10.1 Sammendrag

Generisk bytte i apotek ble innført i 2001, og fører til reduksjon i kostnader til legemidler. Apotekene kan bare bytte mellom legemidler i henhold til byttelisten. Legen kan reservere mot bytte når det er medisinske grunner som taler mot bytte, mens pasienten kan si nei til bytte uten å oppgi grunn. Både leger og pasienter reserverer mot bytte i 7–8 prosent av tilfellene.

To norske studier har vist at generisk bytte kan skape bekymring og bidra til at pasienten mister oversikten over legemidlene. Den vanligste feilen etter bytte er at pasienten bruker både original- og kopilegemidlet samtidig.

Det mangler fortsatt mye kunnskap om de faktiske kostnader og problemer med bytteordningen. Det bør fremskaffes mer kunnskap om hvilke tiltak som kan motvirke de negative konsekvensene av ordningen, som eksempel standardisert merking av legemiddelpakninger eller hjemmebesøk hos pasienter med komplisert legemiddelbruk.

Legemiddelverket arbeider for økt bruk av generisk forskrivning. Det viktigste argumentet for dette er at bruk av virkestoffnavnet vil lette kommunikasjonen mellom helsepersonell og mellom helsepersonell og pasienter. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere informasjonstiltak overfor leger, apotek, pasienter og interesseorganisasjoner for å fremme generisk forskrivning.

Bruken av biotilsvarende legemidler er økende i Norge. Apotekloven åpner ikke for bytte i apotek mellom biologiske og biotilsvarende legemidler.

Byttestudien NOR-SWITCH gjennomføres i samarbeid mellom de regionale helseforetakene under ledelse av Helse Sør-Øst RHF. Byttestudien skal øke kunnskapen om skifte av behandling med det biologiske legemidlet Remicade med det biotilsvarende legemidlet Remsima. Studien vil omfatte om lag 500 pasienter fra alle helseregioner.

Det arbeides i EU med et identifiseringssystem (2D-merking) av biologiske legemidler for nøyaktig å kunne spore hvilket legemiddel pasienten har fått. For å høyne sikkerheten ved bruk av biologiske legemidler skal man til enhver tid spore hvilket produkt (original produkt eller biotilsvarende, handelsnavn, batchnummer mv.) som blir administrert.

10.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til den besparelsen generiske legemidler utgjør, og ber regjeringen styrke arbeidet for å fremme generisk forskrivning. Komiteen viser til at det i enkelte land er innført obligatorisk generisk forskrivning. I Norge er UNN et eksempel der dette er innført.

Komiteen viser til at bruken av biotilsvarende legemidler er økende, og dette medfører store besparelser for samfunnet. Bytte mellom biotilsvarende legemidler kan ikke sammenlignes direkte med generiske legemidler. Apotekloven åpner ikke for bytte mellom biotilsvarende legemidler, og det er derfor medisinsk ansvarlig lege som skal vurdere dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber regjeringen vurdere obligatorisk generisk forskrivning /virkestofforskrivning i Norge som et bidrag til å oppnå lavere legemiddelkostnader, lette kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasienter, samt fjerne feilkilder ved navneforveksling.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at både leger og pasienter reserverer seg mot bytte i 7–8 prosent av tilfellene, og at to norske studier har vist at generisk bytte kan skape bekymring og bidra til at pasienten mister oversikten over legemidlene. Dette medlem er enig med departementet, som i meldingen viser til at det fortsatt mangler mye kunnskap om de faktiske kostnader og problemer med bytteordningen, og at det heller ikke er gjort systematiske undersøkelser av legenes erfaringer med generisk bytte. Dette medlem støtter regjeringen i at det bør fremskaffes mer kunnskap om hvilke tiltak som kan motvirke de negative konsekvensene av ordningen.