I kapitlet redegjøres det for befolkningsutviklingen
og en del sentrale indikatorer for utviklingen i de kommunale velferdstjenestene
i løpet av 2014 og for perioden 2009 til 2014.
Store deler av den kommunale og fylkeskommunale
tjenesteproduksjonen er rettet mot bestemte aldersgrupper, og den
demografiske utviklingen gir viktig informasjon om utviklingen i
behovet for kommunale tjenester.
De viktigste målgruppene for kommunale og fylkeskommunale
tjenester er barn og unge 1–18 år og innbyggere 67 år og over. I
perioden 2009–2014 økte antall innbyggere i disse gruppene med i
overkant av 118 000, noe som indikerer et økt behov for kommunale
tjenester. Samlet sett økte innbyggertallet med om lag 308 000,
tilsvarende 6,3 pst. Til sammenligning økte antall innbyggere i
de viktigste målgruppene for kommunale og fylkeskommunale tjenester med
6,8 pst. i samme periode.
Gjennom 2014 var tallet på barn og unge relativt stabilt.
Antall eldre fortsatte å øke kraftig. Samlet sett økte innbyggertallet
med nærmere 57 000 i løpet av 2014.
Innbyggertallet blant de yngste barna økte i
perioden 2009–2014. Utbyggingen av barnehageplasser var
enda større, og barnehagedekningen gikk opp fra vel 88 pst. i 2009
til i overkant av 90 pst. i 2014. For de eldste barna var dekningsgraden
stabil, mens dekningsgraden for 1–2-åringene fortsatte å øke. For
de aller minste barna (under ett år) gikk dekningsgraden litt ned
i perioden.
I tillegg til flere barn og høyere barnehagedekning,
var det også en økning i den avtalte oppholdstiden.
Parallelt med den sterke utbyggingen av barnehageplasser
har det også vært en økning i ressursinnsatsen, målt ved avtalte
årsverk. Hvis en ser perioden siden 2009 under ett, var veksten
i ressursinnsatsen i de kommunale barnehagene (årlig vekst på 1,2
pst.) noe høyere enn kapasitetsveksten i sektoren målt ved korrigerte
oppholdstimer (0,9 pst.).
Både andelen ansatte og andelen styrere og pedagogiske
ledere med godkjent førskolelærerutdanning gikk opp i perioden.
Etter en lengre periode med relativt sterk vekst
i barnehagesektoren, har veksten avtatt de siste par årene. I 2014
var det en svak nedgang i antall barn med plass i barnehage, sammenlignet
med året før. I de private barnehagene gikk barnetallet noe opp, men
det var færre barn i de kommunale barnehagene. Denne utviklingen
må ses på bakgrunn av at barnekullene var mindre og at det var færre
barn i alderen 1–5 år, sammenlignet med året før. Så til tross for
at tallet på barn i barnehage gikk ned, økte likevel dekningsgradene
for alle alderstrinnene svakt. Barnehagedekningen ser ut til å ha
stabilisert seg på om lag 96 1/2 pst. for de eldste barna og på
rundt 80 pst. for 1–2-åringene. Samlet barnehagedekning var 90,2 pst.
I snitt tilbrakte barna mer tid i barnehagen
i 2014 sammenlignet med 2013. Ressursinnsatsen målt ved avtalte
årsverk var uendret fra 2013 til 2014.
Andelen styrere og pedagogiske ledere med godkjent
førskolelærerutdanning samt andelen assistenter med fagutdanning
fortsatte å øke i 2014.
Det var en svak vekst i elevtallet i grunnskolen
i perioden 2009–2014. Veksten var relativt sett noe sterkere i de
private skolene, der tre pst. av elevene går, enn i de kommunale.
Også i ressursinnsatsen, målt ved årstimer til undervisning, var
det en svak økning gjennom perioden. Tidligere var veksten først og
fremst knyttet til at spesialundervisningen økte i omfang, men veksten
i spesialundervisningen har avtatt de senere årene.
I 2014 var det en liten økning i elevtallet,
og veksten var sterkere i de private skolene. Veksten i antall årstimer
til undervisning var om lag uendret fra året før.
Rundt 63 pst. av barn mellom seks og ni år hadde i
2014 plass i skolefritidsordningen (SFO). Mens det de foregående
årene var en liten, men jevn økning i andelen elever i SFO, var
det en liten reduksjon i andelen elever i skolefritidsordningen
i 2014.
Etter en lengre periode med sterk vekst i elevtallet,
har veksten avtatt de siste årene. I perioden 2009–2014 økte elevtallet
i videregående skole med vel 7 000. Veksten var relativt sett noe
sterkere i de private skolene enn i de fylkeskommunale. Det økte elevtallet
skyldes i første rekke at det ble flere unge i alderen 16–18 år.
I tillegg tok en litt høyere andel i denne aldersgruppen samt flere
voksne (over 20 år) videregående opplæring. Også antall lærlinger
økte i perioden. Veksten i ressursinnsatsen, målt ved avtalte årsverk,
var stabilt gjennom perioden.
I 2014 var det en liten nedgang i elevtallet,
hovedsakelig som følge av mindre årskull i aldersgruppen 16–18 år.
Nedgangen kom i sin helhet i de fylkeskommunale skolene, mens elevtallet
i de private var tilnærmet uendret. Det var også en liten nedgang i
årsverkene ved de fylkeskommunale skolene. Antallet lærlinger fortsatte
på sin side å øke.
Omfanget av barnevernstjenestene økte kraftig
i perioden 2009–2014. Antallet årsverk, antall undersøkelser og
antall barn som tok imot hjelp fra barnevernet gikk opp, også når
det ses opp mot veksten i antallet barn og unge.
Også i 2014 var det vekst i årsverkene innen
barnevernet, og det ble gjennomført flere undersøkelser enn i 2013.
Færre barn og unge mottok hjelp fra barnevernet. Nedgangen kan henføres
til at det ble færre barn og unge med hjelpetiltak, mens det for
barn med omsorgstiltak var en økning i antallet.
Andelen undersøkelser der saksbehandlingstiden var
innenfor den lovbestemte fristen på tre måneder, gikk opp med fire
prosentpoeng i 2014.
Innenfor sosialtjenestene var det en økning
i antall mottakere av sosialhjelp i perioden 2009–2014. Mesteparten
av økningen kom i 2014.
Antallet kommunalt disponerte boliger til vanskeligstilte
økte om lag i takt med folketallet i perioden 2009–2014. Eldre og
personer med ulike funksjonsnedsettelser utgjør en høy
andel av dem som tildeles kommunalt disponerte boliger. Det er derfor viktig
at en tilstrekkelig andel av boligene tilrettelegges for rullestolbrukere.
Siden 2009 har en stadig større andel av boligene vært tilrettelagt
for personer som bruker rullestol, mens fra 2013 til 2014 var andelen
stabil.
Blant husstander som benyttet seg av et midlertidig
botilbud i løpet av året, gikk andelen som oppholdt seg i boliger
kortere enn tre måneder opp med fire prosentpoeng i 2014.
Omfanget av omsorgstjenester økte i perioden 2009–2014.
Antall årsverk økte med 10 500, tilsvarende en årlig vekst på i
overkant av 1 1/2 pst.
Det økende behovet skyldtes at det ble flere
eldre innbyggere, særlig i aldersgruppen over 90 år, og en sterk
økning i antall yngre mottakere (under 67 år). Antall yngre mottakere
økte betydelig mer enn befolkningsveksten isolert sett skulle tilsi,
og utgjør en stadig større andel av mottakerne av hjemmetjenester.
Samlet sett viser utviklingen de siste årene en betydelig endring
i hvilke grupper som mottar hjemmetjenester.
Samtidig som antall plasser i institusjon har
holdt seg på samme nivå over flere år, går antall beboere i institusjon
ned. Beboere i bolig med heldøgns bemanning øker noe. Dette kommer
i tillegg til de som mottar heldøgns tjenester i sykehjem og aldershjem.
Den enkelte mottaker fikk i snitt tildelt flere
timer pleie og bistand i 2013 enn i 2009.
Sett i forhold til 2013 mottok færre eldre i
2014 kommunale helse- og omsorgstjenester, både innen hjemmetjenestene
og i den institusjonsbaserte omsorgen. Samlet var antallet mottakere
av helse- og omsorgstjenester på om lag samme nivå i 2014 som i 2013.
Avtalte årsverk økte med om lag 1 300 fra 2013 til
2014, og lege- og fysioterapidekningen i institusjonene ble bedre.
Eneromsdekningen på institusjonene gikk opp, etter å ha vært mer
eller mindre uendret over flere år.
Kommunene hadde i årene 2009–2014 en høy og stabil
dekningsgrad for helsestasjonsundersøkelser av små barn. Legedekningen
gikk opp gjennom perioden, mens fysioterapidekningen var
stabil.
I 2014 var det en relativt kraftig vekst i antallet helseundersøkelser
blant barn og unge. Innen svangerskapsomsorgen tok færre gravide
fødselsforberedende kurs sammenlignet med året før, mens tallet
på hjemmebesøk etter fødsel gikk svakt opp.
Sentraladministrasjonen i kommunesektoren vokste
med knapt 1 pst. årlig i perioden 2009–2014. Dette var på nivå med
årsverksveksten i samme periode for sektoren samlet sett
(1,0 pst.). Veksten var sterkere i fylkeskommunene enn i kommunene
i denne perioden. I 2014 var det en nedgang i årsverkene som gikk
til administrasjonen i kommunene, mens tallet for fylkeskommunene
var uendret fra 2013.
Komiteen viser til
at proposisjonen gjev ei god oversikt over omfanget og kvaliteten
i dei kommunale tenestene.
Komiteen viser til at det har
vært en økning i antallet mottakere av sosialhjelp i perioden 2009–2014,
med en særlig økning i 2014. Med noe økt arbeidsledighet må vi kunne
forvente at dette forplanter seg i en fortsatt økning av kommunenes
utgifter til sosialhjelp. Slike økninger kan påvirke kommunebudsjettene
i betydelig grad.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Sosialistisk Venstreparti, mener at regjeringen frem mot statsbudsjettet
må vurdere de endelige rammene for kommunene i lys av den økonomiske
utviklingen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, vil understreke viktigheten av en god kompensasjonsordning
for kommunenes utgifter til ressurskrevende tjenester. Dette
flertallet er tilfreds med at det i denne proposisjonen
ikke er tatt til orde for å svekke denne ordningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne merknader og til at dette medlems kommuneopplegg
inneholder satsing på brukerstyrt personlig assistent (BPA) med anslagsvis
100 mill. kroner, ressurskrevende tjenester med anslagsvis 220 mill.
kroner, styrking av kommunenes arbeid for vanskeligstilte barnefamilier
og styrking så unge uten jobb kan få bedre hjelp i Nav kommune,
det foregående til en samlet sum på om lag 600 mill. kroner, 200
mill. kroner mer til rus og psykiatri, og 200 mill. kroner til styrking
av barnevernet.