2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst. Det er komiteens mening at denne meldingen har stor viktighet og betydning, både med tanke på at forrige brede gjennomgang av allmennkringkasting i Norge ble gjort i St.meld. nr. 30 (2006–2007) Kringkasting i en digital framtid, og i lys av den store omstillingen norske medier er midt oppe i.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, registrerer at meldingen følger opp Sundvolden-erklæringens hovedlinje for regjeringens mediepolitikk, samtidig som tre av erklæringens konkrete punkter berøres:

«Legge frem en stortingsmelding om NRK-lisens og andre betalingsordninger, øke andelen eksterne produksjoner i NRK og begrense NRKs mulighet til å bruke sin robuste økonomi til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag.»

Selv om meldingen berører ovenstående, registrerer flertallet at det samtidig er iverksatt to ulike prosesser som går parallelt og strekker seg lenger frem i tid enn denne meldingens tidshorisont.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at både Mediemangfoldsutvalget, som skal utrede hvordan økonomiske virkemidler på medieområdet best kan innrettes for å stimulere til mediemangfold, og ekspertgruppen som skal utrede alternativer for offentlig finansiering av NRK, er to prosesser som må ses i sammenheng med, og i forlengelsen av, denne meldingen. Ekspertgruppen skal avgi sin anbefaling 1. juli 2016 og Mediemangfoldsutvalgets arbeid skal være avsluttet innen 1. mars 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter mange av de vurderinger og forslag som ligger i meldingen. Samtidig vil disse medlemmer påpeke at meldingen har vesentlige mangler. Disse medlemmer viser til at regjeringen parallelt med at Meld. St. 38 (2014–2015) ligger til behandling i Stortinget har satt i gang to ulike prosesser som har stor relevans for kringkastingsfeltet: både Mediemangfoldsutvalget og ekspertgruppen som skal utrede finansieringen av NRK. Disse medlemmer hadde ventet at disse spørsmålene ble avklart i meldingen, men konstaterer at fristene for dette arbeidet er satt langt frem i tid og etter at Stortinget har behandlet allmennkringkastingsmeldingen, noe som er uheldig. Disse medlemmer frykter at regjeringen med dette skyver problemstillingene foran seg, fremfor å ta tak i de største utfordringene på kringkastingsfeltet fremover; finansiering av NRK og fremtiden for kommersiell allmennkringkasting.

2.2 Nærmere om allmennkringkasting

Det er komiteens oppfatning at allmennkringkasting er et viktig virkemiddel for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Herunder er ett tiltak å sørge for at det ved siden av NRK også eksisterer et kommersielt allmennkringkastertilbud. Dette innebærer etter komiteens mening at den kommersielle sektoren må sikres rammevilkår som legger til rette for en slik eksistens. Balansen i en slik innretning er, slik komiteen ser det, en viktig del av å legge til rette for uavhengige og frie medier – som igjen er en grunnleggende forutsetning for folkestyret og et ekte demokrati. Komiteen mener dette underbygger Grunnloven § 100. I paragrafens sjette ledd vises det til at det er en statlig oppgave å legge til rette for det åpne og opplyste offentlige ordskiftet.

Komiteen viser til at Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst. Allmennkringkasting og mediemangfald i stor utstrekning tar for seg NRK, men registrerer at meldingen også er utvidet til å ta for seg den kommersielle allmennkringkastingen. Det er nødvendig at disse ses i sammenheng, slik komiteen har pekt på tidligere. Det er slik komiteen forstår det også naturlig at de to kommersielle allmennkringkasterradioene, Radio Norge og P4, samt lokalradio ikke drøftes i særlig grad i meldingen, da digitaliseringen av radio gjennomføres i 2017 i henhold til planen. Det innebærer at kravet om allmennkringkasting fra disse blir avskaffet fra samme tidspunkt.

Komiteen viser til meldingens oppbygging fra historien og oversikten over norske allmennkringkastere, via tendenser i mediemarkedet til dagens situasjon, samt betydningen av kommersiell allmennkringkasting. Det er trolig en av de mest krevende omstillinger moderne medier har stått overfor, og med det bakteppet er komiteen tilfreds med at meldingen går grundig inn i både NRKs vilkår, forankring, forpliktelser og organisering. I et marked som er i så hurtig endring, er det, slik komiteen ser det, viktig å ha jevnlige og brede gjennomganger av den offentlig finansierte allmennkringkastingen. Dette er både for å sikre at oppdraget som gis er relevant og sikre at rammevilkårene, herunder økonomi og organisering, er hensiktsmessige.

Meldingen tar for seg det ovenstående og berører videre også NRKs distribusjon, universell utforming samt konkrete forslag som kjøp av eksterne produksjoner, finansieringsmodell, avgrensinger av oppdrag og NRKs kommersielle virksomhet. Komiteen viser videre til at meldingen tar for seg NRKs rolle i beredskapsarbeidet og behovet for myndighetenes tilgang til media i en beredskapssituasjon. Komiteen ønsker å understreke behovet for allmennkringkasting, særlig i et relativt lite språk- og kulturområde som Norge representerer. I en stadig mer globalisert medieverden har sterke norske allmenkringkastere en egenverdi og er, slik komiteen ser det, en vital del av demokratiet og folkestyret vårt. Meldingens kapittel 3 går dypere inn i mediesektorens raske endringer og utfordringer. Komiteen registrerer og bifaller at det er bred oppslutning om behovet for allmennkringkasting generelt, og NRK spesielt. Det er komiteens klare mening at dette er forutsetninger for å sikre ytringsfrihet, mangfold og røkt av norsk språk og kultur. Komiteen deler regjeringens mål om at meldingen skal gi grunnlag for vurdering av hvordan allmennkringkastingen bør innrettes for å oppfylle de overordnede mediepolitiske målsettingene.

Komiteen viser til Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst. Allmennkringkasting og mediemangfald. Digitalisering fører til en ny hverdag i mediebransjen. Premissene for publikums deltakelse, produktenes utforming og redaksjonenes arbeidsform endres hurtig. Det må derfor stimuleres til nyskaping og innovasjon, samtidig som den frie pressens tradisjoner må ivaretas.

Komiteen viser til Grunnloven § 100 sjette ledd som sier at «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». En åpen og opplyst samtale er en viktig grunnplanke i demokratiet og demokratiutviklingen, og allmennkringkasting er ett av flere virkemidler for å legge til rette for nettopp det.

Komiteen ser at med et mediemarked i rask endring er det viktig med en allmennkringkaster som tilbyr både det brede og det smale tilbudet. Sendinger og produksjoner som favner bredt, som tilbyr felles opplevelser og binder Norge sammen, samtidig som det også tilbys en stor mengde smalere tilbud som det ikke er rom for i andre medier.

Komiteen viser til at Norge er et relativt lite språk- og kulturområde. I en mediehverdag hvor konkurransen om seerne og lytterne ikke lenger bare er nasjonal, men global, har NRK en viktig rolle som bærer og formidler av norsk språk, identitet og kultur.

Komiteen ser viktigheten av at allmennkringkastere dekker det geografiske mangfoldet i Norge, både gjennom distriktstilbud på radio, TV, nett og ved lokalt nærvær.

Komiteen understreker viktigheten av en riksdekkende allmennkringkaster med særlige plikter under beredskap og krig. Til tross for at konsumet av medieinnhold i dag er mer fragmentert enn tidligere, fordi det blir distribuert i flere nett og mottaket skjer via ulike typer terminaler, er kringkasting fremdeles regnet som den beste metoden for å nå folk med informasjon i en beredskapssituasjon.

Komiteen mener NRK har en viktig oppgave med å sørge for at det legges større vekt på hensynet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, at innholdet er tilgjengelig for funksjonshemmede og at tilbudet reflekterer medieutviklingen.

Komiteen ser at riksdekkende kommersiell allmennkringkasting har en verdi som et supplement til NRKs tilbud. Det vil være et tap for mediemangfoldet dersom NRK skulle bli alene om å tilby allmennkringkastingsinnhold.

2.3 Forankring av NRKs allmennkringkastingsoppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at NRK-plakaten gir et uttømmende uttrykk for NRKs allmennkringkastingsoppdrag og skal fungere som et politisk styringsdokument og et utgangspunkt for diskusjoner på politisk nivå. Flertallet støtter meldingens forslag om at NRK-plakaten oppheves og erstattes av en ny og mer overordnet NRK-plakat som blir fastsatt av Stortinget. Prinsippene som følger av NRK-plakaten blir tatt inn i NRKs vedtekter og lagt til grunn for mer detaljerte forskrifter fastsatt av NRKs generalforsamling.

Flertallet støtter også at departementet i en kommende revisjon av kringkastingsloven skal vurdere om NRKs overordnede allmennkringkastingsoppdrag bør lovfestes.

2.4 Tilsyn og eierstyring av NRK AS

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, deler regjeringens oppfatning av at eierstyringen i dag er organisert på en formålstjenlig måte, og at dialogen med selskapet i det store og hele fungerer godt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at organiseringen av eierstyret av NRK kan anses som problematisk, blant annet knyttet til habilitet, og mener det vil være hensiktsmessig å se på en alternativ ordning hvor man vurderer å legge deler av NRKs drift under Nærings- og fiskeridepartementet.

2.4.1 Oppfølging av at NRK driver kostnadseffektivt

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til NRKs årlige rapportering om kostnadseffektivitet. Rapporteringen har flere siktemål. For det første skal rapporten gi et godt grunnlag for regjeringens arbeid med å fastsette lisensnivået for det kommende året. For det andre skal rapporten gi offentligheten innsyn i ressursbruken i selskapet og således ivareta både demokrati- og kontrollhensyn. For det tredje går det frem av eierskapspolitikken til regjeringen og Kulturdepartementets retningslinjer for eierstyring at NRK skal drive mest mulig kostnadseffektivt.

Flertallet ser at en av hovedutfordringene med en slik rapportering er at NRK ikke er et selskap med ordinære profittmål. I hver måling av NRKs effektivitet må man ta høyde for selskapets særstilling som et sektorpolitisk virkemiddel, og den vil måtte bli preget av skjønn. En rent bedriftsøkonomisk tilnærming til effektivitet vil ikke tjene formålet fullt ut.

Flertallet mener at det hører til god og korrekt eierstyring å følge opp at NRK driver effektivt og støtter meldingens konklusjon om at regjeringen vil følge opp ordningen med at NRK utarbeider årlige offentlige rapporter om kostnadseffektivitet.

2.4.2 Kringkastingsrådet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser at Kringkastingsrådets videre eksistens har vært gjenstand for hyppig debatt. Flertallet støtter regjeringens vurdering av Kringkastingsrådet, som konkluderer med at det fremdeles bør være et kringkastingsråd. Rådet representerer seerne og lytterne, og som lisensbetalere er det viktig at det finnes et bindeledd mellom publikum og NRK. Flertallet mener at Kringkastingsrådet skal være lytternes og seernes forlengede arm inn til lisenskringkasteren, og at rådet skal ivareta publikums interesser.

Flertallet mener videre at i sammenheng med revisjonen av kringkastingsloven er det ønskelig å se på reglene for oppnevning av nye medlemmer, og flertallet ser frem til at regjeringen ser på både mandat, oppnevning og sammensetning.

Flertallet mener det er viktig at Kringkastingsrådet er et lavterskeltilbud for lisensbetalerne. Kringkastingsrådet er et rådgivende organ som har til oppgave å drøfte og uttale seg om hovedlinjene i NRKs programvirksomhet. Pressens Faglige Utvalg (PFU) har som oppgave å komme med fellelser som skal offentliggjøres av mediene, og det finnes en sterk norm om at de skal etterleves i praksis. Det er derfor viktig at grenseoppgangen mot PFU er tydelig. Flertallet ønsker også at det skal ses på om Kringkastingsrådet skal ha ansvar for å videresende saker som er av generell faglig presseetisk karakter til PFU.

2.5 Distribusjon/Betaling for NRKs allmennkringkastertilbud

2.5.1 NRKs Arkiv

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at siden NRK-arkivene er finansierte med offentlige midler, bør arkivene gjøres tilgjengelig for viderebruk, så langt det er praktisk, juridisk og presseetisk forsvarlig. Flertallet mener at NRK bare skal kunne ta betalt for de kostnadene selskapet har med å hente ut og klargjøre klipp for viderebruk etter selvkostprinsipp.

Flertallet er klar over utfordringene knyttet til opphavsrett, og viser til at slike rettigheter må ivaretas.

2.6 Universell utforming

Komiteen mener NRK har en viktig oppgave i å sørge for at det legges større vekt på hensynet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, at innholdet er tilgjengelig og at tilbudet reflekterer medieutviklingen. Komiteen støtter meldingens konklusjon om at det bør fastsettes et generelt prinsipp og målsetting i NRK-plakaten om at NRKs samlede allmennkringkastingstilbud skal være universelt utformet.

Komiteen ønsker å understreke at de støtter regjeringens forslag til at NRKs distriktssendinger snarest mulig skal gjøres tilgjengelig med teksting når slike program blir lagt ut som audiovisuell bestillingstjeneste. Samt at kravene til teksting av direktesendte riksdekkende TV-program utvides, slik at kravet gjelder for hele døgnet med forbehold om at det er teknisk og praktisk mulig.

Komiteen ser at allmennkringkasterne bør reflektere medieutviklingen. Et godt og oppgradert tilbud med tegnspråk, lydtekst og synstolkning må være en viktig oppgave for allmennkringkasterne.

2.7 NRKs innholdsforpliktelser

Komiteen viser til Meld. St. 38 (2014–2015) som peker på at den norske musikkbransjen står overfor flere utfordringer som potensielt kan påvirke eksponeringen og konsumet av norsk musikk. NRK er en dominerende aktør på radio, og NRKs radiokanaler har stor oppslutning blant lytterne. NRK har et særskilt, kulturpolitisk grunngitt ansvar for å fremme norsk kultur. Komiteen støtter dette og meldingens forslag om at plikten til å sende norsk musikk i NRK P1, P2 og P3 blir økt fra 35 prosent. til 40 prosent.

Komiteen mener norskandelen også bør prioriteres i andre av NRKs radiokanaler.

Komiteen viser til NRKs forpliktelse til bruk av de norske språkene i det nordiske språkområdet og vil understreke den viktige oppgaven NRK har med å styrke og utvikle disse språkene.

Videre mener komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, at det har en selvstendig verdi at barn får høre andre nordiske språk, og derfor bør ikke produksjoner med dansk og svensk tale dubbes i sendinger fra allmennkringkastere.

Flertallet viser til at i et marked der brede publikumsinteresser ivaretas av private aktører, bør NRK søke å tilføre sitt tilbud et element av økt samfunnsverdi. Det er svært krevende å produsere audiovisuelt innhold i et lite marked som det norske. Derfor har NRK en viktig rolle å spille når det gjelder innhold av stor verdi for samfunnet; innhold som ellers ikke ville blitt produsert på grunn av manglende økonomisk grunnlag. NRKs store økonomiske ressurser må derfor sees i sammenheng med den private, kommersielle delen av mediebransjen, slik at mediemangfoldet ivaretas på best mulig måte.

Flertallet mener at allmennkringkastingens fremtidige styrke ikke skal komme av at man blir stadig mer lik de kommersielle konkurrentene. Den bør komme av at man tilbyr noe annet, noe som er vesensforskjellig fra det man finner i markedet for øvrig. NRK bør se det som sin oppgave å styrke norsk språk, kultur og identitet fremfor å gå de kommersielle aktørene i næringen. NRK bør i større grad fokusere på å ivareta smale publikumsinteresser som ikke får sine behov dekket i et kommersielt marked. NRK bør også ha stort ansvar for å bidra til en opplyst samfunnsdebatt sammen med de kommersielle aktørene – særlig gjennom å bruke sine redaksjonelle ressurser til å dyrke en kritisk og uavhengig journalistikk på radio og TV.

Flertallet viser til at NRK skal ha de samme krav til tilbudet sitt som andre allmennkringkastere. Det er særlig viktig med tilstrekkelig fleksibilitet og redaksjonell frihet samtidig som kravene tilknyttet allmennkringkasteroppgaven overholdes.

2.8 NRKs allmennkringkastingsoppdrag – negativ avgrensing

Komiteen peker på at NRKs posisjon har skapt en debatt der det hevdes at NRK kan fortrenge kommersielle medietilbud. De kommersielle aktørene argumenterer for at NRKs nærvær på nett kan utgjøre en fare for mediemangfoldet, fordi NRK svekker det økonomiske grunnlaget for de kommersielle aktørene, spesielt gjelder dette når NRK tilbyr gratis nyhetstjenester på nett.

Komiteen viser til Samfunns- og næringslivsforskning ved Norges Handelshøyskole (SNF) som har undersøkt samtrafikken mellom nrk.no og andre store nasjonale nyhetstjenester på nett (vg.no, dagbladet.no og aftenposten.no). SNFs undersøkelser konkluderte med at NRK.no ikke er den nærmeste konkurrenten til hverken vg.no, dagbladet.no eller aftenposten.no, men at de nevnte aktørene har sterkere konkurranse seg imellom enn med NRK.

Komiteen støtter meldingens konklusjon om at NRKs nasjonale nyhetstjenester på nett, NRK.no, ikke bør avgrenses. Internett er i dag den mest brukte medieplattformen, og en avgrensing i NRKs nærvær fører til at man svekker NRKs evne til å nå folk der de er. Komiteen ønsker å vektlegge at NRK, som andre medier, løpende bør vurdere å ta i bruk de plattformer de ønsker for å nå ut til publikum.

Komiteen støtter meldingens konklusjon om at NRK kan opprettholde sitt eksisterende redaksjonelle tilbud. Nye redaksjonelle tilbud som skiller seg vesentlig fra NRKs eksisterende allmennkringkastingstilbud må forhåndsgodkjennes, jf. kringkastingsloven § 6.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, understreker at NRK skal ha et selvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet. Flertallet mener at videre bør det også vurderes å flytte kompetansen til å forhåndsgodkjenne nye NRK-tjenester fra Kongen i statsråd til Medietilsynet. Dette kan bidra til å gjøre vurderingene av nye NRK-tjenester mer faglig funderte og mindre politiserte.

2.9 Finansieringsmodell

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser at ny teknologi gir en skjevhet når det gjelder hvem som betaler for tilbudet til NRK og at utviklingen innen medier gir nye utfordringer til hvordan man skal finansiere NRK framover.

Flertallet legger til grunn at kringkastingsavgiften vil gi relativt stabile og forutsigbare inntekter for NRK i noen år til. Flertallet ser imidlertid at medieutviklingen på sikt vil utfordre NRKs finansieringsmodell.

Flertallet ser frem mot at Ekspertutvalget for fremtidig finansiering skal avgi sin anbefaling 1. juli 2016 og mener det er naturlig ikke å konkludere før utvalget har avlagt sin rapport. Samtidig vil Mediemangfoldsutvalgets konklusjoner legge føringer for rammevilkårene for media, herunder også NRK. Dette arbeidet er forventet å være avsluttet 1. mars 2017. Både Mediemangfoldsutvalget, som skal utrede hvordan økonomiske virkemidler på medieområdet best kan innrettes for å stimulere til mediemangfold, og Ekspertgruppen for fremtidig finansiering, er to prosesser som må ses i sammenheng med, og i forlengelsen av denne meldingen. Flertallet ser frem til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Flertallet viser til ekspertutvalgets gjennomgang av finansieringsløsninger for NRK og allmennkringkastere for å møte den nye mediehverdagen på en hensiktsmessig og oppdatert måte.

Flertallet vil ikke legge føringer for finansiering av allmennkringkasterne da dette krever grundige og ryddige prosesser som gir bedre og mer moderne løsninger. Flertallet viser til at mange som i dag benytter seg av NRKs medietilbud, ikke betaler lisens, da yngre mennesker ikke nødvendigvis eier et TV-apparat i like stor grad som tidligere.

2.10 De faktiske økonomiske rammene for NRK

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Meld. St. 38 (2014–2015) som konkluderer med at NRK har hatt stor vekst i inntekter de siste ti årene. Veksten i inntekter har vært større enn tilsvarende vekst i trykt presse og utenlandske mediehus, men ikke sterkere enn de riksdekkende, kommersielle allmennkringkasterne. NRK har i noen grad forsvart markedsposisjonen sin, og et stort flertall i folket finner at lisensen gir god valuta for pengene.

Flertallet ser at utviklingen i mediefeltet er preget av dramatiske endringer i medievaner og press mot etablerte forretningsmodeller. Dette skaper utfordringer for aktører som blir finansiert av markedet. Det innebærer at styresmaktene bør være oppmerksomme på hvordan virksomheten til NRK påvirker forutsetningene for driften til de kommersielle aktørene.

Flertallet støtter meldingens konklusjon og ser viktigheten av å stille økt krav til effektivisering av NRKs drift.

2.11 NRKs kommersielle virksomhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at NRK inntil videre bør finansieres med kringkastingsavgiften. Flertallet ser viktigheten av å komme tilbake til finansieringsspørsmålet etter at ekspertutvalget har lagt fram sin konklusjon. NRK har en særegen posisjon i det norske mediemarkedet, og NRK har store og forutsigbare inntekter fra kringkastingsavgiften. Hensynet til NRKs kommersielle konkurrenter som er avhengig av markedsfinansiering tilsier at NRK bør avstå fra kommersielle inntekter. Flertallet mener derfor at NRK ikke skal ha inntekter fra reklame. NRK kan fortsatt ha en viss begrenset adgang til å ha inntekter fra sponsing der det ikke er mulig å avstå, for eksempel knyttet til samarbeid om kjøp av dyre sportsrettigheter.

Flertallet mener at utvikling av kommersielle tjenester som hovedregel ikke bør være en oppgave for en statlig allmennkringkaster. NRK bør likevel kunne ha kommersielle aktiviteter som har tilknytning til den redaksjonelle virksomheten. Dette gjelder for eksempel utleie av ledige produksjonsressurser. Både hensyn til kapasitetsutnytting og vedlikehold av kompetanse tilsier at dette vil være hensiktsmessig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener også at TV 2 vil miste en stor del av sin egenart om nyhetene blir borte.

Disse medlemmer mener at avgrensningen av den statlige allmennkringkastingen i et moderne, demokratisk samfunn bør være både prinsipiell og fleksibel. Den bør være prinsipiell hva angår allmennkringkastingens formål og grensene mot det kommersielle mediemarkedet, men samtidig fleksibel nok til å kunne håndtere endringer i et dynamisk mediemarked uten at man hele tiden må ty til nye detaljreguleringer.

Disse medlemmer mener atden også bør være utformet på en måte som gir allmennkringkasteren redaksjonelt rom til selv å vurdere hvordan oppdraget skal løses innenfor de tydelige og prinsipielle rammer som er gitt.

Disse medlemmer mener at rammene for den statlige allmennkringkastingen – og følgelig også NRKs virksomhet – bør revideres etter følgende prinsipper:

• 1. Kjernevirksomheten for en statlig allmennkringkaster er produksjon og kringkasting av radio- og TV-programmer.

• 2. En statlig allmennkringkaster skal som hovedregel ikke ha kommersielle aktiviteter.

Det er et viktig prinsipp at statlige midler ikke skal brukes til å utkonkurrere private medier eller påvirke konkurransen på et kommersielt marked. Gjennom lisensordningen har NRK i dag en god og forutsigbar inntekt.

Disse medlemmer mener derfor at det bør inntas i vedtektene en ny bestemmelse som gjør det til en plikt for NRK å selv aktivt vurdere de konkurransemessige virkningene av sitt tilbud, ikke bare ved eventuell etablering av nye tjenester, men også innenfor kjernevirksomheten. Gjennom å stadfeste disse prinsippene i NRKs vedtekter fjernes behovet for den ekstreme detaljreguleringen av allmennkringkasteroppdraget som kommer til uttrykk i dagens NRK-plakat og NRKs vedtekter.

Det er disse medlemmers klare oppfatning at slike detaljerte reguleringer verken er fleksible nok til å håndtere et marked i hurtig endring, uttømmende nok til å dekke alle relevante tema eller tar tilstrekkelig hensyn til hva som vil være et naturlig redaksjonelt handlingsrom for en allmennkringkaster i et moderne demokrati.

Disse medlemmer vil peke på at NRK ikke er en ordinær mediebedrift. NRK er et statlig verktøy, riktignok fritt og uavhengig redigert, som ble opprettet for å gi et tilbud ingen andre den gang kunne gi.

Disse medlemmer mener at NRK skal ha et selvstendig ansvar for å vurdere egen virksomhets innvirkning på mediemangfoldet. Og på denne bakgrunn må det utvikles en egnet metodologi for slike vurderinger, og her kan trolig Konkurransetilsynet bidra, da dette tilsynet har lang erfaring i å vurdere ulike markeder, også mediemarkeder.

Disse medlemmer understreker viktighetenav å gi publikum en valgfrihet og et bredt og godt tilbud som møter dagens høye krav og standarder.

2.12 NRKs kjøp av eksterne produksjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at NRK, i kraft av størrelsen på sitt programbudsjett, er en stor aktør i det norske markedet. Flertallet mener at dersom NRK plasserer en større del av programbudsjettet i eksterne produksjoner, vil det gi en positiv stimulans til den uavhengige produksjonsbransjen i hele Norge.

Flertallet viser til at NRK stiller seg positiv til å sette ut mer av programproduksjonen. I 2014 brukte NRK ca. 28 prosent av det frie programbudsjettet på eksterne produksjoner. NRK har selv signalisert at denne delen vil øke. NRK har til departementet foreslått at minst 35 prosent av det frie programbudsjettet for TV for årene 2016 og 2017 kan settes ut til ekstern produksjon, og en økning på minimum 40 prosent for 2018–2020. Flertallet foreslår en ordning med en rullering i minimum treårsperioder. Det vil gi NRK en fleksibilitet både for planlagte og uforutsette produksjoner av ulik størrelse.

Flertallet ber Kulturdepartementet definere hva som skal beregnes som NRKs frie programbudsjett. Eksternproduksjon bør vurderes definert som en produksjon utenfor NRK der rettighetene ligger hos produsenten og NRKs rettigheter begrenses til visningsretten på NRKs plattformer.

2.12.1 NRKs avtaler med eksterne produsenter

Komiteen viser til at omsetningen i den britiske TV-produksjonen er firedoblet og eksporten har skutt fart etter innføringen av Communications Act med Codes of Practice og Terms of Trade fra 2003. Kontraktsforhandlinger mellom allmennkringkastere og uavhengige produsenter reguleres ved at kringkasterne inngår en frivillig avtale med produsentforeninger under oppsyn fra myndighetene. De primære rettighetene lisensieres i en begrenset periode til én kanal, og produsenten beholder et minimum av inntekter fra sekundærutnyttelse og også kringkasters on-line-utnyttelse.

Det britiske TV-markedet har utviklet ideer og økt kvaliteten i takt med det økonomiske spillerommet de uavhengige produsentene har skapt ved å tiltrekke seg risikovillig, privat finansiering, en utvikling som norsk bransje også etter flertallets mening bør strekke seg etter.

Komiteen mener det bør vurderes å legges til rette for en liknende utvikling i Norge.

2.13 Beredskap

Komiteen ønsker å understreke at NRK, som offentlig finansiert, riksdekkende allmennkringkaster, har særlige plikter under beredskap og krig.

Komiteen støtter regjeringen i å ville tydeliggjøre NRKs særskilte beredskapsansvar.

2.14 Kommersiell allmennkringkaster

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at i tillegg til NRK eksisterer det tre kommersielle allmennkringkastere, TV 2, Radio Norge og P4. Disse tre har i dag konsesjon til å drive som allmennkringkaster. Flertallet ser at for å utføre kringkastingsoppgavene har de fått tildelt privilegier, som stort sett har bestått av distribusjonsmuligheter, som tidligere var en knapp ressurs, og for å tjene penger er de avhengig av høye seertall som gir reklame- og annonseinntekter. Derfor må de være konkurransedyktige og tilby sendinger og tjenester som publikum ønsker å betale for, i tillegg til å utføre allmennkringkastingsoppdraget.

Flertallet mener det vil være et tap for mediemangfoldet dersom NRK skulle bli alene om å tilby allmennkringkasterinnhold. En rapport konkluderer med at det er vesentlige merkostnader knyttet til TV 2s allmennkringkastingsoppdrag, og at kostnadene har økt over tid. Flertallet viser til meldingens konklusjon om at kommersiell allmennkringkasting er et viktig supplement til NRKs tilbud. Regjeringen vil derfor kunngjøre en ny avtale om status som formidlingspliktig allmennkringkaster før TV 2s avtale går ut 31. desember 2016.

Komiteen ser at kommersiell allmennkringkasting er viktig for mediemangfoldet og er en redaksjonell motvekt til NRK. Konkurransen skjerper innsatsen og vil være med og heve nivået på begge allmennkringkastere.

Komiteen mener det er viktig å sørge for å legge til rette for forutsigbare rammevilkår for en kommersiell allmennkringkaster og ønsker å be regjeringen om å utlyse en midlertidig avtale. Avtalen skal inneholde krav om hovedkontor i Bergen og daglige nyhetssendinger.

Komiteen mener det er ønskelig at det blir opprettholdt et kommersielt nyhetstilbud i fjernsyn ved siden av NRK. I 1990 bestemte politikerne seg for å åpne for riksdekkende TV-reklame i Norge. TV 2 vant konkurransen om konsesjonen for ti år og startet opp sendingene 5. september 1992. Siden har TV 2 fått fornyet konsesjonen og baserer seg nå på en avtale om kommersiell allmennkringkasting. Komiteen viser til at TV 2 har gjort det klart at det ikke er noen selvfølge at TV 2 fortsetter som en nasjonal nyhetsformidler. Komiteen mener at mediemangfoldet vil svekkes betraktelig dersom NRK blir alene om å tilby riksdekkende nyheter på fjernsyn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Mediemangfoldsutvalget bl.a. har fått i oppdrag å vurdere behov, omfang og offentlig finansiering av allmennkringkasting og nyhets- og aktualitetsmedier. Flertallet ser frem til Mediemangfoldsutvalgets anbefalinger på dette området.

2.15 Kommersiell allmennkringkaster på radio

Komiteen peker på at når FM-nettet blir slukket fra og med 2017, vil allmennkringkasteroppdraget til Radio Norge og P4 opphøre. Komiteen vil vise til at digitaliseringen skaper grunnlag for et økt radiotilbud. Komiteen ser det som hensiktsmessig å avvente denne utviklingen før man vurderer behovet for kommersiell allmennkringkasting på radio, men viser til at det prinsipielt er ønskelig med et tilbud som styrker norsk språk og kultur, og bidrar til den offentlige og opplyste samtalen, også i radiomediet, på samme måte som på TV.

2.16 Sammendrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter meldingen med det utgangspunkt at Ekspertutvalget kommer med sin konklusjon på nye finansieringsløsninger i juli 2016. Flertallet understreker med dette at regjeringen har satt i gang to prosesser for å utbedre kringkastingsfeltet, som har stor betydning for regjeringens videre arbeid med utvikling av politikk hva angår finansiering av Norges medier og tilbud. Det er satt ned et ekspertutvalg og et mediemangfoldsutvalg som begge skal utrede finansieringen av allmennkringkastere.

Flertallet avventer å legge føringer for hvordan NRK og andre allmennkringkastere skal finansieres, med begrunnelse i at utvalgene ikke har avgitt sin vurdering før meldingen vedtas i Stortinget.

Flertallet viser med dette til at omleggingen av finansieringen av allmennkringkasterne er så viktig for framtiden og medieutviklingen at flertallet vil vise til ekspertutvalget og Mediemangfoldsutvalgets arbeid før videre konklusjon. Flertallet understreker viktigheten av å ha et bredt allmennkringkastertilbud i den nye mediehverdagen.

2.17 Avtale om allmennkringkasting

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer i forståelse med Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende merknader og forslag, men slutter seg for øvrig til Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst.

2.17.1 NRKs allmennkringkastingsoppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker et sterkt og nyskapende NRK. Et NRK som tilbyr felles innsikt og opplevelser, og som binder Norge sammen. Et NRK som samtidig tilbyr et vell av spesialiserte tilbud som det ikke er rom for i andre medier. Målet er å legge det politiske grunnlaget for at NRK kan fortsette å være dette i en ny tid.

Flertallet ønsker en mer overordnet og forenklet NRK-plakat vedtatt i Stortinget. Flertallet viser til dagens NRK-plakat og ønsker følgende justeringer: Dagens adgang til reklame på nett bør fjernes, og viktigheten av å ivareta allmennkringkasteroppdraget på nett bør utdypes og presiseres. Et krav om tilstedeværelse i alle fylker bør inkluderes, og et selvstendig ansvar for å bidra til mediemangfold bør understrekes. Dessuten må NRKs beredskapsansvar konkretiseres i plakaten.

Flertallet ber regjeringen sikre at disse prinsippene blir ivaretatt i ny NRK-plakat, og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ny NRK-plakat og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteen viser til at NRKs sterke posisjon har skapt en debatt der det hevdes at NRK har blitt så dominerende i det norske mediemarkedet at selskapet fortrenger kommersielle medietilbud. De kommersielle aktørene argumenterer for at NRKs sterke nærvær på nett utgjør en fare for mediemangfoldet, fordi NRK svekker det økonomiske grunnlaget for de kommersielle aktørene, spesielt gjelder dette når NRK tilbyr gratis nyhetstjeneste på nett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at samtidig er NRK i dag mindre, ikke mer, dominerende i det norske mediemarkedet enn de har vært historisk sett. Det ville være en stor feilslutning å laste et sterkt NRK for den vanskelige situasjonen særlig papiravisene er i. Tvert imot er det viktig med en mediepolitikk som kan ivareta både sterke avisredaksjoner og et sterkt NRK, i møte med tøff internasjonal konkurranse på fjernsyn, nett og i sosiale medier.

Flertallet viser til at meldingens konklusjon er at NRKs nasjonale nyhetstjenester på nett, nrk.no, ikke bør avgrenses, og støtter dette. Internett er i dag den mest brukte medieplattformen, og en avgrensing i NRKs nærvær fører til at man svekker NRKs evne til å nå folk der de er. Flertallet vil vektlegge at NRK – som andre medier – bør ha full frihet til løpende å ta i bruk de plattformer de ønsker, for å nå ut til befolkningen.

Flertallet støtter meldingens konklusjon om at NRK kan opprettholde sitt eksisterende redaksjonelle tilbud. Nye redaksjonelle tilbud som skiller seg vesentlig fra NRKs eksisterende allmennkringkastingstilbud må forhåndsgodkjennes, jf. Kringkastingsloven § 6.

NRK skal ha et selvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet. Når NRK har frihet og tillit til å forvalte sitt innhold, så har de samtidig et vesentlig ansvar for mediemangfoldet for øvrig. NRK skal og må balansere sitt konkurranseforhold til andre medier. I forbindelse med utformingen av oppdragsbrev bes regjeringen fortløpende vurdere hvordan NRK arbeider med å styrke mediemangfoldet.

Flertallet viser til at regjeringen i meldingen vurderer å flytte kompetansen til å forhåndsgodkjenne nye NRK-tjenester fra Kongen i statsråd til Medietilsynet.

Flertallet viser til at meldingen peker på at den norske musikkbransjen står overfor flere utfordringer som potensielt kan påvirke eksponeringen og konsumet av norsk musikk. NRK er en dominerende aktør på radio, og NRKs radiokanaler har stor oppslutning blant lytterne. NRK har et særskilt, kulturpolitisk grunngitt ansvar for å fremme norsk kultur. Flertallet støtter meldingens forslag om at plikten til å sende norsk musikk i NRK P1, P2 og P3 blir økt fra 35 prosent til 40 prosent. Flertallet mener det også bør vurderes om en andel av dette skal være norskspråklig musikk.

Flertallet ønsker at NRK forpliktes til å ta et større ansvar for å løfte frem nye talenter og lokale artister, for eksempel i distriktssendingene.

Komiteen viser til at meldingen nevner at NRK har lavere oppslutning i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen totalt sett. Siden meldingen ble lagt frem, har situasjonen knyttet til flyktninger, mangfold og integrering blitt aktualisert ytterligere. Det er mange som ikke behersker det norske språket, og i enkelte tilfeller er det også en realitet at slik språkmestring ikke kommer til å finne sted i resten av levetiden. Komiteen ønsker at allmennkringkasterrollen kan benyttes til å gi informasjon om norske tilstander og norsk offentlig debatt også til dem som ikke mestrer norsk.

Komiteen vil fremheve jobben NRK gjør overfor barn gjennom NRK Super. Den jevnt over høye kvaliteten – også barnefaglig – på innhold rettet mot barn viser til fulle at NRK tar sitt allmennkringkasteroppdrag på alvor.

2.17.2 Eierstyring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ber regjeringen utrede hvorvidt kulturministerens rolle som NRKs generalforsamling skal delegeres til en stiftelse etter svensk modell, for å skape større avstand mellom regjeringen og journalistikken og understreke NRKs rolle som folkets felleseie.

Flertallet ønsker at lisensen og NRKs oppdrag gis med større forutsigbarhet gjennom et styringssignal for en fireårsperiode.

Flertallet fremmer følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen utrede en delegering av NRKs generalforsamling til en stiftelse etter svensk modell.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at NRK og lisensbetalerne gis økt forutsigbarhet gjennom et styringssignal hvert fjerde år.»

Komiteen viser til at meldingen stiller krav om effektivisering av NRKs drift.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener dette må gjøres samtidig som NRK har solid økonomi til å utvikle seg. Sportsrettigheter, egenproduserte og innkjøpte kvalitetsproduksjoner og andre store satsinger koster. Det koster også å ha et landsdekkende nett av distriktskontor og å ligge i forkant av utviklingen. Flertallet mener derfor NRK bør få gode og forutsigbare rammevilkår og legger til grunn at NRK bør få kompensasjon for pris og lønnsvekst i årene som kommer. Dette må komme til uttrykk i styringssignalet fra regjeringen. Flertallet legger til grunn at kompensasjon for pris og lønnsvekst, samt fastsettelse av lisensen over lengre perioder, vil gi NRK gode forutsetninger for både effektivisering og nyutvikling.

2.17.3 Finansiering av allmennkringkasting

Komiteen legger til grunn at kringkastingsavgiften vil gi relativt stabile og forutsigbare inntekter for NRK i noen år til, men at medieutviklingen på sikt vil utfordre NRKs finansieringsmodell. Komiteen viser til at regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg for fremtidig finansiering av NRK, som skal avgi sin anbefaling 1. juli 2016. Komiteen ber regjeringen fremme forslag om fremtidig finansiering av NRK etter at ekspertutvalget har levert sin anbefaling, og senest innen utgangen av 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at NRK fortsatt skal finansieres av fellesskapet. Ordningen som foreslås må

• ivareta NRKs uavhengighet

• være langsiktig og fremtidsrettet

• gi forutsigbarhet for både NRK og lisensbetalerne

• være ubyråkratisk

• ivareta en sosial profil i større grad enn i dag

Flertallet fremmer følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen forsikre seg om at det som en del av ekspertutvalgets arbeid med alternative finansieringsmodeller for NRK blir utredet en ordning etter finsk modell.»

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fremtidig finansiering av NRK etter at ekspertutvalget har levert sin anbefaling, og innen utgangen av 2016.»

Komiteen mener det vil være et betydelig tap for mediemangfoldet dersom NRK skulle bli alene om å tilby allmennkringkastingsinnhold. Komiteen viser til at en rapport konkluderer med at det er vesentlige merkostnader knyttet til TV 2s allmennkringkastingsoppdrag, og at kostnadene har økt over tid. Komiteen vil understreke behovet for at staten sikrer videreføring av en avtale med en kommersiell allmennkringkaster med hovedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen, og ber regjeringen snarest utlyse avtale som sikrer dette. Komiteen ber videre regjeringen utrede en modell der deler av merkostnadene som er forbundet med forpliktelsene en kommersiell allmennkringkaster påtar seg, blir kompensert.

Komiteen fremmer følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å sikre kommersiell allmennkringkasting med hovedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen innen utgangen av 2016.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det som del av Mediemangfoldsutvalgets arbeid blir utredet modeller som også kan finansiere andre statlige bidrag til et vitalt demokrati og en mangfoldig medieoffentlighet, slik som allmennkringkasteroppdrag på radio, pressestøtte, tilskudd til lokalkringkasting, samiske aviser, stipender og lignende.»

2.17.4 NRKs kjøp av eksterne produksjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at meldingen foreslår at minst 35 prosent av det frie programbudsjettet settes ut for årene 2016–2017, med et mål om økning til 40 prosent for 2018–2020. Flertallet viser videre til at NRK allerede setter ut over 30 prosent til tross for at NRK i dagens regelverk ikke er pålagt å legge ut mer enn 10 prosent Flertallet er opptatt av betydningen av å opprettholde et sterkt internt produksjonsmiljø i NRK. Samtidig har utviklingen de senere årene bidratt til en svært positiv utvikling for den uavhengige bransjen. Flertallet ønsker at denne utviklingen skal fortsette, og mener at NRK skal medvirke til mangfold i programproduksjonen gjennom både utlegginger, samarbeidsprosjekt og innkjøp av program. Et eventuelt krav til andel eksterne produksjoner bør rulleres minimum i treårsperioder. Det vil gi NRK en fleksibilitet både for planlagte og utforutsatte produksjoner av ulik størrelse.

Flertallet mener regjeringen bør ta initiativ til at norske allmennkringkastere skal investere mer i nasjonal filmproduksjon og TV-serieproduksjon. Som del av dette må det gjøres mer attraktivt å produsere i Norge.

Flertallet er enige i at standardkontrakter mellom NRK og eksterne produsenter bør fastsettes i avtaler mellom partene. NRK er en stor markedsaktør i produksjonsbransjen og har derfor stor makt i forhandlinger, ikke minst overfor de mange freelancerne i bransjen. Flertallet vil derfor understreke viktigheten av at NRK setter en god bransjestandard for slike forhandlinger. Alle tjener på ansvar og ryddighet overfor produsenter og rettighetshavere.

2.17.5 Store idrettsarrangementer

Komiteen viser til at store idrettsarrangementer av nasjonal interesse gjennom tidene har vært en viktig del av allmennkringkasternes tilbud og samlende begivenheter for det norske folk. Det er sterk konkurranse om TV-rettighetene til store internasjonale idrettsarrangementer, og det blir en større utfordring å sikre at slike er tilgjengelige for hele det norske publikum. Komiteen ser det som et mål at slike begivenheter bør være tilgjengelig på en allmennkringkaster, eventuelt en annen åpen kanal. Dette kan sikres gjennom samarbeid mellom norske og nordiske kringkastingsaktører der det er naturlig. Det kan også kreve andre virkemidler og være avhengig av økonomiske prioriteringer.

Komiteen fremmer følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan direktesending av store idrettsbegivenheter av nasjonal betydning i framtiden kan være tilgjengelig for det norske folk på en allmennkringkaster eller annen åpen kanal.»

2.17.6 Tilgjengeliggjøring og universell utforming

Komiteen viser til at det i meldingen foreslås å fastsette et generelt prinsipp og en målsetting om universell utforming som omfatter det samlede tilbudet til NRK, gjennom NRK-plakaten. Komiteen støtter dette. Det må være høyt prioritert for en fellesskapsfinansiert allmennkringkaster å gi et tilbud som alle innbyggere kan benytte seg av. Komiteen støtter også en skjerping av kravene til å gjelde teksting av audiovisuelle bestillingstjenester og teksting av riksdekkende direktesendte TV-programmer, slik regjeringen vurderer.

Komiteen peker på at teksting også har en språkpolitisk side og ønsker at barn skal kunne fortsette å høre andre nordiske språk enn norsk på NRK, ved at det gjøres en grundig vurdering før man velger å dubbe dansk- og svenskspråklige barneprogram.

2.17.7 NRK Sápmi

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at NRK Sápmi har en avgjørende rolle i å styrke samisk språk, kultur og identitet. Det er svært viktig at NRK gir et godt medie- og kulturtilbud til den samisktalende befolkningen, men også løfter fram det samiske i det øvrige tilbudet som når hele den norske befolkningen. Ny teknologi og nye publiseringsplattformer gir også bedre rammer for å utvikle det samiske tilbudet.

2.17.8 Distribusjon av NRKs arkiv

Komiteen viser til at meldingen konkluderer med at NRKs arkivmateriale skal gjøres tilgjengelig for viderebruk, så langt det er praktisk og juridisk presseetisk forsvarlig. Komiteen støtter denne konklusjonen. Ordningen med at fellesskapet finansierer NRK, taler for at allmennheten i størst mulig grad skal ha tilgang til det NRK produserer. På denne måten ivaretar NRK sine forpliktelser for et mediemangfold. Komiteen mener NRK i utgangspunktet bare bør kunne ta betalt for de kostnadene selskapet har med å hente ut og klargjøre klipp for viderebruk. Samtidig er det en forutsetning at opphavsrettigheter blir ivaretatt.

Komiteen fremmer følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at NRKs arkiv i større grad gjøres tilgjengelig for viderebruk, forutsatt at opphavsretten blir ivaretatt.»

2.17.9 Kringkastingsrådet

Komiteen viser til at Kringkastingsrådet har vært gjenstand for hyppig debatt. Komiteen viser til at regjeringen har vurdert Kringkastingsrådet og kommet til at ordningen bør videreføres. Komiteen støtter dette, men vil understreke at grensene mot pressens selvdømmeordning (PFU) bør tydeliggjøres, og at Stortinget bør utnevne en større andel av rådets medlemmer.

Komiteen mener likevel det bør utredes alternative modeller som ivaretar publikums klageadgang og kontakt med NRK, og som er i tråd med en endret medievirkelighet og de behov NRK som landets største medieaktør har for tilbakemeldinger.

Komiteen fremmer følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen foreslå avgrensing av Kringkastingsrådets mandat, samt endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet.»

«Stortinget ber regjeringen utrede alternative modeller for å ivareta publikums klageadgang og kontakt med NRK.»