Politiet skal opprettholde alminnelig orden,
forebygge og forhindre straffbare handlinger, og beskytte borgerne
og deres lovlydige virksomhet. I tillegg har norsk politi en rekke
forvaltningsoppgaver og oppgaver innenfor den sivile rettspleien.
Det at politiet har et bredt spekter av oppgaver, er sett som ett
av elementene i prinsippet om at politiet skal ha et sivilt preg.
Det er etter departementets mening ikke uten
videre enkelt å sortere politiets oppgaveportefølje ved bruk av
begreper som «kjerneoppgaver» og «tilleggsoppgaver». Politiets funksjon
kjennetegnes i noen grad ved at den er vanskelig å definere og avgrense
presist.
Det skal arbeides videre med helt eller delvis
å overføre følgende oppgaver til andre aktører:
oppgaver med transport
av varetektsinnsatte til kriminalomsorgen
oppgaver tilknyttet løse og farlige hunder
til Mattilsynet eller kommunene
godkjenning av brukthandler til kommunene
forvaltning av hittegods til kommunene
avholdelse av skjønn
skiltmyndighet til Statens vegvesen
transport av psykisk syke til helsetjenesten
I samarbeid med andre berørte departementer
vil Justis- og beredskapsdepartementet forberede de regelverksendringer
mv. som er nødvendige for å gjennomføre endringer på disse områdene.
Videre skal det vurderes nærmere om:
utstedelse av pass
og meldingsordningen for EØS-borgere kan overføres til kommunene.
Politifaglige og økonomiske hensyn utredes nærmere.
sekretariatsfunksjonen for forliksrådene
kan overføres til kommunene. De administrative og økonomiske hensyn
utredes nærmere.
Det er i dag utstrakt bruk av glattceller i
politidistriktene, også i tilfeller hvor isolasjon ikke er påkrevd.
Det skal gjennomføres forsøk med å overføre ivaretakelse av overstadig
berusede personer til helsevesenet. Forsøket skal gjennomføres i
minst ett politidistrikt.
Av ulike grunner legger ikke departementet opp til
å utrede videre alle de oppgavene som politianalysen peker på. For
noen av oppgavene skyldes dette primært at det er en sammenheng
mellom oppgaven og øvrige politioppgaver som ikke bør svekkes, mens det
for andre er avgjørende at oppgavene uansett vil måtte utføres på
en hensiktsmessig måte, og at det vil være ressurskrevende å utruste
andre organer for å overta dem. Behovet for, og hensiktsmessigheten
av, å overføre en oppgave beror dessuten på om det kan være rom
for en bedre organisering av oppgaveløsingen innenfor politiet.
I proposisjonen går departementet noe nærmere inn på spørsmålet
om overføring for en del av de oppgavene som det er pekt på i politianalysen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil trekke frem at en av hovedanbefalingene i politianalysen var
at politiet i større grad burde kunne konsentrere seg om politiets
kjerneoppgaver. Politianalyseutvalget anbefalte således at enkelte
polisiære oppgaver, en rekke forvaltningsoppgaver og de aller fleste
oppgavene innen den sivile rettspleien utredes med tanke på overføring
til andre etater.
Politianalysen pekte på at politiet i dag har
for mange og uensartede oppgaver som er med på å vanskeliggjøre
prioritering av kjerneoppgavene. Flertallet mener
at hensiktsmessigheten av å overføre oppgaver dessuten beror på
om det kan være rom for en bedre organisering av oppgaveløsingen
innenfor politiet. Flertallet er enig i at det er
nødvendig å endre politiets oppgaveportefølje for å understøtte politiets
kjernevirksomhet, og mener at det er en forutsetning for å få et
mer robust og handlekraftig politi.
Flertallet merker seg at det
i Prop. 61 LS (2014–2015) konstateres at det arbeides videre med helt
eller delvis å overføre følgende oppgaver til andre aktører:
Oppgaver med transport
av varetektsinnsatte til kriminalomsorgen.
Oppgaver tilknyttet løse og farlige hunder
til Mattilsynet eller kommunene.
Godkjenning av brukthandler til kommunene.
Forvaltning av hittegods til kommunene.
Avholdelse av skjønn.
Skiltmyndighet til Statens vegvesen.
Transport av psykisk syke til helsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
påpeke at prosjektet med overføring av oppgaver med transport av
varetektsinnsatte fra politiet til kriminalomsorgen, på tross av
tilfredsstillende faglige resultater, ikke frigjør politiårsverk
i den skala som den økonomiske innsatsen på 25 mill. kroner i 2014
og 40 mill. kroner i 2015 skulle tilsi. Underveisevalueringen av
pilotprosjektet viser at bare 21 årsverk er frigjort ved at Kriminalomsorgen har
ansatt 40 nye medarbeidere. Dette er om lag halvparten av det som
var forutsatt for prosjektet, og tallet inkluderer politifolk, arrestforvarere
og administrativt personell. I tillegg utfører politiet fremdeles
flere transporter selv enn antall risikotransporter skulle tilsi.
Det er av vesentlig betydning at politiet ikke blir sittende igjen
med oppgavene, om ansvaret og midlene permanent blir overført til
kriminalomsorgen. Målsettingen må fremdeles være å frigjøre flest
mulig operative politiårsverk, enten dette skjer ved overføring
av oppgaver til kriminalomsorgen, eller ved å øke antallet arrestforvarere
i politiet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
merker seg at det videre skal vurderes nærmere om:
Flertallet støtter vurderingene
gjort av departementet for overføring av oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at departementet vil utrede om det kan være grunnlag
for å legge oppgavene med å utstede pass til kommunene. Disse medlemmer stiller
seg positive til en slik utredning, men påpeker samtidig at en del
oppgaver i tilknytning til passutstedelse og -fornyelse trolig fremdeles
må ligge hos politiet på grunn av begrensningene som ligger i tilgangen
til ulike registre. Dette kan for eksempel dreie seg om tilfeller
hvor den som søker om pass eller fornyelse av pass er mistenkt eller siktet
i en straffesak eller står i soningskø eller har meldeplikt for
politiet. Ved overføring av oppgaver knyttet til pass til kommunene,
bør derfor ressurser tilsvarende eventuelle restoppgaver bli værende
i politiet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
peke på verdien av at politiet også beholder et sivilt preg. Gjennom
at folk oppsøker lensmannskontoret for ulike sivile tjenester, blir
kontaktflaten mellom politiet og innbyggerne større. Publikums møte med
et ufarlig politi blir viktigere og viktigere, blant annet som en
følge av at vi er blitt et flerkulturelt samfunn. De sivile oppgavene
har også større legitimitet når de blir utført av ordensmakten.
Dette medlem er videre skeptisk
til å overlate oppgaven med passutstedelse til kommunene, og mener
de lokale tjenestestedene håndterer dette godt i dag.