Antibiotikaresistens er i dag et raskt voksende problem
i verden og utgjør en alvorlig trussel mot global helse. Verdens
helseorganisasjon slo i 2012 fast at dette er en av de tre største
helsetruslene verden står overfor. Fremveksten av antibiotikaresistens
kommer samtidig med en nedgang i utviklingen av nye antimikrobielle legemidler.
Vi står derfor overfor en risiko for en fremtid uten effektive antibiotika
der infeksjoner som i dag regnes som ufarlige igjen kan bli et alvorlig
helseproblem og en hyppig dødsårsak.
Regjeringen vedtok 15.01.15 at det i løpet av
første halvår 2015 skal lages en nasjonal, tverrsektoriell strategi
mot antibiotikaresistens. Denne strategien skal ha minst ett overordnet,
målbart mål for hver sektor. Strategien skal bygge på rapporten Antibiotikaresistens – kunnskapshull, utfordringer
og aktuelle tiltak som jeg mottok 18 augsut i fjor. Det vil
også være naturlig å se strategien i sammenheng med det arbeidet
som nå pågår i Verdens helseorganisasjon med å utarbeide en global
handlingsplan (Global Action Plan – GAP) mot antibiotikaresistens.
Det er de fire departementene HOD, LMD, NFD og
KLD som sto bak forslaget til vedtaket i regjeringen og det er de
samme fire departementene som sammen vil utarbeide den nye strategien.
Hensikten med å lage en slik strategi nå er å gi en retning for
det videre arbeidet mot antibiotikaresistens. Arbeidet har nettopp
startet og jeg skal ikke forskuttere det endelige resultatet. Men det
er for meg åpenbart at vi framover må:
Styrke kunnskapsgrunnlaget
gjennom for eksempel å kartlegge miljøets betydning for spredning
av antibiotikaresistens og ved å finne ut hva de økonomiske konsekvenser
av antibiotikaresistens er for samfunnet.
Bidra til å øke kunnskapsnivå og kompetanse
om antibiotikaresistens blant relevante yrkesprofesjoner og hos
den generelle befolkningen.
Drive bedre infeksjonskontroll gjennom
forebygging og vanlige infeksjonskontrolltiltak.
På en riktig måte behandle og sanere infeksjoner med
resistente bakterier.
I samarbeid med andre land bidra til utvikling
av nye antibiotika og diagnostiske hjelpemidler.
Optimalisere forskrivningspraksis gjennom
opplæring i ulike profesjonsutdanninger og gjennom videreutdanning.
Styrke internasjonalt samarbeid gjennom
forskning, påvirke holdninger, gjennom prosessene i EU støtte reguleringer
som kan bidra til mindre antibiotikaresistens og gjennom WHO arbeide for
en god global handlingsplan som faktisk blir gjennomført.
Under denne felles overordnede strategien kan det
eventuelt lages mer detaljerte handlingsplaner. Behovet for dette
må klargjøres i den videre prosessen.
La meg understreke at dette arbeidet ikke starter på
bar bakke. På humansiden er mye av infrastrukturen i kampen mot
antibiotikaresistens og sykehusinfeksjoner etter mitt syn allerede
på plass. Området er regulert gjennom lover, forskrifter og retningslinjer.
Vi har en god geografisk spredning og et godt
samarbeid mellom de ulike aktørene innefor feltet. Vi har overvåkning
av:
resistens gjennom
NORM i Tromsø
sykehusinfeksjoner gjennom NOIS i Oslo
antibiotikabruk gjennom Reseptregisteret
i Oslo
Vi har kompetansesenter for:
antibiotikabruk i primærhelsetjenesten
i Oslo
antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten
i Bergen
resistente mikrober i Tromsø
Referansefunksjonen for MRSA er i Trondheim, og
endelig har vi Antibiotikakomiteen og Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål.
Rammeverket er på plass. Oppgaven i arbeidet med strategien er å
fylle rammeverket med et godt innhold, og med den nye kunnskapen
som nå foreligger å utvide perspektivet til å omfatte både mennesker
og dyr og miljøet i vid forstand.