9.1 Sammendrag

Legemiddelindustrien informerer om reseptpliktige legemidler til helsepersonell, som kan rekvirere eller utlevere legemidler. Det er tillatt å rette reklame mot denne gruppen helsepersonell. Reklame for reseptfrie legemidler kan også rettes mot allmennheten.

Disse reglene har grunnlag i EUs legemiddeldirektiv som er tatt inn i norsk rett som følge av EØS-avtalen. Det stilles klare krav til reklamens innhold. Reklamen skal være nøktern og saklig, og fremme rasjonell bruk av legemidler.

Myndighetene har med grunnlag i reklamedefinisjonen lagt til grunn en vid forståelse av hvilke aktiviteter som regnes som reklame. Legemiddelindustrien (LMI) mener regelverket for legemiddelinformasjon må tilpasses dagens informasjonssamfunn slik at legemiddelindustrien gis adgang til å bidra med informasjon om sykdom og legemidler til både helsepersonell og allmennheten.

Reklame for reseptfrie legemidler er ikke tillatt i fjernsyn i Norge, men er tillatt i flere europeiske land, inkludert Sverige og Storbritannia.

Det norske forbudet synes ikke lenger meningsfullt for reseptfrie legemidler, og vurderingen er at en opphevelse ikke vil ha større negative konsekvenser for folkehelsen. Regjeringen har derfor med bakgrunn i dette endret forskriften.

LMI ønsker at informasjonsbrosjyrer fra Legemiddelindustrien som deles ut etter at legemidlet er forskrevet, ikke skal regnes som reklame. Slike brosjyrer vil kunne påvirke legens forskrivning og bruken av legemidlet, og en slik aktivitet omfattes derfor av reklameforbudet.

Helse- og omsorgsdepartementet ønsker ikke på nåværende tidspunkt å åpne for at informasjonsmateriale fra industrien som deles ut til pasienten etter forskrivning, ikke skal regnes som reklame. Departementet foreslår at legemiddelindustrien inviteres til et samarbeid med myndighetene for å lage pasientrettet informasjon om legemidler.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at pakningsvedlegget i dag er den eneste informasjonen om legemidler som pasienten er garantert å få. Komiteen mener pakningsvedleggene ofte er lite tilpasset brukerne og vanskelige å forstå. Det er behov for mer brukertilpasset pasientinformasjon om det aktuelle legemiddelet pasienten bruker. Videre er det behov for generell informasjon om hvordan pasienten kan mestre sykdommen som legemidlet brukes mot.

Komiteen er positiv til at legemiddelindustrien inviteres til et samarbeid med myndighetene for å lage slik pasientrettet informasjon om legemidler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Legemiddelindustrien (LMI) ønsker at nøytral informasjon fra legemiddelprodusentene, som omtale av sykdommen og den aktuelle legemiddelbehandlingen, ikke skal regnes som reklame. Dette tillates ikke av norske myndigheter i dag. Flertallet merker seg samtidig at land som bl.a. Danmark, Sverige, Finland, Nederland og Storbritannia, tillater slik informasjon. Flertallet mener at legemiddelindustrien bør få en større rolle i arbeidet for riktigere legemiddelbruk, og mener det er riktig at legemiddelindustrien inviteres med i dette arbeidet.

Komiteen viser til forskningsprogrammene for kvinnehelse ved Universitetet i Oslo og peker på at det er forskjeller i legemiddelbruk mellom kjønnene. Samtidig er legemiddelbruk blant gravide en ekstra utfordring. Det bør legges spesiell vekt på dette både i bivirkningsovervåking og informasjonsarbeid. Samtidig må ordningen tryggmammamedisin.no sikres videreføring.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet støtter regjeringen i å ikke åpne for at informasjonsmateriale fra industrien som deles ut til pasienter etter forskrivning, ikke lenger skal regnes som reklame.

Disse medlemmer er imot å tillate reklame for reseptfrie legemidler på fjernsyn i Norge, slik regjeringen har åpnet for. Disse medlemmer viser til forslag i Dokument 8:125 S (2014–2015) om tiltak mot overforbruk og feilbruk av reseptfrie legemidler, og om å ikke tillate fjernsynsreklame for reseptfrie legemidler. Disse medlemmer er bekymret for at TV-reklame vil bidra til feilbruk og overforbruk av slike medikamenter.