Justis- og beredskapsdepartementet legg fram
eit forslag til endringar i oreigningslova.
Det sentrale momentet i proposisjonen er at
det blir gjort framlegg om å fastsetja i eit nytt fjerde ledd i
oreigningslova § 4 at eit endeleg vedtak om førehandsundersøkingar
til bruk for eit påtenkt ekspropriasjonsinngrep skal utgjera eit særleg
tvangsgrunnlag etter tvangsfullføringslova.
I tillegg blir det utdaterte ordet «etterrøking»
etter framlegget erstatta av «førehandsundersøkingar» i oreigningslova
§§ 4 og 19, og det blir gjort nokre andre mindre, språklege endringar
i §§ 4 og 19. Ingenting av dette medfører realitetsendringar.
Etter gjeldande rett må eigar og rettshavar
til eigedom som er, eller er tenkt å bli, gjenstand for ekspropriasjonsinngrep,
tole at det blir gjort «mæling, utstikking og anna etterrøking til
bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep» på eigedomen. I dette ligg
det at ein må tole at det blir gjort undersøkingar på eigedomen
i påvente av eit eventuelt ekspropriasjonsinngrep. Dette skjer som
ledd i vurderinga av om det skal gjerast vedtak om eller gjevast
samtykke til ekspropriasjon av den aktuelle eigedomen, og føremålet
er å avklare om den aktuelle grunnen eignar seg til ekspropriasjonsføremålet,
til dømes veg eller byggjeområde. Berre den som kan vera ekspropriant
for det aktuelle ekspropriasjonsføremålet, kan få løyve til å gjennomføre
slike undersøkingar.
Dersom grunneigar eller rettshavar set seg mot eit
endeleg vedtak om førehandsundersøkingar, må eksproprianten få toleplikta
fastslått gjennom dom for å kunne få tvangsgjennomført vedtaket etter
reglane i tvangsfullføringslova kapittel 13. Dette er til dømes
aktuelt dersom eksproprianten fysisk blir nekta tilgang til eigedomen
av eigar eller rettshavar, eller på andre måtar blir hindra i å
kunne gjennomføre førehandsundersøkingane.
Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen har
i samband med dette påpeika at sjølv om ein i dei fleste tilfella
oppnår semje med grunneigarar og rettshavarar, fører dette i mange
saker til at viktige tiltak, som til dømes vegutbygging og byggjetiltak,
blir sterkt forseinka. Det kan ta år før det ligg føre ein rettskraftig
dom som gjev tvangsgrunnlag. Dette har av mange vore peika på som
uheldig, både av omsynet til dei enkelte prosjekta og i ein større
samanheng, sidan ein korkje får avklara eller gjennomført tiltak,
og ressursane såleis ikkje blir utnytta på nokon god måte.
Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen har
vidare halde fram at dersom eit endeleg vedtak om førehandsundersøkingar
blir gjort til eit særskilt tvangsgrunnlag etter tvangsfullføringslova
kapittel 13, vil ein i langt mindre grad stå overfor slike problem
med manglande gjennomføring av førehandsundersøkingar.
Justis- og beredskapsdepartementet har notert seg
at nesten alle som har kommentert framlegget til endringar, støttar
høyringsframlegget. Høyringa har elles stadfesta at dette er ei
aktuell problemstilling på mange ulike felt innanfor både statleg
og kommunal sektor, og det er no gjort endå klarare for departementet
at det er naudsynt med ei endring av oreigningslova § 4. Departementet
held difor fast ved framlegget som var på høyring, og framlegget
går framleis ut på at endringslova skal ta til å gjelde straks. Departementet
foreslår å presisere i ei overgangsføresegn at berre vedtak som
blir gjorde etter at endringslova tek til å gjelde, skal utgjera
eit særleg tvangsgrunnlag. Dette gjeld uavhengig av om vedtaket
blir gjort av ein fyrsteinstans eller ein klageinstans.
Justis- og beredskapsdepartementet legg til grunn
at lovforslaget vil ha positive økonomiske og administrative konsekvensar.
Ein vil ikkje ha behov for å gjennomføre rettssaker eller vidtgåande
forhandlingar for å få gjennomført naudsynte førehandsundersøkingar,
og såleis vil ein langt enklare få avklara om det skal setjast i verk
ekspropriasjonstiltak. Det blir vidare lettare å få oversikt over
kva slags område som eignar seg for ulike slags tiltak, og slik
kan ein planleggje arealbruk og annan ressursbruk på ein betre måte.
Kostnadane til gjennomføring av sjølve undersøkingane
vil samla sett neppe auke som følgje av utkastet, sidan slike undersøkingar
må gjennomførast i alle tilfelle. På kort sikt kan det derimot tenkjast
å oppstå nokre auka kostnadar, sidan fleire undersøkingstiltak kan
gjennomførast på kortare tid. Desse eventuelle kostnadane vil bli
dekte innanfor gjeldande rammer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf
Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra
Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Prop. 67 L (2014–2015),
og har følgende merknader:
Komiteen viser til at forslaget
innebærer å forenkle ekspropriasjonssaker ved at endelige vedtak
om forhåndsundersøkelser (i forbindelse med ekspropriasjoner) skal
utgjøre et særskilt tvangsgrunnlag.
Komiteen viser til at dagens
praksis fører til at enkelte prosjekter, som veiprosjekter eller byggeprosjekter,
blir kraftig forsinket. Det kan i visse tilfeller ta flere år før
en endelig, rettskraftig dom foreligger. Etter komiteens syn
er derfor den foreslåtte endringen i oreigningslova nødvendig. Komiteen er
også av den oppfatning at rettighetene til den som vedtaket retter seg
mot, fortsatt vil være godt ivaretatt. Det bemerkes her at adgangen
til midlertidig forføyning ikke påvirkes av endringene. Det er derfor ikke
fare for at irreversible inngrep foretas i forbindelse med undersøkelsene,
uten mulighet for en rettslig prøving.
Komiteen viser til høringsinnspillene,
og registrerer at det store flertallet av disse er positive til
den foreslåtte endringen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringar i oreigningslova
I
I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom
blir det gjort følgjande endringar:
§ 4 skal lyde:
Eigar til og rettshavar i slik eigedom som er nemnd i § 1,
lyt tola at det på eigedomen vert gjort mæling, utstikking og andre
førehandsundersøkingar til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep.
Ingen må gå i gang med slike førehandsundersøkingar før eigar
eller brukar er varsla. Løyve til å gjera førehandsundersøkingar vert
gjeve av den styremakt Kongen fastset. I løyvet skal det stå kva
tid førehandsundersøkingane kan gjerast.
Om gjennomføringa av førehandsundersøkingar etter
fyrste ledd gjeld § 15 i forvaltningslova.
Lid eigar eller rettshavar tap av di førehandsundersøkingar som
nemnd i fyrste ledd, gjer skade eller valdar
ulempe, har skadelidde rett til skadebot, jf. § 19.
Eit endeleg vedtak som gjev løyve til å gjera
førehandsundersøkingar etter fyrste ledd, er eit særleg tvangsgrunnlag
etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.
§ 19 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:
Skadebot for skade eller ulempe som er valda ved førehandsundersøkingar i
samhøve med § 4 fyrste ledd, skal det skjønet
fastsetja som fastset vederlag for inngrepet, så framt partane er
samde om det.
§ 19 andre ledd fyrste punktum skal lyde:
Vert ikkje inngrepet sett i verk, kan skjønet, så framt
eigar eller rettshavar krev det, fastsetja at den ansvarlege
for gjennomføringa av førehandsundersøkingane skal vøla
skaden i staden for å svara skadebot.
II
Oslo, i justiskomiteen, den 28. april 2015
Hadia Tajik | Peter Christian Frølich |
leder | ordfører |