Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Etter gjeldende rett sikrer Postens konsesjon et landsdekkende tilbud av leveringspliktige tjenester til rimelig pris og god kvalitet.
Den forventede utviklingen i postmarkedet vil føre til at fastsettelsen av et grunnleggende servicenivå for posttjenester som alle skal ha tilgang til, blir stadig viktigere. En reduksjon i omfanget av leveringsplikten, for eksempel gjennom ytterligere reduksjon i antall omdelingsdager, vil kunne bli presset frem på lengre sikt.
Regjeringen foreslår å lovfeste det grunnleggende tjenestetilbudet som skal omfattes av leveringsplikten. Eventuelle endringer vil således måtte legges frem for Stortinget.
Det foreslås langt på vei å videreføre gjeldende servicenivå for de leveringspliktige posttjenestene. Når det gjelder antall omdelingsdager, foreslås imidlertid en reduksjon fra seks til fem dager i uken. For aviser foreslås en hjemmel i loven for å forskriftsregulere krav til leveringsplikt på lørdager i områder der det ikke eksisterer noe alternativt avisdistribusjonsnett.
Leveringsplikten skal sikre fem dagers omdeling av brevpost inntil 2 kg, aviser og blad i abonnement inntil 2 kg og lettgods inntil 20 kg, rekommanderte postsendinger og verdipost, begge inntil 2 kg. I tillegg foreslås videreført ordningen med gratis formidling av visse postsendinger til blinde, svaksynte, krigsfanger og sivilt internerte.
Hvilke tilbydere som skal ha leveringsplikt, avgjøres gjennom anbudskonkurranse eller direkteutpeking. Det vil blant annet kunne stilles krav til fremsendingstid innenfor de rammer for servicenivået som følger av internasjonale forpliktelser. Servicenivå for leveringspliktige tjenester vil fastsettes nærmere i avtale eller enkeltvedtak. Dette gir en viss fleksibilitet til å tilpasse servicenivået til markedsutviklingen og brukernes behov.
Det foreslås i lovforslaget § 8 at leveringsplikten ikke skal gjelde for brukere der det ikke foreligger kjent adresse, utleveringspostkasse, postboks eller annen avtalt ordning for mottak av postsendinger.
Det åpnes for at myndigheten kan direkteutpeke leveringspliktig tilbyder eller sikre de leveringspliktige tjenestene gjennom en offentlig anbudsprosess, eller ved en kombinasjon av disse to, jf. pkt. 6.4 i proposisjonen.
Posten er i dag pålagt å ha enhetsporto for postsendinger omfattet av eneretten (brev under 50 gram), uavhengig av om det er enkeltsendinger eller massesendinger.
Departementet foreslår å videreføre ordningen med enhetsporto, men begrenset til enkeltsendinger under 50 gram. Dette gjøres for å sikre forbrukere og mindre næringslivskunder mot eventuelle geografiske prisforskjeller. Det foreslås at myndigheten skal kunne avtale eller pålegge prisen for enhetsporto dersom det blir nødvendig.
Brukere av posttjenester som sender et større volum vil kunne nyte godt av eventuelle prisreduksjoner som konkurransen kan gi i markedet. Et eventuelt krav om enhetsporto for massesendinger ville ført til at leveringspliktig tilbyder ikke kan konkurrere om de mest lønnsomme kundene. Dette ville igjen bety at leveringspliktig tilbyder ville sitte igjen med ansvaret for distribusjon av de ulønnsomme postsendingene, noe som vil kunne føre til høyere enhetsporto eller økt behov for statlig støtte.