I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
gjennomføre en informasjonskampanje som ledd i et holdningsskapende
arbeid, særlig rettet mot ungdom, med klare målsettinger om å sikre
rett bruk av smertestillende legemidler.
2. Stortinget ber regjeringen innføre en
nasjonal kartlegging av overdoser knyttet til bruk av smertestillende
legemidler.
3. Stortinget ber regjeringen igangsette
en faglig uavhengig evaluering av LUA-ordningen.
4. Stortinget ber regjeringen om ikke å
tillate TV-reklame for reseptfrie legemidler.»
Legemidler er en viktig innsatsfaktor i helsetjenesten,
som ett av flere virkemidler ved behandling av sykdom. Forslagsstillerne
mener riktig legemiddelbruk fortsatt må være en overordnet målsetting
i legemiddelpolitikken og at det er en politisk oppgave å treffe
tiltak som kan understøtte dette. Slike tiltak er både reguleringer
og holdningsskapende arbeid. Det er viktig å hindre overforbruk
og feilbruk av legemidler, spesielt blant barn og unge.
Forslagsstillerne er bekymret over økningen
i bruk av reseptfrie smertestillende legemidler som ikke kan forklares
med økt sykdom. Reseptfrie smertestillende legemidler som paracetamol og
ibuprofen krever kunnskap og forståelse for å brukes riktig. Forslagsstillerne
mener det er grunn til å vurdere tiltak som sikrer rett bruk og hindrer
overforbruk av reseptfrie smertestillende medikamenter, særlig blant
ungdom.
Forslagsstillerne viser til at en mangler oppdatert kunnskapsgrunnlag
for å vite hvordan LUA-ordningen i dag fungerer og eventuelt påvirker
befolkningens holdninger, og om økt tilgang til reseptfrie legemidler
har en uheldig effekt på folkehelsen. Det bør – ifølge forslagsstillerne
– igangsettes en ny evaluering av salget av reseptfrie legemidler
utenfor apotek, LUA-ordningen, og en slik evaluering bør foretas
av et uavhengig forskningsmiljø.
I Sverige er det nå besluttet å stoppe salg
av paracetamoltabletter utenom apotek, fordi det har vært en kraftig
økning i antall forgiftningstilfeller av paracetamolbruk. I Norge
har man sett en flerdobling i antall forgiftningshenvendelser til Giftinformasjonen.
Forslagsstillerne mener regjeringen må gi Giftinformasjonen i oppdrag
å kartlegge alvorlige paracetamolforgiftninger.
Undersøkelser om ungdoms bruk av reseptfrie legemidler
og omfanget av medikamentindusert hodepine viser ifølge forslagsstillerne
at det er økt behov for et holdningsskapende arbeid, særlig rettet
mot ungdom. Det er viktig å spre kunnskap om rett legemiddelbruk
i befolkningen, motvirke holdninger om at reseptfrie legemidler
er ufarlige og å heve terskelen for når det er nødvendig og riktig
å bruke disse. Forslagsstillerne mener det er nødvendig med nasjonale
informasjonskampanjer, for eksempel rettet inn mot ungdomsskoler
og skolehelsetjenesten, som sikrer et økt holdningsskapende arbeid
og kunnskap om rett bruk av smertestillende legemidler.
Legemiddelverket har nylig på vegne av Helse- og
omsorgsdepartementet sendt på høring et forslag om å oppheve reklameforbudet
for reseptfrie legemidler på TV, og å tillate påminnelsesreklame
på TV for reseptfrie legemidler og i apotek. Forslagsstillerne mener
det er bekymringsfullt at regjeringen vil tillate økt reklame for reseptfrie
legemidler uten å vite konsekvensen dette vil få for målet om rett
legemiddelbruk i befolkningen. TV-reklame og påminnelsesreklame
i apotek kan bidra til økt alminneliggjøring og ufarliggjøring av
slike medikamenter, og dermed til overforbruk i befolkningen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Line Kysnes Vennesland, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen
om tiltak mot overforbruk og feilbruk av reseptfrie legemidler.
Legemidler er en viktig innsatsfaktor i helsetjenesten og ett av
flere virkemidler ved behandling av sykdom. Komiteen vil
vise til de overordnede målsettingene for legemiddelpolitikken,
som er riktig diagnose, riktig forskrivning og riktig bruk, og vise
til at Stortinget også har den nye legemiddelmeldingen Riktig bruk
– bedre helse (Meld. St. 28 (2014–2015)) til behandling. Komiteen vil presisere
at forslagsstillerne fremmer forslag til tiltak mot overforbruk
og feilbruk av reseptfrie legemidler.
Komiteen vil vise til gjennomført
høring i saken. Kunnskapen om overforbruk og feilbruk av reseptfrie
legemidler viser ulike tendenser, og normalforbruk er heller ingen
definert størrelse. Forslagsstillerne viser til en undersøkelse
utført av Norstat på oppdrag fra Apotekforeningen i mai 2015, om
ungdommers forhold til paracetamol. Undersøkelsen gir indikasjoner
på høyt forbruk og til dels store forskjeller mellom kjønnene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at ifølge Norstats undersøkelse
sier 40 prosent av jentene at de bruker paracetamol for å klare
å gå på skole eller arbeid, en av tre jenter hadde alltid paracetamol
på seg – og tre av fire sier at de gir og får legemiddelet av venner.
Flere norske undersøkelser synliggjør at over en fjerdedel av 15–16-åringer
bruker smertestillende daglig eller ukentlig. Én av tre ungdommer
oppgir at de bruker paracetamol forebyggende. Disse medlemmer mener
at tallene indikerer et overforbruk og alminneliggjøring av bruk
av reseptfrie smertestillende medikamenter blant ungdom.
Komiteen viser til
at Folkehelseinstituttet melder om en nedgang i salg av reseptfrie
smertestillende legemidler som paracetamol og ibuprofen både i dagligvarehandel
og apotek i 2014. Salget av reseptfrie midler til røykeavvenning
og nesespray har hatt liten til moderat økning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
at selv om det er en nedgang i salg av reseptfrie smertestillende
legemidler både i dagligvarehandel og apotek i 2014, har bruken av
slike medikamenter over år hatt stor økning. Folkehelseinstituttets
rapport over legemiddelbruk i 2013 viste at bare de fire siste årene
har bruken av paracetamol økt med mer enn 15 prosent i Norge. Fra
1990 til 2006 viser tallene en nær dobling av forbruket av paracetamol
hos barn under 12 år.
Komiteen mener at
helsetjenesten kan avlastes med god egenomsorg og ansvarlig bruk
av reseptfrie legemidler for mindre lidelser. God tilgjengelighet
og god informasjon om reseptfrie legemidler er viktig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at utvikling i forbruk er viktige
indikasjoner i legemiddelpolitikken, men at riktig legemiddelbruk
er den overordnede målsettingen. For å sikre rett bruk av legemidler
er det nødvendig med politisk vilje til tiltak også basert på kunnskap
om legemiddelbruk hos ulike grupper. En generell nedgang kan skje
samtidig som feilbruk er utbredt i enkeltgrupper. Disse medlemmer viser
til at slike tiltak er både reguleringer og holdningsskapende arbeid.
Det er viktig å hindre overforbruk og feilbruk av legemidler, spesielt
blant barn og unge.
Disse medlemmer viser til at
smertestillende legemidler brukes i stort omfang og at forbruket har
økt betydelig hos enkeltgrupper, som 15–16-åringene, de siste 10
årene. Disse legemidlene er gode og trygge ved riktig bruk, men
overforbruk og feilbruk har kjente og til dels alvorlige bivirkninger,
og normal, men langvarig bruk kan i seg selv føre til sykdom. Disse
medlemmer viser til at det antas at om lag 1 prosent av
befolkningen har medikamentutløst hodepine. Vi vet at kvinner bruker
mer smertestillende enn menn og at dette også gjelder i ungdomsgruppen.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å spre kunnskap om rett legemiddelbruk og motvirke holdninger
om at reseptfrie legemidler er ufarlige, særlig blant barn og ungdom/studenter. Mange
ungdommer får reseptfrie smertestillende av sine foreldre. Derfor
er det også behov for holdningsendring og økt kunnskap om rett legemiddelbruk
hos foreldregenerasjonen. Nasjonale holdningskampanjer kan også
være rettet inn mot ungdomsskoler og skolehelsetjenesten.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å intensivere informasjonsarbeidet og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en informasjonskampanje
som ledd i et holdningsskapende arbeid, særlig rettet mot ungdom, med
klare målsettinger om å sikre rett bruk av smertestillende legemidler.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at flere land har registrert
økning i forgiftningstilfeller knyttet til bruk av smertestillende
legemidler, og har truffet tiltak for å få ned antall forgiftninger.
Sverige har stoppet salg av paracetamoltabletter utenom apotek.
I England og Danmark har man redusert maksimalstørrelsene på paracetamolpakninger
som tillates solgt utenom apotek, og i England har antallet forgiftningstilfeller
gått ned. I Norge har det vært en flerdobling i antall forgiftningshenvendelser
til Giftinformasjonen, men det trengs mer kunnskap og bedre data
om forgiftninger i Norge.
Disse medlemmer viser til at
statsråden i sitt brev av 25. juni 2015 skriver at han vil ta opp spørsmålet
om behovet for en spesifikk ny kartlegging av forgiftninger av paracetamol
med Giftinformasjonen og de kliniske miljøene. Disse medlemmer vil
da presisere at dette har Giftinformasjonen allerede bedt om. I
forbindelse med en nyere studie fra OUS, som ble publisert i 2012,
om salg av reseptfrie smertestillende tabletter utenfor apotek,
uttalte direktøren i Giftinformasjonen at man mangler god statistikk
på hvor mange alvorlige forgiftninger som skyldes paracetamolbruk
i Norge, og hvor mange som behandles for dette i norske sykehus.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal kartlegging
av overdoser knyttet til bruk av smertestillende legemidler.»
Disse medlemmer viser til at
det siden 1. november 2003 har vært tillatt med salg av visse reseptfrie
legemidler utenom apotek (LUA-ordningen). Det finnes i dag ikke
et kunnskapsgrunnlag som er godt nok til å vite hvordan LUA-ordningen
fungerer. Det er stort behov for at uavhengige forskningsmiljøer
foretar en systematisert innhenting av informasjon og en evaluering
av LUA-ordningen der måloppnåelse, tilgjengelighetsaspektet, trygghetsaspektet
og om omfanget i dag er i samsvar med forventningene da ordningen
ble innført, vurderes. En slik evaluering må skaffe oversikt over antall
mennesker som utvikler kronisk nesetetthet grunnet overforbruk av
nesespray, bruk og feilbruk av reseptfrie smertestillende legemidler,
ungdoms holdninger til bruk av reseptfrie legemidler, om legemidlene
som er i ordningen er i overensstemmelse med kravene gitt i forskrift,
om tilsynet med ordningen fungerer hensiktsmessig, og om krav til
prosessen knyttet til inklusjon av legemidler er tilstrekkelig gode.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette en faglig uavhengig
evaluering av LUA-ordningen.»
Disse medlemmer viser til at
reklame påvirker befolkningens forbruksmønster og at legemidler
ikke er noe unntak i denne forbindelse. Disse medlemmer mener
derfor det er svært uklokt å foreslå å utvide muligheten til å reklamere
for reseptfrie legemidler, slik regjeringen har gjort i forslaget
om å tillate TV-reklame og påminnelsesreklame på TV og i apotek.
TV-reklame og påminnelsesreklame i apotek kan bidra til økt alminneliggjøring
og ufarliggjøring av slike medikamenter, og dermed til overforbruk
i befolkningen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om ikke å tillate
TV-reklame for reseptfrie legemidler.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Venstre viser til at regjeringen fra 1. januar 2016 har
endret legemiddelforskriften slik at TV-reklame for reseptfrie legemidler
nå er tillatt. Disse medlemmer viser til at reklame
for legemidler til allmennheten kun er tillatt for reseptfrie legemidler.
TV- og videoreklame for reseptfrie legemidler må oppfylle kravene
i legemiddelforskriften for å sikre balansert informasjon. Regelverket
gjelder for alle medieplattformer. Disse medlemmer forstår
de mediepolitiske vurderingene som ligger til grunn for forskriftsendringen,
men er bekymret for at mediepolitiske hensyn kan komme i konflikt
med helsepolitiske hensyn. Disse medlemmer forventer
at regjeringen følger utviklingen i salg og bruk av reseptfrie legemidler nøye
framover.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at reseptfrie legemidler
hovedsakelig brukes mot hverdagsplager i den ellers friske delen
av befolkningen. Når ellers friske personer slipper å oppsøke lege eller
apotek for å kjøpe for eksempel paracetamol eller ibuprofen, fører
det til at helsetjenesten avlastes og tilværelsen gjøres enklere
for folk. Det er viktig med god informasjon om reseptfrie legemidler,
men også tilgjengelighet er vesentlig. Disse medlemmer oppfatter
forslagsstillerne som grunnleggende kritiske til reseptfrie legemidler,
spesielt smertestillende. Disse medlemmer mener slike
legemidler er et godt supplement og er viktige for god egenomsorg ved
enkle og moderate lidelser som smerter og feber.
Disse medlemmer finner det underlig
at forslagsstillerne hevder det foregår overforbruk og feilbruk
av reseptfrie legemidler til barn og unge, og navngir reseptfri
paracetamol spesielt, i den grad salget av reseptfri paracetamol
har vært stabilt de siste årene.Derimot
har det vært en økning i salget av reseptbelagt paracetamol, men på
bekostning av andre og mer sterktvirkende smertestillende preparater.
Dette er en ønsket utvikling. Forslagsstillerne hevder det eksisterer
et overforbruk, uten å beskrive hva de mener er et normalt forbruk.
Disse medlemmer påpeker at LUA-ordningen
ble innført i 2003 for de vanligste reseptfrie legemidlene. I praksis
er dette smertestillende, nesespray, allergimedisin og røykeavvenningsmidler.
Det er etter disse medlemmers syn et riktig tiltak
som gir bedre tilgjengelighet samtidig som apotekene får priskonkurranse. Det
er forskriftsfestet en rekke tiltak som regulerer salget av reseptfrie
legemidler, og disse produktene er underlagt restriksjoner som gjør
at de ikke selges fritt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at når
det gjelder TV-reklame for reseptfrie legemidler, har for eksempel
TV3 sendt reklame for dette i mange år allerede. I mange EØS-land
har dette vært tillatt i en årrekke. Flertallet mener
det er underlig at et slikt forbud utelukkende skal gjelde de TV-kanaler
som sender fra Norge. De fleste norske hjem har tilgjengelig flere
kanaler som lovlig sender legemiddelreklame. Det forbudet som nå
er opphevet, rammet kun de kanalene som sender fra Norge underlagt
norsk lovverk. Flertallet mener det er et riktig
tiltak at reklamen skal være balansert med hensyn til legemiddelets
nytte og risiko. Videre skal reklamen ikke gi verken et misvisende
eller overdrevent bilde av legemiddelets egenskaper og medisinske
effekt. Reklamen skal heller ikke fremme uhensiktsmessig eller feil
bruk av legemiddelet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er ikke
overrasket over at Høyre og Fremskrittspartiet vil tillate TV-reklame
for reseptfrie medisiner, siden de fremmet følgende forslag ved Stortingets
behandling av Prop. 9 L (2012–2013) om endringer i kringkastingsloven,
åndsverkloven og film- og videogramlova (gjennomføring av direktiv
2010/13/EU om audiovisuelle medietjenester mv.):
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med en sak om opphør av forbud mot TV-reklame for legemidler
godkjent for salg i butikk.»
Dette medlem er mer overrasket
om dette forslaget, som den gang ble nedstemt, nå skal få politisk
flertall. Dette medlem mener at argumentasjonen om
at reklamen ikke skal fremme uhensiktsmessig eller feil bruk av
legemidler, ikke er troverdig. TV- reklame er et sterkt reklame-medium,
og når spesielt sterkt de yngre aldersgrupper.
Dette medlem viser til at regjeringspartienes representanter
i merknader skriver at de oppfatter forslagsstillerne som grunnleggende
kritiske til reseptfrie legemidler, spesielt smertestillende, mens
de selv mener at slike medikamenter er et godt supplement og viktige
for god egenomsorg ved enkle og moderate lidelser som smerte og
feber. Dette medlem mener en slik argumentasjon er
å banalisere saken. Dette medlem vil understreke
at forslagsstillerne selvsagt ikke er grunnleggende kritisk til
reseptfrie legemidler, og mener at paracetamol for eksempel er et
godt utprøvd legemiddel som brukt riktig bidrar til god helsetilstand. Dette
medlem vil presisere at en heller ikke foreslår å gjøre
reseptfrie legemidler reseptpliktige, men foreslår tiltak for å
sikre rett bruk av slike medikamenter i befolkningen, og tiltak
for å hindre feilbruk og overforbruk. Det som foreslås, er holdningskampanjer,
nasjonal kartlegging av overdoser, evaluering av LUA-ordningen og
å ikke tillate TV-reklame for reseptfrie medikamenter. Dette medlem mener
disse forslagene er viktige og velbegrunnete sett ut fra en fagligpolitisk
vurdering og ut fra tilgjengelige kunnskapsrapporter som antyder
uheldig bruk, særlig blant unge. Dette medlem viser
til at det bør være en overordnet målsetting for legemiddelpolitikken
å sikre rett bruk av legemidler. Dette medlem viser
også til at problemstillingen for reseptfrie smertestillende er
blitt aktualisert gjennom at Sverige nylig har stoppet salg av paracetamoltabletter
utenom apotek.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en informasjonskampanje
som ledd i et holdningsskapende arbeid, særlig rettet mot ungdom,
med klare målsettinger om å sikre rett bruk av smertestillende legemidler.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal kartlegging
av overdoser knyttet til bruk av smertestillende legemidler.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen igangsette en faglig uavhengig
evaluering av LUA-ordningen.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen om ikke å tillate
TV-reklame for reseptfrie legemidler.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:125 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen
om tiltak mot overforbruk og feilbruk av reseptfrie legemidler –
vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomitéen av
28. mai 2015 vedlagt dokument 8:125 S (2014-2015). Komiteen ber
om min uttalelse til følgende representantforslag:
«1. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en informasjonskampanje
som ledd i et holdningsskapende arbeid, særlig rettet mot ungdom, med
klare målsettinger om å sikre rett bruk av smertestillende legemidler.
2.
Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal kartlegging av overdoser
knyttet til bruk av smertestillende legemidler.
3.
Stortinget ber regjeringen igangsette en faglig uavhengig evaluering
av LUA-ordningen.
4. Stortinget ber regjeringen om
ikke å tillate TV-reklame for reseptfrie legemidler.»
Representantene Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen
er bekymret over økningen i bruk av reseptfrie smertestillende legemidler
som ikke kan forklares med økt sykdom, og viser til at økningen
og sannsynlig feilbruk av reseptfrie smertestillende legemidler
blant ungdom er særlig bekymringsfull. Jeg er enig med representantene at
det er viktig å hindre overforbruk og feilbruk av legemidler, spesielt
blant barn og unge.
Riktig bruk av legemidler er da også det sentrale tema
i Meld. St. 28 (2014-2015) Legemiddelmeldingen: Riktig bruk – bedre
helse, som nylig er lagt fram for Stortinget. Sikre god kvalitet
ved behandling av legemidler er en av hovedmålsettingene i meldingen.
Dette innebærer best mulig effekt, færrest mulig bivirkninger og
at pasienten/brukeren mestrer livet med behandling, på en god måte.
I meldingen pekes det på en rekke tiltak som skal fremme riktigere legemiddelbruk.
Jeg vil i det følgende knytte noen kommentarer til
hvert av de konkrete forslagene som representantene tar opp.
Det er viktig at tiltak som igangsettes er målrettede
og effektive. Representantene refererer selv til at kunnskapsnivået
knyttet til paracetamol er høyt, at bruken er til rett indikasjon
og de fleste kjenner til maksimaldosen og faren for leverskade.
Resultatene sammenfaller med Legemiddelverkets undersøkelse i 2006
hvor det kom frem at forgiftningsfaren med paracetamol var velkjent
i befolkningen. En studie fra 2014 om bruk av reseptfrie smertestillende
legemidler blant ungdom i Norge, tyder på at gruppen som overforbruker
slike midler primært karakteriseres av at de sliter med komplekse
problemer (Skarstein et al. Scan J Caring Sci 2014;1:49-56). Gitt
det generelt høye kunnskapsnivået om paracetamol i befolkningen
og indikasjoner på at overforbruk er knyttet til personer med sammensatte
livsutfordringer, kan det stilles spørsmål om hvor målrettet og
effektiv en holdningskampanje vil kunne være hvis målsetningen er
å sikre rett bruk av smertestillende legemidler. Det er mulig at
en økt innsats fra ungdomshelsetjenesten mot ungdom med sammensatte
livsutfordringer kan være et mer målrettet tiltak. I oppfølging
av meldingen vil det bli vurdert ulike tiltak som kan bidra til
å sikre riktigere bruk av legemidler.
Selv om det ikke er enkelt å hente ut løpende gode
tall på behandling av forgiftninger i Norge, ble det i 2012 publisert
en norsk observasjonsstudie hvor forfatterne konkluderte med at
salg av paracetamol utenfor apotek ikke hadde ført til økning i
forgiftningsrate eller dødelighet knyttet til bruken. (Lund C et
al. BMC Public Health 2012;12:858). Jeg vil ta opp spørsmålet om
behovet for en spesifikk ny kartlegging av forgiftninger av paracetamol
med Giftinformasjonen og de kliniske miljøene. Ved en eventuell
ny undersøkelse bør en også søke å få svar på om problemstillingen
er knyttet til reseptfri eller reseptpliktig bruk og om den er tilsiktet
eller utilsiktet. Slik kunnskap vil kunne gi et bedre grunnlag for
målrettede tiltak mot paracetamolforgiftninger.
Omsetningsstatistikken viser at det totale reseptfrie
salget av smertestillende legemidler er uendret siden innføring
av ordningen med salg av reseptfrie legemidler utenom apotek. Salgsstatistikken
gir således ikke signaler om større endringer i bruken av reseptfri
smertestillende legemidler i befolkningen. Undersøkelsene det vises
til gjelder ungdom i alderen 15-16 år. Salg av legemidler utenom
apotek har 18 års aldersgrense. Undersøkelsene viser at den primære kilden
til smertestillende midler for 15-16 åringer er det som er tilgjengelig
i hjemmet. Å utlede LUA-ordningens eventuelle bidrag til mulige holdningsendringer
i befolkningen vil være vanskelig metodologisk.
Feilbruk av smertestillende legemidlene var
en problemstilling også før LUA-ordningen. Et forbud mot salg av
eksempelvis paracetamol i LUA vil måtte medføre at andre smertestillende legemidler
også forbys. Et slikt inngripende tiltak i befolkningens tilgjengelighet
til smertestillende legemidler vil i stor grad oppheve formålet
med LUA-ordningen.
Når det gjelder prosessen knyttet til inklusjon
av legemidler anser jeg denne som forutsigbar, åpen og i tråd med
forskriftens bestemmelser. Listen over legemidler gjennomgås og
oppdateres årlig, etter innspill fra berørte aktører og medisinsk
fagmiljø. Alle legemidler som tas opp i LUA-ordningen er reseptfrie
legemidler. Før disse legemidlene blir reseptfrie har de vært gjennom
grundig utredning av legemidlenes egnethet, misbrukspotensiale og
sikkerhet ved egenbehandling. Når et legemiddel vurderes for salg
utenom apotek gjøres det ikke en ny vurdering av disse forholdene,
og Legemiddelverket støtter seg derfor i stor grad på den vurderingen som
er gjort i forbindelse med at et legemiddel er utredet for reseptfritt
salg. I tillegg gjøres det en vurdering av om kriteriene i § 6 i
Forskrift om omsetning mv. av visse reseptfrie legemidler utenom
apotek er oppfylt:
«I vurderingen etter første ledd skal det tas hensyn
til om det er særlig behov for enkel tilgang til veiledning fra
farmasøyt, herunder om:
a) den enkelte forbruker
har tilstrekkelig mulighet til selv å diagnostisere symptomer og
tilstand og vurdere indikasjon for behandling, terapeutisk effekt
og sikkerhet,
b) informasjon om bruk og sikkerhet
er lett tilgjengelig på pakningen og i pakningsvedlegget,
c)
opplysningene på pakning og pakningsvedlegg må anses tilstrekkelige
for sikker bruk,
d) legemidlets kontraindikasjoner
(når legemidlet ikke må brukes) er omfattende eller kompliserte.
Det
skal også tas hensyn til hvor stor faren er for overforbruk eller
misbruk av det enkelte legemiddel.
Reseptfrie pakningsstørrelser
av legemidlet skal ikke ha svært begrenset bruksområde i forhold
til reseptpliktige pakningsstørrelser.»
Medisinsk riktig bruk av legemidler i LUA-ordningen
baserer seg i stor grad på at legemidlenes bruksområder og terapeutiske
plassering er godt kjent i befolkningen. I tillegg til kriteriene
i forskriften vektlegger Legemiddelverket at legemidlene og deres
bruksområde bør være godt kjent gjennom reseptfri og reseptpliktig
bruk i befolkningen før de tas inn i LUA-ordningen.
Legemiddelverkets forslag til endringer i vareutvalget
i LUA sendes ut på en bred høring som blant annet omfatter apotek,
legemiddelindustrien, grossister, utsalgssteder, Folkehelseinstituttet,
Helsedirektoratet og fagorganisasjoner for leger, farmasøyter, apotekteknikere
og sykepleiere.
Legemiddelverket er overordnet tilsynsmyndighet,
men tilsynet gjennomføres av Mattilsynet. Dette er forskriftsfestet
og var en av premissene for LUA-ordningen ved at utsalgssteder som
er underlagt tilsyn av Mattilsynet, også kan ha et LUA-utsalg. Det
foreligger en avtale mellom Legemiddelverket og Mattilsynet som spesifiserer
hvilke oppgaver de to etatene har, antall tilsyn som skal tilstrebes
per år og pris Mattilsynet kompenseres med per tilsyn. Det avholdes
årlige kontaktmøter hvor samarbeidet diskuteres og antall tilsyn
kommende år avtales.
Det er laget veiledning til aktørene som ligger
på Legemiddelverkets hjemmeside. Inspektørene i Mattilsynet har
en egen veileder som ligger på Mattilsynets intranett. Legemiddelverket
lærer opp Mattilsynets inspektører på regionale samlinger.
Mattilsynet gjennomfører mellom 700 og 800 tilsyn
årlig, tilsvarende 12-14 pst av LUA-utsalgene. Mattilsynet velger
selv hvem de fører tilsyn med og tilsyn gjøres oftest samtidig med Mattilsynets
øvrige tilsyn med aktørene. Rapportene skrives direkte i Mattilsynets
tilsynsverktøy (MATS) og er basert på en sjekkliste utarbeidet av
Legemiddelverket. Det er etablert en egen e-postadresse hvor Legemiddelverket skal
få tilsendt rapporter hvor midlertidig omsetningsforbud er brukt
som sanksjon. Et eventuelt vedtak om endelig omsetningsforbud fattes
av Legemiddelverket.
Tilsyn har flere formål, hvorav det viktigste
er å sikre at LUA-utsalgene ikke påfører publikum ekstra risiko
for feil legemiddelbruk eller farlige/uvirksomme legemidler. Et
annet formål med tilsyn er å bidra til å heve kvaliteten på LUA-utsalg.
Aktørene i LUA-ordningen ikke er profesjonelle på
legemidler, og kravene til omsetning av legemidler er tilpasset
dette (f.eks. ved at de ikke ha adgang til å gi legemiddelfaglig
veiledning). Kravene er dessuten satt slik at det skal være noe de
er kjent med fra før, f.eks. 18 års aldersgrense er satt slik fordi
dette er en aldersgrense de er vant til å håndtere på andre produktområder.
Jeg mener dagens tilsynsordning er hensiktsmessig og fungerer etter
hensikten.
Etter en totalvurdering mener jeg det ikke er
behov for en faglig uavhengig evaluering av LUA-ordningen.
Forslaget om å tillate TV-reklame for reseptfrie legemidler
er på offentlig høring med høringsfrist 17. juli 2015. Bakgrunn
og begrunnelse for forslaget er omtalt i høringen (http://www.legemiddelverket.no/Nyheter/Andre/Sider/Hoering-om-tv-reklame.aspx.)
Det er allerede omfattende TV-reklame for reseptfrie
legemidler på kanaler rettet mot den norske befolkningen, men som
sendes fra utlandet. I tillegg formidles reklame for reseptfrie
legemidler via internett og bestillingstjenester som nett-TV. Videre
så er det allerede åpent for reklame fo reseptfrie legemidler på
T-bane, buss, bysykler og så videre. De negative mereffektene av
at slik reklame også blir lovlig for sendinger fra Norge anslås
derfor å være begrenset Jeg vil nå gjennomogå høringsuttalelsene
i denne saken og deretter finne egnet oppfølging.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den
21. januar 2016
Kari Kjønaas Kjos | Ingvild Kjerkol |
leder | ordfører |