1.1 Sammendrag

Regjeringen vil oppdatere målene for legemiddelpolitikken slik at de blir mer i tråd med de generelle helsepolitiske målene, samtidig som hovedintensjonen i de eksisterende målene videreføres, og at regjeringens intensjoner formulert i regjeringsplattformen ivaretas.

Regjeringen foreslår at den overordnede visjonen for legemiddelpolitikken er at den skal bidra til bedre folkehelse. I folkehelseloven er folkehelse definert som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Visjonen innebærer at politikken får et befolkningsperspektiv.

Regjeringen foreslår følgende legemiddelpolitiske målsettinger:

• sikre god kvalitet ved behandling med legemidler

• legemidler skal ha lavest mulig pris

• likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler

• legge til rette for forskning og innovasjon

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen og Line Kysnes Vennesland, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, stiller seg bak visjonen om at legemiddelpolitikken skal bidra til bedre folkehelse.

Komiteen gir tilslutning til de fire målsettingene for legemiddelpolitikken: Den skal sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, legemidler skal ha lavest mulig pris, det skal være en likeverdig og rask tilgang til legemidler og det skal legges til rette for forskning og innovasjon.

Komiteen legger til grunn at god kvalitet ved behandling med legemidler innebærer at pasientsikkerheten er ivaretatt ved best mulig effekt, færrest mulig bivirkninger og at pasienten mestrer livet med behandling på en god måte. Dette målet forutsetter kvalitet i alle ledd; fra utvikling og produksjon til utlevering og bruk.

Komiteen stiller seg bak målet om at legemidler skal ha lavest mulig pris, men presiserer at dette målet må ta hensyn til leveringssikkerhet og pasientenes tilgang til nye legemidler. I tillegg til lavest mulig pris skal legemiddelpolitikken legge til rette for rask tilgang til effektive legemidler, samt forskning og innovasjon. Komiteen påpeker at de fire målene må ses i sammenheng i utøvelsen av legemiddelpolitikken.

Komiteen merker seg at omfanget av mangelsituasjoner er økende. Dette viser at forsyningen av legemidler er sårbar. Legemiddelmangel er et internasjonalt problem og rammer ofte flere land samtidig. Komiteen erkjenner at Norge er i en utsatt posisjon som et lite marked, hvor vi i en internasjonal sammenheng har lave priser og begrenset nasjonal legemiddelproduksjon. Dette kan bidra til å forvanske tilgangen til kritisk viktige legemidler. Spesielt vil dette gjelde i en mangelsituasjon der ikke alle land har tilgang til de legemidlene de har behov for.

Likeverdig og rask tilgang til legemidler forutsetter et effektivt og rettferdig refusjonssystem for legemidler. Bare slik vil alle ha lik tilgang til legemidler uavhengig av økonomi. Et godt utbygd apotekvesen og effektiv grossistvirksomhet er bærebjelkene i legemiddeldistribusjonen. Legemiddelpolitikken må sikre at distribusjonen fungerer også med endringer i kommunikasjon og handelsplattformer. Komiteen ser behovet for å definere nærmere kriterier for fordeling av finansieringsansvar for legemidler mellom folketrygd og helseforetak, samt for finansieringsordningen for vaksiner.

Komiteen anerkjenner at Norge må bidra for å utvikle nye legemidler. Samtidig har vi et stort potensial for videreutvikling av norsk industri og forskning. Det legemiddelpolitiske målet om å legge til rette for forskning og innovasjon vil bidra til dette. Norske pasienter kan ha nytte av å delta i utprøvende behandling.

Komiteen mener at Norge har komparative fortrinn som utgår fra biobanker og helseregistre av svært god kvalitet. Biobanker og helseregistre blir viktig for å utvikle morgendagens persontilpassede medisin. Komiteen mener mulighetene for å forløse mer forskning, innovasjon og industriutvikling basert på biobanker og helseregistre må utforskes videre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til representantforslaget om et løft for norske biobanker; Dokument 8:24 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at rett legemiddelbruk burde vært blant de nevnte målsettingene for legemiddelpolitikken. Riktig legemiddelbruk var blant hovedmålsettingene i den forrige legemiddelmeldingen, og dette medlem mener at denne målsettingen burde videreføres. Dette medlem viser til at vi har god kunnskap om utfordringer ved for mye og feil legemiddelbruk. Feil bruk og overforbruk av legemidler kan gi alvorlige konsekvenser. Et eksempel er overforbruk av antibiotika, som bidrar til utvikling av resistens. Et annet er overforbruk av smertestillende, som kan føre til medikamentindusert hodepine, noe man antar at så mange som 40 000 mennesker i Norge lider av. Ifølge meldingen rapporteres det om uheldig forskrivning i 10–25 prosent av tilfellene. Bare 20–30 prosent av legemidlene tas som anbefalt. Det forekommer legemiddelrelaterte problemer på alle nivåer i helsetjenesten. Særlig blant eldre mennesker er det fare for å bruke unødvendig mange legemidler, for høye eller for lave doser eller uheldig kombinasjon av legemidler. Dette medlem mener at rett bruk av legemiddeler må være en svært viktig målsetting for legemiddelpolitikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at tittelen på legemiddelmeldingen er «Riktig bruk – bedre helse», og at meldingen består av en rekke tiltak for å oppnå nettopp dette. Disse medlemmer viser videre til at målene om god kvalitet ved behandling med legemidler, samt likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, nettopp bidrar til å sikre riktig legemiddelbruk.