Stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug
V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor
Andersen Eide fremmet 15. april 2015 følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
sikre at ofre for menneskehandel gis et godt og likeverdig tilbud
i hele landet, samt verdig botilbud, helsekartlegging og oppfølging,
tilbud om norskopplæring og tilbud om aktivitet.
2. Stortinget ber regjeringen innføre obligatorisk undervisning
om vår tids slaveri i grunnskolen og videregående opplæring.
3. Stortinget ber regjeringen sikre at
politi, påtalemyndighet, tollvesenet, sikkerhetsansatte på flyplasser,
barnevernsansatte, ansatte på asylmottak, helsepersonell, lærere
m.m. får kompetanse til å kunne identifisere ofre for menneskehandel.
4. Stortinget ber regjeringen gjøre Lauras
Hus og ROSA-prosjektet om til permanente tiltak og sikre økonomisk
forutsigbarhet for tiltakene.
5. Stortinget ber regjeringen styrke det
internasjonale samarbeidet knyttet til bekjempelse av vår tids slaveri.
6. Stortinget ber regjeringen vurdere om
Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel, KOM, har nødvendig
myndighet til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre.
7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om at domstolene ved kjennelse kan gi politiet tillatelse til å
foreta kommunikasjonsavlytting når noen med skjellig grunn mistenkes
for handling eller forsøk på handling som rammes av straffeloven § 224.
8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om at «slaveri og tilsvarende omstendigheter» tas inn som nye straffalternativ
i straffeloven § 224, jf. GRETAs anbefaling.
9. Stortinget ber regjeringen utrede muligheten
for å gi mennesker, hvor det er sannsynliggjort at de er ofre for
menneskehandel, oppholdstillatelse i Norge.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Charlotte Spurkeland og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein,
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, viser til Dokument 8:91 S (2014–2015) representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line
Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide
om bekjempelse av vår tids slaveri.
Komiteen viser til at Europarådets
konvensjon om tiltak mot menneskehandel definerer menneskehandel
som rekruttering, transport, overføring, husing eller mottak av
personer, ved hjelp av trusler om eller bruk av vold eller annen
form for tvang, av bortføring, av bedrageri, av forledelse, av misbruk
av myndighet eller av sårbar stilling eller av å gi eller motta
betaling eller fordeler for å oppnå samtykke fra en person som har
kontroll over en annen person, med sikte på utnytting.
Komiteen mener det er hensiktsmessig
å snakke om menneskehandel som vår tids slaveri, fordi begrepet
slaveri retter oppmerksomheten mot den grove utnyttelsen av mennesker
og ikke bare på at mennesker behandles som varer som kan kjøpes
og selges. I følge FN lever mellom 25 og 27 millioner mennesker
som slaver i verden i dag. Millioner av mennesker tvinges gjennom
trusler, vold og andre kontrollmekanismer til å utføre prostitusjon,
vinningskriminalitet, omsetning av narkotika og tigging.
Komiteen vil peke på at menneskehandel
er et stort problem internasjonalt, også i Norge. Straffeloven (1902)
§ 224 setter forbud mot handel av mennesker. Gjennom internasjonale
konvensjoner er Norge forpliktet til å hjelpe og yte bistand til
ofre for menneskehandel, blant annet gjennom Europarådets konvensjon
om tiltak mot menneskehandel fra 2005, FN-konvensjonen mot grenseoverskridende
organisert kriminalitet fra 2000, samt tilleggsprotokollen om menneskehandel,
Palermoprotokollen, som ble ratifisert i 2003.
Komiteen viser videre til Riksadvokatens rundskriv
nr. 1 1/2005 om mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen
i 2015, hvor det påpekes at arbeidslivskriminalitet og menneskehandel
er prioriterte sakstyper.
Komiteen viser til at statsråden
i sitt svarbrev til justiskomiteen, datert 13. oktober 2015, uttalte følgende:
«Jeg slutter meg ellers til forslagstillers presisering
av at det nå er viktig med nytenkning og åpenhet for å sikre målrettede
tiltak. Etter en tid der flere ulike prosjekter har fungert noen
år, er det nødvendig med en gjennomgang for å sikre at vi bruker
ressursene på de rette tingene.»
Komiteen viser til at norske
myndigheter siden den første handlingsplanen mot menneskehandel,
som ble utarbeidet av regjeringen Bondevik i 2003, løpende har vurdert
og justert tiltakene for å bekjempe menneskehandel samt assistere
ofrene. Stoltenberg-regjeringens handlingsplan mot menneskehandel
gikk ut i 2014, uten at det har kommet på plass en ny plan. Komiteen viser
til at statsråden i lang tid nå har varslet at den skal komme på
plass. Komiteen mener det er nødvendig at man får
på plass en ny handlingsplan så snart som mulig, slik at arbeidet
for å bekjempe menneskehandel intensiveres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at det er helt avgjørende at politiet faktisk prioriterer etterforskning
av menneskehandel. Flertallet viser til at det den
senere tid har vært en reduksjon i anmeldelser hvor personer har
blitt utsatt for menneskehandel til prostitusjon og tvangsarbeid,
jf. tall fra politiet. Det er en negativ utvikling som må snus. Flertallet viser
til at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vedtok
midler i budsjettforliket for 2015 for at det skulle opprettes etterforskningsteam
i de fem største politidistriktene for å bekjempe menneskehandel. Flertallet viser
til at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) har foreslått at disse
teamene skal fortsette. Flertallet mener dette er
positivt og viser til Nærpolitireformen der det er vedtatt at man
skal bygge opp kompetanse på menneskehandel, og mener det bør vurderes
å opprette flere slike etterforskingsteam slik at menneskehandel
bekjempes så effektivt som mulig.
Komiteen er opptatt av å sikre
mennesker som er utsatt for menneskehandel gode og trygge boforhold
og et best mulig innhold i refleksjonsperioden. I dag bor ofre for
menneskehandel på krisesentre og ved andre botilbud som Lauras Hus.
Europarådets overvåkingsorgan mot menneskehandel, GRETA, påpeker
at tilbudet som gis i refleksjonsperioden, hovedsakelig er tilpasset
ofre for menneskehandel som er utnyttet til seksuelle formål, og
at tilbudet derfor bør utbedres til å gjelde alle formål. Komiteen understreker
at botilbudet må bedres og at regjeringen må vurdere å opprette
flere botilbud med faglig oppfølging for mennesker utsatt for menneskehandel.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre god helsefaglig, sosialfaglig
og juridisk oppfølging av mennesker som er utsatt for menneskehandel
og vurdere å opprette flere egnede botilbud og spesialiserte krisesentre
for denne gruppen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at Lauras hus er et godt tiltak som bør gjøres permanent.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å gjøre
Lauras Hus til et permanent tiltak.»
Komiteen viser til at kunnskap
om hva menneskehandel er, også er avgjørende for å klare å bekjempe
vår tids slaveri. Komiteen viser til at det globale
konsulentselskapet A.T. Kearney har anslått den svarte økonomien
i Norge til å være på hele 420 mrd. kroner. Selv om den bare er
en brøkdel av dette, er det etter komiteens mening
en trussel mot det norske samfunnet og en fare for at mennesker
kan utnyttes. Etter komiteens mening er det derfor
viktig med holdningsendringer og mer kunnskap for å bekjempe både
svart arbeid, sosial dumping og menneskehandel. Komiteen mener
skolen er en meget viktig arena for å skape bevissthet og fremme
kunnskap om de store utfordringene man står overfor.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre bevisstgjøring og
kunnskap om vår tids slaveri i kompetansemålene i skolen.»
Komiteen mener det også er avgjørende
med kunnskapsheving hos personer som møter mennesker som er utsatt
for menneskehandel og at disse får større kompetanse til å identifisere
ofre. Komiteen viser til at Hordaland politidistrikt,
som har etterforsket nesten halvparten av sakene knyttet til menneskehandel
som nå er rettskraftige, har gjennomført ulike kompetansehevingstiltak
for å sikre at politiet bedre avdekker at sakene kan være knyttet
til menneskehandel. Komiteen vil også understreke
at kompetanse og ressurser hos påtalemyndigheten er avgjørende for
at disse kompliserte sakene ender i rettsapparatet.
Komiteen viser også til at tollvesenet,
sikkerhetsansatte på flyplasser, barnevernsansatte, ansatte på asylmottak,
helsepersonell, lærere m.m. har viktige posisjoner for å kunne identifisere
ofre for menneskehandel. For eksempel vil personell på grensepunkter
ha første møte med ofrene når de kommer over grensen.
Komiteen vil peke på behovet
for økt kompetanse blant dem som arbeider i næringer som kan være
utsatt for menneskehandel, heriblant servicenæringen og bygg- og
anleggsbransjen, og de som studerer ved fagutdanninger som rekrutterer
til de samme næringene. Kompetansen bør omfatte hvordan man kan
oppdage og gå frem om man oppdager menneskehandel.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan
høyne kompetansen på sosial dumping blant dem som arbeider i næringer
som er spesielt utsatt, blant annet servicenæringen og bygg- og
anleggsbransjen, og de som studerer ved fagutdanninger som rekrutterer
til utsatte næringer.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan
bidra til å sikre at politi, påtalemyndighet, tollvesenet, sikkerhetsansatte
på flyplasser, barnevernsansatte, ansatte på asylmottak, helsepersonell,
lærere m.m. får kompetanse til å kunne identifisere ofre for menneskehandel.»
Komiteen vil også peke på nødvendigheten
av å ha god politikk på arbeidslivsområdet. Spesielt er samarbeidet
mellom fagorganisasjonene, tilsynsmyndighetene og arbeidsgiversiden
viktig for å forebygge, avdekke og straffe slaveri og menneskehandel
i Norge.
Komiteen er positiv til forslag
som vil legge til rette for bedre oppfølging og identifisering av
ofre for menneskehandel.
Komiteen viser til budsjettforliket
for 2016 mellom samarbeidspartiene, der det ble vedtatt å opprette
to nye sentre mot arbeidslivskriminalitet. Komiteen mener
dette vil være viktig for å bekjempe sosial dumping og menneskehandel.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
i den forbindelse vise til at regjeringen Stoltenberg la frem tre
handlingsplaner på området, og at Arbeiderpartiet fremmet forslag
om ytterligere tiltak i Innst. 90 S (2014–2015) om utarbeiding av
en handlingsplan mot sosial dumping, som de nåværende regjeringspartiene
stemte ned.
Disse medlemmer viser til sin
satsing i sitt alternative budsjett på tiltak mot sosial dumping
på 26 mill. kroner og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette
to nye sentre mot arbeidslivskriminalitet så raskt som mulig.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at regjeringen i januar 2015 fremla en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet med
22 konkrete tiltak som bl.a. omfatter tiltak mot sosial dumping
og utnyttelse av arbeidskraft.
Komiteen understreker at det
er avgjørende at det er god oppfølging av saker som omhandler enslige
mindreårige asylsøkere som forsvinner fra asylmottak. Flere organisasjoner
og rapporter har pekt på at et stort antall barn forsvinner hvert
år fra mottakene, men Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel
(KOM) kan ikke fastslå eksakte tall. Komiteen mener
dette må endres, og det er derfor positivt at Justis- og beredskapsdepartementet
har satt i gang et prosjekt som skal sikre kunnskap om årsakene
til at enslige mindreårige asylsøkere forsvinner fra mottak. Det
er etter komiteens mening sentralt at dette arbeidet
følges opp med konkrete tiltak for å forebygge at barn forsvinner
fra mottak, og ikke minst tiltak for å hindre at de rekrutteres
til menneskehandel.
Komiteen viser til ROSA, som
ble opprettet 1. januar 2005 i forbindelse med regjeringen Bondevik
IIs handlingsplan mot handel med kvinner og barn 2003–2005. Det
er et tiltak som skal bistå ofre for menneskehandel. Komiteen slutter
seg til statsrådens brev til komiteen 13. oktober 2015 der han skriver
at:
«ROSA prosjektet er en viktig aktør på feltet, som
identifiserer ofre for menneskehandel som egner seg for opphold
på krisesenter. Departementet vurderer nå å styrke prosjektet for
å gjøre ROSA i stand til å drifte en telefon der ofre for menneskehandel
kan få informasjon om rettigheter og muligheter.»
Komiteen mener det derfor også
er viktig at ROSA nå blir et permanent tiltak. Komiteen fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke ROSA og vurdere
å gjøre det om til et permanent tiltak og sikre økonomisk forutsigbarhet
for tiltaket.»
Komiteen viser til at vår tids
slaveri er en global utfordring som også trenger globale løsninger. Det
finnes globale og regionale konvensjoner som også har medført at
nasjonal lovgivning har blitt mer ensartet. Etter komiteens mening
er det viktig at Norge har en ledende rolle i å bekjempe vår tids
slaveri, og Norge må være med og bidra til at det internasjonale
politisamarbeidet blir videreutviklet. Norge må også ta en offensiv
rolle når det gjelder Forsvarets arbeid gjennom understøtting av
NATOs og FNs politikk internasjonalt. Det er også viktig at Norge
er en pådriver for å hindre internasjonal kapitalflyt knyttet til
slaveri.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke det internasjonale
samarbeidet knyttet til bekjempelse av vår tids slaveri.»
Komiteen viser til statsrådens
brev til komiteen 13. oktober 2015 der han skriver:
«Europarådets ekspertorgan GRETA foreslo for norske
myndigheter å vurdere om Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel
(KOM) har et riktig mandat og tilstrekkelige ressurser til å utføre
sine oppgaver. Justis- og beredskapsdepartementet vil derfor utrede
en mulig endring av mandatet for KOM. I dag går ikke KOM inn i enkeltsaker
om bistand til ofre for menneskehandel. GRETA har anbefalt at Norge
etablerer et mer formalisert system for henvisning av ofre for menneskehandel.»
Komiteen ser positivt på dette,
og er glad for at statsråden ønsker utredning om mandatet til KOM er
riktig.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede om Koordineringsenheten
for ofre for menneskehandel (KOM) har nødvendig myndighet til å
utføre de oppgavene den er satt til å utføre.»
Komiteen mener norske myndigheter
må koordinere og samordne tilbudet til det enkelte offer på en bedre
måte enn det gjøres i dag. Det trengs da både tydeliggjøring av
mandatet til Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel, samt
at man må gå igjennom hjemlene for deres arbeid. Det vil da også være
naturlig at enheten styrkes betraktelig. Ofre for menneskehandel
må sikres et like godt tilbud over hele landet, og da trengs det
en bedre overordnet tilrettelegging fra myndighetens side.
Komiteen peker på at risikoen
for bakmenn i dag er altfor lav, mens risikoen for ofre for menneskehandel
er altfor høy. Derfor må det etter komiteens mening
iverksettes flere tiltak som sikrer at flere bakmenn blir dømt for
menneskehandel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at statsråden i sitt brev til komiteen den 13. oktober 2015
skriver:
«I forbindelse med oppfølgingen av Metodekontrollutvalgets
utredning NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll vurderes
det hvorvidt politiet skal gis adgang til bruk av kommunikasjonsavlytting i
etterforskningen av saker om simpel menneskehandel – forutsatt at
øvrige vilkår for slik metodebruk er oppfylt. Regjeringen vil legge
frem en sak for Stortinget om dette i løpet av kort tid.»
Flertallet er glad
for dette og viser til at det ved økt bruk av kommunikasjonsavlytting
gir større muligheter for å kunne avdekke bakmenn og sikre bevis
til straffesak.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at domstolene ved kjennelse kan gi politiet tillatelse til å foreta
kommunikasjonsavlytting når noen med skjellig grunn mistenkes for
handling eller forsøk på handling som rammes av straffeloven (1902)
§ 224.»
Komiteen viser til
at Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel definerer
menneskehandel som rekruttering, transport, overføring, husing eller
mottak av personer, ved hjelp av trusler om eller bruk av vold eller
annen form for tvang, av bortføring, av bedrageri, av forledelse,
av misbruk av myndighet eller av sårbar stilling eller av å gi eller motta
betaling eller fordeler for å oppnå samtykke fra en person som har
kontroll over en annen person, med sikte på utnytting. Utnytting
skal som et minimum omfatte utnytting av andres prostitusjon eller andre
former for seksuell utnytting, tvangsarbeid eller tvangstjenester,
slaveri eller slaveriliknende praksis, trelldom eller fjerning av
organer. Europarådets definisjon innbefatter altså tre ulike komponenter: selve
handlingen, herunder rekruttering, frakt og overlevering, hvilken
metode som anvendes samt utnyttelseshensikten. Norge har ratifisert
konvensjonen og er dermed forpliktet til å følge den. GRETA har
i sin rapport påpekt at «slaveri og tilsvarende omstendigheter»
derfor bør tas inn i straffeloven (1902) § 224.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om ‘slaveri og
tilsvarende omstendigheter’ bør tas inn som nye straffalternativ
i straffeloven (1902) § 224, jf. GRETAs anbefaling.»
Komiteen viser til at menneskehandelsaker
er komplekse saker og kan være vanskelig for politiet å etterforske
fordi bakmenn ofte oppholder seg i andre land og med mange ledd
fra offeret. Innvilgelse av permanent oppholdstillatelse for ofre
for menneskehandel er knyttet til at det er tatt strafferettslige
skritt mot bakmenn. Vilkåret er at offeret avgir vitneforklaring
som fornærmet i en rettssak om menneskehandel. På grunn av stor
frykt for represalier fra bakmenn, mot seg selv eller sin familie,
velger mange ofre ikke å anmelde saken. Etter komiteens mening
er det avgjørende for å bekjempe menneskehandel at gjerningspersoner
blir straffedømt. Risikoen for bakmenn må økes. Det er derfor etter komiteens mening
nødvendig å utrede nærmere om oppholdstillatelsen bør knyttes til
andre momenter enn selve straffeforfølgelsen av bakmenn. Personer
som det er sannsynliggjort er ofre for menneskehandel bør få permanent
oppholdstillatelse, for å sikre at de ikke blir uttransportert til
bakmenn og blir utnyttet videre til menneskehandel i andre land.
Rettssikkerheten til det enkelte offer må ivaretas på en bedre måte.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten
for å gi mennesker, hvor det er sannsynliggjort at de er ofre for
menneskehandel, oppholdstillatelse i Norge.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
tilrådingen bortsett fra romertall VIII.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen vurdere å gjøre Lauras Hus
til et permanent tiltak.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette
to nye sentre mot arbeidslivskriminalitet så raskt som mulig.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen sikre god helsefaglig, sosialfaglig
og juridisk oppfølging av mennesker som er utsatt for menneskehandel
og vurdere å opprette flere egnede botilbud og spesialiserte krisesentre
for denne gruppen.
II
Stortinget ber regjeringen sikre bevisstgjøring
og kunnskap om vår tids slaveri i kompetansemålene i skolen.
III
Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan høyne
kompetansen på sosial dumping blant dem som arbeider i næringer
som er spesielt utsatt, blant annet servicenæringen og bygg- og
anleggsbransjen, og de som studerer ved fagutdanninger som rekrutterer
til utsatte næringer.
IV
Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan bidra
til å sikre at politi, påtalemyndighet, tollvesenet, sikkerhetsansatte
på flyplasser, barnevernsansatte, ansatte på asylmottak, helsepersonell,
lærere m.m. får kompetanse til å kunne identifisere ofre for menneskehandel.
V
Stortinget ber regjeringen styrke ROSA og vurdere
å gjøre det om til et permanent tiltak og sikre økonomisk forutsigbarhet
for tiltaket.
VI
Stortinget ber regjeringen styrke det internasjonale
samarbeidet knyttet til bekjempelse av vår tids slaveri.
VII
Stortinget ber regjeringen utrede om Koordineringsenheten
for ofre for menneskehandel (KOM) har nødvendig myndighet til å
utføre de oppgavene den er satt til å utføre.
VIII
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at domstolene
ved kjennelse kan gi politiet tillatelse til å foreta kommunikasjonsavlytting
når noen med skjellig grunn mistenkes for handling eller forsøk
på handling som rammes av straffeloven (1902) § 224.
IX
Stortinget ber regjeringen vurdere om «slaveri
og tilsvarende omstendigheter» bør tas inn som nye straffalternativ
i straffeloven (1902) § 224, jf. GRETAs anbefaling.
X
Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å
gi mennesker, hvor det er sannsynliggjort at de er ofre for menneskehandel,
oppholdstillatelse i Norge.
XI
Dokument 8:91 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad,
Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen
Eide om bekjempelse av vår tids slaveri – vedlegges protokollen.
Oslo, i justiskomiteen, den 24. november
2015
Hadia Tajik | Hårek Elvenes |
leder | ordfører |