Regjeringen ønsker å starte oppfølgingen av NOU
2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi (Skatteutvalget)
alt i 2016-budsjettet blant annet ved å foreslå å redusere skattesatsen
på alminnelig inntekt for personer og selskap fra dagens sats på
27 pst. til 25 pst.
Regjeringens forslag om å opprettholde den samlede
marginalskatten på utbytte (inklusive selskapsskatt) om lag på 2015-nivå
i 2016 behandles i Innst. 4 L (2015–2016) kapittel 2.
Departementet anslår den isolerte skattelettelsen av
redusert skattesats på alminnelig inntekt inklusive justeringen
i skatt på utbytte til om lag 26,8 mrd. kroner påløpt og 17,1 mrd.
kroner bokført i 2016.
Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2016 § 3-2, § 3-3, § 3-5 første ledd og § 4-1 siste
ledd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett og slutter seg til forslaget
om å senke skattesatsen til 25 pst. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet foreslår endringer i trinnskatten som gir
større lettelser for lave lønninger og større skjerpelser i toppen,
i tråd med disse medlemmers ønske om et mer omfordelende
skattesystem.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å redusere
skattesatsen på alminnelig inntekt for personer fra dagens sats
på 27 pst. til 26 pst., samtidig som skattesatsen for selskap reduseres
fra dagens sats på 27 pst. til 25 pst. Dette medlem viser
for øvrig til nærmere omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og
3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og slutter seg
til forslaget om å senke skattesatsen til 25 pst. Dette medlem viser videre
at det foreslås endringer i trinnskatten for å oppnå bedre progresjon
i skattesystemet. For å følge opp dette foreslås det å øke faktoren
som benyttes som grunnlag for utbytteskatt fra 1,15 til 1,40. Dette
medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller
i avsnitt 3.3 og 3.4.
Når skattesatsen på alminnelig inntekt foreslås redusert
til 25 pst., vil regjeringen øke grunnrenteskattesatsen for vannkraftverk
og særskatten for petroleum. Regjeringen foreslår i dette budsjettet
å øke grunnrentesatsene med to prosentenheter, til henholdsvis 33
pst. og 53 pst. Samlet marginalskatt vil da være uendret for 2016.
I petroleumsnæringen anslås endringene å redusere
ordinær skatt med 2 400 mill. kroner påløpt, mens økt særskattesats
anslås å øke provenyet med 1 770 mill. kroner påløpt. Netto provenytap
i petroleumsnæringen anslås til om lag 630 mill. kroner påløpt i
2016. Siden petroleumsskatter inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten,
vil dette redusere overføringene til Statens pensjonsfond utland.
Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2016 §§ 3-4, 4-1 og 4-2. Øvrige bestemmelser i Stortingets
skattevedtak i kapittel 4 om skatt etter lov om skattlegging av
undersjøiske petroleumsforekomster mv. foreslås videreført for inntektsåret
2016.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til at regjeringen foreslår å øke grunnrenteskattesatsen for
vannkraftanlegg med to prosentpoeng. Siden grunnrenteskatt kommer
i fradrag i eiendomsskattegrunnlaget, jf. skatteloven § 18-5 (3), innebærer
forslaget redusert eiendomsskatt for vannkraftkommunene. Kraftskattereformen
la til grunn en grunnrenteskatt på 27 pst. Grunnrenteskatten ble
deretter økt til 30 pst., og videre til dagens nivå på 31 pst. Dette
medlem vil vise til at satsen nå foreslås økt til 33 pst.,
med ytterligere økning til 35 pst. når satsen for selskapsskatten
reduseres tilsvarende. Regjeringen foreslår også å heve innslagspunktet
for naturressursskatt fra 5,5 til 10 MVA, noe som medfører redusert
naturressursskatt til vannkraftkommunene.
Dette medlem vil vise til at
Stortinget gjennom kraftskattereformen foretok en samlet vurdering av
fordelingen av vannkraftformuen mellom kraftforetakene, staten og
vertskommunene. Dette medlem vil videre vise til
at det var bred enighet om at de kommuner som har avstått sine naturressurser
til storsamfunnet både historisk og i dag har et rettmessig krav
på sin andel av verdiskapingen, og dette ble nedfelt blant annet
i ordningene med naturressursskatt og eiendomsskatt på kraftanlegg.
Den balansen som ble etablert under kraftskattereformen
blir, slik dette medlem ser det, stadig forrykket
i vertskommunenes disfavør. Ved siden av de to forslag som er nevnt
ovenfor, fremmet regjeringen 18. juni 2015 forslag om avvikling
av eiendomsskatt på verk og bruk, som blant annet innebærer at verken
vindkraftanlegg eller kraftledninger lenger skal betale eiendomsskatt. Dette
medlem vil vise til at KS har beregnet det årlige skattebortfallet
for 343 kommuner til 1,7 mrd. kroner. Energi Norge har ut fra likhetshensyn
som følge av forslaget også krevd avvikling av eiendomsskatt på
vannkraftanlegg, noe som utgjør mer enn 2 mrd. kroner i årlige kommunale
inntekter.
Regjeringen har etter dette medlems mening satt
både kraftskattereformen og eiendomsskatteloven i spill. Denne politikken
er ikke bare til skade for de 200 kommuner som er vertskap til vannkraften, men
også til skade for de mer enn 300 kommuner i hele landet som trenger
hver krone eiendomsskatten på verk og bruk innbringer.
Dette medlem vil vise til at
regjeringen ifølge Sundvollen-erklæringen vil styrke den lokale
beskatningsretten, og gi kommunene rett til en større andel av den
lokale verdiskapingen. Slike politiske målsettinger er i tråd med dette
medlems syn. Regjeringen viser i statsbudsjettet ikke bare
en mangel på oppfølging av sin egen regjeringserklæring, men fremmer
dessverre også forslag som direkte undergraver egen regjeringserklæring.
Dette medlem går imot regjeringens
foreslåtte endringer i beskatningen av vannkraftverk.
Dette medlem vil ta initiativ
til en gjennomgang av kraftverksbeskatningen med sikte på å gjenopprette
den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall
sto bak i kraftskattereformen. Dette medlem fremmer
med bakgrunn i dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av kraftverksbeskatningen, med sikte på å foreslå endringer som
bidrar til å gjenopprette den fordelingen av vannkraftformuen som
et bredt stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å stramme inn friinntekten i petroleumsskatten med 1 prosentpoeng.
Dette vil delvis demme opp for den skattelettelsen som regjeringen foreslår
gjennom endringer i særskatten for petroleum som på sikt vil gi
en lettelse på om lag 630 mill. kroner.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder særskatt på petroleumsvirksomhet i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å fjerne den såkalte friinntekten for petroleumsinvesteringer. Dette vil
føre til at oljeselskapene betaler en noe større andel av sine investeringer
selv. Ifølge Finansdepartementet er selskapenes andel av investeringene
etter skatt med dagens regler om lag 12 pst. I en nøytral petroleumsskatt
ville selskapene ha dekket om lag 25 pst. av investeringskostnaden.
Ved å fjerne friinntekten vil en nærme seg en nøytral petroleumsskatt.
Forslaget om å fjerne friinntekten vil ha påløpt provenyeffekt på
2 340 mill. kroner og bokført effekt på 1 170 mill. kroner. Dette
medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller
i avsnitt 3.3 og 3.4.
Regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på
alminnelig inntekt fra 27 til 25 pst. vil isolert sett gi et stort
provenytap i personbeskatningen. Skatteutvalget foreslår å dekke
inn hoveddelen av provenytapet gjennom en ny progressiv bruttoskatt
på personinntekt, som også erstatter dagens toppskatt.
Regjeringen er enig i Skatteutvalgets vurderinger,
og foreslår at dagens toppskatt erstattes av en ny skatt på personinntekt
med fire trinn, trinnskatten.
Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten
settes til 0,8 pst. for personinntekt utover 158 800 kroner, 1,6
pst. for personinntekt utover 224 900 kroner, 10,6 pst. for personinntekt
utover 565 400 kroner (8,6 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 13,6
pst. for personinntekt utover 909 500 kroner.
Departementet anslår at innføringen av trinnskatten
isolert sett vil øke provenyet med om lag 17,5 mrd. kroner påløpt
og 14 mrd. kroner bokført i 2016.
Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 2016 § 3-1 og § 3-5 annet ledd.
Regjeringen foreslår å øke satsene i trinnskatten med
0,1 prosentenheter til henholdsvis 0,9 pst. i trinn 1, 1,7 pst.
i trinn 2, 10,7 pst. i trinn 3 (8,7 pst. i Finnmark og Nord-Troms)
og 13,7 pst. i trinn 4. Forslaget vil isolert sett øke provenyet
med om lag 1 130 mill. kroner påløpt og 900 mill. kroner bokført
sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2015–2016).
Departementet viser til forslag til endring
av forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2016 § 3-1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å redusere satsen i trinn 1 til 0,44 pst. Innslagspunktet i trinn
1 økes med 1 000 kroner til 159 800 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2016 med følgende endringer:
§ 3-1 første ledd skal lyde:
Personlig skattyter i klasse 0, 1 og 2 skal
av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt
til staten med
0,44 pst. for den
delen av inntekten som overstiger 159 800 kroner,
1,7 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 224 900 kroner,
10,7 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 565 400 kroner, og
13,7 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 909 500 kroner.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås endringer
i trinnskatten som gir større lettelser for lave lønninger og større skjerpelser
i toppen, i tråd med disse medlemmers ønske om et
mer omfordelende skattesystem.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår at satsene
i trinnskatten settes til 0,5 pst. for personinntekt utover 158 800
kroner, 0,9 pst. for personinntekt utover 224 900 kroner, 10,6 pst.
for personinntekt utover 550 500 kroner (8,6 pst. i Finnmark og
Nord-Troms) og 13,3 pst. for personinntekt utover 885 600 kroner. Dette
medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3
og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
en modell for trinnskatt som er bedre, enklere og gir høyere lettelser
for de med moderate og lave inntekter i forhold til regjeringens
forslag. Dette medlem foreslo følgende endringer
i forhold til regjeringens modell for trinnskatt, minstefradrag,
personfradrag og trygdeavgift:
| Regjeringen | Venstre |
| | |
Trinnskatt,
trinn 1 | Sats: 0,9 pst., Innslagspunkt: 158 000
kr.
(opprinnelig forslag sats, 0,8 pst) | Utgår |
Trinnskatt,
trinn 2 | Sats: 1,7 pst., Innslagspunkt: 224 900
kr.
(opprinnelig forslag sats, 1,6 pst) | Sats: 2 pst., Innslagspunkt: 300 000
kr. |
Trinnskatt,
trinn 3 | Sats: 10,7 pst., Innslagspunkt: 565 400
kr.
(opprinnelig forslag sats, 10,6 pst) | Sats: 11 pst., Innslagspunkt: 570 000
kr. |
Trinnskatt,
trinn 4 | Sats: 13,7 pst., Innslagspunkt: 909 500
kr.
(opprinnelig forslag sats, 13,6 pst) | Sats: 14 pst., Innslagspunkt: 900 000
kr. |
Minstefradrag | Sats: 43 pst., Maksimalbeløp: 91 450
kr. | Sats: 48 pst., Maksimalbeløp: 95 000
kr. |
Personfradrag | Beløp: 51 750 kr. | Beløp: 53 000 kr. |
Trygdeavgift | Sats: 8,2 pst. | Sats: 8,4 pst. |
I sum vil disse endringene medføre en skattelette i
forhold til regjeringens forslag på alle inntekter under 1 mill.
kroner, men klart mest for inntekter mellom 200 000 kroner og 400 000
kroner som vil få en netto skattelettelse på mellom 2 500 kroner
og 3 000 kroner. Tilsvarende blir det en skatteskjerpelse for inntekter
over 1 mill. kroner. Dette medlem viser til budsjettavtalen
av 23. november 2015 hvor det foreslås endringer i trinnskatten,
trinn 1, som går i rett retning i forhold til Venstres modell.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder trinnskatt, minstefradrag eller personfradrag i denne
innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
en mer progressiv innretning av trinnskatten, med innslagspunkt
for trinn 1 på 200 000 kroner og trinn 2 på 300 000 kroner. Videre
foreslås det å holde innslagspunktene for trinn 3 og 4 på nominelt
samme nivå som i 2015 og øke satsene med 3 prosentpoeng. Dette
medlem viser til debatten denne høsten om at det vokser
fram en egen gruppe mennesker med millionlønninger. I et skattesystem
som skal fungere omfordelende, gir det lite mening at disse betaler
samme marginalskatt som de som tjener under 1 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti
foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett å innføre et nytt
trinn 5 med marginalsats på 27 pst. og innslagspunkt på 1,5 mill.
kroner. Forslagene vil totalt føre til en provenyøkning på 9 360
mill. kroner påløpt og 7 490 mill. kroner bokført for 2016. Dette
medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller
i avsnitt 3.3 og 3.4.
Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen
fra 0,85 pst. til 0,8 pst., jf. forslag til Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 2016 kapittel 2.
Regjeringen foreslår å reversere forslaget i
Prop. 1 LS (2015–2016) om å redusere formuesskattesatsen fra 0,85
pst. til 0,8 pst., jf. forslag til endringer av forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2016 §§ 2-1 og 2-2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag om å beholde formuesskattesatsen
uendret på 0,85 pst. for inntektsåret 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å senke
innslagspunktet til 1,0 mill. kroner (2,0 mill. kroner for ektepar),
øke satsen til 1,1 pst. og å innføre lik rabatt for aksjer, sekundærbolig
og næringseiendom, på 20 pst., for å redusere skjevheter i formuesskatten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å øke formuesskattesatsen
til 1,1 pst. for inntektsåret 2016, noe som er det samme nivået
som den var på i inntektsåret 2013. Dette medlem viser for
øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
følgende endringer i formuesskatten i forhold til regjeringens opplegg:
Reversere regjeringens forslag om å øke ligningsverdi på næringseiendom
fra 70 til 80 pst. av ligningsverdi, øke ligningsverdien på sekundærbolig
fra 80 til 100 pst. og gjeninnføre 10 pst. aksjerabatt i formuesskatten. Samlet
ville dette innebære at det blir mindre lønnsomt å investere i boliger
utover egen bolig og mer lønnsomt å investere i arbeidsplasser og
norske bedrifter.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder formuesskatt i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke satsen i formuesskatten til 1,1 pst. Det foreslås videre å
innføre en progressiv beskatning av formue over 20 mill. kroner,
med en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng. Dette medlem viser
for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og
3.4.
Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten
fra 1,2 mill. kroner til 1,4 mill. kroner (2,8 mill. kroner for
ektepar), jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2016 kapittel 2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å senke
innslagspunktet til 1,0 mill. kroner (2,0 mill. kroner for ektepar),
øke satsen til 1,1 pst. og å innføre lik rabatt for aksjer, sekundærbolig
og næringseiendom, på 20 pst., for å redusere skjevheter i formuesskatten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å øke bunnfradraget
i formuesskatten fra 1,2 mill. kroner til 1,5 mill. kroner (3,0
mill. kroner for ektepar) for inntektsåret 2016. Dette innebærer
at ca. 40 000 færre skatteytere vil betale formuesskatt enn med
flertallets forslag til bunnfradrag for 2016. Dette medlem viser
for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å senke innslagspunktet til 1 mill. kroner. Det foreslås videre
å innføre en progressiv beskatning av formue over 20 mill. kroner,
med en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng. Dette medlem viser
for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og
3.4.
Regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene av
sekundærbolig og næringseiendom behandles i Innst. 4 L (2015–2016)
kapittel 4.
Øvre grense i minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt
foreslås lønnsjustert, til 91 450 kroner. Øvre grense i minstefradrag
i pensjonsinntekt foreslås økt med vekst i ordinær alderspensjon,
til 73 600 kroner. Se forslag til Stortingets skattevedtak § 6-1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag om øvre og nedre grenser for minstefradrag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å øke øvre
grense i minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt til 94 000 kroner,
samtidig som satsen økes fra 43 til 47 pst. Øvre grense i minstefradrag
i pensjonsinntekt foreslås økt til 75 000 kroner, samtidig som satsen
økes til 30 pst. Dette medlem viser for øvrig til
egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å øke minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt til 48 pst. som
et ledd i en helhetlig opplegging av personskattesystemet som ville
gitt betydelige skattelettelser til dem med de relativt sett lavest
inntektene.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder minstefradrag i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke minstefradraget i pensjonsinntekt til 34 pst. og øke minstefradraget
i lønns- og trygdeinntekt til 45 pst. Dette medlem viser
for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og
3.4.
Beløpsgrensene for foreldrefradrag foreslås holdt
nominelt uendret til 25 000 kroner for ett barn og 15 000 kroner
for hvert ytterligere barn. Se forslag til Stortingets skattevedtak
§ 6-2.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Venstre, slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å lønnsjustere
beløpsgrensene for foreldrefradrag til 26 189 kroner for ett barn
og 15 405 kroner for hvert ytterligere barn. Dette medlem viser
for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
dagens modell for foreldrefradrag er ulogisk og premierer familier
med ett barn, kontra familier med flere barn. Det er f.eks. de alle
færreste kommuner som har søskenmoderasjon i SFO/Aktivitetsskole,
og det er derfor ulogisk at fradraget for første barn skal være
betydelig større enn for barn 2, 3, 4 etc. Det samme gjelder for
familier med ett barn i barnehage og ett eller flere barn i SFO.
Kostnadene er tilnærmet like, men det gis størst fradrag for eldste
barn. Dette medlem foreslår derfor en provenynøytral omlegging av
foreldrefradraget hvor det gis et likt beløp i fradrag per barn
på 21 500 kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2016 med følgende endring:
§ 6-2 skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke
settes høyere enn 21 500 kroner for hvert barn.»
Personfradraget foreslås lønnsjustert til 51 750
i klasse 1 og til 76 250 kroner i klasse 2, jf. forslag til Stortingets
skattevedtak § 6-3.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å øke personfradraget
i klasse 1 til 53 550. Dette medlem viser for øvrig
til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å øke personfradraget til 53 000 kroner som et ledd i en helhetlig
opplegging av personskattesystemet som ville gitt betydelige skattelettelser
til dem med de relativt sett lavest inntektene. Dette medlem viser
også til at Venstre foreslo å avvikle skatteklasse 2.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder personfradrag i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke personfradraget til 65 000 kroner. Dette vil bidra til reelle
skattekutt til folk flest, blant annet for å skape rom for grønn
skatteveksling og innføring av nasjonal eiendomsskatt. Dette
medlem peker på at de fleste går ut i pluss med disse forslagene. Dette
medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller
i avsnitt 3.3 og 3.4.
Den skattefrie nettoinntekten under skattebegrensningsregelen
økes med anslått vekst i minste pensjonsnivå, til 139 400 kroner
for enslige og 128 150 kroner for gifte, jf. forslag til Stortingets skattevedtak
§ 6-4.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Gitt regjeringens forslag om å redusere skattesatsen
på alminnelig inntekt for personer til 25 pst. og å innføre ny trinnskatt,
foreslås det maksimalt skattefradrag for pensjonister redusert til
29 980 kroner. Grensen for å betale inntektsskatt for de som kun
har pensjonsinntekt, opprettholdes dermed på om lag dagens nivå.
Innslagspunktene for nedtrapping i trinn 1 i
skattefradraget for pensjonister økes med anslått vekst i minste
pensjonsnivå, til 184 800 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping
i trinn 2 i skattefradraget for pensjonister økes med vekst i ordinær
alderspensjon, til 278 950 kroner.
Se forslag til Stortingets skattevedtak § 6-5.
Med økt sats i trinn 1 i trinnskatten vil skatten
beregnet etter ordinære skatteregler økes for pensjonister med minste
pensjonsnivå sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.
Skattefradraget bør da tilpasses slik at intensjonen bak skattefradraget fortsatt
ivaretas. Gitt regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på
alminnelig inntekt for personer til 25 pst. og å innføre ny trinnskatt
med justert sats, foreslås det at maksimalt skattefradrag for pensjonister
økes fra 29 980 kroner i regjeringens opprinnelige forslag til 30 010
kroner. Grensen for å betale inntektsskatt for de som kun har pensjonsinntekt,
opprettholdes dermed på om lag dagens nivå.
Departementet viser til forslag til endring
av forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2016 § 6-5.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse fire partiene ble
enighet om å redusere skattefradraget for pensjonister, og at dette
settes til 29 880 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2016 med følgende endring:
§ 6-5 første ledd skal lyde:
Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd
skal være 29 880 kroner.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag etter tillegget.
Særfradraget for enslige forsørgere foreslås
økt til 49 800 kroner per år, jf. forslag til Stortingets skattevedtak
§ 6-6.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om
å øke forsørgerfradraget med 2 000 kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2016 med følgende endring:
§ 6-6 skal lyde:
§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere
Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 317 kroner pr.
påbegynt måned.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å øke særfradraget
for enslige forsørgere til 50 800 kroner. Dette medlem viser
for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å øke særfradraget for enslige forsørgere med 3 200 kroner som et
ledd i en helhetlig opplegging av personskattesystemet som ville
gitt betydelige skattelettelser til dem med de relativt sett lavest
inntektene. Dette medlem viser videre til budsjettavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
av 23. november 2015 hvor forsørgerfradraget økes med 2 000 kroner.
Som følge av denne avtalen fremmer dette medlem ikke
alternative forslag når det gjelder særfradrag for enslige forsørgere
i denne innstilling.
Satsene for tonnasjeskatt i skattevedtak foreslås videreført
uendret for 2016, jf. forslag til Stortingets skattevedtak kapittel
5.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Skattørene fastsettes innenfor et samlet opplegg for
kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene,
endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommuner
og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter.
I Kommuneproposisjonen 2016 ble det varslet
at skattørene på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet.
Det ble også varslet at skattørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene
skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.
De kommunale skattørene for personlig skattytere
foreslås økt med 0,45 prosentenheter fra 2015 til 2016, mens de
fylkeskommunale skattørene foreslås økt med 0,05 prosentenheter.
Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre 40 pst. av kommunenes
samlede inntekter i 2016.
Satsen for fellesskatt til staten foreslås redusert fra
13,05 pst. i 2015 til 10,55 pst. i 2016, dvs. en reduksjon med 2,5
prosentenheter. Av denne reduksjonen skyldes 2 prosentenheter regjeringens
forslag om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 27 pst.
til 25 pst. i 2016.
Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2016 § 3-2 og § 3-8.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.