Komiteen mener det er behov for en kraftfull satsing på økt helse- og omsorgsforskning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har i den forbindelse særlig høye forventninger til økt deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont2020.

Komiteen mener det overordnede målet er bedre pasientbehandling gjennom kliniske studier, tjenesteinnovasjon, kvalitet og prioritering. Norge bør sette seg høye mål, ikke bare for de etablerte disipliner og profesjoner innen helsevesenet, men også artikulere en ambisjon om kunnskapsbasert innovasjon i utvikling av nye relevante tilbud og tjenester, slik som velferdsteknologi og musikkterapi. Rus og psykisk helse er to områder som bør få økt prioritet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil videre understreke at i tillegg til universitets- og høyskolesektoren bør alle helseforetak og alle ideelle sykehus med driftsavtale ha forskning som en betydelig og integrert del av sin virksomhet. Regjeringen Stoltenberg II foreslo 100 mill. kroner ekstra årlig til forskning i sykehusene for 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet foreslo en tilsvarende økning for 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er behov for en betydelig økning av utdanningskapasiteten i flere helsefag for å møte helse- og omsorgstjenestens behov. Innen medisin bør det være et mål å øke andelen leger utdannet i Norge fra dagens 60 pst. til nærmere 100 pst. av behovet. Det er også behov for flere studieplasser i farmasi, psykologi og musikkterapi.

Disse medlemmer ser behovet for et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og kommuner og foretak, for å sikre og bedre dimensjonere de ulike utdanningstilbud og praksisplasser samt utvikling av innhold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener her at en hensiktsmessig måte er å etablere samordningsfora som tilsvarer foretaksinndelingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at HelseOmsorg21 framhever behovet for økt forskning innen primærhelse, og mener det bør vurderes å etablere et tilsvarende organ mellom universitetene, høyskolene og kommunene som det vi har i dag mellom universitetene og de regionale helseforetak, for å samordne både utdannings- og forskningssaker, og med egne søkbare midler. De regionale miljøene bør definere forskningsoppdragene.

Men for å oppnå best mulig kvalitet mener komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre at det bør være åpen konkurranse, og ikke slik som i dag, at kun ansatte i foretak kan søke på forskningsmidlene som kanaliseres gjennom de regionale helseforetakene. Publisering og internasjonalt samarbeid bør premieres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige endringer slik at det meste av helseforetakenes forskningsmidler blir gjenstand for åpen konkurranse.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre viser til at HelseOmsorg21-strategien er en strategisk kunnskapsplattform for sektoren, og topplederforum er en ny, varig møtearena for helse- og omsorgsforskning og innovasjon. Disse medlemmer mener at disse arenaene må videreutvikles blant annet i samarbeid med Legemiddelindustrien og Norsk Industri, som var pådrivere for disse tiltakene. Vi må sikre samordning og dialog mellom næringsliv, gründere, akademia, kommune- og spesialisthelsetjenesten og brukerne. Vi må favne hele verdikjeden fra forebygging til tjenesteyting i sykehus og kommune.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg anbefalingene fra HelseOmsorg21 der det uttrykkes følgende:

«HelseOmsorg21mener at RHF-midlene bør kunne benyttes til forskning som det regionale samarbeidsorganet ser behov for når det gjelder å videreutvikle spesialisthelsetjenesten. Dette kan for eksempel inkludere samfunnsvitenskapelige og teknologiske fagmiljøer forankret i UoH eller instituttsektoren, gitt at kunnskapsbehovet er forankret i helseforetakene. Dette vil kunne vurderes og besluttes av relevant samarbeidsorgan mellom det regionale helseforetaket og universitetene.»

Disse medlemmer slutter seg til denne vurderingen.

Disse medlemmer viser til at HelseOmsorg21-strategien er en strategisk kunnskapsplattform for sektoren og forutsetter at aktørene i sektoren engasjeres i oppfølgingen av strategien. Det er viktig å sikre samordning og dialog mellom næringsliv, gründere, akademia, kommune- og spesialisthelsetjenesten og brukerne, slik at hele verdikjeden fra forebygging til tjenesteyting i sykehus og kommune ivaretas.

Komiteen er opptatt av at vi skal ha kunnskapsbaserte tjenester og en kunnskapsbasert politikk. Helsesektoren skal utvikles gjennom god bruk av innovasjon i samarbeid med næringslivet. Det er i dag mange gode samarbeid med industrien. Gjennom kliniske studier kan vi teste om nye behandlingsmetoder har effekt og om de er sikre. Fra 2011 til 2012 hadde Norge en økning i antall legemiddelstudier. På kreftområdet var økningen på 100 pst. Studier initiert av det offentlige økte med omtrent 60 pst., og vi må legge til rette for en videre vekst.

Komiteen viser til at helseregionene i 2012 etablerte et nasjonalt nettverk for klinisk forskningsinfrastruktur – NorCRIN. Nettverket skal legge til rette for raskere gjennomføring av kliniske multisenterstudier og må styrkes og videreutvikles. På nordisk nivå har Norge vært en pådriver for etableringen av et tilsvarende nordisk nettverk forankret i et treårig nordisk pilotprosjekt om kliniske multisenterstudier – Nordic Trial Alliance. Kliniske studier initiert av industrien er også med i prosjektet og har gjort det mulig for norske miljøer å delta i europeiske samarbeid om kliniske studier.

Det er etablert samarbeid mellom næringslivsaktører og offentlige forskningsaktører. Oslo Cancer Cluster, Oslo Medtech og Nansen Neuroscience Network er eksempler på slike. Utvikling og kommersialisering av produkter til helsesektoren er risikofylt på grunn av lange, kapitalkrevende og regulatoriske løp i krevende markeder. Komiteen er derfor opptatt av at ordninger med såkornkapital bør styrkes for å gjøre det enklere å kommersialisere ny teknologi og tjenester.

Gjennom økt fokus på innovasjon i offentlige anskaffelser mener komiteen at vi kan få til bedre samspill mellom forskning, tjenestene og næringslivet. Med tettere koblinger og økt dialog om anskaffelser kan vi få til mer forutsigbarhet i markedet og motivere, slik at innovative produkter produseres av leverandørene og kjøpes av sykehusene eller kommunene.

For å nå målet om at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet innen 2020, mener komiteen at samspill med næringslivet er viktig. Vi ønsker at utprøving og utvikling av velferdsteknologiske løsninger skal skje i et trepartssamarbeid mellom tjenesten, næringslivet og forsknings- og innovasjonsmiljøer. Det haster med å utvikle standarder tilpasset norske tjenester, noe som gjør oss i stand til å utvikle en norsk velferdsteknologi-industri.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at gaveforsterkningsordningen, som skal stimulere private givere til å gi til langsiktig, grunnleggende forskning ved at gaver på minst 3 mill. kroner kan utløse et tillegg fra staten, kommer også medisinsk forskning til gode. Dagens ordning, som administreres av Forskningsrådet på vegne av Kunnskapsdepartementet, gjelder ved gaver gitt til universiteter, høyskoler med doktorgradsrett, Forskningsrådet eller Det Norske Videnskaps-Akademi. Ordningen inkluderer ikke universitetssykehusene, selv om grunnleggende langsiktig forskning ofte er like utbredt ved universitetssykehusene som ved universiteter og høyskoler.

Dette medlem ber regjeringen utrede en ordning hvor private gaver til forskning på universitetssykehusene utløser statlige forskningsmidler.