Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet
i møte 18. november 2014 å igangsette forberedelser i egen sak til
Stortinget og å avholde kontrollhøring om salg av marinefartøyer,
jf. Stortingets forretningsorden § 15 første ledd annet punktum.
Bakgrunnen for saken var en serie artikler i
Dagbladet og andre medier om forholdene rundt salg av en rekke tidligere
norske marinefartøyer. Det fremkom blant annet at flere av fartøyene
hadde havnet hos paramilitære selskaper i Vest-Afrika.
Saken startet med at komiteen i møte 14. oktober 2014
vedtok å sende likelydende brev med spørsmål til forsvarsminister
Ine M. Eriksen Søreide og utenriksminister Børge Brende. Komiteen
ba i brevet de to ministrene om å redegjøre for de mange alvorlige påstandene
som hadde fremkommet i media. Komiteen stilte spørsmål om hva som
var faktum i saken og om hvorvidt regelverk og retningslinjer var
fulgt av departementene og underliggende etater.
Komiteen avholdt 30. april 2015 en omfattende kontrollhøring
i saken.
Den 15. oktober 2015 besluttet komiteen å avholde
en ny kontrollhøring om avhending av brukt forsvarsmateriell og
utførsel av dette materiellet til utlandet. Bakgrunnen var at sakskomplekset
i tiden etter den første høringen hadde vokst i omfang og også omfattet
utførsel av lastebiler til Eritrea, utførsel av beltevogner til
Sudan, utførsel av beltevogner til Sverige og salg av F-5 jagerfly
til USA.
Det ble avholdt nye kontrollhøringer i saken
26. og 27. november 2015.
I tillegg til de gjennomførte kontrollhøringene har
saken vært gjenstand for en omfattende korrespondanse,
jf. vedlegg 1 til 31.
Instruks for utrangering, kassasjon og avhending av
materiell og fast eiendom som tilhører staten (Normalinstruksen)
av 17. mars 1978 regulerer blant annet avhending av materiell som
tilhører staten, herunder avhending ved salg. Det følger av § 1
tredje til femte ledd:
«Utrangering er beslutning om at brukbart materiell
eller fast eiendom skal gå ut av bruk fordi de ikke lenger er egnet
til sitt opprinnelige formål eller fordi behov ikke lenger er tilstede.
Kassasjon
er beslutning om at materiell eller fast eiendom, som er nedslitt
eller skadet og ikke lar seg reparere uten uforholdsmessig store
påkostninger, skal tas ut av bruk.
Avhending innebærer
at materiell eller fast eiendom overdras til andre enn statens egne
etater.»
Det fremgår av instruksen § 7 at før det treffes beslutning
om avhending, må det være vurdert om den påregnelige inntekt vil
dekke avhendingskostnadene. Dersom det må antas at avhendingskostnadene vil
bli høyere, må materiellet tilintetgjøres eller bringes bort på
den måte som er minst kostnadskrevende for staten. Det fremgår videre,
jf. § 8, at avhendingen normalt skal skje ved salg, og at dette
skal foretas på den måte som gir største økonomisk utbytte, jf.
§ 9. Ved salg skal det føres salgsprotokoll, jf. § 10. Salget skal
som regel foretas etter offentlig kunngjøring eller ved frivillig
auksjon, jf. § 10. Ved auksjon gir kjøperen bud til en auksjonarius
etter at auksjon har vært offentlig kunngjort. Salg kan også, når
det finnes hensiktsmessig, skje gjennom megler. Den prosedyre som
er vanlig ved salg gjennom megler skal i så fall følges.
Salg eller offentlig kunngjøring og auksjon
skal gjøres kjent i Norsk Lysingsblad og eventuelt på annen hensiktsmessig
måte. § 11 oppstiller nærmere regler om hva kunngjøringen
skal inneholde.
Forsvarsdepartementets retningslinjer for materiellforvaltning
i forsvarssektoren av 15. juni 2012 gir de overordnede føringer
for materiellforvaltningen i forsvarssektoren, herunder også føringer
for avhending av materiell. Retningslinjene erstattet tidligere
utgave datert 16. august 2010.
Formålet med retningslinjene er å ivareta Forsvarsdepartementets
(FD) ansvar innenfor materiellforvaltning, og bidra til at etatene
utøver en forsvarlig materiellforvaltning. Retningslinjene gir overordnede
føringer og angir hovedprinsippene med fokus på oppgaver, ansvar,
myndighet og rapporterings- og kontrollrutiner.
Det følger av punkt 3.5 Eksport av materiell:
«Ved eksport av forsvarsmateriell skal ansvarlig etatssjef
innhente eksporttillatelse (utførselslisens) fra Utenriksdepartementet
(UD). Etatssjefen er bemyndiget til å innhente eksporttillatelse
direkte fra UD og gi all nødvendig informasjon om materiellet knyttet
til eksporten. FD skal orienteres fortløpende. Materiell skal ikke
overføres til en potensiell mottaker før sluttbrukererklæring og/eller
eksportlisens foreligger, jf. UDs veiledning om søknad om utførsel.
Sluttbrukererklæring er dokumentasjon der mottaker erklærer at vedkommende
er endelig bruker/mottaker av materiellet, opplyser hvor det skal
installeres og brukes, samt at materiellet ikke skal videreselges
uten etter norske myndigheters samtykke.»
Utfasing av materiell er omtalt i punkt 7. Det fremgår
at utfasing omfatter sanering, utrangering, avhending og kassasjon.
Virksomheten reguleres av «Instruks for utrangering, kassasjon og
avhending av materiell og fast eiendom som tilhører staten» (Normalinstruksen).
Punkt 7.2 Utrangering lyder:
«Utrangering er beslutning om at et materiellsystem
skal gå ut av bruk fordi det ikke lenger er egnet til sitt opprinnelige
formål, eller fordi behovet ikke lenger er til stede. Beslutning
om å utrangere materiellsystemer/kapasiteter/strukturelementer fattes
av FD.»
Det fremgår av punkt 7.5 at materiell «skal
avhendes på den mest totaløkonomiske måte for forsvarssektoren».
«Avhending» er i retningslinjene definert som «salg, destruksjon
eller vederlagsfri overføring (donasjon/gave) av materiell til personer/organisasjoner
utenfor forsvarssektoren, både i inn- og utland». Det fremgår videre
at ved bruk av salg som metode skal det foretas på den måten som
gir størst økonomiske utbytte.
Sjef FLO har egne bestemmelser om materiellforvaltning
i Forsvaret (BMF) og FLO forsynings avhendingsprosedyre utfyller
det øvrige regelverket.
Eksportkontrollen er regulert i lov 18. desember 1987
nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og
teknologi og forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer,
teknologi og tjenester av 19. juni 2013, sist endret 9. september 2014,
samt tilhørende retningslinjer. På tidspunktet for utførselen av
marinefartøyene gjaldt eksportkontrollforskriften
av 10. januar 1989, men det er ikke innholdsmessige forskjeller
av betydning for denne saken mellom de to forskriftene.
Med forsvarsmateriell menes de produkter som til
enhver tid er oppført på Liste I som utgjør vedlegg I til forskrift
om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester.
Liste I omfatter «fartøyer, herunder undervannsfartøyer, spesielt
konstruert eller modifisert for militære formål.» I forbindelse
med den nye forskriften fra 2013 ble det besluttet å gå over fra
den tidligere nasjonale varelisten over forsvarsmateriell til EUs
felles militære liste. Etter denne er det nå lisensplikt for
«vessels (surface or underwater) specially designed
or modified for military use, regardless of current state of repair
or operating condition, and whether or not they contain weapon delivery
systems or armour. …», jf. ML9.a.1 og 2.
I september 2014 ble regelverket strammet inn og
tydeliggjort ved at det ble innført lisensplikt for alt materiell
som er særlig konstruert eller modifisert for militær bruk, og som
på et tidspunkt har vært omfattet av liste I, uavhengig av tilstand
ved utførsel fra Norge. Dette betyr at etter dagens regelverk vil
tidligere militære fartøy som er ombygd til sivile formål fortsatt
være underlagt lisensplikt, selv om fartøyene ikke lenger er omfattet
av liste I, etter prinsippet «en gang militært, alltid lisenspliktig».
Fartøyene er ikke lenger omfattet av liste I når de ikke lenger
har militære spesifikasjoner, men vil fortsatt være lisenspliktige
ved eventuell eksport.
Enhver vare, teknologi eller tjeneste som er
omfattet av en av kontrollistene for henholdsvis forsvarsmateriell
og flerbruksvarer, er underlagt lisensplikt for utførsel fra norsk
tollområde.
Lisensplikt kan også gjelde for varer som ikke
er omfattet av de to listene. Etter den såkalte «fang-alt»-bestemmelsen
i forskriften § 7 bokstav c, utløses lisensplikt for enhver vare,
teknologi eller tjeneste til militær bruk i områder hvor det er
krig, hvor krig truer eller til land hvor det er borgerkrig.
Lisenskontrollen gjelder videre for varer, teknologi eller tjenester
til produksjon mv. av kjemiske, biologiske eller kjernefysiske våpen,
samt til militær bruk i områder underlagt våpenembargo vedtatt av
FNs sikkerhetsråd.
Lisenssøknader behandles av Utenriksdepartementet,
som tar stilling til om utførsel er underlagt lisensplikt og foretar
en vurdering av om lisens bør utstedes eller ikke.
Brudd på eksportkontrollforskriften er straffesanksjonert
i § 5.
Forsvarets avhendingsprosjekt (FAP) ble opprettet
høsten 2002. Prosjektet ble opprettet for å avhende, gi bort eller
destruere overskuddsmateriell etter avviklingen av mobiliseringsforsvaret
og overgang til innsatsforsvar. Formålet var å oppnå en økonomisk
besparelse for Forsvaret ved å avhende det materiellet som Forsvaret
ikke lenger hadde behov for.
Hauk-klassen bestod opprinnelig av 14 missiltorpedobåter
bygd i perioden 1978-80, hvorav de fleste ble destruert i 2008.
Avhendingen av de seks Hauk-klasse MTB-ene (KNM «Terne», KNM «Stegg», KNM
«Geir», KNM «Falk», KNM «Jo» og KNM «Tjeld») startet etter utfasingen
av fartøyene i 2008. Avhendingsordre ble gitt i januar 2009. Fartøyene var
på daværende tidspunkt lisenspliktige ved eksport, og
det ble av Forsvaret utviklet et konsept for at fartøyene kunne
ombygges/demilitariseres, slik at de ikke lenger ville være underlagt
lisensplikt i henhold til Utenriksdepartementets kontrollister. Utenriksdepartementet
vurderte 23. januar 2012 at fartøyene etter at den beskrevne ombygging/demilitarisering
var gjennomført, ikke lenger var underlagt lisensplikt i henhold
til deres kontrollister. Forsvaret inngikk 13. februar 2012 en kontrakt
om salg av fartøyene til det britiske firmaet CAS Global. I firmaets sluttbrukererklæring
ble det bekreftet at fartøyene skulle operere med fiskerioppsyn
i Economic Community of West African States (ECOWAS-regionen) og
at fartøyene skulle registreres under Storbritannias
flagg, være bemannet med europeisk mannskap og være underlagt Storbritannias
jurisdiksjon. Det ble gjennomført visning av fartøyene for representanter
for CAS Global, inkludert nigerianske statsborgere, og det var på
den tiden offentlig kjent at CAS Global også hadde kontorer utenfor
Storbritannia, blant annet i Nigeria.
Den 20. august 2012 utstedte FLO «Bill of Sale» på
salg av de seks MTB-ene til CAS Global.
MTB-ene ble deklarert for utførsel til England 22.
april 2013. De tre første MTB-ene ble hentet av mannskap fra CAS
Global og seilt over til England for egen maskin, mens de tre siste
ble lastet på et større fartøy som fraktet dem fra Norge.
Avhendingen av depotfartøyet KNM «Horten» startet
i 2008, men det var først i februar 2014 at fartøyet faktisk forlot
Norge.
Utenriksdepartementet vurderte 13. november 2009
at fartøyet ikke var underlagt lisensplikt i henhold til deres kontrollister
ved eksport. FLO ble underrettet om vurderingen i e-post samme dag.
I januar 2011 ble KNM «Horten» forsøkt solgt. I dette
tilfellet ble salget underlagt lisensplikt og lisens avslått med
bakgrunn i daværende forskrift, som tilsvarer någjeldende forskrift
§ 7 bokstav b (militær bruk i områder som er underlagt våpenembargo
besluttet av FN eller andre tiltaksregimer som Norge har sluttet seg
til) og bokstav c (militær bruk til områder hvor det er krig, krig
truer, eller til land hvor det er borgerkrig).
Utenriksdepartementet mottok 7. september 2012
en henvendelse via FLO fra den nigerianske ambassaden i Stockholm
med ønske om at nigerianske personer skulle få adgang
til å inspisere KNM «Horten». FLO ble i en e-post 10. september
2012 orientert om at Utenriksdepartementet ikke motsatte seg at
nigerianske personer inspiserte fartøyene, men at et eventuelt salg
av KNM «Horten» til sluttbruker i Nigeria ville være gjenstand for
vurdering av lisensplikt gjennom «fang-alt»-bestemmelsen.
Etter flere påbegynte salgsprosesser med påfølgende
kanselleringer ble det inngått avtale med det britiske firmaet CAS
Global 8. oktober 2012.
Utenriksdepartementet ble først i ettertid kjent med
at fartøyet var solgt til et britisk selskap.
KNM «Horten» ble deklarert til Tollvesenet 1. august
2013. Eksportøren FLO anga på deklarasjonen at fartøyet ikke var
lisenspliktig ved utførsel.
Avhendingen av skolefartøyene KNM «Hessa» og
KNM «Vigra» ble gjennomført av firmaet Norsk Megling & Auksjon
(NMA) ved stedlig auksjon på Hovemoen 3. november 2012. Forsvaret
inngikk en kontrakt med kjøper David Charles Sidewell 3. november
2012.
Kystvaktskipet KV «Agder» ble overtatt av FLO i
2006. I påvente av beslutning om avhending lå skipet i opplag på
Haakonsvern.
Fartøyet ble solgt til Atlantique Boats Ltd.
9. juni 2009. Salget ble håndtert av NMA. Det foreligger dokumentasjon
på at fartøyet ble solgt på nettauksjon 30. mars 2009.
Tilslaget tilfalt Petros Pitsiladis, Hellas.
Avhendingsordre for det tidligere kystvaktfartøyet
KV «Titran» ble utstedt i januar 2011. Forsvaret vurderte, basert
på forespørsel til Utenriksdepartementet, at fartøyet ikke var underlagt
lisensplikt. Forsvaret inngikk 19. september 2013 kontrakt med Norsk
Megling & Auksjon (NMA) om at dette firmaet skulle
selge fartøyet på vegne av Forsvaret. Fartøyet ble solgt til firmaet
OMAK Maritime Ltd, med firma Nautic Africa som megler.
Selskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) har på oppdrag
fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) foretatt en gjennomgang
av salg av fartøy. Rapporten ble avgitt 31. oktober 2014.
Det fremkommer at avhendingen i stor grad har vært
overlatt til den enkelte saksbehandler og at det samtidig har vært
mangel på tilbudt faglig bistand og tilrettelegging for utføring
av arbeidsoppgavene. Dette til tross for at oppgavene er mangefasettert
og med et spenn over flere profesjoner. FLO Forsyning har blant
annet ikke sikret at juridisk kompetanse er stilt til disposisjon
i forbindelse med forhandlinger og kontraktsinngåelser eller at
teknisk kompetanse foreligger ved beslutninger knyttet til oppgradering, vedlikehold
og ombygging av fartøyene.
Det fremgår blant annet:
«Ved avhending av fartøy skal det føres salgsprotokoll.
I tillegg skal all sentral dokumentasjon og korrespondanse arkiveres
på sak i FLOs arkivsystem DocuLive, herunder e-poster sendt mellom
interne og/eller eksterne dersom de bidrar til å belyse saken. For
de tre prosessene PwC har vurdert, har sentral dokumentasjon ikke
vært i arkivert i tråd med gjeldende føringer.»
PwC har funnet det kritikkverdig at ledelsen
ikke har sikret at arkivverdig informasjon og sentrale dokumenter
knyttet til avhendingsprosessene er forsvarlig arkivert og sikret
løpende.
PwC stiller spørsmål ved flere forhold knyttet
til engasjering og bruk av Norsk Megling & Auksjon AS (NMA)
som leverandør av markedsførings- og salgstjenester for avhending
av de aktuelle fartøyene.
NMA er et meglerfirma som driver innen auksjon,
megling og skipsmegling. Selskapet ble stiftet i mai 1989 og har
hovedkontor i Bodø. NMA var involvert i salgsprosessene både for
MTB-ene, kystvaktfartøyene KV «Titran» og KV «Agder» og depotfartøyet
KNM «Horten».
CAS Global Ltd kjøpte både de seks MTB-ene og
KNM «Horten» av FLO. I tillegg bistod CAS Global ved frakt av KV
«Titran» for kjøper.
Det følger av PwC-rapporten av 31. oktober 2014 at
selskapet ble etablert i 2008 i UK som et privat selskap med begrenset
ansvar. Av selskapets hjemmeside fremgår det at selskapet har kontorer
i Nigeria, Ghana og Sierra Leone i tillegg til London. Nautic Africa
opptrådte som megler for OMAK Maritime Limited ved kjøp av KV «Titran»
fra FLO. På det signerte «Bill of Sale»-dokumentet datert 16. desember
2013 står selskapet Nautic Africa Ltd. med hjemmehørende adresse
på British Virgin Islands, oppført som overdragelsesmottaker.
OMAK Maritime Ltd. er selskapet som står oppført
som overdragelsesmottaker av fartøyet KV «Titran» på et
utkast til «Bill of Sale», datert 28. november 2013.
Det følger av PwCs rapport av 20. mars 2015
at CAS Globals registrerte adresse er en postboksadresse for et
hundretalls andre selskaper.
PwC gjennomførte på oppdrag fra Forsvarsdepartementet
en ny undersøkelse av forhold knyttet til Forsvarets avhending av
fartøyer. Rapporten forelå 20. mars 2015.
Mandatet gikk ut på å særlig klarlegge tredjeparters
rolle i og befatning med Forsvarets avhending av fartøyer samt undersøke
forhold knyttet til enkelte av Forsvarets salg.
Det fremgår av den første PwC-rapporten at det synes
klart at FLO SAS ikke har vært tilstrekkelig oppmerksom på nødvendigheten
av en catch all-vurdering.
«Etter PwCs vurdering ble det gjort en saksbehandlingsfeil
av SAS da KNM Horten ble solgt til CAS Global uten at UD hadde fått
seg forelagt salget til vurdering opp mot «catch all»-bestemmelsene
i forkant. Det var heller ikke innarbeidet forbehold i salgskontrakten
om nødvendigheten av en slik vurdering fra UD sin side. At vurderingen
senere ble gjort og tillatelse gitt, synes å være et resultat av
at UD selv hadde fanget opp at KNM Horten var blitt solgt til utenlandsk
kjøper.»
Når det gjelder salget av KV «Titran», uttaler PwC
i den første rapporten:
«Det foreligger ingen kjøpsdokumenter slik det gjør
for andre avhendede fartøy som regulerer pris, overtakelse, forutsetninger
for kjøp, as is-klausuler mv. Utover Bill of Sales til Nautic Africa
av 16. desember 2013 er Titran i realiteten overdratt uten at det
foreligger kjøpekontrakt som regulerer Forsvarets ansvar i etterkant
av overdragelse. Dette er i strid med krav til god forvaltningsskikk.»
Det fremgår av den andre rapporten at PwC stiller
seg undrende til den prosessen som ble gjennomført av FLO SAS og
NMA knyttet til avhendingen av KV «Titran»:
«Det ble inngått en meglerkontrakt med ukjent og
ubegrenset provisjonsbeløp. Det foreligger imidlertid ingen kjøpekontrakt
mellom FLO og NMA, ingen dokumenter som regulerer Forsvarets ansvar,
om skipet selges «as is –where is», overlevering etc. Det foreligger
heller ingen dokumenter som viser den juridiske og formelle overdragelsen
av eiendomsretten og de forpliktelser kjøp/salg av utrangert materiell medfører.»
Det fremgår av oppsummeringen:
«PwC mener saksbehandlingen og prosessen knyttet
til avhending av utrangerte fartøy ikke kan sies å ha hatt en forsvarlig
organisering og innretning i tråd med kravene til god forvaltningsskikk.
I alle fartøytransaksjonene som NMA har bistått med er det mangler
knyttet til anskaffelse, meglerkontrakt, kjøpekontrakt som ikke
er signert og/eller sporbarhet knyttet til betalingsstrømmer …
…
PwC mener det er grunn til å stille spørsmål ved at det for fem
av salgene der oppgjørene har gått via NMA, ikke foreligger underskrevet
kontrakt. PwC finner det er kritikkverdig av Forsvaret ikke å sikre
at det ved ethvert salg foreligger kontrakt underskrevet av kjøper
og Forsvaret der salgspris klart fremgår.»
PwC har på bakgrunn av sine funn kommet med en
rekke anbefalinger.
Det fremgikk av pressemelding fra Forsvarsdepartementet
datert 22. januar 2015:
«Økokrim har startet etterforskning vedrørende Forsvarets
avhending av tidligere marinefartøyer. –Vi har hele tiden understreket
alvoret i saken og jevnlig informert Stortinget om vårt arbeid.
Vi ser positivt på at Økokrim undersøker denne saken, sier departementsråd
Erik Lund-Isaksen i Forsvarsdepartementet.
Blant annet
på bakgrunn av rapporten fra PricewaterhouseCoopers som Forsvaret
bestilte i høst, og som Forsvarsdepartementet fikk oversendt 10.
november 2014, har Forsvarsdepartementet foretatt flere ytterligere
undersøkelser for å belyse saken i sin helhet.
Grundige
egne undersøkelser er også nødvendig for å oppfylle kravene i statens
personalhåndbok (10.19 om retningslinjer for behandling av saker
om underslag, korrupsjon, tyveri, bedrageri og utroskap i statstjenesten)
før saker eventuelt blir løftet til påtalemakten.
Stortingets
kontroll- og konstitusjonskomite varslet i desember høring om saken.
Høringen ble utsatt fra 9. januar fordi Forsvarsdepartementet ønsket mer
tid til egne undersøkelser. Ny høringsdato er ennå ikke satt.»
Ved eksport av forsvarsmateriell vil lov om
toll og vareførsel (tolloven) av 21. desember 2007 kunne komme til
anvendelse. Lovens kapittel 3 inneholder regler om varslings-, melde-
og fremleggelsesplikt, og i kapittel 4 reguleres deklareringsplikt.
Tolloven inneholder diverse bestemmelser om innførsel og utførsel
av varer til og fra Norge. Varer er ikke tillatt utført/eksportert
fra Norge før varen er deklarert av Tollvesenenet. Deklarasjonen
skal inneholde nærmere angitte opplysninger om vareeier, mottaker,
type vare, varens verdi osv. Brudd på tollovens bestemmelser kan
straffesanksjoneres etter kapittel 16.
Det foreligger en tollsamarbeidsavtale mellom Norge
og Storbritannia, og det norske tollvesenet fikk i juni 2012 to
henvendelser fra kolleger i britisk toll. Bakgrunnen var at man
satte eksport av norske fartøyer til Nigeria i sammenheng med mistanke
om korrupsjon i den nigerianske kystvakten.
Tollvesenet tok kontakt med eksportkontrollseksjonen
i UD for å informere om problemstillingene som var tatt opp av britene,
og etter anbefaling fra eksportkontrollkontoret informerte
Tollvesenet også FLO om henvendelsen. Informasjonsutvekslingen var
direkte og uformell og foregikk for det meste på saksbehandlernivå.
Tollvesenets saksbehandler informerte også en kollega i PST om den
britiske bekymringen. I tillegg til de seks MTB-ene omfattet informasjonsutvekslingen
også KNM «Horten» og kystvaktskipet KV «Titran». Problemstillinger
som ble tatt opp vedrørte tidspunktene for de faktiske utførslene
av fartøyene, kopier av dokumenter, transportrute for fartøyene,
sluttbrukererklæringer, oversendelse av norske eksportdeklarasjoner
mv.
Tolldirektøren har opplyst at flere av fartøyene kan
ha blitt utført uten forutgående deklarering til Tollvesenet. Tre
av MTB-ene («Geir», «Terne» og «Stegg») ble deklarert etter at fartøyene
faktisk var utført fra Norge.
Det fremgår av opplysninger fra tolldirektøren
at fire deklarasjoner med til sammen 17 kjøretøyer, ble stoppet
av tollregion Sør-Norge for nærmere kontroll. Det fremkom
for alle deklarasjonene at avsender var AS Roger Jensen Trading
Co. Ltd. og at mottaker var Tekeste Tesfamicael i Eritrea.
Samtlige 17 kjøretøy ble i mai/juni 2012 i samråd med
eksportkontrollseksjonen i UD nektet utført. De samme kjøretøyene
ble i august 2012 deklarert for utførsel til De Forente Arabiske
Emirater. Rapporten fra FNs overvåkingsgruppe for Somalia og Eritrea
av 25. juni 2013 gir en beskrivelse av hvordan eksporten har foregått.
Kjøretøyene som endte opp i Eritrea, ble solgt
på auksjon til et norsk firma før utførsel i 2012, og det er ikke
snakk om eksport fra Forsvarets side.
Saken vedrørende mulig ulovlig eksport av tidligere
militære lastebiler fra Norge til Eritrea ble anmeldt av Utenriksdepartementet
19. juni 2013.
15 stk. BV 206 beltevogner ble i 2006 eksportert fra
Norge til Storbritannia og deretter reeksportert til Norge og videre
til Sudan. Storbritannia hadde på dette tidspunkt et strengere eksportregelverk
enn Norge. To britiske statsborgere er senere straffedømt i forbindelse
med reeksporten til Norge.
Det ble ikke gitt lisens fra Utenriksdepartementet for
eksport av militære beltevogner fra Norge til Sudan. På basis av
søknad fra et norsk firma om eksport av demilitariserte beltevogner
til sivilt bruk i Sudan, uttalte Utenriksdepartementet 24. januar
2006 at eksporten, under de gitte forutsetninger, ikke
krevde lisens.
Totalt 30 beltevogner ble eksportert fra Norge
til Sudan i 2006/2007. Deklareringen til Tollvesenet ble gjort på
en korrekt måte.
FN innførte en våpenembargo mot ikke-regjeringsstyrker
og individer, inklusive Janjaweed-militsen i Darfur i juli 2004
(sikkerhetsrådsresolusjon 1556 (2004)). Våpenembargoen ble i mars
2005 utvidet til å omfatte alle parter til våpenhvileavtalen som ble
inngått i N’Djamena så vel som alle andre kjempende i Darfur, inklusive
regjeringsstyrkene (sikkerhetsrådsresolusjon 1591 (2005)).
To utrangerte 5-B jagerfly ble solgt til Northern General
Leasing LLC (NGL) i februar 2015. Internrevisjonen i Forsvarsdepartementet
har gjennomført en utvidet undersøkelse av salgene. Oppdraget ble igangsatt
etter en innledende undersøkelse på bakgrunn av tips fra en privatperson
med påstand om kritikkverdige forhold i salgsprosessen. Internrevisjonens
rapport av 1. oktober 2015 tar for seg det historiske hendelsesforløpet
fra salgsprosessen startet i 2002, med særlig vekt på perioden fra
2005, da dagens kjøper først meldte sin interesse for de to jagerflyene.
Det fremgår av internrevisjonsrapporten at NGL er
et aksjeselskap registrert i Forth Worth Texas, opprettet i 2006.
Basert på tilgjengelig informasjon om NGL ser det ut til at selskapets
eneste formål har vært å kjøpe og leie ut de aktuelle jagerflyene
til aktører som amerikanske myndigheter har godkjent. Undersøkelser
utført i USA har vist at NGL høyst sannsynlig er et selskap som
eies og kontrolleres av Hillwood Development Company LLC (Hillwood).
Det er dette selskapet som betalte Forsvaret for kjøpet av flyene.
Det fremgår av rapporten:
«Hillwood er eid av Ross Perot jr., sønn av tidligere
presidentkandidat Ross Perot. Gjennom Hillwood og datterselskapene
Alliance Airport Services og Alliance Avation Services, driver han
Fort Worth Alliance Airport (FWA), hvor flyene antagelig har vært
siden 2008.»
Det fremgår videre at flyene har vært fremvist
på flere flyshow på Alliance Airport. Utover dette er det ikke kjent
verken for Forsvaret eller FD hva flyene har vært brukt til.
Et hovedfunn i rapporten er blant annet at Forsvaret
ikke har kunnet fremvise dokumentasjon på at NGL i realiteten representerer
amerikanske myndigheter. Dette er et absolutt krav, jf. Meld. St.
8 (2014–2015) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2013, eksportkontroll
og ikke-spredningssamarbeid. Det stilles videre spørsmål ved hvilke
hensyn som har vært førende for det endelige salget til NGL, og
om øvrige interessenter har hatt reell mulighet til å by på disse
flyene siden de har blitt stående på Fort Worth Alliance Airport.
Ut fra gjeldende regelverk og prinsipper for forsvarlig forvaltning
mener internrevisjonen at salgsprosessen totalt sett har vært mangelfull og
at den bærer preg av svak internkontroll; noe som gir rom for høy
mislighetsrisiko.
Etter gjennomgang av rapporten i Forsvarsdepartementets
politiske og administrative ledelse ble det besluttet at rapporten
skulle oversendes Økokrim for vurdering.
På bakgrunn av nye opplysninger fra forsvarssjefen
utarbeider departementet en oppdatert rapport om avhending av jagerflyene.
Den oppdaterte rapporten er ennå ikke ferdigstilt.
Saken startet med at komiteen i møte 14. oktober 2014
vedtok å sende likelydende brev med spørsmål til forsvarsminister
Ine M. Eriksen Søreide og utenriksminister Børge Brende. Komiteen
ba i brevet de to ministrene om å redegjøre for de mange alvorlige påstandene
som hadde fremkommet i media. Komiteen stilte spørsmål om hva som
var faktum i saken og om hvorvidt regelverk og retningslinjer var
fulgt av departementene og underliggende etater.
Komiteen mottok 24. oktober 2014 svarbrev fra både
forsvarsministeren og utenriksministeren.
Forsvarsministeren uttalte blant annet:
«I Dagbladets artikler vises det til at tidligere norske
marinefartøyer har endt opp hos private selskaper i utlandet. Fartøyene
som omtales er seks missiltorpedobåter (MTB) av Hauk-klassen (KNM «Terne»,
KNM «Stegg», KNM «Geir», KNM «Falk», KNM «Jo» og KNM «Tjeld»), depotfartøyet KNM
«Horten», skolefartøyene KNM «Hessa» og KNM «Vigra», samt transport-
og indre kystvaktfartøyet KV «Titran».
Alle salgene
ble gjennomført i tidsrommet februar 2012 – september
2013.»
Når det gjelder komiteens spørsmål om regelverk og
retningslinjer var fulgt av departementet og underliggende etater
i den konkrete saken omtalt i Dagbladet, viste forsvarsministeren
til Normalinstruksen (Instruks for utrangering, kassasjon og avhending
av materiell og fast eiendom som tilhører staten). Det ble videre
vist til Forsvarsdepartementets retningslinjer for materiellforvaltning
i forsvarssektoren og lov om kontroll med eksport av strategiske
varer, tjenester og teknologi m.v. (eksportkontrolloven) med tilhørende
forskrifter.
Det fremgikk:
«Med dette som bakgrunn synes alle fartøysalgene
i hovedsak å være gjennomført i tråd med gjeldende bestemmelser
og instrukser. Når det gjelder vurdering av eksport av materiellet
i henhold til eksportkontrollforskriftens § 7, har imidlertid Forsvarets
behandling av enkeltsaker vært mangelfull. Forsvaret er som eksportør
forpliktet til å videreformidle til Utenriksdepartementet alle relevante
opplysninger om materiellets bruk og sluttbruk. Forsvarets daværende
gjeldende praksis vedrørende salg av sivilt materiell innebar ikke
å hente inn informasjon om materiellets sluttbruk. At Forsvaret
ved salget av fartøyene KNM «Hessa», KNM «Vigra» og KV «Titran» ikke
har innhentet opplysninger om sluttbruk, og ved behov oversendt
disse til Utenriksdepartementet for vurdering mot eksportkontrollforskriftens
§ 7, er således kritikkverdig. Ved salg til ikke-statlige utenlandske
aktører, som for eksempel internasjonale sikkerhetsselskaper, burde
slike opplysninger rutinemessig vært innhentet og vurdert av Forsvaret,
samt ved behov forelagt Utenriksdepartementet for vurdering mot
eksportkontrollforskriftens § 7. …»
Forsvarsministeren redegjorde i brevet for iverksatte
tiltak i etterkant av at saken ble kjent i media. Det fremgikk blant
annet at det var nedsatt en intern arbeidsgruppe for å vurdere gjeldende
prosedyrer.
Det fremgikk videre at Forsvaret 14. august
2014 engasjerte PricewaterhouseCoopers (PwC) til å foreta en ekstern
undersøkelse av gjennomførte salg av militære fartøy.
Forsvarsministeren skrev avslutningsvis:
«Forsvaret har som følge av de foreliggende opplysninger
innført tiltak for å heve kompetansen om avhending i organisasjonen,
blant annet for å legge bedre til rette for nødvendig kvalitetssikring,
sporbarhet og etterprøvbarhet. Forsvaret har også formalisert den
interne saksbehandling, så vel som den eksterne kommunikasjonen
knyttet til avhending, herunder innført forbedrede rutiner for dokumentasjon og
arkivering.»
Utenriksministeren viste i sitt svarbrev av
24. oktober 2014 til regelverket for eksportkontroll og redegjorde
for faktum i saken.
Det fremgikk at Utenriksdepartementet hadde vært
involvert i salget av åtte av de 10 båtene, og utenriksministeren
svarte blant annet:
«Av disse båtene var en båt et sivilt fartøy i utgangspunktet.
De syv andre båtene ble vurdert som sivile fartøyer etter demilitarisering
og ombygging foretatt av FLO. Ingen av båtene var omfattet av kontrollistene
på tidspunktet for eksport, og var derfor ikke omfattet av automatisk
lisensplikt. Alle båtene var således kun gjenstand for lisensplikt
dersom de var omfattet av «fang-alt»-bestemmelsen i dagjeldende
forskrift § 1, bokstav f, om varer «… til militær bruk til områder
hvor det er krig, krig truer eller til land hvor det er borgerkrig».
Tilsvarende bestemmelse følger av gjeldende forskrift § 7, bokstav
c.»
Utenriksministeren understreket at det er eksportørens
plikt å foreta den første vurderingen av om et salg kan være omfattet
av forskriften § 7 bokstav c. Dersom eksportøren kommer til at det
er tilfellet eller dersom eksportøren er i tvil, har vedkommende eksportør
en plikt til å forelegge saken for Utenriksdepartementet.
Det fremgikk videre:
«Utenriksdepartementet har i lys av denne saken vurdert
at deler av eksportkontrollregelverket tidligere kan ha åpnet for
en for stor grad av skjønn hos eksportøren mht. om en vare er lisenspliktig
eller ikke. Utenriksdepartementet valgte derfor i september 2014
å stramme inn og tydeliggjøre regelverket ved at det nå er innført
lisensplikt for alt materiell som er særlig konstruert eller modifisert
for militær bruk, og som på et tidspunkt har vært omfattet av liste
I, uavhengig av tilstand ved utførsel fra Norge.
Dette
betyr at i dagens regelverk vil tidligere militære fartøy som er
ombygd til sivile formål være omfattet av liste I, automatisk være
underlagt lisensplikt og dermed trenge en lisens fra Utenriksdepartementet
for utførsel fra Norge. Fartøyer som har vært benyttet av Forsvaret,
men som aldri har vært modifisert for militær bruk, vil fortsatt
kun være gjenstand for vurdering opp mot § 7 ved utførsel fra Norge.»
Den 5. november 2014 sendte komiteen et nytt brev
til forsvarsministeren. Under henvisning til Dagbladets reportasjer
ble det blant annet stilt spørsmål ved om alle fartøyene hadde forlatt
Norge i tidsrommet februar 2012 til september 2013, eller om enkelte
fartøy hadde blitt avhendet etter september 2013.
Forsvarsministeren svarte i brev datert 13.
november 2014. Vedlagt brevet fulgte rapporten fra PricewaterhouseCoopers
(PwC) av 31. oktober 2014 angående salg av marinefartøyer, samt
forsvarssjefens sakssammendrag av funnene som fremkom i rapporten.
Grunnet de detaljerte opplysningene i rapporten som lett kunne identifisere
tjenestemenn, hadde forsvarssjefen valgt å unnta rapporten i sin
helhet fra offentlig innsyn.
Når det gjelder komiteens spørsmål om avhendingstidspunkt,
ble det vist til at kontrakt mellom Forsvaret og Norsk Megling &
Auksjon om salg av transport- og indre kystvaktfartøyet KV «Titran»
ble inngått den 19. september 2013. Det fremgikk av rapporten fra
PwC at Norsk Megling & Auksjon anså seg selv som kjøpere av
KV «Titran» og at de skulle stå for alle praktiske detaljer i forbindelse
med salget. Likevel signerte Forsvaret den 16. desember 2013 en «Bill
of Sale» på fartøyet med OMAK Maritime Ltd. som kunde. Ifølge forsvarsministeren
hadde Forsvarsdepartementet ingen opplysninger om når fartøyene
forlot Norge.
På komiteens spørsmål om «hvilket skjønn har vært
utøvet ved avhending av demilitarisert forsvarsmateriell, som man
nå ikke lenger ønsker?» svarte forsvarsministeren at Forsvaret før
endringen i eksportkontrollforskriften i oktober 2014
vurderte hva som var påkrevd av ombygging, endring og/eller fjerning
av utstyr etc. for at materiellet ikke lenger skulle være omfattet
av liste I. Ved tvil skulle Forsvaret alltid forelegge Utenriksdepartementet
saken for avgjørelse. Det fremgikk:
«Denne vurderingen vil ikke lenger bli foretatt av Forsvaret.
Under dagens regelverk vil også fartøy som tidligere var omfattet
av Liste I, men som senere er ombygd til sivile formål, være underlagt
lisensplikt etter forskriftens § 4 og dermed trenge en lisens fra
Utenriksdepartementet for utførsel fra Norge.»
Forsvarsministeren skrev videre:
«… Som det fremgår av mitt svar til komiteen av 24.
oktober 2014 erkjenner Forsvaret fullt ut at saksbehandlingen i
denne saken har vært mangelfull, og jeg er i mitt svar klar på at
Forsvarets håndtering av saken har vært kritikkverdig. Forsvaret
har som tidligere beskrevet derfor umiddelbart innført tiltak for
å heve kompetansen på avhending og forsvarlig forvaltning i organisasjonen,
blant annet for å bidra til nødvendig kvalitetssikring, sporbarhet
og etterprøvbarhet.
I PricewaterhouseCoopers’ rapport
fremkommer det informasjon som viser at det i Forsvaret er begått brudd
på blant annet bestemmelsene om forsvarlig forvaltning. Som det
fremgår av forsvarssjefens sammendrag erkjennes behovet for å forbedre
egne saksbehandlingsrutiner i forbindelse med avhending av materiell
og forsvarssjefen har allerede formalisert den løpende saksbehandlingen
internt i etaten og opp mot Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.
Forsvarssjefen uttrykker også støtte til de tiltak som anbefales
av PricewaterhouseCoopers, og varsler at de fleste tiltak vil bli
gjennomført i inneværende år, og at alle tiltak vil bli gjennomført
innen 2. kvartal 2015.
Forsvarsdepartementet ser svært
alvorlig på de forhold som er avdekket i rapporten fra PricewaterhouseCoopers,
og vil følge arbeidet med iverksetting av de varslede tiltakene
i Forsvaret tett, og blant annet gjennom den løpende styringsdialogen
kreve jevnlig rapportering av oppfølgingstiltakene. Forsvarsdepartementet
vil utover dette vurdere ytterligere undersøkelser og tiltak.»
Vedlagt brevet fulgte en oversikt over besøk
av nigerianske statsborgere til Haakonsvern i forbindelse med visninger
av fartøy for salg.
Den 17. november 2014 sendte forsvarsministeren
et nytt brev til komiteen der hun kommenterte avhendingen av KV
«Titran». Det fremgikk at det fortsatt eksisterte enkelte uklarheter
rundt blant annet salget av KV «Titran», og at hun fortløpende ville vurdere
ytterligere undersøkelser og tiltak.
I brev fra forsvarsministeren av 17. desember 2014
ble det orientert om at Forsvaret hadde innført tiltak for å heve
kompetansen om avhending i organisasjonen, blant annet for å legge
bedre til rette for nødvendig kvalitetssikring, sporbarhet og etterprøvbarhet.
Forsvaret hadde også formalisert den interne saksbehandlingen, så
vel som den eksterne kommunikasjonen knyttet til avhending.
Det fremgikk videre:
«Forsvarsdepartementet har nå, som et øyeblikkelig
tiltak, presisert overfor Forsvaret at fullmaktene knyttet til avhending
av materiell inntil videre skal tilligge forsvarssjefen, og ikke
delegeres videre til Forsvarets logistikkorganisasjon. I tillegg
har departementet, for å bidra til at nødvendige og tilstrekkelige
tiltak iverksettes på avhendingsområdet, intensivert oppfølgingen
av og dialogen med forsvarssjefen. Forsvarsdepartementet har allerede
gjennomført et første møte om temaet i den intensiverte styringsdialogen
med forsvarssjefen, og vil i tiden som kommer følge forbedringsarbeidet
nøye opp både gjennom ytterligere særskilte møter og rapportering.»
Avslutningsvis skrev forsvarsministeren:
«Forsvarsdepartementet er nå inne i en fase hvor ytterligere
undersøkelser blir foretatt. Jeg er opptatt av åpenhet og at alle
relevante forhold belyses i tilstrekkelig grad. Komiteen vil løpende
bli informert dersom det fremkommer ny relevant informasjon utover
det som allerede er fremsendt.»
I brev til komiteen fra utenriksministeren,
datert 23. desember 2014, ble det vist til tidligere brev av 24.
oktober 2014, der det ble fremført at Utenriksdepartementet ikke
hadde mottatt henvendelser fra Forsvarets logistikkorganisasjon
om fartøyene KNM «Hessa» og KNM «Vigra».
Utenriksministeren skrev:
«Det er riktig at FLO ikke hadde henvendt seg til Utenriksdepartementet
og forespurt om lisensplikt på tidspunktet for salg av fartøyene.
En ny gjennomgang av våre arkiver viser imidlertid at det var kontakt
mellom FLO og Utenriksdepartementet i mars 2013. Da fartøyene skulle
utføres stilte Tollvesenet spørsmål til FLO vedrørende mulig lisensplikt
for disse to fartøyene, og ba om at dette ble avklart før fartøyene
ble frigitt for utførsel. FLO tok da kontakt med Utenriksdepartementet
13. mars 2013. FLO oppga overfor Utenriksdepartementet at skipene
var sivilt klasset da de ble bygget, og ikke var modifisert for
militær bruk. Det var heller ikke innmontert listeført materiell
i fartøyene. Videre oppga FLO at salget gikk til en portugisisk
eier og at fartøyene ville bli registrert under britisk flagg og
dermed være underlagt britisk jurisdiksjon.»
Komiteen sendte 7. januar 2015 et nytt brev
til forsvarsministeren. Det ble vist til at Forsvarsdepartementet
hadde iverksatt ytterligere undersøkelser av enkelte forhold i saken,
og at dette ville kunne bidra til å belyse alle forhold rundt saken
på en grundig og fyllestgjørende måte. Komiteen valgte på denne
bakgrunn å utsette kontrollhøringen i saken.
Som et ledd i den videre behandlingen av saken ba
komiteen om å få oversendt all dokumentasjon vedrørende avhending
og salg av marinefartøyer, dvs. dokumenter som PwC og pressen hadde
fått innsyn i. Komiteen ba om at både graderte dokumenter og dokumenter
unntatt offentlighet skulle oversendes, og viste til sine rutiner
for håndtering av graderte dokumenter. Komiteen ba samtidig statsråden
om å vurdere offentliggjøring av rapporten fra PwC.
Den 9. januar 2015 svarte forsvarsministeren
at den etterspurte dokumentasjonen ville bli oversendt, og at rapporten
fra PwC ville bli offentliggjort og gjort allment tilgjengelig på
Forsvarsdepartementets nettsider i en anonymisert/sladdet form.
Forsvarsministeren viste på ny til at det hadde fremkommet
opplysninger som gjorde at det fortsatt var knyttet usikkerhet rundt
gjennomføringen av salget av KV «Titran». Det fremgikk videre at
Forsvarsdepartementet hadde gitt PwC et oppdrag med å undersøke
forhold knyttet til enkelte av Forsvarets salg av fartøyer, og tredjeparters
rolle.
Ved brev til komiteen datert 12. mars 2015 oversendte
forsvarsministeren delvis taushetsbelagt dokumentasjonen som Forsvaret
overleverte PwC i forbindelse med undersøkelsen samt offentliggjorte
dokumenter som pressen var gitt innsyn i.
Den 27. mars 2015 oversendte forsvarsministeren
rapporten fra PwC om forhold knyttet til enkelte av Forsvarets salg
av fartøyer og tredjeparters rolle. Rapporten som Forsvarsdepartementets
internrevisjon hadde gjennomført knyttet til det samme saksforholdet,
var også vedlagt. Denne var gradert «Fortrolig» etter Beskyttelsesinstruksen.
Forsvarsministeren viste til at begge rapportene, grunnet de alvorlige
funnene, var oversendt Økokrim.
I et nytt brev av 29. april 2015 oversendte
forsvarsministeren en fyldigere oversikt over aktuelle besøk til
Haakonsvern orlogsstasjon basert på informasjon oversendt fra Forsvaret.
For å kunne offentliggjøre opplysninger i størst mulig grad og samtidig hensynta
forholdet til taushetsplikten, var taushetsbelagte opplysninger
sladdet. Vedlagt brevet fulgte også en offentlig og sladdet versjon
av rapport av 15. desember 2014 fra Forsvarsdepartementets internrevisjon.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet
i møte 18. november 2014 å igangsette forberedelser i egen sak til
Stortinget og å avholde kontrollhøring. Det ble først lagt opp til
en høring i saken 9. januar 2015, men på bakgrunn av at Forsvarsdepartementet ønsket
mer tid til egne undersøkelser i saken, ble høringen utsatt.
Høring i saken ble avholdt 30. april 2015.
Formålet med høringen var å få klarhet i hvordan norske
utrangerte marinefartøyer kunne ende opp hos paramilitære selskaper
i Vest-Afrika, gitt regelverket for avhendelse av utrangert militært
materiell som setter forbud mot en slik sluttbruk av fartøyene.
Komiteen besluttet at høringen ville omhandle
– men ikke begrense seg til – følgende problemstillinger:
Har salgene av fartøyene
vært i tråd med gjeldende regelverk?
Har saksbehandlingen/håndteringen av salgene av
fartøyene vært forsvarlig?
Hvorfor har ikke varsellampene ringt (red
flag)?
I hvilken grad / på hvilken måte har Forsvarsdepartementet
vært involvert i prosessen?
Hvilke vurderinger ble gjort om salg contra
destruksjon i forbindelse med beslutningen om avhendelse
av fartøyene?
I hvilken grad / på hvilken måte har UD
vært involvert i prosessen?
Hva gjøres nå for å minimere skadene?
Følgende ble invitert og møtte til høringen:
Forsvarsminister
Ine M. Eriksen Søreide
Utenriksminister Børge Brende
Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre
Tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Tidligere forsvarsminister og utenriksminister Espen
Barth Eide
Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen
Sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon,
administrerende direktør Petter Jansen
Tidligere forsvarssjef general Harald Sunde
Tidligere forsvarssjef general Sverre Diesen
Toll- og avgiftsdirektoratet ved tolldirektør Bjørn
Røse
Horten Skipsreparasjoner AS
Norsk Megling & Auksjon AS
Komiteen inviterte også tidligere forsvarsminister
Grete Faremo. Som Executive Director for UNOPS oppholdt hun seg
i New York, og meldte forfall til høringen på grunn av et toppledermøte
i FN den aktuelle dagen.
Utgangspunktet etter Stortingets forretningsorden
§ 75 bokstav b er at representantene har taushetsplikt om blant
annet forhold av den art som er omhandlet i forvaltningsloven § 13
(noens personlige forhold m.m.)
Forsvarsdepartementet har i de offentlige versjonene
av de to rapportene fra Pricewaterhouse Coopers (PwC) og rapporten
fra Forsvarsdepartementets internrevisjon, under henvisning til
offentleglova § 13, jf. forvaltningsloven § 13, sladdet opplysninger som
blant annet kan bidra til å identifisere enkeltpersoner.
Det fremgår av Stortingets forretningsorden
§ 27 femte ledd at
«komiteen kan bare motta taushetsbelagte opplysninger
for lukkede dører. Under åpen høring må komiteens medlemmer ikke
gjengi eller vise til opplysninger underlagt lov- eller instruksfestet
taushetsplikt.»
Av reglementet for åpne kontrollhøringer § 3
nr. 2 fremgår det at
«dersom et spørsmål ikke kan besvares uten å røpe
opplysninger undergitt taushetsplikt, bør den innkalte gjøre komiteen
oppmerksom på dette. Den innkalte kan anmode komiteen om å få avgi
forklaring helt eller delvis for lukkede dører.»
Komiteen la dette til grunn.
Stenografisk referat fra høringen følger som
vedlegg 32 til komiteens innstilling til Stortinget.
Under høringen 30. april 2015 oppstod det etter ny
informasjon fra Norsk Megling & Auksjon AS (NMA) uklarhet om
hvilke besøk som ble gjennomført på Haakonsvern og hvem som deltok.
Komiteen sendte på denne bakgrunn et brev til forsvarsministeren
12. mai 2015 og ba om en verifisering.
I svarbrev av 29. mai 2015 fra forsvarsministeren fremgår
det at Forsvarsdepartementet hadde forholdt seg til den informasjonen
som til enhver tid ble formidlet fra Forsvaret sentralt:
«Når det gjelder besøkene til Haakonsvern har Forsvarsdepartementet
forholdt seg til den informasjonen som til enhver tid har vært videreformidlet
fra Forsvaret sentralt. Forsvarsstaben har vært av den oppfatning
at besøksloggen har vist faktisk gjennomførte besøk til Haakonsvern.
Dette viser seg ikke å være korrekt. Ved Haakonsvern foreligger
også annen dokumentasjon på om de besøkende faktisk har kvittert
seg inn ved basen eller ikke. Forsvaret har derfor nå foretatt en
fornyet gjennomgang og kvalitetssikring av de aktuelle besøkene
i 2012.
Basert på den informasjonen som Forsvaret
nå har fremskaffet, fremgår det av vedlagte oversikt om den enkelte
faktisk har gjennomført besøket eller ikke. Den korrigerte oversikten
viser at fire av sju innmeldte besøk knyttet til saken ikke ble
gjennomført. …»
Oversikten ble også oversendt i en offentlig
versjon, der taushetsbelagte opplysninger var sladdet, jf. offentleglova
§ 13 og forvaltningsloven § 13. Det fremgikk at enkeltpersoner i
den offentlige versjonen var sladdet blant annet på grunn av at
de er eller har vært under etterforskning av Økokrim, og at departementet
ikke kjente til deres nåværende status i etterforskningen.
Forsvarsministeren skrev avslutningsvis:
«Som jeg henviste til under kontrollhøringen 30. april,
har det vært betydelige utfordringer knyttet til å fremskaffe og
kvalitetssikre fullstendig informasjon om deler av denne saken.
Den korrigerte informasjonen som nå foreligger knyttet til gjennomføringen
av besøkene ved Haakonsvern, er et uttrykk for utfordringene som
foreligger på dette området.»
Den 5. juni 2015 mottok komiteen et brev med vedlegg
fra NMA om saken der det fra deres side ble redegjort for besøkene
på Haakonsvern. Det fremgikk blant annet:
«Norsk Megling & Auksjon AS har i Kontroll- og
konstitusjonskomiteens høring fått spørsmål som kan reise tvil om
NMA og ansattes integritet og troverdighet.
Vi opplever
det som forsøk på en ytterligere mistenkeliggjøring av NMA med bakgrunn
at navnene på NMAs besøkende er fjernet fra loggene.»
NMA spesifiserte på denne bakgrunn besøkene nærmere
i brevet. Det ble vist til besøk på Haakonsvern 1.–2. mai og 10.
august 2012. Formålet med besøkene var visninger av KV «Titran».
Det fremgikk videre:
«Uvisst av hvilken grunn har Forsvarsdepartementet
sladdet NMA ansattes navn i besøksloggen. Dette med begrunnelse
'at personer som er under eller har vært under Økokrims etterforskning'.
For
ordens skyld gjør vi oppmerksom på at NMA aldri har vært siktet,
mistenkt eller under etterforskning i saken, se vedlagte brev fra
advokatfirma Brækhus & Dege ved advokat Peder Morset.»
NMA sendte også en forespørsel til Nigerias
ambassade i Stockholm. Komiteen mottok 10. juni 2015 en note fra
Nigerias ambassade i Stockholm i sakens anledning.
I brev av 12. mai 2015 skrev komiteen til NMA og
etterspurte, med henvisning til kontrollhøringen, «Bill of sale»
for KV «Titran» samt kopi av salgskontraktene for fem av fartøyene.
Komiteen mottok 27. mai 2015 et brev fra Advokatfirmaet
Brækhus Dege på vegne av NMA. Som vedlegg til brevet fulgte en rekke
dokumenter, herunder ulike versjoner av «Bill of Sale» for KV «Titran».
Når det gjelder «Bill of Sale» for KV «Titran», fremgikk
det:
«Hva angår «Bill of Sale» for KV Titran er situasjonen
mindre klar, men Norsk Megling & Auksjon forklarte omstendighetene
i et møte med Utenriksdepartementet 13. januar 2015 og senere i
et brev fra oss av 5. februar 2015 (vedlegg 6). Som det fremgår av
dette brevet, ble Titran overtatt på Horten kai av Omak Maritime
Ltd, gjennom en transaksjon i to ledd hvor Nautic Africa Ltd først
overtar skipet fra FLO og deretter videreselger det direkte til
Omak Maritime.»
Det ble vist til at daglig leder for NMA, Morten Larsos
i høringen 30. april 2015, forklarte for komiteen at FLO utstedte
to «Bill of Sale» for fartøyet, både ett til Nautic Africa og ett
direkte til Omak Maritime.
Det fremgikk videre:
«Dette må formodentlig tolkes som et forsøk på å
bistå sluttbruker med å få fartøyet uttransportert fra norsk havn
så raskt som mulig. Juridisk sett er det korrekt å anse transaksjonen
som først mellom FLO og Nautic Africa, og dernest mellom Nautic
Africa og Omak Maritime. I praksis ble imidlertid prosessen gjennomført
simultant på Horten kai, Omak Maritime tok kontrollen over fartøyet,
sendte sin besetning om bord, og FLO fant det formodentlig enklest
å utferdige et nytt dokument direkte til sluttbruker.»
Brevet fra Advokatfirmaet Brækhus Dege omtalte
videre kontrakten som ble inngått med NMA og hvordan megleroppdraget
ble utført. Det fremgikk blant annet at kontrakten med FLO ikke
inneholdt noen bestemmelser om opplysningsplikt hva gjelder kjøpesummen.
Derimot hadde Nautic Africa en klar interesse overfor sin kunde,
Omak Maritime, i at kjøpesummen ikke ble offentlig.
Det beklages i brevet at de brev som ble sendt
fra NMA til FLO og Forsvarsdepartementet i desember, var basert
på en uriktig forståelse av jussen.
I brev til komiteen av 22. juni 2015 knyttet
forsvarsministeren noen bemerkninger til den nye informasjonen som
kom fram fra NMA i kontrollhøringen 30. april 2015 vedrørende det
tidligere kystvaktfartøyet KV «Titran». Det fremgikk:
«… Forsvarsdepartementet sendte brev til NMA 18.
desember 2014 der vi etterspurte dokumentasjon knyttet til salget
av Titran, og vi har henvendt oss til firmaet igjen i brev 18. mai
2015. Departementet er også kjent med at Forsvaret har henvendt
seg til NMA 12. juni 2015, med forespørsel om mer informasjon. Forsvarsdepartementet
ba i brevet av 18. mai 2015 om at den dokumentasjonen som ble nevnt
i kontrollhøringen også oversendes oss, slik at vi får et mer komplett
bilde av salgsprosessen, herunder eventuelle salgskontrakter knyttet
til fartøyet. Det ble i høringen også gitt opplysninger om at NMA
likevel ikke anser seg som kjøper av Titran, i strid med de opplysninger
NMA tidligere har gitt. Det ble fra NMA fremholdt at de opptrådte
som megler i salget. Forsvarsdepartementet ba derfor i brevet bl.a.
også om en fullstendig redegjørelse for salgsprosessen, herunder
hvem som opprinnelig var kjøper, hvordan dette salget kom i stand,
hvem som kjøpte fartøyet i neste ledd og opplysninger om de konkrete
kjøpesummene. …»
Det fremgikk videre at departementet hadde mottatt
store mengder informasjon fra NMA og var i gang med å gjennomgå
materialet.
I etterkant av kontrollhøringen 30. april 2015 hadde
Dagbladet flere avisoppslag vedrørende eksport av kjøretøyer
til Eritrea foretatt av firmaet AS Roger Jensen Trading Co. Ltd.
(AS Roger Jensen).
I brev til komiteen av 12. mai 2015 kommenterte forsvarsministeren
oppslagene i Dagbladet. Hun viste til at UN Somalia and Eritrea
Monitoring Group 25. juli 2013 offentliggjorde en rapport på vegne
av FNs sikkerhetsråd om tilstanden i Eritrea. Rapporten ble utarbeidet
på bakgrunn av Sikkerhetsrådets resolusjon 2060 (2012). Det fremkom
blant annet informasjon om at to norske statsborgere hadde eksportert minst
35 tidligere militære kjøretøyer fra Norge, hvorav flere befant
seg i Eritrea. Ifølge rapporten var Roger Jensen, eier av AS Roger
Jensen og Tekeste Tesfamicael, eier av selskapet Brukt/Nytt maskineri Eksport,
ansvarlige for eksporten.
Det fremgikk videre at Forsvarsdepartementet hadde
blitt oppmerksom på saken høsten 2012 og samarbeidet med Utenriksdepartementet
og UN Somalia and Eritrea Monitoring Group for å avdekke forholdene
rundt salgene. Gjennom samarbeidet fremkom det at kjøretøyene hovedsakelig
ble kjøpt inn via Forsvarets auksjoner i Norge og på tilsvarende
auksjoner gjennomført av det svenske og danske forsvaret.
Forsvarsministeren skrev også:
«FN-rapporten av 25. juli 2013 omtaler forholdet som
et mulig brudd på våpenembargoen mot Eritrea. Utenriksdepartementet
anmeldte forholdet 19. juni 2013 som et mulig brudd på eksportkontrollregelverket
samt forskrift om sanksjoner mot Eritrea.
Forsvarets
logistikkorganisasjon (FLO) fattet 21. august 2013, på basis av
FN-rapporten, vedtak om midlertidig utestengelse fra Forsvarets
auksjoner for AS Roger Jensen. …»
Det fremgikk videre at vedtaket ble påklaget,
at FLO opprettholdt det og at saken ble oversendt Forsvarsdepartementet
som klageinstans. Advokatfirmaet Brækhus Dege DA tilskrev Forsvarsdepartementet
og viste til at FLO ikke på noe tidspunkt hadde opplyst hvilket
grunnlag FLO hadde i lov eller forskrift for å fatte utestengingsvedtaket,
eller hvilken lovhjemmel FLO skulle kunne påberope seg for å utferdige
et slikt vedtak.
Forsvarsdepartementet konkluderte etter en gjennomgang
og nærmere vurdering av saksforholdet med at vedtaket fattet av
FLO ikke kunne opprettholdes. Det fantes etter departementets mening
ikke hjemmelsgrunnlag i eksportkontrolloven eller i forskrift om
sanksjoner mot Eritrea, til å nekte en aktør deltakelse i auksjoner
arrangert av Forsvaret. Ettersom eksportregelverket utelukkende
regulerer utførsel av varer, tjeneste og teknologi, forelå det intet hjemmelsgrunnlag
i regelverket for å utestenge aktører fra deltakelse i auksjoner
arrangert av Forsvaret.
Forsvarsministeren opplyste at hun ville be
Forsvaret se nærmere på det juridiske mulighetsrommet for eventuelt
å kunne nekte salg til enkeltpersoner.
Komiteen sendte 21. mai 2015 et brev til forsvarsministeren
der hennes uttalelser under kontrollhøringen 30. april 2015 ble
sammenholdt med opplysningene i brevet av 12. mai 2015. Det fremgikk:
«Det fremgår av brevet at Forsvarsdepartementet har
vært kjent med saken helt siden høsten 2012 og samarbeidet med blant
annet Utenriksdepartementet og UN Somalia and Eritrea Monitoring
Group for å avdekke forholdene rundt salgene.
Komiteen
ber om statsrådens kommentarer til om hun hadde de faktiske kunnskapene
om Eritrea-saken under høringen.
Det fremgår av statsrådens
brev av 12. mai 2015 at Forsvaret vil bli bedt om å se nærmere på
det juridiske mulighetsrommet for eventuelt å kunne nekte salg til
enkeltpersoner. Komiteen ber om å bli holdt oppdatert om dette arbeidet.
Komiteen
ber videre opplyst om statsråden kjenner til flere tilfeller av
brudd på eksportkontrollregelverket enn de som så langt er omtalt
i media.»
I brev av 29. mai 2015 svarte forsvarsministeren blant
annet:
«I den såkalte Eritrea-saken var ikke Forsvaret eksportør,
og hadde ingen særlige plikter i den forbindelse. De aktuelle salgene
som lå til grunn for Utenriksdepartementets anmeldelse ble foretatt
på auksjon før utførsel i 2012 til et norsk firma. Det var slik
ingen eksport fra Forsvarets side. En eventuell eksport ville dermed
i så fall bli gjennomført etter at Forsvaret hadde solgt og levert
kjøretøyene, og avtalen med kjøper gjennomført. I dette tilfellet
var det AS Roger Jensen Trading Co. Ltd (AS Roger Jensen) som stod
ansvarlig for de opplysninger som ble gitt til UD i forbindelse
med vurdering om eksporttillatelse. …
… Saken om lastebilene
var godt kjent gjennom media og ble dekket bredt i 2013, blant annet
gjennom oppslag i NRK 6. september 2013, VG 7. september 2013 og
Aftenposten 3. oktober 2013.
Jeg kjente til Eritrea-saken
under høringen, men oppfattet spørsmålet fra komiteen til å omhandle
saker der Forsvaret står som eksportør. Forsvaret var ikke eksportør
i denne saken. Som kjent er det eksportøren som har opplysningsplikt,
og dermed er ansvarlig overfor de som forvalter og håndhever eksportkontrollregelverket,
som er Utenriksdepartementet.»
I brev av 29. mai 2015 viste forsvarsministeren videre
til at Forsvaret var bedt om å «gjennomgå alle salg tilbake til
2002 for å klarlegge om regelverk og rutiner hadde vært etterlevd,
saksbehandlingen har vært forsvarlig og å belyse eventuelle uregelmessigheter
i forbindelse med Forsvarets avhending av materiell». Det fremgikk
videre at komiteen ville bli holdt løpende orientert dersom det
ble avdekket brudd på eksportkontrollregelverket fra Forsvarets side
gjennom dette arbeidet eller andre undersøkelser ut over det som
allerede var kjent.
Komiteen sendte 31. august 2015 et oppfølgingsbrev
til forsvarsministeren. Det ble vist til brev datert 22. juni 2015,
der det fremgikk at departementet hadde mottatt ny informasjon fra
NMA og at materialet ville bli gjennomgått. Komiteen imøteså en
orientering fra statsråden på bakgrunn av departementets gjennomgang
av informasjonen.
Forsvarsministeren viste i sitt svarbrev av
14. september 2015 til at det nye materialet fra NMA ikke klargjorde
de åpne spørsmålene i sakskomplekset. Det var fortsatt ikke fremlagt
salgskontrakt for KV «Titran», og i tillegg hadde det fremkommet
ytterligere en signert versjon av Bill of Sale for fartøyet.
Det fremgikk at departementet på bakgrunn av den nye informasjonen
fra NMA derfor ikke hadde kommet nærmere å belyse de faktiske forhold
rundt salget av KV «Titran». Det ble vist til at den nye informasjonen
fra NMA underbygget kompleksiteten i saken og viste utfordringene
med å få fullstendig og verifisert informasjon.
Den 1. oktober 2015 sendte komiteen nye brev
til både forsvarsministeren og utenriksministeren med en rekke spørsmål.
Forsvarsministeren svarte i brev av 12. oktober 2015.
På komiteens spørsmål om Forsvaret (FLO) var kjent med at marinefartøyene
skulle selges til Nigeria, og hvem som i så fall var kjent med det,
svarte forsvarsministeren:
«Sluttbrukererklæringen for salgene av de tidligere
MTB-ene og KNM Horten i 2012 bekreftet at fartøyene blant annet
skulle brukes til fiskerioppsyn i Economic Community of West African
States (ECOWAS)-regionen. Det var altså kjent for Forsvaret og Utenriksdepartementet
at disse sju fartøyene skulle seile i områdene utenfor Vest-Afrika
(inkludert farvannene utenfor Nigeria), men ikke at de skulle selges
til Nigeria. ….»
Når det gjelder salget av KV «Titran», viste
forsvarsministeren til at det fortsatt var uklarheter. Det fremkom
at departementet nå kjente til to forskjellige «Bill of Sale» for
Titran fra Forsvaret, som begge var signert og notarialbekreftet,
men at det ikke kunne stadfestes hvilken som var gjeldende. Det
fremkom også:
«Selv etter gjentatte forsøk på å skape klarhet i spørsmålet,
er det fortsatt ikke dokumentert hvem som kjøpte fartøyet Titran
fra Forsvaret. …
NMA har så langt oversendt en hel
rekke dokumenter som vi ikke kan se er relevante for å besvare våre
spørsmål, og har således etter vårt syn ikke bidratt til oppklaring.
Vi er kjent med at NMA har henvendt seg til andre i denne saken
og sendt informasjon til ulike aktører. …»
Det fremkom også:
«Som komiteen er kjent med, er sakskomplekset oversendt
Økokrim. Påtalemyndigheten har, etter det Forsvarsdepartementet
kjenner til, fortsatt en aktiv etterforskning, og relevant informasjon
i saken oversendes fortløpende Økokrim.»
Når det gjelder spørsmålet om departementet/Forsvaret
hadde gjort ytterligere undersøkelser av hvem som stod som selger
av KV «Titran» etter at det opprinnelige salget til CAS Global ble
kansellert, viste forsvarsministeren til at NMA senest i brev av 9.
oktober 2015 var bedt om å fremlegge en fullstendig redegjørelse
for salgsprosessen og at departementet nå ventet på svar.
På spørsmål om salg av lastebiler til Eritrea
viste forsvarsministeren til at det var igangsatt et arbeid for å
få belyst det rettslige handlingsrommet for å kunne nekte deltakelse
og avvise bud fra enkeltpersoner og firmaer på Forsvarets auksjoner
og at departementet hadde innhentet vurderinger fra Wikborg, Rein
& Co. Det fremkom at advokatfirmaets vurderinger var til avsluttende
vurderinger i departementet.
Det fremkom videre:
«Etter departementets vurderinger og mottatte innspill,
faller salg av materiell fra Forsvaret innenfor Forsvarets private
autonomi. Forsvaret kan derfor i utgangspunktet fritt beslutte hvem
det er ønskelig å selge eller ikke selge materiell til. Forsvarsdepartementet
vurderer at Forsvaret kan unnlate å selge materiell til enkeltpersoner
eller firmaer når det foreligger saklige grunner. Dette gjelder
også, etter Forsvarsdepartementets vurdering, salg til høystbydende på
auksjon.
I den såkalte Eritrea-saken var ikke Forsvaret eksportør,
og hadde derfor ingen særlige plikter i forbindelse med eksporten.
Kjøretøyene som endte opp i Eritrea, og som lå til grunn for Utenriksdepartementets
anmeldelse av forholdet, ble solgt på auksjon til et norsk firma
før utførsel i 2012. Det var altså ingen eksport fra Forsvarets
side.»
Forsvarsministeren viste videre til at hun ikke kunne
utelukke at det ble avdekket flere saker gjennom Forsvarets pågående
gjennomgang av materiellforvaltning tilbake til 2002 eller andre
undersøkelser. Det fremgikk også:
«Forsvarsdepartementets internrevisjon har ettergått
ett salg av to utrangerte F-5-jagerfly til et firma i USA. Rapporten
fra vår internrevisjon ble ferdig 12. oktober, og funnene er av
en slik karakter at de nå vil oversendes Økokrim som en mulig del
av dette sakskomplekset.»
Forsvarsministeren skrev
avslutningsvis:
«Jeg vil holde komiteen orientert
om behandlingen av siste rapportering i Forsvarets gjennomgang av
materiell tilbake til 2002. Jeg vil også ettersende internrevisjonens
rapport om avhendingen av de to utrangerte F-5 jagerflyene.»
Utenriksministeren besvarte komiteens spørsmål i
brev av 12. oktober 2015.
På spørsmålet om UD var kjent med at marinefartøyene
skulle selges til Nigeria, at et nigeriansk selskap var sluttbruker,
og hvem som i så fall var kjent med det, svarte utenriksministeren:
«Utenriksdepartementets kunnskap baserte seg på Forsvarets
Logistikkorganisasjons (FLO) opplysninger om utførsel av sivile
fartøy til 1) nærstående land 2) for sivil bruk 3) til et britisk
selskap 4) under britisk flagg og 5) underlagt britisk eksportkontroll ved
eventuell re-eksport. På basis av denne informasjonen kom Utenriksdepartementet
til at det ikke var lisensplikt.
Utenriksdepartementet
var ikke kjent med annen sluttbruk og sluttbruker enn ovennevnte.
Det er eksportørens plikt å innhente opplysninger om kjøper
og sluttbruk, fremlegge disse for Utenriksdepartementet og påse
at salget gjennomføres i henhold til forutsetningene. Utenriksdepartementets
rolle er å vurdere lisensplikt basert på eksportørens opplysninger.»
På spørsmålet om salg av KV «Titran» viste utenriksministeren
blant annet til at det fortsatt kan være uklarheter knyttet til
omstendigheter rundt salget av fartøyet før det ble eksportert fra
Norge, men at departementet basert på dagens kunnskap la til grunn
at det er FLO som er «leverandør» og ansvarlig for eksport i eksportkontrollforskriftens
forstand, som dermed skulle ha avklart eventuell lisensplikt.
Utenriksministeren viste videre til at etter
dagens regelverk vil tidligere militære fartøy som er ombygd til
sivile formål, automatisk være underlagt lisensplikt og dermed trenge
en lisens fra Utenriksdepartementet før utførsel fra Norge. Sivile
fartøyer som har vært benyttet av Forsvaret, men som ikke har vært
særskilt ombygget eller utrustet til militær bruk, vil fortsatt
kun være gjenstand for vurdering opp mot «fang alt»-bestemmelsen
ved utførsel fra Norge. Utenriksministeren uttalte videre:
«Det skal ikke herske tvil om at materiell som har vært
omfattet av kontrollisten nå er lisenspliktig uavhengig av nåværende
tilstand. Dette mener jeg vil bidra til å redusere risikoen for
lignende saker i fremtiden ved at Utenriksdepartementet heretter
blir forelagt slike saker for ordinær lisensvurdering.»
Når det gjelder utførselen av 17 lastebiler
til Eritrea, svarte utenriksministeren at utførselen fra 2012
var i strid med regelverket den gang, og også ville vært i strid
med dagens regelverk.
På spørsmålet om Utenriksdepartementet var kjent
med våpenembargoen da godkjenning til utførsel av beltevogner til
Sudan ble gitt, svarte utenriksministeren følgende:
«La meg først understreke at Utenriksdepartementet
ikke har gitt lisens for eksport av militære beltevogner fra Norge
til Sudan. På basis av søknad fra et norsk firma om eksport av demilitariserte
beltevogner til sivilt bruk i Sudan uttalte Utenriksdepartementet
24. januar 2006 at denne eksporten, under de gitte forutsetninger,
ikke krevde lisens.
FN innførte en våpenembargo mot
ikke-regjeringsstyrker og individer, inklusive Janjaweed-militsen,
i Darfur, i juli 2004 (Sikkerhetsrådsresolusjon 1556 (2004)). Våpenemborgoen
ble utvidet i mars 2005 (Sikkerhetsrådsresolusjon 1591 (2005)) til
å omfatte alle parter til våpenhvileavtalen som ble inngått i N’Djamena
så vel som alle andre kjempende i Darfur, inklusive regjeringsstyrkene.»
Det ble videre vist til at våpenembargoen var gjennomført
i norsk rett ved eksportkontrollforskriften og tilhørende retningslinjer
og at EUs våpenembargo mot Sudan som ble innført i 2005, i sin helhet er
ivaretatt gjennom den norske eksportkontrollovgivningen.
Når det gjelder spørsmålet om Utenriksdepartementet
var kjent med at Norge ble oppfattet som «et smutthull» i forhold
til det internasjonale regelverket, redegjorde utenriksministeren
for forskjellen mellom det norske og det britiske regelverket. Det ble
vist til at Norge før september 2014 åpnet for demilitarisering
av tidligere militært utstyr for salg på det sivile markedet. Etter
endringen 9. september 2014 er det norske regelverket nå tilsvarende
det britiske med hensyn til lisensplikt for tidligere militært utstyr
(«en gang militært – alltid lisenspliktig»). Utenriksministeren
redegjorde i brev av 12. oktober 2015 nærmere for salg av beltevogner
fra Forsvaret.
Det fremgikk blant annet at Utenriksdepartementet
ikke har noen praksis med hensyn til å varsle eksportører
av utrangert forsvarsmateriell om aktører som er domfelt i utlandet,
og som kan tenkes å kjøpe slikt utstyr. Avslutningsvis i brevet
skrev utenriksministeren at departementet samarbeider tett med Toll- og
avgiftsdirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste i utøvelsen
av eksportkontrollregelverket, slik at eventuelle omgåelser kan
bli avdekket.
I brev datert 15. oktober 2015 skrev komiteen
til utenriksministeren på bakgrunn av oppslag i Dagbladet om at
tollerne ved Bjørnfjell tollsted hadde stanset en russisk lastebil
med to militære beltevogner som var i ferd med å krysse grensen
til Nord-Sverige den 21. september 2015. Komiteen stilte følgende spørsmål:
«1. Hvilke vurderinger ble gjort av eksportkontrollkontoret
i UD ved henvendelse fra Tollvesenet?
2. Er Forsvaret
konsultert vedr vurderingen av om materiellet har militær kapasitet?
3.
Hva er begrunnelsen for at man fra UDs side innvilger eksportlisens
for eksport av norske beltevogner til Russland via Sverige når man
samtidig har innført full våpenembargo mot Russland?»
Utenriksministeren redegjorde i svarbrev av
19. oktober 2015 nærmere for kontakten med Tollvesenet og kontakten
mellom eksportøren og seksjon for eksportkontroll i Utenriksdepartementet.
Utenriksministeren skrev avslutningsvis:
«Utenriksdepartementet har i denne aktuelle sak innvilget
lisens for eksport til Sverige av to demilitariserte BV 202 beltevogner
av modell 1977 til en samlet verdi av 8000 kroner. Ifølge både eksportør og
importør var beltevognene ikke ment for Russland. Departementet
har i etterkant av utførselen på ny vært i kontakt med den svenske
kjøperen to ganger. Han opplyste ved begge anledninger at de to
beltevognene nå befinner seg i Finland for reparasjon og ombygging
til skogsdrift i eie av den svenske kjøperen.
Avslutningsvis
vil jeg legge til at Russland aldri har vært åpnet som mottager
av listeført forsvarsmateriell fra Norge. Våpenembargoen som ble
innført ved de restriktive tiltakene endret med andre ord ikke på
dette forholdet, da Norge aldri har åpnet for slik eksport.»
Den 14. oktober 2015 oversendte forsvarsministeren
rapporten fra Forsvarsdepartementets internrevisjon om salget av
to utrangerte F-5 jagerfly. Rapporten var gradert «Fortrolig», men
departementet har senere publisert en sladdet offentlig versjon.
I brev til komiteen datert 2. november 2015
redegjorde forsvarsministeren for at departementet hadde mottatt
nye opplysninger fra forsvarssjefen om salgsprosessen av de to F-5
jagerflyene. Det fremgikk:
«De nye opplysningene er til nærmere behandling og
analyse i departementet, og det vil bli utarbeidet en oppdatert
rapport om avhending av F-5 jagerfly.
Den oppdaterte
rapporten vil bli oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen så
snart den foreligger. Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at Økokrim
selvsagt vil motta samme informasjon.»
Komiteen besluttet i møte 15. oktober 2015 å
avholde ny kontrollhøring om avhending av brukt forsvarsmateriell
og utførsel av dette materiellet til utlandet.
Bakgrunnen var at sakskomplekset hadde vokst
i omfang og i tillegg til salg av marinefartøyer til Nigeria, omfattet
utførsel av lastebiler til Eritrea, utførsel av beltevogner til
Sudan, utførsel av beltevogner til Sverige og salg av F-5 jagerfly
til USA.
Komiteen besluttet at høringen ville omhandle
– men ikke begrense seg til – følgende problemstillinger:
1. Er dagens regelverk
for avhending av utrangert/brukt forsvarsmateriell godt nok?
2. Hvordan er den politiske behandlingen
i forbindelse med avhending av slikt materiell?
3. Er informasjonsutvekslingen og arbeidsdelingen mellom
Forsvaret og Utenriksdepartementet god nok når det gjelder eksport
av utrangert forsvarsmateriell?
4. Hvordan sikrer Forsvarsdepartementet
at regelverket for avhending av utrangert forsvarsmateriell blir
overholdt?
5. Hvordan sikrer Forsvaret at regelverket
for avhending av utrangert forsvarsmateriell blir overholdt?
6. Hvordan sikrer Utenriksdepartementet
at eksportkontrollregelverket blir overholdt?
7. Hvilke systemer foreligger i Forsvarsdepartementet
og Utenriksdepartementet for kvalitetssikring av avhendingsprosessen,
herunder systemer for å fange opp eventuelle misligheter?
Kontrollhøringen 26. november 2015 bestod av en
åpen del med orlogskaptein og tidligere saksbehandler i FLO SAS,
nå pensjonist, Bjørn Stavrum samt en lukket del med tidligere sjef
FLO SAS, kommandørkaptein Odd Stein Melsæter. Stavrum tok selv kontakt
med komiteen og ba om å få gi en orientering. Siden han har hatt
en sentral rolle i forbindelse med flere av de avhendingssakene
som var tema for høringen, var det av stor interesse for komiteen
å høre ham. Stavrum ble på denne bakgrunn invitert til en åpen høring.
Stenografisk referat fra høringen følger som vedlegg 32 til innstillingen.
Følgende ble invitert og møtte til høringen
27. november 2015:
Forsvarsminister
Ine M. Eriksen Søreide
Utenriksminister Børge Brende
Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre
Tidligere forsvarsminister Grete Faremo
Tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen med
sjef for Forsvarsstaben, Erik Gustavson
Tidligere sjef for Forsvarsstaben, viseadmiral Jan
Eirik Finseth
Sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon,
administrerende direktør Petter Jansen
Tidligere sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon,
generalmajor Trond R. Karlsen
Toll- og avgiftsdirektoratet ved tolldirektør Bjørn
Røse
Norsk Megling & Auksjon AS v/daglig
leder Morten Larsos
Bekkevold Defence v/daglig leder Erik Bekkevold
Komiteen inviterte også tidligere forsvarsminister
og utenriksminister Espen Barth Eide til høringen. I egenskap av
å være FNs generalsekretærs spesialutsending til Kypros-forhandlingene,
befant han seg i Nicosia på det aktuelle tidspunktet, og han meldte
derfor forfall til høringen.
Stenografisk referat fra høringen følger som
vedlegg 32 til komiteens innstilling til Stortinget.
I brev til komiteen datert 9. desember 2015
oversendte utenriksministeren fortrolig informasjon vedrørende eksporten
av beltevogner til Sudan. Bakgrunnen for oversendelsen var spørsmål
fra representanten Hans Fredrik Grøvan under høringen 27. november
2015.
På bakgrunn av opplysninger som fremkom om F-5
jagerflyene under høringen av Erik Bekkevold, Bekkevold Defence,
oversendte komiteen 1. desember 2015 utdrag av referatet til Espen
Barth Eide og ba om kommentarer. Barth Eide redegjorde i svarbrev
av 18. desember 2015 nærmere for sin kontakt med Bekkevold. Brevet
følger som vedlegg 31 til innstillingen.
I brev av 18. februar 2016 fra komiteen til
forsvarsministeren viste komiteen til forsvarsministerens brev av
2. november 2015, der det ble opplyst at det på bakgrunn av nye
opplysninger ville bli utarbeidet en ny rapport om avhending av
de to F-5 jagerflyene, og at rapporten ville bli oversendt
komiteen.
Av hensyn til det pågående arbeidet med en innstilling
til Stortinget, ba komiteen opplyst om det vil bli utarbeidet en
slik rapport og når den i så fall kan forventes å foreligge. Komiteen
ba også om å bli gjort kjent med eventuelle nye relevante opplysninger
i tilknytning til sakskomplekset.
I svarbrev datert 19. februar 2016 opplyste
forsvarsministeren at ny rapport om avhending av F-5 jagerflyene
fra Forsvarets internrevisjon skulle ferdigstilles innen utgangen
av mars, og at den da ville bli oversendt komiteen.
Komiteens korrespondanse med forsvarsministeren
og utenriksministeren følger som vedlegg 1 til 30 til innstillingen.