Komiteen har merket seg at første og andre postdirektiv allerede er innført i Norge. Det betyr at det kun er brev under 50 gram som ikke er åpnet for konkurranse. Med innføringen av det tredje postdirektiv blir hele postmarkedet åpnet for konkurranse.

Komiteen viser til at konkurranse i markedet over 50 gram har ført til at det er flere selskaper som tilbyr distribusjon av brev og pakker. Ved å åpne hele markedet for konkurranse opphører Posten Norges monopol på brev under 50 gram, og flere aktører kan tilby sine tjenester i hele markedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har forventninger til at konkurranse i hele markedet vil gi lavere kostnader for bedrifter med behov for masseutsendelser.

Flertallet har registrert aktørenes tilbakemelding om at dette vil føre til en mer differensiert prising av masseutsendelser som i større grad reflekterer kostnadene ved forsendelsen. Flertallet har videre registrert at en begrenset grad av prisdifferensiering eksisterer allerede i dag i markedet over 50 gram, og at dette synes å være akseptert.

Flertallet er likevel opptatt av at prisdifferensieringen for post under 50 gram ikke gir et vesentlig annet prisbilde enn det man har sett i postmarkedet for øvrig, og vil be departementet følge utviklingen nøye.

Flertallet er fornøyd med at enhetsportoen for enkeltsendinger opprettholdes slik at folk flest vil ha et likeverdig tilbud uavhengig av hvor de bor.

Flertallet er positiv til at hele markedet for posttjenester åpnes for konkurranse. At flere aktører kan tilby sine produkter i hele markedet vil etter all sannsynlighet bety lavere kostnader for næringslivet. Særlig gjelder dette masseutsendelser. Konkurranse har også den funksjonen at det utfordrer aktørene og bidrar til økt innovasjon og produktutvikling.

Flertallet viser til de analysene som er gjort av å innføre EUs tredje postdirektiv. Det er konkludert med at konkurranse i hele postmarkedet vil gi en positiv samfunnsøkonomisk gevinst i form av lavere priser og økt innovasjon. Flertallet har også merket seg at det ikke blir vurdert å være en risiko for sosial dumping ved å innføre det tredje postdirektiv i Norge, fordi lønnsnivået i dette markedet i dag er i tråd med lønnsnivået for tilsvarende arbeidskraft ellers i privat sektor. Flertallet viser også til at Norge har et godt organisert arbeidsmarked.

Flertallet viser til at det i mange sammenhenger blir vist til utviklingen i EU. Som redegjort for i Prop. 109 L (2014–2015) er det valgt forskjellige løsninger i EU-landene, og det kan derfor være vanskelig å sammenligne med EU som helhet, eller EU-land som har valgt andre løsninger ved implementeringen av EUs tredje postdirektiv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at i 2011, da den rød-grønne regjeringen meldte at Norge ville benytte reservasjonsrettet i EØS-avtalen for aller første gang, hevdet Høyres og Fremskrittspartiets representanter at dette var uansvarlig politikk og at det ville medføre økonomiske katastrofer gjennom sanksjoner fra EU og at regjeringspartiene satte hele EØS-avtalen i fare. Disse medlemmer vil peke på at det ble ikke slik, og nå – fire år etter implementering i de fleste medlemslandenes postlover – erkjenner EU selv at direktivet ikke leverer som lovet.

Disse medlemmer viser til at etter at arbeidet med å liberalisere de nasjonale postmarkedene i Europa ble igangsatt, fikk analysebyrået Wik-Consult i oppdrag av EU-kommisjonen å evaluere effekten av det tredje postdirektivet. Disse medlemmer vil peke på at høsten 2013 leverte Wik en svært omfattende dokumentasjon som konkluderer med at postdirektivet ikke leverer som lovet, og at med unntak av de største kundene har Europas innbyggere og næringsdrivende ikke fått billigere og bedre posttjenester – de har i stor grad fått det motsatte.

Disse medlemmer vil også trekke fram at østerrikske FORBA omtrent samtidig leverte en rapport om den nye postpolitikkens virkning på postarbeidernes vilkår og rettigheter. Konklusjonen er nedslående: I mange av de landene som liberalisert postmarkedet i 2011 har arbeidstakernes lønns- og arbeidsbetingelser blitt satt under kraftig press, og i flere land har sosial dumping blitt en alvorlig trussel.

Disse medlemmer mener derfor at i dette perspektivet blir det merkverdig at man innfører en politikk som ikke virker etter hensikten i EU, og det i et Norge som har helt spesielle geografiske utfordringer.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde den norske reservasjonen mot at EUs tredje postdirektiv inntas i EØS-avtalen. Stortinget går imot implementering av EUs tredje postdirektiv i norsk rett.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at det er viktig med et likeverdig posttilbud over hele landet også når det gjelder masseutsendelser. Disse medlemmer mener det vil være viktig for både offentlig og privat virksomhet at det ikke er ulik pris på masseutsendelser forskjellige steder i landet. En prisdifferanse for masseutsendelser vil etter disse medlemmers syn være konkurransevridende til fordel for byer og sentrale strøk, der det vil være størst marked for konkurranse. Disse medlemmer er opptatt av å sikre at næringsaktører i distriktskommuner, og andre som har behov for masseutsendelser til og fra distriktskommuner, kommer like godt ut som resten av landet. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere tiltak som kan iverksettes dersom det oppstår prismessige geografiske forskjeller som må utjevnes. Disse medlemmer vil peke på at en tilskuddsordning kan være et egnet virkemiddel for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet også for masseutsendelser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er glad for at flertallet i komiteen ber departementet følge utviklingen nøye på dette området.