I dokumentet fremmes følgende forslag:
I dokumentet vises det til at ungdomsråd er
et viktig bidrag til både å øke medvirkning og gi økt samfunnsengasjement.
Sak om lovfesting av ungdomsråd var sist på høring i 2013, og da
kom det positive tilbakemeldinger om lovfesting.
Det er etter forslagsstillernes mening ingen
god løsning å la hver enkelt kommune avgjøre om de ønsker medvirkningsarena
for ungdom eller ikke.
Forslagsstillerne peker på at det likevel må
legges til rette for lokale tilpasninger, også ved en lovpålagt
ordning.
Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere beskrivelse
av forslaget.
Komiteen sendte 17. juni 2015 forslaget til Kommunal-
og moderniseringsdepartementet ved statsråd Jan Tore Sanner for
vurdering. Statsrådens uttalelse i brev av 1. oktober 2015 følger
vedlagt. Komiteen avholdt åpen høring i saken 20. oktober 2015.
Følgende organisasjoner deltok i høringen: Landsrådet for Norges barne-
og ungdomsorganisasjoner, Unge Funksjonshemmede, Barneombudet, Sentralt
Ungdomsråd, UngOrg – barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo, Ungdommens fylkesting
og fylkesutvalg i Hordaland, Press og Mandal kommune.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Peter N. Myhre
og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Marie
Ljones Brekke, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André
N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
avholdt høring i saken 20. oktober 2015. I høringen deltok Landsrådet
for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Unge Funksjonshemmede,
Barneombudet, Sentralt Ungdomsråd, UngOrg, Ungdommens fylkesting
og fylkesutvalg i Hordaland, Press og Mandal kommune.
Komiteen viser til at alle høringsinstansene støttet
hovedlinjene i forslaget om behovet for lovfesting av ungdomsråd
og nasjonale retningslinjer for slike ungdomsråd.
Komiteen viser til at spørsmålet
om lovfesting av lokale ungdomsråd er utredet i NOU 2011:20 Ungdom,
makt og medvirkning, og at Kommunal- og regionaldepartementet, i
samarbeidet med Arbeidsdepartementet og Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet høsten 2013 sendte ut et høringsnotat
om lovfesting av medvirkningsordning for ungdom.
Komiteen mener det er viktig
at barn og unge gis mulighet til å medvirke, påvirke, reise egne saker
og delta i demokratiske prosesser i lokaldemokratiet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at hvis det skal realiseres og innflytelsen
skal bli reell, må myndighetene sikre arenaer og organer for å ivareta
barn og unges rett til å bli hørt, både i individuelle saker og
på systemnivå.
Komiteen viser til
at barn og unges rett til å bli hørt er tydelig i barneloven §§ 31-33,
i Grunnloven § 104 og i FNs barnekonvensjon artikkel 12. FNs barnekomité
i Genève skriver også om viktigheten av at barn og unge blir hørt
i ungdomsråd i sin generelle kommentar om artikkel 12 i barnekonvensjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, mener disse forpliktelsene og den åpenbare
fordelen det er for samfunnet at barn og unge engasjerer seg, tar
ansvar, deltar og blir hørt, gjør at det derfor ikke kan være opp
til den enkelte kommune om en vil sikre dette eller ikke.
Flertallet mener derfor at det
er riktig å lovfeste ordningen med ungdomsråd i kommunene, og flertallet støtter
forslagene som foreligger.
Flertallet mener det er helt
avgjørende at ungdomsrådene gis reell innflytelse og arbeidsvilkår som
må til for å gjøre en god jobb på vegne av kommunenes barne- og
ungdomsbefolkning. Dette vil forutsette at ungdomsrådene sikres økonomiske
ressurser til sitt arbeid og at kommunene tar ansvar for at de unge
får informasjon om hvilke saker og hvilke prosesser som er i gang
i kommunene, og at kommunene legger til rette for aktiv medvirkning
i saker på et tidspunkt i behandlingen som gjør påvirkning mulig. Flertallet påpeker
at det vil være behov for opplæring, både i ungdomsrådet, i kommunestyret
og den kommunale administrasjonen, om barnekonvensjonen og barns rettigheter. Flertallet understreker
behovet for at det avsettes personalressurser og at det tas et politisk
ansvar for å gi arbeidet høy legitimitet.
Flertallet understreker videre
viktigheten av at en i arbeidet med lovfesting av ungdomsråd tilstreber
representasjon av unge med ulik erfaring og livssituasjon, og at
en må være særlig oppmerksom på grupper som verken er organisert
eller gjør seg gjeldende i elevråd eller aktivisme. Flertallet kan
som eksempel peke på betydningen av at unge med erfaring fra barnevern,
minoritetsspråklige unge og unge funksjonshemmede er representert.
I dag er praksis for rekruttering svært varierende der ungdomsråd
er opprettet. Unge må selv kunne påvirke og velge hvem som skal
sitte i rådet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre understreker videre viktigheten av at en i arbeidet
med ungdomsråd og annen ungdomsmedvirkning tilstreber representasjon
av unge med ulik erfaring og livssituasjon, og at en må være særlig oppmerksom
på grupper som verken er organisert eller gjør seg gjeldende i elevråd
eller aktivisme. Disse medlemmer kan som eksempel peke
på betydningen av at unge med erfaring fra barnevern, minoritetsspråklige
unge og unge funksjonshemmede er representert. I dag er praksis
for rekruttering svært varierende der ungdomsråd er opprettet. Unge
må selv kunne påvirke og velge hvem som skal sitte i rådet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
viktig at rådene gis rett til å ta politiske initiativ som kommunen
må besvare, og mulighet til møte-, tale- og forslagsrett i kommunestyret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at det vil være behov for nasjonale
retningslinjer som sikrer viktige overordnede hensyn som:
Minimumsbestemmelser
som skal gjelde alle kommuner og for eventuelle interkommunale samarbeid
om ungdomsråd.
Rett til informasjon til riktig tid, og
tilgang på sakspapirer og struktur på hvordan rådets syn skal framkomme
og følge med i sakspapirer.
Regler for bred og mangfoldig representasjon.
Krav til ressurser avsatt til ungdomsrådene.
Innenfor disse nasjonale minimums retningslinjer
er det viktig at barn og unge lokalt kan påvirke arbeidsform, hvordan
rådet skal fungere og hvilke saker de skal engasjere seg i.
Flertallet støtter på denne bakgrunn
og med premissene i denne innstillingen representantforslaget, og
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting
av ungdomsråd.»
«Stortinget ber regjeringen utforme nasjonale retningslinjer
for ungdomsråd.»
Flertallet viser også til at
det under komiteens høring ble tatt opp at i noen kommuner slås
eldreråd og råd for mennesker med funksjonsnedsettelser sammen. Flertallet mener
dette bryter med formålet rådene har og ber regjeringen klargjøre
at dette er to ulike grupper som begge har krav på egne råd, og
eventuelt endre lov- og regelverk, slik at dette blir sikret.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre mener barn og ungdoms medvirkning er viktig for
demokratiutvikling og for å utvikle barne- og ungdomspolitikken
i kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer viser
til kommunal- og moderniseringsministerens brev av 1. oktober 2015
hvor det fremgår at de aller fleste kommuner i dag har medvirkningsordninger,
som for eksempel barne- og ungdomsråd. En undersøkelse blant alle
kommuner i 2009 viste at om lag 80 prosent av kommunene har medvirkningsorgan
for ungdom i en eller annen form, riktignok ofte med ulik organisering,
ulike mandat og varierende møtehyppighet. Situasjonen i fylkeskommunene
er i hovedsak som for kommunene, og kun én fylkeskommune oppgir
å ikke ha et medvirkningsorgan for ungdom.
Disse medlemmer mener det betydelige
omfanget av lokale medvirkningsordninger for ungdom viser at norske
kommuner og fylker ønsker ungdoms innspill og engasjement velkommen. Det
at et mindretall ikke har formaliserte ordninger kan ha ulike årsaker,
og trenger heller ikke nødvendigvis bety at ungdom i disse lokalsamfunnene
ikke blir hørt. Etter disse medlemmers oppfatning
er det uansett lite som tilsier at det er behov for å pålegge kommunene en
lovfestet etablering av ungdomsråd, uavhengig av de vurderingene
både ungdom og andre gjør lokalt. Disse medlemmer har
tillit til at hvis ungdommen selv og/eller de «voksne» i en kommune
eller et fylke ser behov for å formalisere ungdoms medvirkning,
så vil dette komme på plass, noe den omfattende utbredelsen av ungdomsråd,
uten forutgående lovfesting, faktisk viser.
Disse medlemmer viser videre
til at kommunal- og moderniseringsministeren i sitt brev til komiteen
varsler et forslag om å samle regler om kommunal organisering i
kommuneloven gjennom en generell bestemmelse om særlige medvirkningsordninger
i kommunene, og at detaljerte regler for de enkelte ordningene fastsettes
i forskrift. Disse medlemmer viser til at kommuner
og fylker som har eller etablerer ungdomsråd, etter dette vil måtte
følge regelverket, som også vil inneholde bestemmelser om valg av medlemmer,
valgperiode, myndighet og funksjon for organet mv.
Disse medlemmer mener denne tilnærmingen
gir gode rammer for medvirkning samtidig som handlingsrom for lokaldemokratiet
ikke innsnevres. Disse medlemmer mener av samme grunner,
og for øvrig med henvisning til brevet fra kommunal- og moderniseringsministeren,
at representantforslaget ikke bør vedtas.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting
av ungdomsråd.
II
Stortinget ber regjeringen utforme nasjonale retningslinjer
for ungdomsråd.
III
Dokument 8:131 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Rigmor Aasrud, Arild Grande, Hege Haukeland
Liadal, Sonja Mandt og Geir Jørgen Bekkevold om lovfesting av ungdomsråd
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 17. juni 2015 fra Kommunal- og
forvaltningskomiteen med representantforslag fra stortingsrepresentantene
Rigmor Aasrud, Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt
og Jørgen Bekkevold om lovfesting av ungdomsråd. Svaret til komiteen
er utarbeidet i samråd med barne-, likestillings- og inkluderingsministeren.
Medvirkning av barn og ungdom lokalt og regionalt
er viktig for demokratiutvikling og for å utvikle barne- og ungdomspolitikken
i kommuner og fylkeskommuner.
De aller fleste kommuner har i dag medvirkningsordninger,
som for eksempel barne- og ungdomsråd. En undersøkelse blant alle
kommuner i 2009 viste at om lag 80 prosent av kommunene har medvirkningsorgan
for ungdom i en eller annen form. Vi vet at disse er svært ulikt
organisert og har ulike mandat. Også møtehyppigheten varierer mye
fra kommune til kommune. Situasjonen i fylkeskommunene er i hovedsak
som for kommunene. Organisering og mandat varierer. Det er kun én
fylkeskommune som i 2015 oppgir å ikke ha et medvirkningsorgan for
ungdom.
Vi har i dag to lovregulerte medvirkningsordninger,
for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Vi vet at det er
mye usikkerhet og ulik praktisering av ordningene med ungdomsmedvirkning,
noe som tilsier at vi bør få et regelverk på plass også for ungdomsmedvirkning.
Det er hensiktsmessig å samle regler om kommunal
organisering i kommuneloven, i stedet for at ulike medvirkningsordninger
reguleres i særskilte lover, administrert av forskjellige departementer.
De grunnleggende reglene for organisering av medvirkningsorgan bør
være like, men slik at den enkelte ordning blir tilpasset de ulike
gruppene. Dette er særlig viktig ved lovfesting av en medvirkningsordning
for ungdom. Her er mangfoldet stort og regelverket må ikke være
til hinder for gode lokale løsninger.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samarbeid
med Arbeids- og sosialdepartementet og Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet, forbereder nå et høringsnotat med forslag
om særlige medvirkningsordninger i kommunene med følgende hovedelementer: Kommuneloven
får en generell bestemmelse om særlige medvirkningsordninger i kommunene, og
detaljerte regler for de enkelte ordningene fastsettes i forskrift.
Eldre og personer med nedsatt funksjonsevne skal
etter det kommende forslaget fortsatt ha en lovfestet rett til medvirkning,
mens en tilsvarende lovfestet ordning for ungdom skal være frivillig
for kommunene. Dersom en kommune ønsker å ha en slik medvirkningsordning,
må den etter det kommende forslaget følge det regelverket som skal
lages for denne medvirkningsordningen. De fleste kommunene har et medvirkningsorgan
for ungdom. Vi mener derfor at denne tilnærmingen gir gode rammer
for medvirkning samtidig som vi sikrer et handlingsrom for lokaldemokratiet.
Det tas sikte på å sende ut et høringsnotat
om medvirkningsordningene i løpet av høsten 2015.
I NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning gikk
utvalgets flertall inn for å utarbeide lovfestede, nasjonale retningslinjer
for lokale ungdomsråd. Kommunene skulle ikke pålegges å ha et ungdomsråd,
men dersom de hadde et slikt organ, måtte de følge retningslinjene
om institusjonell forankring, administrativ støtte, aldersavgrensing,
valgordning og mandat. Utvalgets mindretall foreslo å lovfeste ordningen med
ungdomsråd, på lik linje med eldreråd. I høringen gikk et flertall
av høringsinstansene inn for en lovfesting av et lokalt medvirkningsorgan, men
det var delt oppfatning om hvordan dette skulle utformes. Flertallet
gikk inn for å lovfeste at kommunene skulle ha et medvirkningsorgan, mens
mindretallet ønsket å lovfeste retningslinjer for ungdomsrådene.
Som nevnt under pkt. 1 ønsker Regjeringen å lage
et regelverk for en medvirkningsordning for ungdom. Vi vil foreslå
en løsning hvor det er frivillig for kommunene om de ønsker å ha
en slik ordning, men hvis de velger å ha det, må de følge lovens
system. I forskriftene for en slik ordning vil det være bestemmelser
om valg av medlemmer, valgperiode, myndighet og funksjon for organet
osv. Det vil derfor være overflødig å ha nasjonale retningslinjer
for ungdomsmedvirkning.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den
17. november 2015
Helge André Njåstad | Karin Andersen |
leder | ordfører |