5.1 Arbeidsgiveravgift

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2015–2016) kapittel 16

Etter stortingsvedtaket om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2015 er Svalbard en del av sone 1, der avgiftssatsen er 14,1 pst. Det er imidlertid gitt en særregel i avgiftsvedtaket for arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard, som innebærer at de kan benytte 0-sats for arbeid utført på Svalbard, jf. vedtakets § 3 første ledd syvende strekpunkt. Andre arbeidsgivere enn de som er hjemmehørende på Svalbard, kan benytte 0-sats for lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter Svalbardskatteloven.

Ordlyden i bestemmelsen er imidlertid upresis for arbeidsgivere som er hjemmehørende på Svalbard. Etter ordlyden gjelder 0-satsen for «avgift som svares av arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard». Denne ordlyden kan tolkes slik at slike arbeidsgivere kan benytte 0-sats uansett hvor arbeidet blir utført. Dette har ikke vært intensjonen, jf. St.prp. nr. 69 (2006–2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007 punkt 2.2.3.

Intensjonen var at arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard skulle kunne benytte 0-sats for all lønn for arbeid utført på Svalbard, også når oppholdet på Svalbard var kortere enn det som kreves for å bli alminnelig eller begrenset skattepliktig til Svalbard.

Adgang til å bruke 0-sats for all lønn fra arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard ville åpnet for meget uheldige tilpasninger, eksempelvis når arbeidet hovedsakelig utføres i sentrale strøk på fastlandet. En slik tolkning har ikke vært tilsiktet, og bestemmelsen har altså heller ikke vært praktisert slik.

Det foreslås å klargjøre bestemmelsen i avgiftsvedtaket for 2016 § 3 første ledd syvende strekpunkt. Forslaget innebærer en kodifisering av gjeldende rett. Det vises til forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2016 § 3.

Se for øvrig regjeringens forslag til videreføring av arbeidsgiveravgiften i forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2016 §§ 1–5.

Sammendrag fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) pkt. 3.5

EFTA-domstolen opphevet ved dom 23. september 2015 deler av EFTAs overvåkningsorgan ESAs vedtak 18. juni 2014 om å godkjenne ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift for perioden 1. juli 2014 til 31. desember 2020. Opphevelsen gjelder en særregel om arbeidsgiveravgiftssats for ambulerende virksomheter.

Som en konsekvens av dommen må ESA nå gjennomføre nye undersøkelser av den delen av ordningen som ikke lenger er godkjent. Norge er forpliktet til å suspendere støtten etter denne delen av ordningen mens undersøkelsene pågår, og støtten kan tidligst gjeninnføres når endelig vedtak om godkjennelse foreligger.

ESA har i brev av 15. oktober 2015 bedt norske myndigheter om informasjon til bruk i deres undersøkelse. Etter ESAs syn gjelder opphevelsen den delen av særregelen som på visse vilkår gir ambulerende virksomhet rett til å bruke lavere avgiftssats enn satsen i sonen virksomheten er registrert («unntaksregelen»).

Det følger av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen at støtten etter denne unntaksregelen (adgangen til å benytte lavere sats enn det som følger av hovedregelen) må stanses så raskt som mulig. Dette kan gjøres med virkning fra og med 1. januar 2016, ved å endre § 1 fjerde ledd første punktum i forslaget til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2016 som ble lagt fram i Prop. 1 LS (2015–2016).

Unntaksregelen som tillater lavere sats enn i registreringssonen gjelder også ved arbeidsutleie, jf. § 1 fjerde ledd annet punktum. Etter departementets vurdering er arbeidsutleie en form for ambulerende virksomhet. Det er derfor ikke behov for en egen bestemmelse om dette. Punktet er derfor overflødig og foreslås fjernet.

ESA viser i ovennevnte brev til at saksøker har reist tvil om ESAs tolkning av dommen og hvilke deler av reglene om ambulerende virksomhet som rammes av opphevelsen. Tvilen er reist for den del av særregelen som pålegger foretak registrert i soner med redusert sats å anvende den høyere satsen som gjelder i sonen hvor arbeidet utføres («omgåelsesregelen»). ESA har lagt til grunn at denne omgåelsesregelen ikke rammes av opphevelsen, men har varslet at de vil be EFTA-domstolen om en fortolkning av dommen som kan avklare dette spørsmålet. Etter departementets vurdering er omgåelsesregelen nødvendig for å motvirke uheldige tilpasninger, som kan føre til at det tildeles støtte i strid med EØS-avtalen. For det tilfellet at domstolen skulle komme til at dommen også rammer denne omgåelsesregelen foreslår regjeringen at Stortinget gir Kongen myndighet til å gi forskrift om endringer i særreglene for ambulerende virksomhet. På denne måten kan det raskt gjøres endringer som begrenser risikoen for tvil om hvorvidt ordningen for øvrig er forenlig med EØS-avtalen. I ytterste konsekvens kan det bli nødvendig å suspendere adgangen for foretak med ambulerende virksomhet til å benytte redusert avgiftssats uansett hvor virksomheten utøves og uansett hvor foretaket er registrert.

Det antas at ESAs endelige vedtak i saken ikke vil foreligge før tidligst høsten 2016, og at støtten derfor bør suspenderes for hele 2016.

Det vises til forslag til endring av forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden 2016 § 1 fjerde ledd og forslag til § 1 nytt sjette ledd. Forslaget får virkning for inntektsåret 2016.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag med tillegg.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår 25 pst. reduksjon i arbeidsgiveravgift for lærlinger.

Dette medlem mener det er svært viktig at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift opprettholdes, og at den ikke undergraves gjennom enkeltbestemmelser som virker mot ordningens primære formål. Når det foretas endringer i ordningen, er det imidlertid etter dette medlems syn svært viktig at berørte områder blir kompensert krone-for-krone for eventuelle avgiftsøkninger. Dette medlem vil vise til at regjeringen foretar innstramninger i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift med et påløpt proveny i 2016 på 300 mill. kroner. Proposisjonen skisserer imidlertid ingen kompenserende tiltak.

Dette medlem fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til kompensasjon til berørte områder i forbindelse med de endringer i differensiert arbeidsgiveravgift som gjøres i statsbudsjettet for 2016, senest i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2016.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for en kompensasjon til berørte områder som minimum tilsvarer krone for krone det tap endringer i differensiert arbeidsgiveravgift medfører.»

Dette medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo å innføre fritak for arbeidsgiveravgift for de første tre årene for foretak med færre enn fem ansatte som et ledd i Venstres omfattende tiltakspakke for å skape flere arbeidsplasser og flere nye bedrifter.

Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder arbeidsgiveravgiften i denne innstilling.

5.2 Trygdeavgiften

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2015–2016)

Regjeringen foreslår uendrede trygdeavgiftssatser på 5,1 pst., 8,2 pst. og 11,4 pst. i forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2016 §§ 6–8.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å redusere trygdeavgiften for fiske, fangst og barnepass fra 8,2 til 7,5 pst., samt å redusere trygdeavgiften for annen næringsinntekt fra 11,4 til 10,7 pst. Dette medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo å heve grensen for å betale trygdeavgift (frikortgrensen) med 5 000 kroner til 54 650 kroner, øke beløpsgrensen for skattefri (lønnsoppgavepliktig) inntekt fra 1 000 kroner til 3 000 kroner, heve trygdeavgiften for lønnsmottakere fra 8,2 til 8,4 pst. (som ledd i en helhetlig omlegging av personbeskatning) og øke trygdeavgiften for AFP-mottakere fra 5,1 til 6,0 pst. for å stimulere flere til å stå i arbeid lenger.

Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder trygdeavgiften i denne innstilling.

5.3 Produktavgift

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2015–2016)

Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen foreslås redusert til 2,7 pst., jf. forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.