Det foreslås bevilget kr 322 800 000 på kap. 919.

Komiteen viser til at det foreslås bevilget kr 322 800 000, som skal fordeles som tilskudd til kommuner, tilskudd til velferdsstasjoner, tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere, erstatninger, tilskudd i næringstiltak i fiskeriene, tilskudd til fiskeriforskning og tilskudd til informasjon om ressursforvaltning. Komiteen viser til at midlene som er foreslått på post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, ble bevilget over kap. 928 post 21 i 2014 og 2015.

Komiteen viser til at post 60 Tilskudd til kommuner gjelder kommunenes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser. Formålet med tilskuddet er at kommuner som stiller areal til disposisjon for havbruksnæringen, skal oppleve ytterligere positive ringvirkninger fra aktiviteten. Komiteen viser til at alle innehavere av tillatelse til lakse- og ørretoppdrett ble gitt tilbud om kapasitetsøkning med 5 pst., med strenge krav når det gjelder lakselus, før sommeren 2015. Vederlaget for kapasitetsøkningen er satt til kr 1 000 000 per tillatelse, som øker med 5 pst. Kommunens andel av vederlaget for kapasitetsøkningen i 2015 er 50 pst. Da søknadsfristen gikk ut 1. september 2015 var det kommet 851 søknader, tilsvarende om lag 88 pst. Endelig frist for å ta i bruk kapasitetsutvidelsen og betale vederlag er satt til 1. desember 2016. Komiteen viser til at regjeringen, ved behandling av Meld. St. 16 (2014–2015), ble bedt om å legge frem forslag om et havbruksfond som skal fordele kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende, og legge frem en vurdering av de mest tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet, i forbindelse med statsbudsjettet 2016.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at regjeringen, ifølge Prop. 1 S (2015–2016), vil følge opp Stortingets vedtak, og legger til grunn at nye prinsipper og fond skal gjelde for alle nye utlysninger etter 1. januar 2016 i tråd med Stortingets forutsetninger. Flertallet viser til at regjeringen mener en ryddig og god utredning og forankring av denne saken krever mer tid. Det skal utarbeides fordelingsnøkler for fordeling av midler mellom kommuner og fylkeskommuner, det skal foreslås modell for frekvens og størrelse på utbetalingene, og det skal vurderes hvordan fondet skal administreres. Flertallet har merket seg at regjeringen med denne begrunnelse vil komme tilbake med et konkret forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket på egnet måte, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016.

Flertallet viser til at selfangstnæringen over lengre tid har vært avhengig av offentlige overføringer. Skiftende regjeringer har gjennom de siste tiårene gitt tilskudd til drift av mottak, fartøystøtte, produkt og markedsutvikling. Til tross for økte tilskudd til næringen, har ikke lønnsomheten blitt bedre.

Det har vært prøvd flere ulike vinklinger på støtten. I 2014 ble det gitt tilskudd på 8 mill. kroner til fartøyleddet, 1,5 mill. kroner til mottaksleddet, samt 2,5 mill. kroner til enkeltprosjekter for å øke lønnsomheten i næringen. Det var i 2014 tre båter som deltok i selfangst med samlet fangst av 11 980 sel.

Flertallet er oppmerksom på at det ikke lenger gis økonomisk støtte til selfangst, men det er ikke til hinder for videre selfangst. Det vil imidlertid kreve at selnæringen omstiller seg og tar ansvar for egen lønnsomhet, utvikler produkter og bygger markeder.

Komiteens medlemmer fra Høyre og fremskrittspartiet merker seg at tilskudd til selfangst ikke ble videreført i 2015, men at det likevel var et fartøy på fangst i Vestisen i 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er bekymret over at regjeringen har avviklet all støtte til norsk selfangst. For å sikre en god regulering av selbestanden foreslår disse medlemmer å gjeninnføre denne støtten.

Disse medlemmer viser til sine alternative budsjetter og Innst. 2 S (2015–2016), der det er foreslått å bevilge 10 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til måten regjeringen og støttepartiene har håndtert selfangstnæringen på. Den er uforutsigbar og et klassisk eksempel på hvordan politikken endres i nærings- og bransjenøytral retning.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen ikke har på plass en modell for fordeling av inntekter fra havbruksnæringen til kommunene. Disse medlemmer la til grunn at inntekter i 2016 skulle fordeles etter det nye fondet uavhengig av når tildelingen skjedde.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser for øvrig til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslag til bevilgninger.

Post 60 Tilskudd til kommuner

Det foreslås bevilget kr 270 000 000 på post 60.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at kommunene bør få minst 70 pst. av vederlaget fra havbruksfondet.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres.

Det foreslås bevilget kr 26 200 000 på post 75.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2015–2016), og gir tilslutning til den økte bevilgningen på 10 mill. kroner til føringstilskudd.

Komiteen viser til at føringstilskuddet skal bidra til å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur, til at ressursene utnyttes også i områder hvor det ikke er mottak i nærheten, samt effektiv gjennomføring av fisket. Styrkingen vil føre til at flere små båter og mottak kan få tilskudd gjennom fiskesalgslagenes føringsordninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at satsing på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser ikke blir utnyttet. I mange år har det vært en utvikling med nedleggelse av stadig flere fiskeindustribedrifter. Flertallet frykter at denne trenden vil fortsette. For å snu denne utviklingen er både føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner særdeles viktig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til føringstilskuddet med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og Innst. 2 S (2015–2016) der posten er foreslått økt med 10 mill. kroner. Dette er primært satt av for å bidra til at den lange norske tradisjonen med selfangst ikke blir avsluttet, men understreker at ledige midler kan benyttes til føringstilskudd.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres helhetlige forslag til budsjett for 2016, slik det er foreslått i Innst. 2 S (2015–2016), hvor det foreslås at bevilgningene til «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene» økes med 10 mill. kroner, jf. kap. 919 post 75.

Post 77 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2015–2016), og gir tilslutning til den økte bevilgningen på 2,5 mill. kroner til Sett Sjøbein, og foreslår å bevilge kr 8 500 000 på post 77. Flertallet mener at Sett Sjøbein skal bruke midlene på målrettede tiltak for å øke rekrutteringen samt styrke kompetansen i sjømatnæringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at tilskuddsordningen for sjømattiltak har som hovedmål å øke sjømatkonsumet og profilere norsk sjømat på hjemmemarkedet. Kostholdsprogrammet Fiskesprell – som retter seg spesielt mot barn og unge – og rekrutterings- og kompetanseprogrammet «Sett Sjøbein» er viktige satsinger som disse medlemmer ønsker å styrke.

Det vises til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der denne posten styrkes med 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen kutter i tilskuddsordningen for sjømattiltak. Dette medlem viser spesielt til ordningen «Sett sjøbein» og mener dette er en viktig satsing for næringen fremover. Det vises til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett styrker posten med 3 mill. kroner.