Sammendrag fra Prop. 1 LS (2015–2016) pkt. 3.2

Når skattesatsen på alminnelig inntekt foreslås redusert til 25 pst., vil regjeringen øke grunnrenteskattesatsen for vannkraftverk og særskatten for petroleum. Regjeringen foreslår i dette budsjettet å øke grunnrentesatsene med to prosentenheter, til henholdsvis 33 pst. og 53 pst. Samlet marginalskatt vil da være uendret for 2016.

I petroleumsnæringen anslås endringene å redusere ordinær skatt med 2 400 mill. kroner påløpt, mens økt særskattesats anslås å øke provenyet med 1 770 mill. kroner påløpt. Netto provenytap i petroleumsnæringen anslås til om lag 630 mill. kroner påløpt i 2016. Siden petroleumsskatter inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten, vil dette redusere overføringene til Statens pensjonsfond utland.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2016 §§ 3-4, 4-1 og 4-2. Øvrige bestemmelser i Stortingets skattevedtak i kapittel 4 om skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. foreslås videreført for inntektsåret 2016.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at regjeringen foreslår å øke grunnrenteskattesatsen for vannkraftanlegg med to prosentpoeng. Siden grunnrenteskatt kommer i fradrag i eiendomsskattegrunnlaget, jf. skatteloven § 18-5 (3), innebærer forslaget redusert eiendomsskatt for vannkraftkommunene. Kraftskattereformen la til grunn en grunnrenteskatt på 27 pst. Grunnrenteskatten ble deretter økt til 30 pst., og videre til dagens nivå på 31 pst. Dette medlem vil vise til at satsen nå foreslås økt til 33 pst., med ytterligere økning til 35 pst. når satsen for selskapsskatten reduseres tilsvarende. Regjeringen foreslår også å heve innslagspunktet for naturressursskatt fra 5,5 til 10 MVA, noe som medfører redusert naturressursskatt til vannkraftkommunene.

Dette medlem vil vise til at Stortinget gjennom kraftskattereformen foretok en samlet vurdering av fordelingen av vannkraftformuen mellom kraftforetakene, staten og vertskommunene. Dette medlem vil videre vise til at det var bred enighet om at de kommuner som har avstått sine naturressurser til storsamfunnet både historisk og i dag har et rettmessig krav på sin andel av verdiskapingen, og dette ble nedfelt blant annet i ordningene med naturressursskatt og eiendomsskatt på kraftanlegg.

Den balansen som ble etablert under kraftskattereformen blir, slik dette medlem ser det, stadig forrykket i vertskommunenes disfavør. Ved siden av de to forslag som er nevnt ovenfor, fremmet regjeringen 18. juni 2015 forslag om avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk, som blant annet innebærer at verken vindkraftanlegg eller kraftledninger lenger skal betale eiendomsskatt. Dette medlem vil vise til at KS har beregnet det årlige skattebortfallet for 343 kommuner til 1,7 mrd. kroner. Energi Norge har ut fra likhetshensyn som følge av forslaget også krevd avvikling av eiendomsskatt på vannkraftanlegg, noe som utgjør mer enn 2 mrd. kroner i årlige kommunale inntekter.

Regjeringen har etter dette medlems mening satt både kraftskattereformen og eiendomsskatteloven i spill. Denne politikken er ikke bare til skade for de 200 kommuner som er vertskap til vannkraften, men også til skade for de mer enn 300 kommuner i hele landet som trenger hver krone eiendomsskatten på verk og bruk innbringer.

Dette medlem vil vise til at regjeringen ifølge Sundvollen-erklæringen vil styrke den lokale beskatningsretten, og gi kommunene rett til en større andel av den lokale verdiskapingen. Slike politiske målsettinger er i tråd med dette medlems syn. Regjeringen viser i statsbudsjettet ikke bare en mangel på oppfølging av sin egen regjeringserklæring, men fremmer dessverre også forslag som direkte undergraver egen regjeringserklæring.

Dette medlem går imot regjeringens foreslåtte endringer i beskatningen av vannkraftverk.

Dette medlem vil ta initiativ til en gjennomgang av kraftverksbeskatningen med sikte på å gjenopprette den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen. Dette medlem fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av kraftverksbeskatningen, med sikte på å foreslå endringer som bidrar til å gjenopprette den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo å stramme inn friinntekten i petroleumsskatten med 1 prosentpoeng. Dette vil delvis demme opp for den skattelettelsen som regjeringen foreslår gjennom endringer i særskatten for petroleum som på sikt vil gi en lettelse på om lag 630 mill. kroner.

Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder særskatt på petroleumsvirksomhet i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å fjerne den såkalte friinntekten for petroleumsinvesteringer. Dette vil føre til at oljeselskapene betaler en noe større andel av sine investeringer selv. Ifølge Finansdepartementet er selskapenes andel av investeringene etter skatt med dagens regler om lag 12 pst. I en nøytral petroleumsskatt ville selskapene ha dekket om lag 25 pst. av investeringskostnaden. Ved å fjerne friinntekten vil en nærme seg en nøytral petroleumsskatt. Forslaget om å fjerne friinntekten vil ha påløpt provenyeffekt på 2 340 mill. kroner og bokført effekt på 1 170 mill. kroner. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.