Komiteen viser til at klimautfordringene utgjør vår tids store trussel. Konsekvensene av en global oppvarming vil påvirke oss alle, og for å forhindre dette må vi forberede oss på de varslede endringene. Komiteen mener det er vesentlig å erverve ny kunnskap for bedre å løse disse utfordringene.

Komiteen er tilfreds med at klima, miljø og miljøvennlig energi er ett av de store satsingsområdene i langtidsplanen.

Komiteen mener vi må intensivere innsatsen for å forstå mer om konsekvenser av klimaendringer i Norge. Kunnskap om tilpasning til klimaendringer er en viktig del av våre kommende utfordringer, og her trengs det større innsats innen både forskning og høyere utdanning. Komiteen vil peke på at det trengs en bred faglig tilnærming innen de aller fleste vitenskapelige områder, slik at vi setter oss i stand til å omskape samfunnet vårt til et lavutslippssamfunn. Selv om LTP er en tiårsplan, er det nødvendig å ha et lengre tidsperspektiv på utvalgte områder i forskningsstrategiene innenfor energi og klima (energi21, OG21 etc.).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at statsbudsjettet for 2015 har en klar miljøprofil gjennom blant annet en kraftig økning i bevilgningene til kollektivtrafikk, både kjøp av persontrafikktjenester og økning i budsjettet til jernbanen. Bymiljøavtaler er en av de nye satsingene i budsjettet for 2015, der det ble satt av 70 mill. kroner som en start. I tillegg skal staten bidra med inntil 50 pst. av investeringskostnadene til store kollektivprosjekter i de fire største byene. Flertallet vil også understreke at Innovasjon Norges miljøteknologiordning ble styrket med 150 mill. kroner. Forskning på klima, miljø og miljøvennlig energi ble også styrket i budsjettet for 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener kommunene trenger bedre planverktøy, og forskningen på hvordan kommunene best tilpasser seg klimaendringene, må styrkes, slik at kommunene får tilgang til oppdatert kunnskap om økt skredfare, konsekvenser av økt nedbørsmengde i sine områder og andre utfall av endret klima.

Disse medlemmer mener mange av løsningene ligger i utviklingen av ny teknologi og at norsk industri har gode muligheter til å hevde seg på dette feltet.

Da bør det offentlige bidra med forskningsinfrastruktur for en industriell satsing. Disse medlemmer vil særlig trekke fram karbonfangst og lagring som et område hvor det offentlige må spille en tung rolle i perioden som er dekket av denne langtidsplanen. Både FoU-støtte, demo-satsinger og samspill med industrien blir viktig.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ta vare på norsk natur og de artene som lever der. Skal vi lykkes med en slik målsetting, trengs kompetanse og ny kunnskap gjennom gode forskningsmiljøer. Det er viktig å beholde og styrke kompetansen på ulike arter og naturtyper, for å sikre artsmangfoldet. Disse medlemmer er særlig bekymret for fagområdene økologi og taksonomi, som spiller nøkkelroller for økt kunnskap og forståelse om natur. Tiltak for å styrke fagområdene gjennom relevante programmer i Forskningsrådet og gjennom Artsprosjektet er nødvendig.

Disse medlemmer konstaterer at det oppstår uheldige konflikter i spenningsfeltet vekst/vern, og mener derfor det er behov for et sterkt kunnskapsgrunnlag for hvordan en skal håndtere slike konflikter. Dette er viktig for å sikre mer effektive planprosesser og redusere konflikt- og kostnadsnivået i utbyggingssaker.

Disse medlemmer vil påpeke at meldingen tar opp behovet for en tverrfaglig tilnærming til miljøproblemet, og understreker betydningen av at dette blir fulgt opp. Miljøutfordringene er ikke bare en naturvitenskapelig utfordring, men en sektorovergripende samfunnsutfordring. I det store omstillingsarbeidet som må gjøres for å redusere utslipp og å tilpasse samfunnet klimaendringer som uansett vil skje, må naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora ha et tett tverrfaglig samarbeid. Denne sammenhengen bør være grunnleggende for det videre klimaarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringen sier at den vil satse på forskning og utvikling innen klima, miljø og energi, herunder forskning innen transportsektoren. Disse medlemmer mener dette står i sterk kontrast til det faktum at regjeringen foreslo kutt på bevilgninger til transportforskning i statsbudsjettet for 2015. Disse medlemmer vil vise til at transportsektoren står for om lag en tredjedel av klimautslippene i Norge, og at forskning på teknologi og andre tiltak innen transportsektoren vil ha stor betydning for en omstilling til lavutslippssamfunnet. Disse medlemmer mener derfor det må satses mer på forskning innen transportsektoren, ikke mindre, som regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2015.

Disse medlemmer mener staten bør bidra til at det utvikles prosjekter som kan få fram lav- og nullutslippsteknologier for petroleumsproduksjon. Demo2000-programmet kan tjene som modell for dette. Hensikten skal være i samarbeid med industrien å identifisere kjerneprosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, men som ikke nødvendigvis er drivverdig for den enkelte lisens.