Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Anette
Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe,
Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø, viser til Prop. 76 S (2014–2015) om samtykke
til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av
PROGRESS-aksen i forordning (EU) nr. 1296/2013, programmet for sysselsetting
og sosial innovasjon EaSI (2014–2020).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, samtykker til deltakelse
i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av PROGRESS-aksen
i forordning (EU) nr. 1296/2013, programmet for sysselsetting og
sosial innovasjon EaSI (2014–2020).
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til regjeringens
europastrategi for perioden 2014–17. Dette flertallet mener
at vi må ha en åpen og inkluderende europapolitikk. Europapolitikk
er et nasjonalt lagarbeid, og det er viktig at det er en åpen debatt
om den europeiske utviklingen slik den påvirker Norge.
Dette flertallet mener arbeidskraft
fra andre EU/EØS-land bidrar til vekst og verdiskaping i Norge,
og dette flertallet støtter regjeringens ønsker om
at det skal være enkelt og attraktivt å søke jobb over landegrensene
i Europa.
Dette flertallet mener derfor
det er viktig for Norge å ta del i det europeiske samarbeidet på det
arbeidslivspolitiske og sosialpolitiske området. Derfor støtter dette
flertallet regjeringens ønsker om at Norge skal sikre seg
god og løpende kontakt om politikkutviklingen og være en bidragsyter
til arbeidet med å skape et solidarisk, inkluderende og trygt Europa.
Dette flertallet merker seg at
EU-programmet EaSI har til formål å bidra til gjennomføringen av
Europa 2020-strategien gjennom å gi bistand til oppfyllelse av EUs
mål om å fremme et høyt sysselsettingsnivå, sikre anstendig sosial beskyttelse,
bekjempe sosial utstøting og fattigdom og forbedre arbeidsvilkårene.
Dette flertallet tar til etterretning
at grunnet budsjettmessige forhold deltok Norge fra 2014 bare i
EaSI-programmets EURES-akse, og ikke i de øvrige delene av forordningen,
jf. Prop. 89 S (2013–2014) og Innst. 291 S (2013–2014).
Dette flertallet støtter regjeringens
forslag om at Norge fra 2015 også deltar i EaSI-programmets PROGRESS-akse
(2015–2020), jf. Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 15 S (2014–2015).
Dette flertallet merker seg at
norsk deltakelse i PROGRESS er viktig for å kunne ivareta omfattende
faglige interesser på arbeidsretts- og arbeidsmiljøområdet som i
sin helhet er innlemmet i EØS-avtalen.
Dette flertallet ser at programmet
omfatter områder som er sentrale i norsk politikk, og hvor det er
og vil være stor aktivitet i årene som kommer. Dette flertallet merker
seg at dette gjelder blant annet arbeidet med å styrke samarbeidet
mellom ulike håndhevingsmyndigheter og mellom myndighetene og andre
berørte aktører for å bekjempe arbeid som ikke innrapporteres til
myndighetene.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil
understreke at det er viktig for Noreg å halde fram med å ta del
i det europeiske samarbeidet på det arbeidslivs- og sosialpolitiske
området. Særleg i ei tid med sosial uro og stor arbeidsløyse i Europa
er det viktig at Noreg er ein bidragsytar.
Desse medlemene meiner nytteverdien
av slik deltaking er stor, og reknar det som sjølvsagt at Noreg
skal vere med i arbeidet med å skape eit solidarisk, inkluderande
og trygt Europa.
Desse medlemene vil understreke
at fram til utgangen av 2013 tok Noreg del i både PROGRESS og EURES,
og at dette europeiske samarbeidet var prioritert av regjeringa
Stoltenberg II. Under PROGRESS-programmet hadde Noreg mellom anna
nasjonale ekspertar i EU-kommisjonen.
Desse medlemene viser til at
bakgrunnen for å slå saman desse to nemnde programma (saman med
mikrofinansieringsordninga som Noreg ikkje tek del i) til det nye
EaSI-programmet, var eit ønske om å halde fram med å vidareutvikle
alle programområda. Særleg EURES og PROGRESS heng logisk saman som
ein heilskap. Desse skal bidra til å oppfylle EU sine mål om å fremje
eit høgt sysselsettingsnivå, sikre gode arbeidsvilkår og kjempe
mot sosial utstøyting og fattigdom.
Desse medlemene viser til at
regjeringa gjennom tilslutning til EURES-aksen vel å halde fram
med å fremje mobilitet og auke sysselsettingsmoglegheiter ved å
utvikle ein open arbeidsmarknad.
Desse medlemene vil framheve
at brorparten av EaSI-programmet likevel ikkje handlar om dette,
men om PROGRESS-aksen i programmet. Her er viktige mål som å støtte
utviklinga av hensiktsmessige sosiale sikringsordningar og arbeidsmarknadspolitikk
ved å fremje god styring, gjensidig læring og sosial innovasjon.
Desse medlemene meiner difor
at regjeringa prioriterte ned det europeiske samarbeidet på arbeids-
og sosialfeltet då ho i 2014 trekte tilslutninga til PROGRESS-aksen.
Særleg sidan grunngjevinga var «budsjettmessige forhold».
Desse medlemene meiner at å bidra
til auka sysselsetting og sosial solidaritet i Europa bør vere prioritert
for Noreg. I tillegg vil større deltaking i EaSI-programmet gje
Noreg tilgang på fleire verkemiddel, tiltak og program som kan bidra
til å få fleire personar med nedsett arbeidsevne og ungdom inn i
den norske arbeidsmarknaden.
Desse medlemene er difor nøgde
med at regjeringa no snur og vel å halde fram Noregs tilslutning
til PROGRESS-aksen, og dimed vidarefører regjeringa Stoltenberg
II sin politikk.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet er motstandar av dagens avtale om Det europeiske
økonomiske samarbeidsområdet (EØS) som byggjer på fri flyt av arbeidskraft,
kapital, varer og tenester innanfor dette området og norsk suverenitetsavståing. Senterpartiets
representantar røysta i 1992 mot at Noreg skulle inngå EØS-avtalen.
Denne medlemen vil vise til at
den særs høge arbeidsløysa i mange land som er tilslutta Den europeiske
unionen, har å gjera med den felles europeiske valutaen euro og
den typen tiltak som Det internasjonale valutafondet, EU og Den
europeiske sentralbanken i fellesskap har valt ut som botemiddel
på den finansielle krisa i fleire av desse landa. Desse tre nemnde
institusjonane har mellom anna stilt einskildland i eurosona krav
om privatisering og liberalisering av arbeidsmarknaden for at desse
landa skal få tilgjenge til lånemidlar. Denne medlemen meiner
at det at einskildland i eurosona har gjeve frå seg høvet til å
føra ein sjølvstendig pengepolitikk tilpassa dei økonomiske kjenneteikna
ved det einskilde land, har medført store skilnadar når det kjem
til sysselsetting og arbeidsløyse i Europa.
Denne medlemen meiner den beste
måten å få auka sysselsetjinga på i fleire europeiske land som i
dag har særs høg arbeidsløyse, vil vera om desse landa sjølv bryt
ut av tvangstrøya som den felleseuropeiske valutaen representerer.
Denne medlemen merkar seg at
departementet tilrår norsk deltaking i PROGRESS-aksen i EaSI-programmet
mellom anna fordi programmet omfattar område som er sentrale i norsk politikk.
Vidare vil slik deltaking gje Noreg høve til deltaking i ekspertgrupper
og gjennomføringsgrupper til handhevingsdirektivet, og i det vidare
arbeidet med utsendingsdirektivet og arbeidet med revisjon av arbeidstidsdirektivet. Norsk
deltaking i PROGRESS inneber ein årleg kostnad på om lag 21 mill.
kroner i gjennomsnitt i perioden 2015–2020. Om lag halvparten av midlane
skal nyttast til arbeidet med å sikra sosialt vern, motarbeida sosial
utstøyting og til å førebyggja og redusera fattigdom. Denne medlemen viser
til at Noreg gjennom EØS-midlane medverkar til sosial utjamning
i fleire austeuropeiske land, og at det er eit stort potensial for
å målretta bruken av desse midlane meir til sosial utjamning og
reduksjon av fattigdom.
Denne medlemen meiner Noreg skal
forsterka arbeidet med å motverka press på løns- og arbeidsvilkår
innan ei rekkje yrker kjenneteikna ved høgt innslag av utanlandsk
arbeidskraft. Noreg bør òg halda fram med å yta økonomisk støtte
målretta mot å motverka sosial utstøyting og fattigdom i andre europeiske
land.
Denne medlemen meiner det viktigaste
vi som sjølvstendig nasjon kan gjera er å visa andre europeiske
land at det er mogleg å behalda den norske modellen med høg sysselsetjingsgrad
– både for menn og kvinner – og eit godt tryggleiksnett gjennom
romslege universelle velferdsordningar for våre eigne borgarar,
sjølv i økonomisk krevjande tider. Dette fordrar at Noreg arbeider endå
meir med kva vår nasjon kan gjera av tiltak for å auka sysselsetjingsgraden,
som dei siste åra diverre har vore fallande og som dermed svekkjer
vår modell. Ein føresetnad for ein slik modell er eigen penge- og
finanspolitikk.
Denne medlemen viser til at det
i proposisjonen vert bede om at Stortinget gjev sitt samtykkje til
at Noreg deltek i PROGRESS-aksen av EaSI-programmet før EØS-komiteen
har teke si avgjerd. Denne medlemen viser til at
det er friviljug for Noreg å slutta seg til PROGRESS-aksen i EU-programmet
for sysselsetjing og sosial innovasjon for perioden 2014–2020. Denne medlemen går
imot norsk deltaking og går difor imot komiteen si tilråding.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti ønsker å erstatte dagens EØS-avtale med
en mindre omfattende handels- og samarbeidsavtale. Sosialistisk
Venstreparti vil sikre at EØS ikke kan overprøve tariffavtaler,
at lovgivningen for arbeidslivet ikke kan svekkes av EU og at EU-regler
ikke kan sette til side ILO-konvensjoner Norge har forpliktet seg
til å følge.
Dette medlem viser til at formålet
med EaSI er å fremme et høyt sysselsettingsnivå, sikre anstendig
sosial beskyttelse, bekjempe sosial utstøting og fattigdom og forbedre
arbeidsvilkår. Dette medlem støtter disse formålene.
Dette medlem mener at Norge også
burde vært en del av den tredje aksen, Progress Mikrofinance and
Social Innovation. Dersom Norge blir med i denne aksen, vil det
gjøre det enklere å drive med sosialt entreprenørskap i Norge, på linje
med andre europeiske land.
Dette medlemfremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge deltar
i den tredje aksen av EaSI-programmet.»