold knyttet til E18-utbyggingen,
legges opp til en tredeling av merkostnadene på 47 mill. kroner
for prosjektet fv. 115 Vamma–Ringnesdalen. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringens forslag innebærer at merkostnadene på
47 mill. kroner skal fordeles likt mellom statlige midler, fylkeskommunale
midler og bompenger, samt at en slik tredeling på om lag 16 mill.
kroner på hver instans også forutsetter at lokale myndigheter aksepterer
en tredeling av kostnadene. Disse medlemmer vil vise
til svar fra samferdselsministeren på spørsmål om det foreligger enighet
om tredeling av merkostnadene, og har merket seg at det per i dag
ikke foreligger noen enighet om merkostnadsdekning med Østfold fylkeskommune. Disse
medlemmer har videre merket seg at det er gjennomført drøftinger mellom
Samferdselsdepartementet, Østfold fylkeskommune og representanter
fra berørte kommuner, og at Samferdselsministeren anfører at det
neppe vil være mulig å kunne oppnå en enighet om tredeling av merkostnadene. Disse medlemmer har
endelig merket seg at statsråden i sitt svar anfører at Samferdselsdepartementet
vil vurdere saken på nytt, og komme tilbake til Stortinget med en
ny vurdering så snart som mulig.
Disse medlemmer er forundret
over at regjeringen har foreslått en tredeling av inndekningen av
merkostnadene for prosjektet fv. 115 Vamma–Ringnesdalen. Disse
medlemmer vil vise til Innst. 510 S (2012–2013), jf. Prop
176 S (2012–2013) Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka. Utbygging
og finansiering av E18 på strekningene Riksgrensen–Ørje og Knapstad–Retvet
i Østfold og Akershus, der de daværende medlemmene i transport-
og kommunikasjonskomiteen fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti sterkt kritiserte daværende regjering for manglende statlig
finansiering av tilførselsvei fv. 115 fra Vamma og etablering av
rasteplass ved Smaalenenes bru. Disse medlemmer vil
vise til at partiene Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti gikk
meget høyt på banen med løfter om statlig fullfinansiering av fv.
115 Vamma–Ringnesdalen i forbindelse med debatten om Innst. 510
S (2012–2013). Disse medlemmer er derfor svært forundret
over at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ikke følger
opp sine egne løfter når de er kommet i posisjon som regjeringspartier
og støtteparti for regjeringen.
Komiteen har merket
seg at prosjektet E39 Hove–Sandve i Rogaland har blitt dyrere enn først
antatt og at ny kostnadsramme blir satt til 770 mill. kroner basert
på kvalitetssikring av prosjektet (KS2). Det er lagt opp til anleggsstart så
tidlig som mulig i 2015.
Komiteen har registrert
at regjeringen tar sikte på å etablere utbyggingsselskapet for veg
i løpet av 2015, og at det vil være operativt med planlegging og
utbygging av konkrete riksvegprosjekter snarest mulig etter etableringen.
Komiteen har registrert
at Samferdselsdepartementet foreslår forlenget bompengeinnkreving på
E18 gjennom Vestfold. Vestfold fylkeskommune har med utgangspunkt
i overgangsordningen for rentekompensasjonsordningen ønsket et takstopplegg
basert på 4,5 pst. beregningsteknisk rente og utvidet innkrevingsperiode
fra 15 til 20 år. Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementets
forslag er i tråd med lokale ønsker.
Komiteen støtter det fremlagte
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil påpeke at forslaget om lavere
satser og lengre innkrevingstid er etter ønske og vedtak i Vestfold
fylkeskommune. Disse medlemmer har merket seg at
Vestfold fylkeskommune ønsker lavest mulig takst tidligst mulig,
blant annet av trafikksikkerhetshensyn ved å få flere til å benytte
seg av nye E18 istedenfor sideveiene. Disse medlemmer vil også
påpeke at muligheten for å gjøre disse tilpasningene kommer som
et resultat av Høyre/Fremskrittsparti-regjeringens nye politikk,
der det kan legges til grunn en lavere beregningsteknisk rente ved
beregning av bompengetakstene.
Disse medlemmer viser til at
når den varslede bomreformen trer i kraft, vil det gi handlingsrom
til å justere ned bomtakster og/eller nedbetalingstid, deriblant
på E18 Vestfold. Dermed vil den midlertidige forlengelsen av nedbetalingstiden
reduseres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil imidlertid peke på at forlengelsen
betyr at bilistene totalt sett må betale mer i bompenger enn forutsatt
på E18 gjennom Vestfold, fordi en økt innkrevingsperiode på 5 år
også innebærer at det påløper ekstra administrasjons- og finanskostnader
for bompengeprosjektet i 5 år.
Komiteen er opptatt
av at overgangen til den nye organiseringen av bompengesektoren
skal gå smidig, og deler Samferdselsdepartementets ønske om å legge
til rette for pragmatiske og effektive løsninger for organiseringen
av bompengefinansieringen av nye prosjekter i overgangsperioden. Komiteen legger
til grunn at bompengefinansieringen for nye prosjekter kan bli lagt
til allerede eksisterende selskaper der fylkeskommunen er majoritetseier. Komiteen er
samtidig opptatt av at det blir tatt nødvendige grep for å sikre
at det ikke oppstår situasjoner med uønsket kryssubsidiering mellom
prosjektene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil understreke at de er positive til at
regjeringen er opptatt av tiltak for å effektivisere og forbedre
bompengesektoren, men vil vise til at regjeringen for E18 gjennom
Vestfold faktisk øker den totale bompengebelastningen for bilistene.
Disse medlemmer vil i tillegg
vise til at mange av tiltakene i den såkalte bompengereformen til
Høyre/Fremskrittsparti-regjeringen ble lagt fram av den rød-grønne
regjeringen i Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP), og ble vedtatt
i Stortinget i juni 2013, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) og Innst.
450 S (2012–2013). Disse medlemmer vil vise til at
sentrale elementer for effektivisering i NTP er å slå sammen bompengeselskaper
og å samordne takst- og rabattsystemer, noe som vil gi reduserte
administrasjonskostnader og gi en mer effektiv drift.
Disse medlemmer avventer regjeringens kommende
forslag til en rentekompensasjonsordning for bompengelån, men er
imidlertid positiv til å drøfte og se på fornuftige endringer og justeringer
av den beregningstekniske renten for bompengelån. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen ønsker å benytte dette til lavere bompengetakster
eller raskere nedbetalingstid for bompengeprosjekter, som er en konsekvens
av dagens beregningstekniske rente. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen for E18 gjennom Vestfold faktisk også
legger opp til å øke den totale bompengebelastningen for bilistene
gjennom en kombinasjon av lavere beregningsteknisk rente og forlenget
innkrevingsperiode for bompengene, noe disse medlemmer er
skeptiske til på generelt grunnlag.
Disse medlemmer vil i den sammenheng
understreke at man også er opptatt av å få mest mulig veg for pengene. Disse
medlemmer mener at det økonomiske mulighetsrom som følge
av at det legges en lavere beregningsteknisk rente til grunn, også
bør kunne benyttes til å få mer veg for pengene.
Komiteen har registrert
at det er foreslått ny plassering av bomstasjonene på lokalveiene
i forbindelse med prosjektet E16 Kongsvinger–Slomarka basert på
et lokalt ønske om en ny gjennomgang av bompengeopplegget. Komiteen har
merket seg at forslaget forutsetter en ny gjennomgang av bompengetakstene,
nye lokalpolitiske vedtak og at Akershus og Hedmark fylkeskommuner
opprettholder garantivedtakene sine.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at E16 fra Kløfta og til Kongsvinger er en svært viktig strekning,
og at det er viktig å sikre en så rask fremdrift som mulig i prosjektet. Flertallet har
registrert at når det er gjort endringer i plasseringen av bomstasjonen
på gamle E16, er det helt i tråd med lokale myndigheters ønsker
og vedtak fra 2013. Flertallet har registrert at
forslaget om å flytte bomstasjonen på fv. 175 til fv. 298 Kraftverksvegen nær
Fulukrysset, ikke vil ha betydning for beboerne i Fulu og Knutsrud,
men at det er foreslått etablert et fritak etter 30 passeringer
i måneden for alle lette kjøretøy med elektronisk brikke. Flertallet vil
påpeke at det er en bedre ordning enn den forrige regjeringen la
opp til, der det ikke var foreslått noe passeringstak. Flyttingen av
bomstasjonen fra fv. 175 til fv. 298 vil kreve nye lokalpolitiske
vedtak. Flertallet viser også til at denne løsningen
forutsetter positive vedtak i Akershus og Hedmark fylkeskommuner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet understreker viktigheten av å få bygd sammenhengende motorveg
på E16 mellom Kløfta og Kongsvinger, og er derfor tilfreds med at
ny motorveg nylig ble åpnet mellom Kongsvinger og Slomarka i kommunene
Kongsvinger og Sør-Odal.
Disse medlemmer viser til at
det ved behandlingen av bompengeproposisjonen for E16 Kongsvinger–Slomaka
(da som rv. 2) ble lagt opp til bomstasjoner på nye E16 og på fv. 175 ved
SIVA og på framtidig lokalveg ved Øyset (gamle E16), jf. Prop. 104
S (2010–2011) Finansiering og utbygging av rv. 2 Kongsvinger (Kurusand)–Slomarka
i Hedmark. Disse medlemmer viser videre til at en
slik plassering av bomstasjonene gjorde at beboere på sørsiden av
Glomma kom uheldig ut, og at departementet derfor valgte å flytte
bomstasjonene til Fulu og Kraftverksvegen/Fulukrysset.
Disse medlemmer er tilfreds med
at det er funnet løsninger som ivaretar beboerne på sørsiden av
Glomma, men registrerer samtidig at departementet ikke har funnet
løsninger som beboerne i området rundt Fulu og Knutsrud på nordsiden
av Glomma er tilfreds med.
Disse medlemmer viser til at
departementet under omtalen av et annet bompengeprosjekt i Prop.
32 S (2014–2015) skriver:
«Samferdselsdepartementet viser til at dagens retningslinjer
for bompengeprosjekt føreset at det skal vere samanheng mellom nytte
og betaling. Dei som betalar bompengar, skal ha nytte av det aktuelle
vegprosjektet. Denne samanhengen går også andre vegen, slik at dei
som har nytte av eit vegprosjekt, også skal betale bompengar, jf. Meld.
St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023, side 93.»
Disse medlemmer deler denne prinsipielle vurderingen,
og registrerer samtidig at departementet legger opp til at beboerne
i området rundt Fulu og Knutsrud må betale bompenger for å benytte
gamlevegen til Kongsvinger som er deres naturlige handels- og servicesenter,
og det selv om de ikke benytter den nye vegen i det hele tatt. De
berørte beboerne vil riktignok bli omfattet av ordningen med passeringstak
på 30 passeringer i måneden ved passering av bomstasjonen på gamle
E16. Disse medlemmer vil imidlertid presisere at
dette er en ordning som vil gjelde for alle lette kjøretøy med elektronisk
brikke, jf. brev fra samferdselsministeren av 8. desember 2014 med
svar på spørsmål stilt av komiteen, og er altså ingen spesialordning
for beboerne i området rundt Fulu og Knutsrud.
Komiteen har registrert
at det i prosjektet fv. 714 er satt krav om et eget forskudd for
å oppnå rabatter ved passering i bomstasjonene. Komiteen har
merket seg at det for prosjektene E6 Trondheim–Stjørdal og E39 Øysand–Thamshamn
har utviklet seg en praksis der bilistene oppnår full rabatt på
begge prosjektene ved å betale ett forskudd, noe som er i strid
med føringene fra Stortinget. Komiteen legger til
grunn at det er relativt kort tid til prosjektet E39 Øysand–Thamshamn
er ferdig nedbetalt og at Samferdselsdepartementet derfor foreslår
at dagens praksis kan videreføres.
Komiteen har merka
seg at Fitjar og Stord kommunar og Hordaland fylkeskommune ønskjer
å vidareføre bompengeinnkrevjinga på ferjesambandet E39 Halhjem–Sandvikvåg
i to nye år for å finansiere tiltak på fv. 545. Os kommune har gått
imot forslaget. Komiteen har registrert at bompengeinnkrevjinga
allereie har blitt utvida to gonger, siste gong for å finansiere tiltak
på fv. 545. Komiteen har merka seg at Samferdselsdepartementet
ut frå samanhengen mellom nytte og betaling, meiner det ikkje er
akseptabelt å forlengje bompengeperioden ytterlegare.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser
til at fv. 545, som går på vestsida av Stord, er den einaste omkjøringsvegen
til E39 dersom denne strekninga må stengjast. Delar av vegen er
smal og svingete, og det er eit mål å gjere vegen tryggare.
Fleirtalet har merka seg det
lokale initiativet om å forlengje innkrevjinga på ferjestrekninga E39
Halhjem–Sandviksvåg med to år for å delfinansiere prosjekt og tiltak
på fv. 545 i kommunane Stord og Fitjar. Fleirtalet støttar søknaden
som er utarbeidd av Stord og Fitjar kommunar i samarbeid med Statens
vegvesen og som Hordaland fylkeskommune har slutta seg til, og meiner
at det er rimeleg at ferjetrafikantane er med på spleiselaget i
to år til for å ruste opp den viktige avlastingsvegen fv. 545.
Fleirtalet viser i denne samanheng
også til Stortinget si behandling av Prop. 149 S (2011–2012), jf.
Innst. 50 S (2012–2013).
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
«1. Stortinget samtykkjer
i at bompengeselskapet får løyve til å forlengje innkrevjinga av bompengar
med to år til å delfinansiere prosjekt og tiltak på fv. 545 i Stord
og Fitjar kommunar. Vilkåra går fram av Prop. 149 S (2011–2012), Innst.
50 S (2012–2013) og Innst. 118 S (2014–2015).
2. Samferdselsdepartementet får fullmakt
til å inngå tilleggsavtale med bompengeselskapet og fastsetja nærare
reglar for finansieringsordninga».