Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Are Helseth og lederen Martin Kolberg, fra Høyre,
Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B.
Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik
Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid
Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og
fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til sak
om salg av brukt og utrangert forsvarsmateriell.
Komiteen viser til at bakgrunnen
for kontrollsaken var en serie artikler i Dagbladet i 2014 om forholdene
rundt salg av en rekke tidligere norske marinefartøyer som angivelig
hadde havnet hos paramilitære grupper i Nigeria og også senere i
andre vestafrikanske land. Underveis har saken blitt utvidet til også
å omfatte utførsel av beltevogner til Sudan, utførsel av lastebiler
til Eritrea, utførsel av beltevogner til Sverige og salg av F-5
jagerfly i USA.
Komiteen viser til at det var
journalist i Dagbladet, Kristoffer Egeberg, som i en artikkel 14.
juni 2014 med overskriften «Beryktet eks-pirat bruker norske
krigsskip» gjorde kontroll- og konstitusjonskomiteen oppmerksom
på saken. Ingressen lød som følger:
«Dagbladet kan i dag avdekke hvordan norske myndigheter
solgte flere marinefartøy til et britisk sikkerhetsselskap registrert
på en campingplass i Surrey. Nå inngår fartøyene i en privatdrevet
marinestyrke eid av en tidligere nigeriansk opprørsleder som skal
jakte pirater og drive inn skatter. For et av verdens mest lovløse
og korrupte land.»
Artikkelen beskriver hvordan Utenriksdepartementeti forbindelse med at daværende utenriksminister
Jonas Gahr Støre stoppet salget av KNM «Horten», gjorde det helt
klart at det ikke bare var uaktuelt, men også et brudd
på eksportlovgivningen å selge norske krigsskip til private aktører
som kan komme til å bevæpne dem og tilby sikkerhetstjenester utenfor
Afrikas kyst.På dette tidspunkt var
skipene ikke demilitarisert eller klassifisert som sivile fartøyer.
Det blir deretter vist til at Forsvaret i 2012 skrev kontrakt med
det britiske selskapet CAS Global om salg av de seks demilitariserte
missiltorpedobåtene «Geir», «Hauk», «Jo», «Stegg», «Terne» og «Tjeld». Senere
fikk samme selskap kjøpe det store støttefartøyet KNM «Horten».
Denne gangen med Utenriksdepartementets godkjennelse.
Videre kommer det frem i artikkelen at Forsvaret ikke
sjekket bakgrunnen til kjøperen samtidig som Utenriksdepartementet
baserte sine vurderinger på opplysninger de fikk fra Forsvaret.
Sist, men ikke minst ble mangelen på åpenhet fra Forsvaret avdekket.
Journalistenes strev med å få ut opplysninger av Forsvarets logistikkorganisasjon
(FLO) som var ansvarlig for salget, ble behørig omtalt. På denne
bakgrunn ble det av en samlet komité åpnet sak.
Komiteen mener at denne første
artikkelen i en lang serie inneholder mange av de sentrale spørsmålene
som komiteen har søkt å få svar på:
om slike salg er
lovlige eller i henhold til reglementet for avhending
om de som foresto salget visste hva de
skulle brukes til og av hvem
hva henholdsvis Forsvaret/FD og UD har
ansvaret for
ansvarsforholdene innad i Forsvaret
om dialogen mellom Forsvaret og FD, og
til slutt om åpenhet og vilje til å informere utad.
Hovedoppgaven for kontroll- og konstitusjonskomiteen
har vært å avklare hvordan tidligere militære fartøyer og annet
militærmateriell kunne havne blant annet i Vest-Afrika eller land
som er underlagt våpenembargo, og om de endringer i regelverket
som er gjort med bakgrunn i de konkrete sakene, anses tilstrekkelige
til å hindre lignende saker i fremtiden.
Komiteen vil på det sterkeste
understreke viktigheten av at vi har et forsvar som er underlagt
demokratisk kontroll.
Komiteenviser
til at komiteen i oktober 2014 vedtok å sende første brev i en rekke
av flere til forsvarsministeren og utenriksministeren, med spørsmål
om alle avsløringene i media.
Komiteen viser til at saken om
salg av utrangerte marinefartøyer til paramilitære selskaper i Vest-Afrika
og annet utrangert forsvarsmateriell som har blitt solgt, har blitt
gjenstand for grundig behandling. Det har vært utstrakt korrespondanse
mellom komiteen og henholdsvis Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.
Saken har også vært gjenstand for to kontrollhøringer. Avdekkingen
av uregelmessigheter har ført til at deler av sakskomplekset har
blitt oversendt Økokrim. Komiteen mener dette understreker
sakens alvor.
Komiteen viser til at deler av
flere av sakene som er omtalt, er under politietterforskning. Komiteen har
så langt det har vært mulig forsøkt å unngå å gå inn på forhold
som har betydning for den strafferettslige behandlingen av sakene
og i stedet konsentrert seg om de mer prinsipielle sidene av salgene, herunder
sett på systemene for avhending.
Komiteen vil presisere at det
er påtalemyndigheten, og kun denne, som skal ta stilling til om
lovverket har blitt overholdt og hvilke strafferettslige konsekvenser
eventuelle lovbrudd skal få.
Komiteen viser til at Forsvaret
de siste 20 år, etter «den kalde krigens» slutt, har gått fra å
være et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar. I tillegg kommer
at Norge har deltatt med militære styrker i ulike militære utenlandsoperasjoner.
Dette har over tid medført store endringer i forsvarsstrukturen.
Omorganiseringen og moderniseringen har medført at mye utstyr har
blitt faset ut og erstattet av nytt materiell. Komiteen viser
til at mye av det gamle materiellet er blitt hugget opp og destruert.
I forbindelse med utfasing av ca. 1500 beltevogner
av typen BV-202 i 2001 og 2002 ble mange av disse hugget opp i stedet
for at private og organisasjoner fikk kjøpt vognene av Forsvaret.
Kritikken i media ble så stor at forsvarsministeren selv tok initiativ
til å få stoppet destrueringen av vognene. I den påfølgende debatten
i Stortinget tok samtlige partier til orde for at en videre destruering
av beltevognene ville være en meningsløs sløsing som ville sette
Forsvaret i et svært dårlig lys når det gjelder bruk av offentlige
midler.
Komiteenviser
til Innst. S. nr. 121 (2001–2002), der forsvarskomiteen vektlegger
det politiske ansvaret for at avhending av materiell skjer på en samfunnsnyttig
måte og i tråd med regelverket:
«Komiteen forutsetter at departementet forsikrer seg
om at vognene blir avhendet på en samfunnsnyttig måte, ved at beltevognene
eller deler fra beltevognene blir tilbudt hjelpekorps, organisasjoner,
offentlige etater og andre som innfrir kravene til bruk av materiellet,
i kombinasjon med avhending til firmaer for eventuelt videresalg,
demontering eller destruering av vogner som ikke lar seg omsette
på annen måte».
Komiteenviser
til at forsvarskomiteen den gang ikke forutsatte omfattende salg
til private aktører i utlandet, men ønsket en mer fornuftig avhending av
materiell som kunne komme til samfunnets nytte, også etter Forsvarets
bruk.
Som følge av stortingsbehandlingen, jf. Innst.
S. nr. 121 (2001–2002), ble alt materiell som kunne tenkes å ha
en økonomisk verdi, lagt ut for salg. I løpet av de siste ti årene
har Forsvaret solgt utrangert overskuddsmateriell for mer enn 1 mrd.
kroner. Etter 2002 er det gjennomført over 10 000 salg av utrangert
forsvarsmateriell.
Komiteen viser til at de seks
første Missil/Torpedo-båtene (MTB-ene) som ble faset ut i 2008,
ble hugget opp. Dette avstedkom stor negativ oppmerksomhet i media.
Bakgrunnen var blant annet at fartøyene så sent som i 2002 ble modernisert
for mellom 1 og 2 mrd. kroner, for at de kunne operere frem til 2015,
da nytt materiell skulle overta. På grunn av medieoppmerksomheten
ble de resterende MTB-ene lagt ut for salg med unntak av to fartøyer
som ble brukt som målfartøyer for Sjøforsvaret.
Komiteen viser til at Forsvarets
avhendingsprosjekt (FAP) ble opprettet høsten 2002 for å avhende
overskuddsmateriell etter avviklingen av mobiliseringsforsvaret
og overgangen til et innsatsforsvar. FAP var gjennomførende instans
for all avhending i Forsvaret frem til prosjektet ble avviklet ved
utgangen av 2010. Oppgavene med avhending ble da innlemmet som en
del av linjeorganisasjonen i en egen Seksjon for avhending og salg
(SAS) i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).
Komiteen viser til at utfasing
av strukturmateriell som gjelder hele fartøyklasser avgjøres av
storting og regjering. Annet materiell som skiftes ut, bestemmes
av forsvarssektoren selv. Selve avhendingsprosessen initieres ved
at systemeier for materiellet utsteder en avhendingsordre. For militære
fartøyer foretas dette av Forsvarets logistikkorganisasjon/Maritime
kapasiteter på Haakonsvern. Avhendingsordren sendes i linjen til
saksbehandler i FAP/SAS som utfører selve avhendingen.
Komiteen viser til at det i perioden
2009–2013 har vært avholdt månedlige koordineringsmøter mellom FLO
stab og Forsvarsstaben (FST). Fra 2012 har Forsvarsdepartementet
(FD) også vært representert som observatør. På disse koordineringsmøtene
har avhending av materiell vært et fast punkt på agendaen. Orienteringene
har vært holdt på et overordnet nivå. På disse møtene kunne det
bli informert om Forsvarets beslutninger om salg/eventuell skroting
av materiellet. Komiteen finner det derfor rimelig
å anta at både Forsvarsstaben og FLO stab samt Forsvarsdepartementet
(spesielt etter 2012) hadde en forholdsvis god oversikt over hvilket
materiell som til enhver tid skulle avhendes, samt fremdriften av
dette arbeidet.
Komiteen viser til at når forsvarsmateriell
avhendes, skal dette i utgangspunktet gjøres på en økonomisk forsvarlig
måte. Forsvaret skal følge «Instruks for utrangering, kassasjon
og avhending av materiell og fast eiendom som tilhører staten» også benevnt
«Normalinstruksen», jf. forskrift av 17. mars 1978.
Komiteen viser til at Normalinstruksen
legger til grunn av avhending skal skje på den måten som gir størst
økonomisk utbytte. Normalt skjer dette ved salg etter offentlig
kunngjøring eller ved auksjon. Salg kan også skje gjennom megler.
Uavhengig av hvilken salgsmetode som velges, forventes det at den konkurranse
som markedet gir, utnyttes. Komiteen viser
til at ved alt salg skal det føres salgsprotokoll.
Forsvarsdepartementet har gitt egne retningslinjer
for materiellforvaltning, herunder avhending første gang
20. desember 2004, med senere endringer datert 20. mars 2007, 16.
juni 2010 og 15. juni 2012. Retningslinjene er blant annet utledet
av «Normalinstruksen».
Det fremgår av retningslinjene at det er forsvarssjefen
som er ansvarlig etatssjef og som skal innhente eksporttillatelse
og sluttbrukererklæring ved salg av forsvarsmateriell. Med forsvarsmateriell
menes alt materiell som er oppført på Liste I i vedlegg I til eksportkontrollforskriften.
Det fremgår videre av retningslinjene at Forsvarsdepartementet (FD)
fortløpende skal informeres om slike saker og at ingen overføring
av forsvarsmateriell kan skje før en sluttbrukererklæring og/eller
eksportlisens foreligger. Sluttbrukererklæringen skal inneholde
opplysninger om hvor materiellet skal brukes, samt en bekreftelse på
at materiellet ikke vil bli videresolgt uten norske myndigheters
samtykke.
I vedlegg 4 til retningslinjene for materiellforvaltning
av 20. mars 2007 er det oppstilt en rekke kulepunkter for kundevurdering
som skal vurderes før et eventuelt salg. Punktene kan ses på som
en sjekkliste for om det bør reises rødt flagg ved salget.
Kundevurderingen omfatter blant annet:
Er kunden en militær
kunde eller har forbindelse med militærindustrien?
Er kunden ukjent eller er det usikkert
hvem kunden egentlig er?
Er det uklart hvem som er sluttbruker,
og er kunden motvillig til å utstede sluttbrukererklæring?
Tilbys det kontant betaling?
Er fraktruten uvanlig?
Oppgir kunden utelukkende en postboksadresse?
Er det vanskelig å finne en internettpresentasjon av
kunden?
Komiteen finner det oppsiktsvekkende
at vedlegget til retningslinjene i flere tilfeller ikke er fulgt.
Krav til kundevurdering er videreført i senere
utgaver av retningslinjene gjennom henvisning til UDs veiledning
ved søknad om utførsel.
Komiteen viser til at regelverket
for eksport av forsvarsmateriell er utformet slik at materiellet ikke
skal havne i konfliktområder eller i land hvor det kan utvikle en
stats militære evne på en måte som ikke er forenlig med vesentlige
norske sikkerhets- og forsvarsinteresser.
Komiteen viser til at det kreves
lisens for eksport av varer oppført på liste I, jf. eksportkontrollforskriften
§ 4 første setning. Dette omfatter militære fartøyer, fly og pansrede/terrenggående
kjøretøyer som lastebiler, beltevogner mv. Listen er svært omfattende,
men et fellestrekk er at utstyret har militære spesifikasjoner som
for eksempel pansring, amfibiske egenskaper osv. For eksempel kreves
det for lastebiler at de har ballistisk beskyttelse, er firehjulsdrevne,
beregnet for kjøring i terreng mv. Det innebærer eksempelvis at
lastebilene som ble ført ut til Eritrea av private aktører, ikke
var omfattet av liste I. Derimot var beltevognene (BV 202 og BV
206) i utgangspunktet omfattet, fordi de blant annet hadde amfibiske
egenskaper. Beltevognene som ble solgt fra Forsvaret til sivile,
var demilitarisert etter datidens regler og ikke omfattet av varelistene.
Komiteen viser til at regelverket
ble endret 9. september 2014 for å unngå at militære kjøretøyer, fartøyer
mv. som har vært på liste I, kan unntas lisensplikt. I dag kreves
det lisens for alt militært materiell som har vært særlig konstruert
eller modifisert for militære formål, uavhengig av nåværende tilstand,
jf. eksportforskriften § 4 andre setning. Dette er «en gang militært,
alltid lisenspliktig»-bestemmelsen, populært kalt «en gang militært,
alltid militært.»
I tillegg gjelder det en «fang alt»-bestemmelse
i forskriftens § 7 som blant annet sier at «enhver vare» er lisenspliktig
når varen kan:
a) brukes
i forbindelse med kjemiske, biologiske eller kjernefysiske våpen
b) brukes militært i områder underlagt
våpenembargo
c) brukes militært i områder hvor det er
krig, krig truer eller til land hvor det er borgerkrig
d) brukes til å utvikle en stats militære
evne på en måte som ikke er forenlig med vesentlige norske sikkerhets-
og forsvarsinteresser.
Komiteen viser til at eksportkontrollovgivningen,
slik den forelå på salgstidspunktene for fartøyene, lastebilene
og beltevognene, åpnet for skjønn ved at salg av demilitarisert
materiell ikke var å anse som lisenspliktig materiell. Komiteen viser
til at fartøyene etter demilitariseringen og omklassifiseringen
derfor ble vurdert ikke å være omfattet av UD sine varelister og
således ikke var lisenspliktige etter disse. Komiteen viser
til at de av Forsvarets fartøyer som var registrert som sivile fartøyer,
heller ikke ble vurdert å være omfattet av UDs varelister. Tilsvarende
gjelder lastebilene og beltevognene av typen BV 202 og BV 206 som
inngår i saken. Derimot ble F-5 jagerflyene solgt og avhendet som
militært materiell.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,legger til grunn at dagens ordning i
all hovedsak har fungert etter hensikten og at den derfor bør kunne videreføres.
Det vises i den sammenheng til at mer enn ca. 10 000 salg har funnet
sted og at det i kun et fåtall saker hittil har vært reist tvil
om regelverket har blitt fulgt på en forsvarlig måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at forsvarsministeren
valgte å legge vekt på at alle salg hadde blitt gjennomført før
hun tiltrådte, noe som for øvrig viste seg å være feil. I tillegg
opplyste hun at alle fartøyene så ut til å ha blitt avhendet i henhold
til gjeldende bestemmelser og instrukser.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at alle avtalene var inngått
med bindende virkning, men at enkelte av skipene fremdeles befant
seg i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at forsvarsministeren imidlertid
slo fast at reglene ikke var blitt fulgt med hensyn til eksportkontrollforskriften.
Fartøyene var med andre ord sendt ut av landet uten at det var redegjort
for verken bruk eller sluttbruk, noe som var kritikkverdig. Statsråden
gjorde det klart at det ville bli nedsatt en intern arbeidsgruppe
for å gjennomgå prosedyrer for salg, og PwC ble engasjert for å
foreta en ekstern undersøkelse av gjennomførte salg av militære
fartøy.
I senere korrespondanse har forsvarsministeren skrevet
at saksbehandlingen har vært mangelfull og at Forsvarets håndtering
har vært kritikkverdig. Forsvarsministeren har forsikret om at tiltak
i form av kompetanseheving for avhending, formalisering av den interne
saksbehandlingen og den eksterne kommunikasjonen vil bli satt i
verk. Som et øyeblikkelig tiltak flyttet hun fullmaktene for avhending
av materiell fra FLO til forsvarssjefen.
PwCs rapport, som ble oversendt komiteen i mars
2015, inneholdt så mange alvorlig funn at forsvarsministeren fant
grunn til å oversende den til Økokrim.
Flertalletviser
til at denne saken har avdekket en kultur for at avhending av materiell
prioriteres høyere enn avhendingens forsvarlighet og kontroll med
hvem som er mottaker. Saken er svært alvorlig.
Komiteen viser til
at selv om sakene er ulike, er det et tydelig fellestrekk at det
har vært svært mangelfull bakgrunnssjekk av kjøper. Både postboksselskapet
CAS Global med bindinger til Nigeria, det norske firmaet som eksporterte
lastebiler til Eritrea og den britiske våpenhandleren som forsøkte
å eksportere beltevogner til Sudan, er klare eksempler
på dette.
Komiteen viser til at sannsynligheten
er stor for at det var flere i FLO som visste at endelig destinasjon
for MTB-ene og KNM «Horten» var Nigeria. I tillegg til at CAS Global
hadde forbindelser i Nigeria, var det andre indikasjoner på at båtene
skulle dit, slik som besøk fra nigerianske personer på Haakonsvern,
maling av MTB-ene i den nigerianske kystvaktens farger og advarsel
fra Tollvesenet om CAS Global.
Komiteen viser videre til alvorligheten
i at en britisk statsborger som var under søkelys for våpensalg,
fikk kjøpe forsvarsmateriell uten at noen reagerte. Det samme gjelder
det norske firmaet AS Roger Jensen som hadde tydelige bindinger
til Eritrea.
Komiteen mener dette vitner om
en systematisk svikt der uønskede aktører med intensjon om å eksportere
til land som bryter med eksportkontrolloven, ikke blir fanget opp.
Komiteen viser videre til at
det, gjennom høringen, refereres til sluttbrukererklæring fra CAS Global.
Både UD og Forsvaret la denne sluttbrukererklæringen til
grunn som begrunnelse for at salget ble gjennomført. Komiteen viser
til at denne sluttbrukererklæringen i realiteten er en svært enkelt
utformet egenerklæring. Denne formen for mangelfull dokumentasjon
vitner om en uakseptabel manglende risikovurdering knyttet til dokumentasjonen
som blir framlagt, all den tid useriøse aktører slik kan omgå regelverket
nærmest risikofritt.
Komiteen understreker at det
ikke holder å stole på at eksportøren forelegger korrekte opplysninger
for Utenriksdepartementet. Komiteen understreker
at reell kontroll med at intensjonene i regelverket er fulgt, må
være vesentlig viktigere enn å få avhendet materiellet. Saken viser
tydelig behov for kulturendring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener
det er nødvendig at brudd på regelverket får klare konsekvenser
for de ansvarlige.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet vil, ut fra den etablerte funksjonsfordeling
mellom lovgivende og utøvende statsmakt, forutsette at statsråden vurderer
hvilke administrative tiltak som må iverksettes for å redusere risiko
for gjentakelse av brudd på regelverket.
Komiteen viser til tolldirektørens
opplysninger under høringen om at Forsvaret i perioden 2008–2014
har avhendet 35 fartøyer, hvorav 21 fartøyer har blitt eksportert
direkte til utlandet. Etter det som har fremkommet i media, befinner
13 av disse fartøyene seg i Afrika, hvorav 11 i Nigeria.
Komiteen viser til at deler av
sakskomplekset omtalt nærmere nedenfor er under politietterforskning.
Komiteen viser til at Sjøforsvarets
Hauk-klasse MTB-er bestod av 14 fartøyer, bygget i perioden 1978–1980
for operasjoner i kystfarvann. Fartøyene ble i 2001–2002 oppgradert
for mellom én og to mrd. kroner for at de skulle kunne brukes operativt
frem til 2015. Fartøyene ble besluttet tatt ut av strukturen av Stortinget
og ble erstattet av Skjold-klasse korvetter fra 2010.
De seks første fartøyene ble hugget opp i 2008, noe
som avstedkom stor negativ oppmerksomhet. De resterende fartøyene
ble derfor satt i opplag med et minimum av vedlikehold og tilsyn
frem til et eventuelt salg av fartøyene. Den 1. september
2009 ble det gitt avhendingsordre for ytterligere seks fartøyer. De
to siste fartøyene ble vurdert å være i en noe dårligere forfatning,
slik at reparasjon/oppgradering ville bli for kostbart. Disse ble
derfor overført som målfartøyer til Sjøforsvaret.
Komiteen viser til at fartøyene
opprinnelig ble forsøkt solgt som militære fartøyer. Ingen NATO-land
var interessert i å overta båtene, mens andre stater som var interessert,
ikke ble godkjent av UD.
For å unngå opphugging av båtene ble det foreslått
at båtene kunne demilitariseres ved at alle våpensystemer, fester
samt kontrollsystemer for våpensystemene, ble fjernet, og at kamuflasje
og nasjonal merking ble overmalt. Kravet fra Utenriksdepartementet
var videre at fargene skulle være ikke-militære. I tillegg ble styrhuset
og broen på MTB-ene foreslått ombygget til et sivilt utseende. Komiteen viser
til at CAS Global på dette tidspunkt var inne i bildet som en aktuell
kjøper av båtene.
Komiteen viser til at CAS Global
i sluttbrukererklæringen fra januar 2012 i forbindelse
med kjøpet av fartøyene opplyste at selskapet i hovedsak opererte
utenfor Vest-Afrika med kontorer i Ghana, Sierra Leone og Nigeria,
at det jobbet for en avtale med ECOWAS og at båtene ville seile
under britisk flagg og jurisdiksjon. I tillegg ble det opplyst at
båtene ved et videresalg ville være underlagt britiske eksportkontrollbestemmelser.
Sluttbrukererklæringen ble oversendt til UD. I januar 2012 konkluderte UD
med at MTB-ene ikke ville omfattes av departementets varelister
etter ombygging og at de ombygde fartøyene ikke ville utløse lisensplikt
dersom de ble benyttet i sivile operasjoner underlagt UK-flagg og jurisdiksjon.
Departementet minnet for øvrig om generalklausulene (fang alt) i
forskriftene.
Komiteen viser til at UD var
kjent med at båtene skulle operere på vestkysten av Afrika i ECOWAS-området
og således burde ha fanget opp at tre av statene i området var underlagt
våpeneksportrestriksjoner. Sanksjonene mot disse tre statene
er gjennomført ved egne forskrifter henholdsvis 23. oktober 1997
(Sierra Leone), 27. november 1992 (Liberia) og 10. desember 2004
(Elfenbenskysten).
Videre vil komiteen bemerke at
selv om departementet minnet om generalklausulene i forskriftene
(«fang alt»-bestemmelsen), så må en gå ut fra at denne bestemmelsen
ble vurdert opp mot de fremlagte opplysninger da UD konkluderte
med at MTB-ene kunne eksporteres uten at det var nødvendig med lisens.
Kontrakt om salg av båtene ble inngått mellom FLO
og CAS Global 13. februar 2012 på til sammen 2,7 mill. GBP. Salget
var basert på at fartøyene skulle ombygges til sivile fartøyer (demilitariseres).
Deler av demilitariseringen skjedde på Haakonsvern, og ombyggingen
ble foretatt ved Horten skipsreparasjoner AS før utførsel.
Komiteen viser til at tollvesenet
i juni 2012 ble kontaktet av britiske tollmyndigheter som anmodet
om bistand til å undersøke om et britisk foretak, CAS Global, hadde
kjøpt eks-militære fartøyer som muligens skulle til Nigeria. Komiteen viser
til at tollvesenet kontaktet både Forsvaret ved FLO SAS og eksportkontrollseksjonen
i UD og orienterte om forespørselen. Henvendelsen fra tollvesenet
ble rettet til saksbehandlernivå både i FLO SAS og UD.
Komiteen viser til at selv om
både UD og FLO SAS ble kontaktet om mistankene om at MTB-ene skulle
til Nigeria, ble «Bill of sale» utstedt til CAS Global på de seks
MTB-ene 20. august 2012.
Komiteen viser til at MTB-ene
ble tolldeklarert for utførsel til England 22. april 2013. FLO anga på
deklarasjonene at fartøyene ikke var lisenspliktige og at dette
var eks-militære fartøyer som var ombygget i Norge i henhold til
bestemmelser gitt av UD. De tre første fartøyene ble hentet av mannskap
fra CAS Global og seilt over til England for egen maskin, mens de
tre siste fartøyene ble lastet på et større fartøy som fraktet dem
over.
Komiteen viser til at tre av
MTB-ene (Geir, Trene og Stegg) etter ankomst til Felixstowe UK ble tatt
i arrest fordi de ble vurdert å være militære fartøyer som ikke
hadde UK-lisens for videreeksport. Etter en nærmere vurdering av
engelske tollmyndigheter ble båtene frigitt og kunne forlate England.
Det er etter komiteens oppfatning
svært uheldig at fartøyer av denne typen, uavhengig av om de er
demilitariserte eller ikke, havner i stater hvor de benyttes av
angivelig «paramilitære» grupperinger.
Komiteen viser til at KNM «Horten»,
bygget i 1977, fungerte som støttefartøy for ubåtene og MTB-ene.
Skipet har også i en kort periode fungert som kongeskip. Fartøyet
ble besluttet tatt ut av fartøystrukturen i 2008. Komiteen viser
til at avhendingsordre ble utstedt 1. februar 2008.
Eksporttillatelse fra UD ble gitt 13. november 2009
da skipet ikke ble ansett å være omfattet av departementets varelister.
I svaret fra UD ble det samtidig gjort oppmerksom på at alle varer
kan være lisenspliktige i henhold til eksportkontrollforskriftens «fang
alt»-paragraf. Endelig lisensplikt kunne dermed ikke avgjøres før
UD hadde godkjent en eventuell kjøper og vurdert dennes
anvendelse av fartøyet.
Komiteen viser til at ett av
forsøkene på å selge skipet ble stanset fordi UD ikke ville gi eksporttillatelse
på bakgrunn av at UD hadde mottatt opplysninger «som tilsa at fartøyet
skulle nyttes til sikkerhetstjenester utenfor Somalias kyst».
Komiteen viser til at KNM «Horten»
før salget ble klassifisert som et sivilt handelsfartøy etter kravspesifikasjoner
fra Det Norske Veritas (DNV). Oppdraget ble gitt av FLO da fartøyet
viste seg å være vanskelig å selge. Dette omfattet både ombygging
og krav om fargeendringer for at fartøyet skulle få et sivilt preg.
Arbeidet ble utført av Horten skipsreparasjoner etter anvisning
fra DNV.
Komiteen viser til at KNM «Horten»
først ble solgt til CAS Global 8. oktober 2012. På forespørsel fra
UD til FLO den 11. oktober 2012 om lisensplikt opplyste FLO følgende:
«Fartøyet er solgt til det engelske selskapet Cas-Global
Ltd. med hovedkontor London-England. Fartøyet skal inngå som en
del av firmaets portefølje av skip. Cas-Global Ltd er sluttbruker,
det vil ikke være noen mellomledd. Cas-Global vil bemanne fartøyet med
egne mannskaper. ... Fartøyet vil bli registrert under Britisk flagg,
og av den grunn følge Britisk jurisdiksjon.»
På bakgrunn av disse opplysningene kom UD til at
det ikke forelå lisensplikt etter eksportkontrollforskriftens generalklausul
§ 1 bokstavene f og h.
KNM «Horten» ble deklarert til tollvesenet 1.
august 2013. Eksportør var FLO som angav på deklarasjonen at fartøyet
ikke var lisenspliktig ved utførsel.
Ifølge kontrakten gikk risikoen for fartøyene over
på CAS Global senest 16. november 2012. Fartøyet ble først hentet
26. februar 2014 av mannskaper fra CAS Global og ført til Ramsgate
i England.
Komiteen viser til at Forsvaret
(FLO SAS) og UD hadde kjennskap til at både MTB-ene og KNM «Horten»
skulle brukes på vestkysten av Afrika. Ifølge opplysninger fra kjøper
skulle fartøyene brukes til fiskerioppsyn i ECOWAS-området utenfor
Vest-Afrika.
Komiteenviser
til at KNM «Horten» etter ankomst til Storbritannia i mars 2014
ble holdt tilbake av UK Maritime Coastguard Agency (MCA) fordi de skipstekniske
papirene ikke var i orden. Skipet ble liggende så lenge i Storbritannia
at et videresalg til utlandet trengte en eksportlisens. Business,
Innovation and Skills (BIS) ga lisens for videreeksport
av KNM «Horten» til Nigeria 1. juli 2014. Skipet forlot Storbritannia
først den 20. november 2014.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener norske myndigheter
kunne ha vært mer aktive overfor britiske myndigheter for å hindre
utførsel av skipet til Nigeria.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil bemerke at skipene var sivile
ved utførsel, og hadde sitt grunnlag i allerede inngåtte kontrakter.
På dette tidspunkt var det følgelig ikke noe legalt grunnlag for
å gripe inn.
Komiteen viser til
at KV «Titran» ble bygget i 1992 for bruk til transport av personell
til og fra kystfortene i Trondheimsfjorden. Da skipet ikke var utrustet
som et krigsskip, ble fartøyet klassifisert som kystvaktfartøy.
Avhendingsordre på fartøyet ble gitt 27. januar 2011.
Komiteen viser til at UD 27.
april 2011 vurderte at fartøyet var å betrakte som et sivilt skip,
og dermed ikke lisenspliktig, men minnet om generalklausulen, også
kalt «fang alt»-bestemmelsen. Komiteen viser til
at til tross for at departementet minnet om generalklausulbestemmelsen,
ble denne ikke vurdert da fartøyet senere ble solgt.
På avhendingstidspunktet hadde skipet lamineringsskader.
For at fartøyet skulle være salgbart, ble skipet ført til Horten
skipsreparasjoner i mai 2013 for utbedring.
Komiteen viser til at FLO 19.
september 2013 inngikk en megleravtale med Norsk Megling & Auksjon
AS (NMA) om salg av fartøyet for 1 million euro. Alt over denne
salgssummen skulle tilfalle NMA som meglerhonorar. NMA har ifølge
daglig leder av NMA mottatt i alt ca. 3,6 millioner kroner i provisjon fra
firmaet Nautic Africa Ltd for sin rolle i denne salgsprosessen.
Den 21. november 2013 utstedte Forsvaret en faktura
til NMA på 1 million euro. Utfra fakturaen kan det se ut som NMA
er kjøper av båten, og ikke kun megler. I henhold til regelverket
kan ikke NMA være både megler og kjøper samtidig.
Komiteen viser til at det foreligger
flere skipsskjøter, såkalt «Bill of sale», på fartøyet. Først foreligger
det en «Bill of sale» datert 28. november 2013 fra FLO til OMAK
Maritime (Nigeria). Denne «Bill of sale» er notorialbekreftet hos
Oslo byfogdembete 2. desember 2013. I tillegg foreligger det en
«Bill of sale» datert 16. desember 2013 hvor skipet overføres fra
FLO til Nautic Africa. Også denne «Bill of sale» er notorialbekreftet,
denne gangen ved Nedre Romerike tingrett 16. desember 2013. I tillegg
forefinnes det en «Bill of sale» av 19. desember 2013 hvor fartøyet
overføres videre fra Nautic Africa til OMAK Maritime.
Komiteen viser til at det under
kontrollhøringen 27. november 2015 ble stilt spørsmål om hvorfor det
forelå ulike versjoner av skipsskjøtene, samt at disse var skrevet
ut i en unaturlig rekkefølge i forhold til salgsprosessen. Etter komiteens vurdering
ble det ikke gitt noen tilfredsstillende forklaring på dette av
de som ble utspurt, og komiteen finner dette svært
kritikkverdig. Komiteen viser til at denne delen
av sakskomplekset er oversendt til Økokrim og er under etterforskning
av påtalemyndigheten. Dette understreker sakens alvor.
KV «Titran» ble tolldeklarert for utførsel til
England 29. november 2013. Skipet ble overtatt av OMAK Maritime
27. desember 2013. Da fartøyet forlot Norge 16. mars 2014, skal
det imidlertid ha blitt fraktet til Antwerpen i stedet for til England.
Det som er på det rene, er at fartøyet nå befinner seg
i Nigeria og at fartøyet skal være solgt til et nigeriansk selskap,
OMAK Maritime, som betjener olje- og gassektoren i landet.
Kystvaktfartøyet KV «Agder» tjenestegjorde som
indre kystvaktfartøy frem til det ble tatt ut av tjenesten i 2006.
I 2009 ble KV «Agder» solgt for 2,2 mill. kroner til
Atlantic Boats LTD i England. I den forbindelse ble det utstedt
både «Protocoll of Delivery» og «Bill of Sale» på fartøyet fra Forsvaret
til kjøperen, Atlantic Boats LTD. Samtidig med salget av KV «Agder» ble
det tidligere kystvaktskipet «Åhav» og det tidligere svenske kystvaktskipet
«Lock Ness» solgt til det samme selskapet.
Da skipene skulle sendes ut av Norge i juni
2009, stanset tollerne utførselen fordi tolldeklarasjonen viste
at skipene skulle til Port Harcourt i Nigerdeltaet. Tollvesenet
var usikre på om forsendelsen var i henhold til eksportregelverket.
Komiteen viser til at UD i dialogen
som fulgte med Forsvaret, krevde dokumentasjon for bruken av skipene
og på hvem som var kjøper. Forsvaret sendte over salgskontrakten,
skipsskjøtet og salgsprotokollen som viste at Atlantic Boats LTD
var kjøper. I tillegg ble det lagt frem en bekreftelse på at skipene skulle
eies og driftes av Atlantic Boats LTD. Bruken ble oppgitt å være
til gods og passasjertrafikk til offshorevirksomheten utenfor Vest-Afrika.
På bakgrunn av den fremlagte dokumentasjonen godkjente
UD eksport av fartøyene, og tollvesenet godkjente utførselsdeklarasjonen
17. juni 2009.
Komiteen er kjent med at det
også for KV «Agder» foreligger to sett med salgskontrakter, skipsskjøter
«Bill of Sales», salgsprotokoller «Protocol of Delivery» hvor den
greske agenten Petros Pitsiladis er oppført som kjøper av fartøyet. Komiteen konstaterer
at det heller ikke for dette fartøyet ble gitt noen tilfredsstillende
forklaringer under høringen om årsaken til at det ble utferdiget
flere sett med dokumenter. Dette selv om de involverte parter som
har undertegnet dokumentene var til stede under høringen og ble
spurt eksplisitt om dette.
Dette er svært kritikkverdig.
Komiteen viser også til at det
forut for salget av KV «Agder» skal ha vært representanter fra det nigerianske
selskapet Ocean Maritime Security på befaring på Haakonsvern for
å inspisere fartøyet. Selskapet skal ha nære relasjoner til den
nigerianske marinen.
Dette tilsier at Forsvaret må ha vært kjent
med at skipet skulle til Nigeria.
Komiteen viser til at det for
enkelte av salgene har vært til dels store mangler ved at det ikke
har vært foretatt vurderinger opp imot «fang alt»-bestemmelsen og
at det har manglet dokumentasjon på selve salgsprosessen som avhendingsprotokoller, kjøpskontrakter
mv. I tillegg har ikke retningslinjene for kundevurdering vært fulgt
opp på en tilfredsstillende måte.
Sett i ettertid er det lett for komiteen å
se at de engelske selskapene kun har opptrådt som stråselskaper
for å få godkjent salg og utførsel av fartøyene til Nigeria. Hvilken
rolle enkelte ansatte i Forsvaret skal ha hatt i denne prosessen,
er noe som den videre politietterforskningen må avklare.
Komiteen viser til at forsvarsministeren
i brev av 13. november 2014 erkjenner:
«saksbehandlingen i denne saken har vært mangelfull,
og jeg er i mitt svar klar på at Forsvarets håndtering av saken
har vært kritikkverdig. Forsvaret har som tidligere beskrevet derfor
umiddelbart innført tiltak for å heve kompetansen på avhending og forsvarlig
forvaltning i organisasjonen, blant annet for å bidra til nødvendig
kvalitetssikring, sporbarhet og etterprøvbarhet.»
Komiteen viser videre til at
forsvarsministeren i brev av 24. oktober 2014 til kontroll- og konstitusjonskomiteen
skriver:
«At Forsvaret ved salget av fartøyene KNM «Hessa»,
KNM «Vigra» og KV «Titran» ikke har innhentet opplysninger om sluttbruk,
og ved behov oversendt disse til Utenriksdepartementet for vurdering
mot eksportkontrollforskriftens § 7, er således kritikkverdig.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, deler kritikken forsvarsministeren
kommer med når det gjelder salgene av disse fartøyene.
Komiteen viser til
at det i løpet av sommeren 2015 gjennom media ble avdekket flere
nye saker.
Komiteen viser til at denne saken
oppstod som følge av en bistandsanmodning fra britiske tollmyndigheter
i 2006 hvor 15 beltevogner av typen BV 206, som opprinnelig var
eksportert til England, var reeksportert tilbake til Norge, for
deretter å bli sendt til Sudan. Bakgrunnen for at engelske tollmyndigheter
tok kontakt med norske tollmyndigheter var at UK på dette tidspunktet
hadde et strengere eksportregelverk enn Norge og derfor mistenkte
ulovlig eksport av beltevognene til Sudan. Kontrollen
som tollvesenet gjorde i 2007, avdekket at ytterligere 15 vogner
var eksportert til Sudan i samme tidsrom.
Komiteen viser til at forskjellen
mellom norsk og engelsk regelverk knytter seg til hvorvidt vognene som
eksporteres er blitt demilitarisert. Norge åpnet i 2006/2007 opp
for eksport av demilitarisering av tidligere militært utstyr solgt
på det sivile markedet. Komiteen viser til at vognene
som ble eksportert til Sudan i 2006/2007, var demilitariserte vogner solgt
på det sivile markedet i Norge.
Komiteen finner grunn til å presisere
at de fleste andre land i Europa, i likhet med Norge, på dette tidspunkt
hadde regler om at militært utstyr etter demilitarisering kunne
selges på det sivile markedet til private.
Komiteen viser til at UD på bakgrunn
av en søknad fra et norsk firma om eksport av demilitariserte beltevogner
til sivilt bruk i Sudan, kom til at denne eksporten ikke krevde
lisens. Vognene skulle brukes til seismikkundersøkelser i sumpområdene
i Sør-Sudan. Vognene ble ombygget og demilitarisert i henhold til
spesifikasjoner godkjent av UD og deretter hvitmalt. Det ble også
gitt forsikringer om bruken og at de ville bli tatt ut av Sudan
etter endt bruk. Komiteen viser for øvrig til utenriksministerens brev
av 12. oktober 2015 hvor saksbehandlingen er nærmere beskrevet.
Komiteen bemerker at de undersøkelser
som tollvesenet gjorde i 2007, etter anmodning fra britiske tollmyndigheter,
ikke har avdekket brudd på norsk eksportkontrollregelverk eller
utførselsregelverket håndtert av tollvesenet. Tollvesenet har i
notat av 24. november 2015 til kontroll- og konstitusjonskomiteen
bekreftet at tolldeklareringen av beltevognene ble gjort korrekt
ved utførsel fra Norge til Sudan i henhold til det dagjeldende
regelverket.
Komiteenvil
for øvrig bemerke at eksportkontrollregelverket ble klargjort i
2007 ved en presisering av hvilke egenskaper ved beltevogner som
ble ansett som militære kapasiteter og som derfor krevde lisensplikt,
og at reglene ble ytterligere innskjerpet ved forskriftsendring
9. september 2014 om «en gang militært, alltid militært». Etter
dagens regler ville disse vognene krevd lisens for utførsel fra
Norge.
Komiteen viser til at utenriksminister
Børge Brende under høringen 27. november 2015 opplyste at UD har
fått omfattende dokumentasjon som underbygger at vilkårene for eksport
av vognene er oppfylt, inkludert at vognene er tatt ut av Sudan,
og at dokumentasjonen på forespørsel ville bli oversendt til kontroll-
og konstitusjonskomiteen.
Komiteen har ved
brev av 9. desember 2015 fra utenriksministeren fått dokumentasjonen
oversendt. Dokumentasjonen bekrefter så langt komiteen kan
erfare det utenriksministeren har sagt om at vilkårene er oppfylt
og at vognene er tatt ut av Sudan etter bruk.
Komiteen viser til at Forsvaret
på midten av 1990-tallet kjøpte inn en rekke sivile lastebiler,
«off-the-shelf», for bruk i det tidligere Jugoslavia. Lastebilene
ble deretter ombygget ved at de ble påsatt våpenstativer og pansret
før de ble tatt i bruk i Jugoslavia.
Komiteen viser til at både våpenfestene
og pansringen ble fjernet før de ble solgt, slik at de igjen fremstod
som sivile lastebiler på salgstidspunktet. Komiteen viser
til at kjøretøyene verken var underlagt lisensplikt eller restriksjoner
for eksport etter de dagjeldende regler.
Sommeren 2012 ble totalt 17 Mercedes-Benz lastebiler
og Mercedes-Benz Geländewagen, innkjøpt av et privat firma fra det
norske og danske forsvaret, forsøkt eksportert til Eritrea. Forsendelsen som
var delt opp i fire tolldeklarasjoner, ble stoppet av tollregion
Sør-Norge for nærmere kontroll. Bakgrunnen for kontrollen var at
Eritrea var undergitt en FN-embargo og derfor slo ut på tollvesenets
TVINN-system. Tollvesenet kontaktet eksportkontrollseksjonen i UD
som 12. juni 2012 avslo utførsel av lastebilene. Den 13. juni 2012
avslo Utenriksdepartementet på ny en utførsel av de samme kjøretøyene,
denne gang til Saudi-Arabia.
24. oktober 2012 ble Utenriksdepartementet,
via den norske ambassaden i Kenya, gjort kjent med at lastebilene
i august 2012 ble utført til Dubai i De forente arabiske emirater
og deretter sendt videre til Eritrea.
Utførselen av lastebilene ble anmeldt av Utenriksdepartementet
19. juni 2013 etter en omfattende undersøkelse i samarbeid med blant
annet Forsvaret, tollvesenet og FNs sanksjonskomité for Somalia
og Eritrea. Anmeldelsen omfatter mulig brudd på eksportregelverket
samt forskrift om sanksjoner mot Eritrea. Undersøkelsen så langt
har avdekket at et betydelig større antall kjøretøyer er eksportdeklarert
til Eritrea og andre land i Midt-Østen enn de opprinnelig 17 kjøretøyene
som først ble stanset.
Komiteen viser til at UN Somalia
and Eritrea Monotoring Group 25. juli 2013 offentliggjorde en rapport
på vegne av FNs sikkerhetsråd om tilstanden i Eritrea. Rapporten
ble utarbeidet på bakgrunn av Sikkerhetsrådets resolusjon 2060 (2012).
Ifølge rapporten har to norske statsborgere eksportert en rekke militære
kjøretøyer fra Norge til Eritrea. FN-rapporten av 25. juli 2013
omtaler forholdet som et mulig brudd på våpenembargoen mot Eritrea.
Denne delen av sakskomplekset er fremdeles under
etterforskning, og Utenriksdepartementet avventer påtalemyndighetens
sluttbehandling av saken. Ifølge oppslag i Dagbladet 23. februar
2016 fremgår det at Roger Jensen Trading & Co er ilagt en millionbot
for den militære eksporten. Komiteen antar at saken
vil bli endelig avklart i retten.
Komiteen viser videre til at
FLO på bakgrunn av FN-rapporten fattet et vedtak 21. august 2013
om midlertidig utestengelse av firmaet AS Roger Jensen fra Forsvarets
fremtidige auksjoner. Vedtaket innebar at Forsvaret ikke ville tillate
salg av materiell på Forsvarets auksjoner til selskapet før det
ble godtgjort at salg ikke kunne anses som brudd på norsk eksportkontrollovgivning
og Norges internasjonale forpliktelser.
Vedtaket ble påklaget av AS Roger Jensen i brev av
11. september 2013. I brev av 18. september 2013 opprettholdt FLO
sitt vedtak, og saken ble oversendt Forsvarsdepartementet som klageinstans.
Forsvarsdepartementet kom til at vedtaket i FLO ikke kunne opprettholdes
fordi verken eksportkontrolloven av 18. desember 1987 eller forskrift
av 5. mars 2010 nr. 310 om sanksjoner mot Eritrea hjemlet utestengelse av
aktører fra deltakelse i auksjoner av utrangert forsvarsmateriell.
Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet etter
en vurdering av det juridiske mulighetsrommet for å kunne nekte
salg av materiell til enkeltpersoner, har kommet til at salg av
utrangert forsvarsmateriell er innenfor Forsvarets private autonomi
og at Forsvaret fritt kan velge om og til hvem de vil selge materiellet.
Forsvaret legger heretter til grunn at de, basert på likebehandling
og forsvarlig forvaltning, kan unnlate å selge materiell til enkeltpersoner
og firmaer når det foreligger saklige grunner. Komiteen finner
denne avklaringen betryggende og forutsetter at Forsvaret i fremtiden
nøye vurderer de firmaer/personer som kjøper utrangert militært
materiell for å unngå at tidligere militært materiell havner i områder
som ikke er ønskelige.
Komiteen vil for øvrig påpeke
at denne delen av sakskomplekset først og fremst gjelder utførsel, og
ikke salg av militært materiell fra Forsvarets side til private
aktører.
Komiteen viser til at tollvesenet
på Bjørnfjell tollsted lørdag 19. september 2015 stanset utførsel
av to beltevogner av typen BV202 fordi nødvendig dokumentasjon i
form av utførselsdeklarasjon og eksportlisens ikke forelå.
Etter at eksportkontrollseksjonen i UD mottok lisenssøknad om utførsel
til en svensk mottaker, ble lisens innvilget samme dag. På grunn
av mistanker om feilinformasjon i lisenssøknaden, holdt tollvesenet
beltevognene tilbake i påvente av en fornyet vurdering av eksportkontrollseksjonen.
Bakgrunnen for at tollvesenet holdt vognene tilbake, var at lastebilens
fraktbrev og transportørens muntlige uttalelser kunne tyde på at
forsendelsen skulle til Kandalaksja i Russland. Etter at eksportkontrollseksjonen
mottok bekreftelser både fra den norske eksportøren og den svenske
importøren, samt informasjon om tilstand på vognene, ga eksportkontrollseksjonen
beskjed til tollvesenet om at vognene kunne frigis for utførsel
til Sverige.
Komiteen har merket seg de vurderinger
som UD har gjort i forbindelse med utførselen av beltevognene til
Sverige. Komiteen viser for øvrig til utenriksministerens
redegjørelse i brev av 19. oktober 2015, hvor saksgangen og de vurderinger
som UD gjorde i forbindelse med utførselen er nærmere beskrevet. Komiteen finner
redegjørelsen og vurderingene tilfredsstillende.
Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet
i april 2015 mottok et tips fra en ekstern person om mulige kritikkverdige
forhold knyttet til avhending av to F-5B jagerfly. Bakgrunnen var
at flyene som stod i USA, var solgt for ca. 200 000 kroner til Northern
General Leasing LLC (NGL) i USA.
Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet på
denne bakgrunn ba departementets egen internrevisjon om å gå igjennom
salgsprosessen. På grunnlag av de innledende undersøkelsene som
ble gjennomført, mente internrevisjonen at grunnlaget for salg og eksport
av de to F-5 jagerflyene fremstod som mangelfullt. Internrevisjonen
stilte i sine innledende undersøkelser spørsmål blant annet ved
om det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på at NGL representerer
amerikanske myndigheter, som er et krav i forbindelse med salg av
slike fly.
Forsvarsdepartementet bad Forsvarsstaben (FST)
om en redegjørelse for salget av flyene. Redegjørelsen som FST gav
1. mai 2015, konkluderte med at de nevnte flyene ble solgt ut ifra
gjeldende bestemmelser og i henhold til inngått kontrakt.
Komiteen viser videre til at
internrevisjonen mente at redegjørelsen fra FST ikke frembrakte
noen ny informasjon som avkreftet muligheten for kritikkverdig håndtering
av salget, F-5 flyene. Basert på resultatene fra forundersøkelsen
og FSTs redegjørelse, besluttet FD at det skulle gjennomføres en
utvidet undersøkelse av avhendingen av de to F-5 flyene.
Rapporten fra den utvidede undersøkelsen, datert 1.
oktober 2015, konkluderte blant annet med:
Forsvaret har ikke
kunnet fremvise dokumentasjon på at kjøperen representerer amerikanske myndigheter
Det foreligger ikke gyldig utførselslisens
fra UD i perioden 1. oktober 2008 til 26. januar 2015
Det kan ikke fastslås om flyene har vært
brukt i USA, uten de nødvendige tillatelser
Avhendingsprosessen er så mangelfullt dokumentert
at det ikke er mulig å etterprøve om en har forsøkt å oppnå best
mulig pris for flyene og om alternative avhendingsmetoder har vært
vurdert
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at forsvarsministeren mottok
rapporten fra internrevisjonen den 12. oktober 2015. Gitt det potensielle
alvoret i saken og mulighetene for misligheter, besluttet forsvarsministeren
at rapporten skulle oversendes Økokrim.
Rapporten ble samtidig oversendt til kontroll-
og konstitusjonskomiteen. Bakgrunnen for dette var at komiteen i
brev av 1. oktober 2015 med frist innen 13. oktober 2015, ba om
redegjørelse for avhendinger av brukt forsvarsmateriell. Ett av
spørsmålene fra komiteen var: «Er det avdekket andre saker som komiteen
bør gjøres kjent med?»
Flertallet registrerer at Forsvaret
mener at rapporten er misvisende og har oversendt nye opplysninger
til departementet. Flertallet viser i den forbindelse
til brev fra forsvarsministeren av 2. november 2015 til kontroll-
og konstitusjonskomiteen hvor det ble opplyst om at Forsvarsdepartementet
har mottatt nye opplysninger fra forsvarssjefen om salgsprosessen
av de to F-5 jagerflyene. Det ble videre opplyst om at de nye opplysningene
er til behandling og analyse i departementet, og det ville bli utarbeidet en
oppdatert rapport om avhending av F-5 jagerfly. Den oppdaterte rapporten
vil deretter bli oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen så
snart den foreligger.
Flertallet viser til at det under
høringen fremkom kritikk av at Forsvaret ikke har fått anledning
til å kommentere rapporten (kontradiksjon) før den ble oversendt
til kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Flertallet viser til at forsvarsministeren
hadde fått en klar anmodning fra komiteen om å redegjøre for alle
forhold som var kjent på dette tidspunkt, og finner det derfor naturlig
at forsvarsministeren oversendte rapporten til kontroll- og konstitusjonskomiteen
omgående når den forelå. At rapporten i ettertid viser seg å inneholde
feil og at konklusjonene likevel ikke gir grunnlag for kritikk av
Forsvaret, endrer ikke på dette.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
finner likevel grunn til å reise kritikk ved internrevisjonens undersøkelse
når de som har forestått salg av flyene ikke har fått anledning
til å komme med sine forklaringer før ferdigstilling, spesielt ettersom
rapporten viser til store mangler ved salget og gitt det potensielle
alvoret i saken.
Komiteen viser til
at salg av norske F-5 jagerfly er lisenspliktig materiell som kun
kan selges til stater eller private selskaper som norske og amerikanske
myndigheter godkjenner. Dette innebærer at UD må samtykke til ethvert
salg. I tillegg er flyene undergitt sluttbrukerrestriksjoner fra
USA ved at det kreves godkjennelse fra United States Department
of State (DOS) før et salg kan gjennomføres. For at NGL som et privat
selskap skal kunne kjøpe F-5 flyene, må de derfor ha en avtale med
amerikanske myndigheter, og de må godkjennes av amerikanske myndigheter
før et salg kan finne sted. Dette innebærer at amerikanske myndigheter
fortsatt har kontroll på flyene som befinner seg i USA.
FLO SAS inngikk 26. august 2014 avtale om salg av
to F-5B jagerfly (66-9243 og 66-9244) med tilhørende utstyr til
NGL. US Department of State godkjente overføringen av materiellet
til NGL den 21. november 2014. Det innebærer at salget av F-5 flyene
har skjedd etter godkjenning av amerikanske myndigheter til et selskap
som amerikanske myndigheter har godkjent.
UD gav deretter eksportlisens den 26. januar 2015
under «forutsetning av at Northern General Leasing LLC bruker flyene
i henhold til avtale mellom Northern General Leasing LLC og amerikanske myndigheter».
Grunnlaget for eksportlisens var godkjenningen fra Department of
State og sluttbrukererklæringen fra NGL.
12. februar 2015 ble betalingen på 30 000 USD innbetalt
til Forsvarets konto.
Salgssummen på 30 000 USD kan synes
svært lav for jagerfly av denne type, men komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at tidligere FLO SAS-sjef Odd-Stein Melsæter opplyste
i høringen 26. november 2015 at det ville være nødvendig å foreta
en «Patching» på flyene for at de skal bli flyvedyktige igjen. Ifølge
Melsæter ville dette dreie seg om antatte kostnader i størrelsesorden
10–15 mill. kroner per fly. Alternativet til salg var destruksjon
av flyene til en ukjent kostnad. Flertalletviser også til at flyene ble tilbudt
det spanske forsvaret vederlagsfritt, den gang de kjøpte delelageret
etter F-5 flyene, men at de takket nei da kostnadene med
å hente flyene fra USA og sette dem i operativ stand ble vurdert
som for høye.
Komiteen viser for
øvrig til at både forsvarssjefen og sjef FLO, på spørsmål fra komiteen
under høringen 27. november 2015 bekreftet at salget av de to F-5-jagerflyene
er å anse som et «grønt salg». Det vil si at salget er gjort i henhold
til det regelverk som gjelder for slike salg.
Representanten Helge Thorheim stilte følgende spørsmål
til sjef FLO Petter Jansen:
«Du bekrefter da at salget er helt i orden?»,
hvorpå Petter Jansen svarte:
«Svaret er ja.»
Representanten Helge Thorheim fulgte opp med det
samme spørsmålet senere til forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen:
«… Kan du bekrefte at det salget er helt i orden?»,
Hvorpå Bruun-Hanssen svarte:
«Ja, det kan jeg bekrefte. Jeg har hele salgsprotokollen
fra den prosessen, og den siste delen, med selve salget, er jo gjennomført
etter at de første sakene kom opp. Selve beslutningen om å selge
til NGL var vel like før myndigheten ble trukket tilbake til forsvarssjefen.
Men myndigheten er lagt hos forsvarssjefen i den siste delen av
prosessen, med avklaring opp mot US Department of State og opp mot UD.
Dette har vi gått nøye igjennom, og vi fikk jo også en runde fra
Forsvarsdepartementet med en ekstrakontroll
like etter at salgene var gjennomført, for å verifisere at UD hadde
fått all informasjon av oss. Det gjorde vi, og UD bekreftet det.»
Komiteen har for sin del ikke
grunnlag for nærmere kommentarer til salget av de to F-5-flyene på
det nåværende tidspunkt, men viser ellers til at FDs tidligere granskningsrapport
er oversendt Økokrim.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, finner
det bemerkelsesverdig at forsvarssjefen bekrefter at dette er et
grønt salg, samtidig som forsvarsministeren har sendt saken til
Økokrim
Komiteen viser til at eksportkontrollregelverket
i september 2014 ble strammet inn ved at det ble innført lisensplikt
for alt materiell som har vært til militær bruk og som på et tidspunkt
har vært omfattet av eksportkontrollforskriftens liste I materiell.
Dette uavhengig av materiellets tilstand ved eksport. Det betyr
at beltevogner, lastebiler som har vært pansrede og fartøyer, selv
om de blir demilitarisert, vil trenge lisens fra Utenriksdepartementet
ved utførsel fra Norge.
Komiteen viser til at ikke alt
materiell som Forsvaret benytter omfattes av endringene. Sivile kjøretøyer
og fartøyer som har vært benyttet av Forsvaret, men som ikke har
vært særskilt utrustet til militært bruk, vil fremdeles ikke være
omfattet. Dette materiellet vil derimot kunne være omfattet av «fang alt»-bestemmelsen
ved utførsel fra Norge.
Komiteen viser til utenriksministerens
vurdering i brev av 12. oktober 2015 hvor han uttaler at
«… dette mener jeg vil bidra til å redusere risikoen
for lignende saker i fremtiden ved at Utenriksdepartementet heretter
blir forelagt slike saker for ordinær lisensvurdering.»
Komiteendeler
denne oppfatningen.
Komiteen viser til at endringene
har medført at det norske regelverket nå er tilnærmet likt det engelske,
slik at omgåelse av reglene ved å bruke Norge som transittland ikke
lenger er mulig. Komiteen viser for øvrig til det
tolldirektør Bjørn Røse sa under høringen 27. november 2015 om at
det særlig var endringen «en gang militært, alltid militært» som gjorde
at regelverket mellom landene nå er tilnærmet likt.
Komiteen viser også til det tolldirektør
Bjørn Røse sa under høringen 27. november 2015 om at «dagens eksportkontrollregelverk
med de innskjerpingene som er gjort de seneste årene, er et brukbart regelverk».
Komiteenviser
til at det under høringen kom frem at partene har ulikt syn på hvem
som er ansvarlig for at informasjonen som ligger til grunn for behandlingen
av eksportlisens, er korrekt og fyllestgjørende.
Ifølge saksbehandlerne i FLO SAS, samt på overordnet
nivå i Forsvaret, er det UD ved eksportkontrollseksjonen som har
ansvaret for å gi lisens og som dermed må sjekke om regelverket
er fulgt og foreta en endelig sjekk av mottakerne av materiellet.
UD på sin side viser til eksportkontrolloven
og eksportkontrollforskriften som klart angir at «enhver plikter
å gi departementet den bistand og de opplysninger som kreves for
å kontrollere at bestemmelsene i loven eller i forskriftene gitt
i medhold av den blir fulgt», jf. § 2 første ledd i ekportkontrolloven.
Etter § 22 i eksportkontrollforskriften skal søker av eksportlisens
«legge frem alle opplysninger og dokumentasjon som Utenriksdepartementet
finner nødvendig for behandling av søknaden».
Komiteen viser til at forsvarsministeren
i brev av 24. oktober 2014 til kontroll- og konstitusjonskomiteen
uttaler:
«Forsvaret er som eksportør forpliktet til å videreformidle
til Utenriksdepartementet alle relevante opplysninger om materiellets
bruk og sluttbruk. … Ved salg til ikke-statlige utenlandske aktører,
som for eksempel internasjonale sikkerhetsselskaper burde slike
opplysninger rutinemessig vært innhentet og vurdert av Forsvaret,
samt ved behov forelagt Utenriksdepartementet for vurdering mot
eksportkontrollforskriftens § 7.»
Komiteen deler forsvarsministerens
forståelse av regelverket.
Komiteen finner det betryggende
at forsvarsministeren og utenriksministeren har sammenfallende syn
på grensesnittet i ansvarsdeling mellom departementene i forbindelse
med avhending og utførsel av tidligere militært materiell.
Komiteen er derimot ikke fornøyd
med at det under høringen fremkom at ikke alle i Forsvaret har den
samme forståelse av ansvarsgrensene som de to statsrådene.
Komiteen vil fremheve betydningen
av at det utvikles en felles forståelse av ansvarsgrensene og at ansvaret
for at dette skjer vil ligge til de to berørte departementene.
Komiteen vil berømme tollvesenet
for å ta tak i denne typen saker og stille spørsmål om lovligheten av
utførsel av tidligere militært materiell. Tollvesenet har i disse
sakene utvist godt skjønn ved å medvirke til at tidligere militært
materiell blir solgt/eksportert i henhold til de til enhver tid
gjeldende bestemmelser.
Komiteenhar
registrert at det gjennom hele saken har blitt gitt ulike forklaringer
på hvem som har hatt ansvaret for avhending av militært materiell. I
en fase ble det mer enn antydet at dette handlet om én ansatt og
én avdeling i Forsvaret. Dernest er det kommet uklare signaler om
hvem som faktisk har hatt kunnskap om hva som har foregått. Komiteen har
valgt å legge vekt på hvordan tidligere forsvarsjef Harald Sunde
har oppfattet saken så vel som saksgangen.
I høringen 30. april 2015 ble det blant annet
gjort klart at salg av marinefartøyer var brakt opp til daværende
forsvarssjefs bord. Harald Sunde sa i høringen:
«Man skal være varsom ved eksport av militært materiell.
Derfor ble avhendingen av disse fartøyene et agendapunkt på de månedlige
koordineringsmøtene som fant sted i Forsvarsstaben.»
Videre sa han:
«… det var ingen hemmelighet at da CAS Global kom
inn i bildet, var disse fartøyene - som jeg sa i min innledning
- tenkt brukt utenfor Vest-Afrika.»
Tidligere forsvarssjef Sunde bekreftet også
at det er forsvarssjefen som har tilsynsansvaret for FLO som en
avdeling i Forsvaret (s. 10 i referatet).
Komiteen vil understreke at kontroll-
og konstitusjonskomiteen først og fremst kontrollerer statsråden
i slike saker. Representanten Hans Fredrik Grøvan var i høringene
opptatt av det og stilte følgende spørsmål til Sunde:
«Du orienterte i sted om at dere hadde hatt månedlige
møter hvor dette med avhending var et punkt på agendaen. På hvilken
måte ble statsråden informert om hvordan salget av disse marinefartøyene
ble organisert og gjennomført?
Harald Sunde: Det
spørsmålet må rettes til Forsvarsdepartementet. Men min kommentar
er at under disse månedlige koordineringsmøtene var Forsvarsdepartementet
en aktør, og dette var altså en rutinedel hvor en framdriftsprosess
ble drøftet månedlig.»
Etter flere avklarende spørsmål som vi kommer tilbake
til, uttalte Sunde følgende i høringen:
«Dette viser jo nettopp det jeg var inne på, at det her
foreligger alvorlige brudd. Dette er også opplysninger som kommer
frem i ettertid. Erfaringen og lærdommen er jo allerede tatt inn
i instruksen med endrete §§ 4 og 5. Men det beste og det sikreste
er å ikke avhende militært materiell».
Komiteens leder Martin Kolberg oppsummerte på
følgende måte:
«Jeg tror ikke det er noen som protesterer på at her
er regelverket brutt, og det har også Sunde sagt veldig tydelig,
og du har også brukt uttrykket ‘beklager’ – veldig grove brudd og
‘beklager’. Så det er allerede en stor enighet mellom tidligere
forsvarssjefer og kontrollkomiteen om bakgrunnen for denne saken».
Det er heller ikke gitt entydige
svar på hvordan arbeidsdelingen mellom Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet
er å forstå. Forklaringene har til dels vært sprikende, og de har
endret seg fra første til andre høring som fant sted 27. november
2015. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet
fra Senterpartiet, mener det er alvorlig at det ikke er en entydig
oppfatning om hvordan arbeidsdelingen er fastsatt og er tilfreds
med at forsvarsministeren har initiert faste dialogmøter mellom
Forsvaret og Utenriksdepartementet. Det er imidlertid en del av
et større problem hvis ikke Forsvarets leder har den samme oppfatningen
av ansvarsforholdet i denne type saker som det både forsvarsministeren
og utenriksministeren gir uttrykk for. Flertallet viser
til meningsutvekslingen fra høringene som er gjengitt nedenfor for å
belyse dette.
På spørsmål fra representanten Michael Tetzschner
i høringen 30. april 2015 om hvorfor ikke «catch-all»-bestemmelsen
ble vurdert, all den tid det var kjent at fartøyene skulle operere
utenfor Vest-Afrika, i PwC-rapporten omtalt som ECOWAS-områder, hvorav
tre av landene er omfattet av våpenembargo, svarte Sunde:
«Rammeverket for eksport gis etter lisens fra Utenriksdepartementet.
Derfor innhentet Forsvaret en sluttbrukererklæring fra CAS Global
om hvem som var eiere, og hvor fartøyene skulle brukes. Det er ikke
opp til Forsvaret å avgjøre det spørsmålet.»
Representanten Tetzschner fulgte opp med følgende
spørsmål:
«Men det er kanskje opp til Forsvaret å interessere
seg for at CAS Global – som dere altså ba om en sluttbrukererklæring
fra, som egentlig vil si at de påtar seg å håndheve norsk våpeneksportlovverk
– i virkeligheten med en enkel undersøkelse kunne vært avslørt som
et postkasseselskap, uten administrasjon, uten kontor? Andre som
søker om et billån, må dokumentere hvem de er, men her innlater
dere dere med et postkasseselskap. Hvilken kommentar har du til det?»
Sunde svarte atCAS
Global var et britiskregistrert selskap, og at det ikke
ble stilt spørsmål ved selskapet fra avhenders side.
Spørsmålene som fulgte fra representanten Tetzschner
søkte å avklare hvem som har ansvaret for å undersøke hva slags
selskap CAS Global var og hvem som hadde ansvaret for å følge opp
«catch-all»-bestemmelsen. Svarene fra Sunde pekte på Forsvarsdepartementet
og Utenriksdepartementet som ansvarlige for å undersøke selskapet,
men at Utenriksdepartementet innehar kunnskap om områder og nasjoner
og dermed har ansvaret for å gjøre den faglige vurderingen av hvorvidt
«catch-all»-bestemmelsen skal komme til anvendelse.
Representanten Erik Skutle stilte spørsmål om det
samme, denne gangen til nåværende forsvarssjef Bruun-Hanssen:
«Det er Forsvaret ved Forsvarets logistikkorganisasjon
som er ansvarlig for å gjøre bakgrunnssjekk av de selskaper eller
aktører som en avhender materiell til. Er det riktig?
Haakon
Bruun-Hanssen: Ja, det er vi som er pliktige til å gi informasjon
til Utenriksdepartementet, og da er det vi som må gjøre sjekken.»
Erik Skutle fulgte opp med et spørsmål til sjef FLO:
«Jansen, du nevner at sjekken av godheten til CAS
Global ikke var god nok, den var ikke tilstrekkelig. I PwC-rapporten
finner vi at CAS Globals registrerte adresse er en postboksadresse
for et hundretalls andre selskaper, nærmere bestemt en postkasse på
et jorde ved en campingplass i Surrey. En av selskapets aksjonærer,
Fabian Ajogwu, synes å være samme person som en profilert nigeriansk
advokat med samme navn og med tilsynelatende tette bånd til nigerianske
myndigheter. Selskapets finansielle stilling fremstår som meget
svak, med laveste score på kredittvurderingen til det britiske selskapsregisteret, og
med negativ egenkapital for 2012 og 2013. Da spør jeg: Var det i
det hele tatt en sjekk av dette selskapet på noe som helst plan?
Petter
Jansen: Når jeg får tilbakemeldinger fra dem som har gjort jobben,
svarer de at de har gjort en bakgrunnssjekk. Når vi går inn, ser
vi at den ikke er tilfredsstillende. Derfor har vi …
Erik
Skutle (H): Hva er det den bakgrunnssjekken har bestått i?
Petter
Jansen: Det vet jeg ikke eksakt. Jeg kan ikke svare eksakt på det,
men den er i hvert fall ikke tilfredsstillende.
Erik
Skutle (H): Ok, takk. Så det betyr i realiteten at hvem som helst,
bare de skriver under på en egenerklæring, kan kjøpe våpen som kan
brukes til militære formål, altså terroristgrupper og andre. Det er
et faktum at disse båtene er i hendene på en paramilitær organisasjon
som har bånd til Boko Haram. Hvordan i alle dager kan dette skje?
Det er jo fullstendig uakseptabelt. Vi ser at det mangler dokumentasjon,
det mangler kontrakter, det mangler penger – man har ikke sjekket,
man har ignorert en skarp advarsel fra tolldirektøren. Skjønner
dere hvilket signal dette sender, og hvilket inntrykk vi sitter
med?
Petter Jansen: Tilbake igjen til denne problemstillingen.
Jeg har svart det jeg har ønsket å svare her: Det har ikke vært
godt nok. Jeg tar ikke standpunkt til akkurat denne saken, men generelt
sett har vi ikke hatt god nok bakgrunnssjekk av kjøpere, slik vi
nå ser det i etterkant.»
Flertalletviser
til at komiteen i denne første kontrollhøringen i stor grad var
samlet om en forståelse av at salget ikke var reglementert.
Komitéleder Martin Kolberg sa følgende:
«… båtene er i Nigeria, det er det som er saken. Og
hadde de seilt under britisk kommando, for å bruke et slikt folkelig
uttrykk, hadde saken stilt seg helt annerledes, men de gjør ikke
det heller. Så begge de forutsetningene som var lagt til grunn for
salget, faller helt bort, de eksisterer ikke …
Og
da spør jeg deg, Bruun-Hanssen, som nå er sjef: Hvordan kunne dette
skje. …?
Haakon Bruun-Hanssen: Min vurdering av det
er at dette er en systemsvikt. Det har jo feilet på flere områder
i Forsvarets organisasjon, som gjør at dette ikke har blitt sett,
erkjent, at selskapet CAS Global er noe annet enn det de utga seg
for å være. Det tilligger Forsvaret å undersøke den type ting og
gi tilstrekkelig informasjon til UD. Der har vi ikke vært gode nok,
og, som Petter Jansen sa, det er en av de tingene vi forbedrer rutinene
på. Vi legger oss på den samme standarden som skjer i den kommersielle
verden. Vi må være like gode som dem, og forvisse oss om hvem våre
potensielle kunder er.
Martin Kolberg (A): Mener
du på det grunnlaget og med utgangspunkt i det svaret at du på vegne
av Forsvaret vil beklage dette?
Haakon Bruun-Hanssen:
Ja, jeg beklager at vi ikke har gjort en god nok jobb når det gjelder
å sjekke ut selskapet CAS Global.
Martin Kolberg
(A): Ja, men beklager du det som har skjedd overfor kontrollkomiteen
i Stortinget?
Haakon Bruun-Hanssen: Jeg synes at
det at fartøyene har havnet i Nigeria under nigeriansk flagg og ikke
under britisk, slik som forutsetningen var, vitner om, som jeg sa,
at det har vært en systemsvikt hos oss, og det beklager jeg.»
Flertallet mener det er godtgjort
at Forsvarets øverste ledere, både nåværende og tidligere i denne første
høringen erkjente og beklaget at feil var begått. Slik flertallet ser
det, ligger det også en erkjennelse av at Nigeria som mottaker av
fartøyene, ikke er et land vi ønsker å eksportere utrangert militært materiell
til. Flertallet vil understreke at denne oppfatningen
ser ut til å være i samsvar med både forsvarsministerens og utenriksministerens
oppfatning.
Forsvarsministeren la vekt på i første høring
at rutiner måtte endres blant annet som følge av at
«Forsvarets informasjonsinnhenting og informasjonsutveksling
med Utenriksdepartementet ikke har vært god nok»,
som hun formulerte det. Utenriksministeren på sin
side var minst like klar på hvordan ansvarsforholdet var å forstå:
«Eksportøren plikter å fremlegge korrekt og relevant
informasjon knyttet til en vurdering av lisensplikt. … Når det gjelder
denne informasjonen, må den inneholde kjøper, destinasjon og forventet bruk
av varene. Som forsvarssjef Bruun-Hanssen redegjorde for tidligere
i dag, var Forsvaret ikke gode nok på å forvisse seg om hvem deres
kunder var, og hadde ikke sjekket kjøpere av båtene godt nok – en systemsvikt,
som forsvarssjefen slo fast.»
I den åpne kontrollhøringen som ble avholdt
27. november 2015, ble det avdekket at det fortsatt ikke var klart
hvordan ansvarsforholdet mellom Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet
er å forstå da representanten Gunvor Eldegard boret videre i dette
spørsmålet. Tidligere sjef FLO Trond R. Karlsen bekreftet at de
hadde et ansvar for å sjekke kundene, men at UD som kontrollerer
bestemmelsen hadde et selvfølgelig ansvar for å foreta ytterligere vurdering.
Eldegard fulgte opp med følgende spørsmål:
«Så du meiner at Forsvaret ikkje har ansvaret åleine,
at UD har like mykje ansvar for å sjekka eit selskap?»
Hvorpå Karlsen svarte:
«Jeg sa jo også i min innledning at vi nok ikke har
sjekket disse kundene så godt som vi burde gjøre. Men vi har heller
ikke fått noen tilbakemelding fra verken UD eller FD om at de sjekkene
vi har gjort, har vært for dårlige.»
På møtelederens oppfølgingsspørsmål til sjef FLO
Petter Jansen om hans syn, svarte han:
«Regelverket er ganske klart i den forstand at det sier
at man skal oppgi bruksområde, hvilket selskap som skal overta,
og formålet med varen når den settes i bruk et annet sted. Det skal
vi informere om. Det er vårt ansvar, det er mitt ansvar, og så er
det opp til Utenriksdepartementet å bestemme hvorvidt de synes det
er tilstrekkelig informasjon og eventuelt gi lisens eller ikke gi
lisens. Det er mitt svar, komitéleder. Når det gjelder den eksplisitte
saken her, kjenner jeg ikke den godt nok.»
For å få en endelig avklaring av forståelsen
i Forsvaret stilte representanten Eldegard følgende spørsmål til
forsvarssjefen:
«Tilbake til Bruun-Hanssen: Me snakka om eksportreglane.
I førre høyring sa du, og du sa det jo no òg, at det er Forsvaret
som har ansvaret. Melsæter sa i går: 'Eg er heilt sikker på at UD
sjekka dei i tillegg.' Og Karlsen sa i dag: 'Eg forventa at UD òg sjekka
opp'.
Så kven er det eigentleg, tenkjer de, som skal
ha ansvaret når CAS Global er eit postkasseselskap? Er det Forsvaret
som har ansvaret, eller er det eksportkontrollen som har ansvaret
for at båtane vart selde til eit postkasseselskap?»
Komiteens flertall,
alle bortsett fra medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
mener svaret til forsvarssjefen er oppsiktsvekkende, all den tid
hans oppfatning er endret etter første høring, samtidig
som verken forsvarsministeren eller utenriksministeren ser ut til
å være i tvil om hvordan ansvarsforholdet er å forstå.
Bruun-Hanssen svarte:
«Min vurdering etter de tilbakemeldingene som er
gitt fra flere hold i løpet av dagen i dag, er at vi har et ansvar,
begge parter. Vi har et ansvar for å sjekke ut kjøper, og det må
vi gjøre på en måte som tilfredsstiller de forventningene UD har,
men det er UD som tar beslutningen om de vil godkjenne kjøperen
eller ikke. Så vi har et ansvar, begge to.»
For å få en endelig avklaring stilte representanten Eldegard
spørsmålet nok en gang til forsvarsministeren:
«Eg forstår det sånn at både forsvarsministeren og
utanriksministeren er einige om at det er Forsvaret som eksportør
som har ansvar for å sjekka ut f.eks. CAS Global. Men Melsæter var
på høyringa i går overbevist om at eksportkontrollen sjekka det
opp ein gong til, og det sa også Karlsen i dag. Han sa at han visste
at det var deira ansvar, men han rekna med at eksportkontrollen
også sjekka dette. Og til og med Bruun-Hanssen var litt – forsiktig
sa han at han forventa kanskje at eksportkontrollen også såg på
det. Betyr det at dei reglane som ministrane her kjenner, ikkje
er kjende i Forsvarsdepartementet?»
Forsvarsministeren svarte følgende:
«Disse reglene er selvfølgelig godt kjent i Forsvaret.
Vi har, som jeg sa i innledningen min også, nå avgjort at forsvarssjefens
mulighet til å delegere fullmakten videre, knyttet til bl.a. det
å avgi informasjon til å innhente eksportlisens, nå er tillagt ham,
og ikke kan delegeres videre. Jeg legger til grunn, som forsvarssjefen
også var veldig tydelig på, at det er Forsvaret som eksportør som
har ansvaret for å bringe fram informasjon som er korrekt, og som
er fullstendig.»
Komiteen er av den
oppfatning at dette er en sak som ikke ville blitt avdekket uten
medias utrettelige arbeid. Komiteen er selvfølgelig
glad for at man har en uavhengig og hardt arbeidende presse, men
mener det er en svakhet at forvaltningen ikke selv avdekker mislighold.
Dette ble også et tema i høringen 27. november 2015, og følgende
spørsmål er med på å belyse dette. Representanten Bård Vegar Solhjells
spørsmål til forsvarssjefen:
«Synest du Dagbladet si dekning er overdriven i desse
sakene?» får følgende svar:
«Jeg tror jeg skal være
veldig forsiktig med å mene noe om media. Media har en viktig kontrollfunksjon
i samfunnet, men jeg ville ikke ha brukt begrep som 'krigsskip'
om 'Titran' eller 'Agder' eller noen av de andre eks-kystvaktfartøyene.»
Også svaret på representanten Eldegards spørsmål
i høringen 30. april 2015 er opplysende:
«Først eit spørsmål som går både til Bruun-Hanssen
og Jansen. De seier at i juni 2014, det var da de oppdaga alt, og
etter det har de gjort veldig mange tiltak. Betyr det at dersom
ikkje Dagbladet hadde avslørt dette, hadde det ikkje vorte oppdaga,
og ingen tiltak ville vore iverksette per i dag?
Haakon
Bruun-Hanssen: Det blir jo nesten spekulasjon. Jeg har et system
som heter Forsvarssjefens internrevisjon, som kontrollerer underavdelingene
i Forsvaret. Jeg har ikke hatt noe, og min forgjenger har ikke hatt
noe, på avhendingsdelen i FLO i de siste fire årene. Om jeg hadde
planlagt det i de neste to eller tre årene, er ikke godt å si. Hadde
det vært en internrevisjon, hadde den kunnet avdekke noe, i hvert fall
det forvaltningsmessige.
Petter Jansen: Jeg har lyst
til å svare veldig direkte på det med å si at det var Dagbladet
som gjorde at jeg ble oppmerksom på disse faktiske forholdene. Som
jeg sa innledningsvis, hadde jeg tatt opp dette i resultatoppfølgingssamtale
syv ganger med divisjonssjefen som hadde ansvar, uten å få – kall
det en riktig situasjonsbeskrivelse om hvordan dette så ut.»
Statsråd
Eriksen Søreide uttalte:
«Det er etter min oppfatning
viktig at Dagbladet har avdekket dette. Det synes klart at det er
regler og retningslinjer som i flere tilfeller ikke er fulgt, og
at denne saken gir klare indikasjoner på svikt i flere deler av
systemet.»
Etter komiteens oppfatning er
det alvorlig at kontrollen i slike viktige spørsmål først finner
sted når pressen har avslørt at alt ikke er som det skal. Vel så
viktig og alvorlig er det som synes som et forsvar som holder informasjon
unna, ikke bare offentligheten, men også forsvarsministeren. Noe
forsvarsminister Søreides uttalelse i høringen 30. april 2015 kan tyde
på:
«Den største utfordringen for meg i saken har vært
at det gjennom hele prosessen har vært vanskelig å få framskaffet
fullstendig informasjon og dokumentasjon og å få bekreftet eller
avkreftet dokumentasjon og informasjon. Dette har jeg også løpende orientert
komiteen om i vår korrespondanse. Komiteen har også blitt
orientert om ny og korrigert informasjon i saken.»
På bakgrunn av de nye sakene som ble avdekket i
media sommeren 2015, vedtok komiteen å avholde en ny åpen kontrollhøring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, vurderer det slik at uttalelser som
kom frem i høringen 27. november 2015 sammenholdt med det som ble
sagt i den første høringen, fremstår som det mest alvorlige i saken.
Fra en mer eller mindre konsensuspreget oppfatning om at feil hadde
blitt begått og at tiltak var iverksatt for å bøte på dette, er
det som flertallet har påvist, avdekket en ny forståelse
hos forsvarssjefen om ansvarsforholdet mellom Forsvaret og UD, men
også i andre spørsmål.
Forsvarssjefens innledning på høringen 27. november
2015 er etter flertallets syn talende for Forsvarets
høyeste sjefs endrede holdning:
«… Demilitarisering av MTB-ene, «Horten» og beltevogner
er gjort for å kunne selge materiellet til sivile kjøpere uten lisens.
Dermed oppga vi kontrollmuligheten, med mindre «fang alt»-paragrafen
tilsa at lisens skulle brukes i det bestemte tilfellet. Endringene
i eksportkontrollforskriftens § 4 av 9. september 2014 setter en
stopper for demilitarisering som virkemiddel for å unngå lisens.
Forsvaret er meget tilfreds med denne endringen. «Fang alt» fanger
ikke alt, men det som er nødvendig. «Fang alt»-paragrafen skal sikre
at ikke-lisenspliktig materiell likevel skal underlegges lisensplikt,
da det ikke er ønskelig å selge materiellet til områder som enten
er underlagt våpenembargo, til områder hvor det er krig eller der krig
truer, eller til land som er i borgerkrig, eller hvis materiellet
kan tjene til å utvikle en stats militære evne. Nigeria er i utgangspunktet
ikke et problem med hensyn til de to første kriteriene i «fang alt».
Det er ingen våpenembargo eller krig. «Titran» og «Agder» er nå
i Nigeria. Det er et faktum. De er ikke krigsskip, men de er henholdsvis
25 og 35 år gamle holker sivilt konstruert for å transportere passasjerer.
Og det er hva de hovedsakelig er benyttet til. De kan selvfølgelig
brukes til ulike former for kontrollfunksjoner, slik vi gjorde med
dem i indre kystvakt, men de får altså ikke noen større militær
verdi av den grunn. De er like lite egnet til å utvikle en annen
stats militære evne som en hvilken som helst annen passasjerbåt
på Vestlandet. …»
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener dette viser
en forsvarssjef som snarere enn å holde fast på at dette er en alvorlig
sak som Forsvaret selv burde avdekket og ordnet opp i, velger å
være fornøyd med at regelverket er endret, slik at Forsvaret ikke
lenger verken kan eller skal ta ansvar. Forsvarssjefens totale snuoperasjon
også med henblikk på alvorligheten av den eksporten av marinefartøyene
som faktisk fant sted før regelendringene, inngir ikke stor tillit.
Det gjelder også i et hovedspørsmål i denne saken; er reglene fulgt?
Representanten Bård Vegar Solhjell er også opptatt av å få klarlagt
dette og stilte følgende spørsmål til forsvarssjefen:
«Eg må likevel spørje, viss det er slik at du i grove
trekk meiner at reglane er følgde: Eg har jo lese den første PwC-rapporten
– som du òg påpeiker har mange viktige tiltak som er vidareførte.
Mi tolking av han er at han har svært alvorleg kritikk – noko har eg
nemnt sjølv, og andre representantar har lese frå han – av måten
ting vart gjorde på. Er du einig i den svært alvorlege kritikken?
For det er litt vanskeleg å seie at ein både kan vere einig i den
svært alvorlege kritikken og samtidig meine at i grove trekk er
reglane vortne følgde.»
Forsvarssjefen svarte følgende:
«Dette var jeg også inne på i forrige høring. Vi erkjenner
at hovedpoengene i det som står i PwC 1-rapporten, er korrekt. Det
går veldig mye på vår forvaltning og praktisering – at det ikke
har vært godt nok dokumentert, at det ikke har vært godt nok når det
gjelder salgsprotokoller, at det ikke har vært godt nok når det
gjelder å identifisere hvem som hadde myndigheten og beslutningspunktene
på hvert enkelt sted. Det har vi tatt inn over oss, og det har vi
korrigert gjennom de nye prosessene.
Men den peker
ikke på at vi har brutt reglene, bortsett fra akkurat dette med
normalinstruksen og at det skal være en salgsprotokoll som inneholder
all dokumentasjon.»
Når det gjelder videre oppfølging
av konstaterbare brudd på regelverket, viser komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet til sin merknad på s. 20
og s. 34.
Komiteen viser til
at forsvarsministeren har iverksatt gjennomgang av alle avhendinger
tilbake til 2002. Totalt dreier det seg om mer enn 10 000 salg. Komiteen ser
at det kan være behov for å gjennomgå saker bakover i tid. Med det
store antall salg som er foretatt siden 2002, antar komiteen at
dette vil legge beslag på store personellressurser, og en bør stille
spørsmål om det er hensiktsmessig å gjennomgå alle sakene på nytt.
Etter komiteens vurdering bør det i stedet vurderes
om den vesentlige delen av denne ressursen kan dreies mot å ekspedere
kommende salg slik at dette utføres i henhold til det oppdaterte
og forbedrede regelverket som har blitt resultatet etter gjennomgang
av denne saken.
Komiteen for sin del ønsker å
bli orientert på et overordnet nivå når gjennomgangen er avsluttet.
Komiteen viser til brev av 14.
september 2015 fra forsvarsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen
med redegjørelse av tiltak iverksatt av Forsvarsdepartementet og
Forsvaret. Vedlegg 1 inneholder en punktvis oversikt over tiltakene.
Nedenfor gis en kort oversikt over de viktigste tiltakene:
Forsvaret er pålagt
å stanse pågående og planlagte auksjoner av materiell med militært
utseende inntil alle forhold er avklart og nødvendige tiltak er
implementert.
Svakhetene som ble påpekt i PwC-rapporten
av 31. oktober 2014 (PwC-1 rapport) er rettet opp ved at nødvendige
tiltak er iverksatt.
Fullmaktene knyttet til avhending av materiell
er ikke lenger delegert til FLO, men tillagt FSJ
Styringsdialogen med FSJ er intensivert
med særskilte møter og rapportering om gjennomgangen av avhendingssakene.
Gjennomgangen vil først ta for seg Forsvarets eksport av fartøyer
for så å ta for seg annet materiell
Engasjert PwC for gjennomgang av Forsvarets avhending
av fartøyer (PwC-2 rapport)
Anmeldt til Økokrim enkelte forhold som
kan være straffbare forhold ifm. avhendelse av forsvarsmateriell
FD har i nært samarbeid med UD utarbeidet
en detaljert liste over forhold som må vurderes og avklares før
salg av utrangert forsvarsmateriell kan selges til utlandet
Avklare det juridiske mulighetsrommet for
å kunne nekte salg av forsvarsmateriell til enkeltpersoner
Komiteen er godt fornøyd med
at departementene og Forsvaret har iverksatt tiltak og mener tiltakene
som er iverksatt er riktige og nødvendige. Komiteen forventer
at det følges nøye opp om tiltakene blir etterlevd, og at man tar
de grep som er nødvendige for å sikre at denne typen saker ikke
oppstår i fremtiden.
På tross av den omstendelige og langvarige prosessen
i kontroll- og konstitusjonskomiteen kan ikke komiteense at det har blitt gitt entydige og
fyllestgjørende opplysninger om de viktigste problemstillingene
i denne saken.
Det er riktignok blitt relativt klart for komiteen hvordan utrangerte marinefartøy
kunne ende opp som militært utstyrte fartøy utenfor et land preget
av uro, som er hjemsøkt av terrorisme og til dels store regionale
konflikter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har imidlertid ikke registrert
en utpreget vilje hos de involverte til å ta sakens alvor innover
seg, ei heller at de har tatt ansvar for det som har skjedd. Paradoksalt
nok, i og med at regelverket for avhending har blitt endret og at
deler av sakskomplekset er oversendt Økokrim.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til sin merknad på s. 20 og
s. 34.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, registrerer
at forsvarsministeren har iverksatt tiltak for å unngå liknende
saker, men registrerer også at saken ikke behandles med det samme
alvoret fra forsvarssjefens side. Flertallet kan
ikke se at forsvarssjefen har vært tilstrekkelig vár for statsrådens og
Stortingets ønske om et forsvar som tar innover seg alvoret i at
regelverk ikke følges, som har kontroll på hva som skjer i alle
ledd og som tar ansvar når feil skjer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil
på det sterkeste understreke viktigheten av at vi har et forsvar
som er underlagt demokratisk kontroll.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at forsvarsministeren har
satt i gang en rekke undersøkelser og oversendt rapporter til Økokrim,
men at det fortsatt hersker tvil i Forsvaret om det i det hele tatt
har skjedd noe ureglementert.
Når også forsvarsministeren sier at hun har
problemer med å få ut informasjon, jf. høringen 30. april 2015 der
hun sier at
«Den største utfordringen for meg i saken har vært
at det gjennom hele prosessen har vært vanskelig å få framskaffet
fullstendig informasjon og dokumentasjon og å få bekreftet eller
avkreftet dokumentasjon og informasjon.»
må flertallet stille spørsmål
om hun kan ha tillit til sitt departement.
For ytterligere å belegge denne tvilen, gjengir flertalletfølgende ordveksling mellom representanten
Eldegard og forsvarsministeren i høringen 27. november 2015:
«Gunvor Eldegard (A): Eg ønskjer å stilla forsvarsministeren
eit spørsmål. Først har eg lyst til å seia at alle dei tiltaka du
fortel at du har sett i gang, er veldig bra, og sikkert nødvendig.
Men det er gått eitt år sidan komiteen starta på denne saka, og
komiteen har vel enno ikkje fått klart for seg korleis dei gamle båtane
kunne hamna hos paramilitære i Nigeria. Forsvarsministeren skriv
òg til oss i brev at det er vanskeleg å få ut informasjon. Derfor
må eg spørja: Har forsvarsministeren tillit til at departementsråden
klarar å ordna opp?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide:
Nå er det primært mitt ansvar å ordne opp i dette, og det ansvaret tar
vi – og jeg – på stort alvor. Jeg har vært veldig tydelig på at
for det som gjaldt MTB-ene og «Horten» – de tidligere MTB-ene og
«Horten» – har utfordringen vært, som også forsvarssjefen og sjef
FLO var inne på i sine innlegg, at man ikke sjekket godt nok. Samtidig
var det klart i forbindelse med sluttbrukererklæringen til disse
skipene at de skulle seile i ECOWAS-området, altså de skulle til
Nigeria, og den kjennskapen vi har til det i dag, er at de ikke
er under paramilitær kontroll, men at de brukes i f.eks. fiskerioppsyn
og annen kontrollvirksomhet, som er under kontroll av nigerianske
myndigheter.
Det at vi har jobbet med tiltak over
tid, har også vært nødvendig. Da vi ble kjent med disse sakene, som
jeg opplyste om i den forrige høringen, var det på bakgrunn av Dagbladets
avsløringer, som vi satte stor pris på kom, nettopp fordi det ga
oss en anledning til å rydde opp i det som hadde vært vanskelige forhold
over tid. Men det gjør også at vi må bruke noe tid på å gjennomføre
de ulike tiltakene, og vi har altså brukt den tida vi har, til trinnvis
å gjennomføre det vi har ment har vært nødvendig. Og som sagt, vi vurderer
løpende om det er behov for ytterligere tiltak, og jeg har skissert
en del ting som vi nå har til vurdering
Gunvor Eldegard
(A): Men sjølv om du starta for eit år sidan med å sjå på den saka,
dukka det til stadigheit opp nye saker gjennom media. Etter kvart som
tida har gått, har det kome mange fleire saker også, og du har enno
ikkje klart å gjera greie for t.d. salet av «Titran» for oss.
Statsråd
Ine M. Eriksen Søreide: For det første: De to sakene jeg nå nevnte,
som har kommet opp siden forrige høring, kommer jo på bakgrunn av
at vi gjør undersøkelser. Det var også vi som overleverte rapporten
til både Økokrim og komiteen om salg av F-5, og det er vi som har
overlevert Forsvarsbyggs internrevisjonsrapport om denne ene RIB-en
og avhending av den, til både Økokrim og komiteen. Når det gjelder
KV «Titran», har jeg også sagt både her og tidligere at utfordringen
er at de dokumentene vi har bedt om fra NMA, får vi ikke. I tillegg
har vi to ganger bedt om innsyn i valutaregisteret, som ville vært
et godt verktøy for å kunne finne informasjon som kunne bidra til
å kaste lys over både eierforhold, pengestrømmer, når det ble solgt,
hvem som var kjøper, og hva det ble solgt for – for det er jo også
et vesentlig spørsmål i denne saken. Men jeg konstaterer at saken
er under etterforskning av Økokrim, og at Økokrim har andre rettsmidler
tilgjengelig enn et departement har for å kunne hente ut den type
opplysninger. Jeg håper fortsatt at det skal være mulig å kaste
lys over nettopp «Titran».
Gunvor Eldegard (A): Du
håpar – eg håpar du reknar med at du får gjort det. Men når det
gjeld F-5, har både Jansen og Bruun-Hanssen sagt til oss før i dag
at det er eit heilt grønt sal, det er ingen problem med det salet.
Men rapporten som du har overlevert oss – sjølv om du seier at det
skal koma tilleggsnotat til han – opprettheld du rapporten, som
er ganske alvorleg, og seier at det kanskje har skjedd
mykje feil under det salet?
Statsråd Ine M. Eriksen
Søreide: Som sagt agerte departementet på et eksternt tips vi fikk,
som vi tok alvorlig, og det er fordi vi tar denne typen saker alvorlig.
Når vi får denne type tips, er det en selvfølge at det skal undersøkes,
og da er det særlig ting knyttet til et spørsmål om misligheter
i salgsprosessen, potensielle misligheter i salgsprosessen. Det
er ikke på noen måte konkludert med, men det er reist noen advarsler.
For
meg er det et signal om at dette er noe Økokrim bør vurdere grundigere
som en del av det samme sakskomplekset. Det er informasjon jeg ut
fra det jeg sa i innledningen min, også mener det var helt riktig
at både Økokrim og komiteen fikk på dette tidspunktet, nettopp fordi
jeg har sagt at jeg skal holde komiteen og ikke minst Økokrim løpende
orientert når det kommer nye saker. Det er ingen som har fastslått
hva som er det endelige resultatet knyttet til F-5-salgene, men
jeg har vært opptatt av at den informasjonen jeg har, og som jeg
får, skal gå videre til dem som jobber med saken også utenfor departementet.
Derfor var det avgjørende for oss både å agere på tipset og å motta
den informasjonen som Forsvaret nå har gitt, der det ikke var lagret,
dokumentert, der det skulle være i utgangspunktet. Det har vi nå
fått, og jeg håper selvsagt at det vil vise at det ikke har vært misligheter.
Men det er altså synliggjort en risiko, ikke en mislighet i seg
selv.»
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Senterpartiet, mener at forsvarsministeren gjennom
brev til komiteen, svarene i høringene og tiltakene som er iverksatt,
har understreket alvoret i saken. Hun har vist handlekraft slik
at avhendinger i fremtiden skal ha et regelverk som både er tydelig
og som gir mindre rom for skjønn. Flertallet er tilfreds
med dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne er imidlertid av den oppfatning at ansvaret for de spesifikke
avhendingene som denne saken handler om, fortsatt ikke har blitt
erkjent av den som vitterlig har blitt gitt ansvaret: forsvarssjefen. Disse
medlemmer mener dette bør følges opp av statsråden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
statsråden må følge opp at ansvaret for de spesifikke avhendingene
denne saken handler om ikke er erkjent av Forsvarets øverste ledelse.
Når det gjelder statsrådens oppfølgingsansvar, viser komiteens
medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet til sin
tidligere merknad om at de ut fra den etablerte funksjonsfordeling
mellom lovgivende og utøvende statsmakt vil forutsette at statsråden
vurderer hvilke administrative tiltak som må iverksettes for å redusere
risiko for gjentakelse av brudd på regelverket.
Disse medlemmerønsker
ikke at kontroll- og konstitusjonskomiteen skal gripe inn i ordrelinjene
i Forsvaret.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sin helhetlige merknad på s. 36 flg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet,mener
det ovenstående tydeliggjør behovet for ytterligere tiltak for å
hindre slike feilgrep i fremtiden. Det er særlig tre endringer som er
nødvendig. Den første er å sikre større åpenhet så lenge salg av
utrangert forsvarsmateriell til private aktører aksepteres, den
andre å se på om salg til private aktører fortsatt bør være lovlig,
den tredje å gå gjennom metoder og rutiner, herunder infoflyt.
Komiteen forventer
at Forsvaret har god oversikt over aktørene som opererer i markedet
for utrangert forsvarsmateriell, og praktiserer både en sunn skepsis
og en føre-var-holdning med tanke på kjøper og planlagt sluttbruk. Komiteen mener
at åpenhet rundt salg til private aktører er avgjørende for å sikre sterkere
kontroll og mulighet til å etterprøve at retningslinjene blir fulgt.
Det er naturlig at offentligheten får vite om salg av forsvarsmateriell
etter at de er gjennomført, for eksempel i form av faste lister
eller rapporter. Ikke minst gjør det at medier og andre kan ettergå
salg og avdekke forhold som ikke er oppdaget tidligere.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre full åpenhet rundt
Forsvarets salgsprosesser og salg av utrangert forsvarsmateriell
til private aktører ved å offentliggjøre hva som er solgt, kjøper,
salgssum og intendert sluttbruk etter at salg er gjennomført.»
Komiteens medlemmer fra Venstre og
Sosialistisk Venstreparti understreker at god offentlig
kontroll fordrer innsyn i salg og salgsprosesser. Disse medlemmermener det er riktig å sikre større åpenhet
rundt disse spørsmålene for å gi bedre muligheter til å etterprøve
om regelverk følges, slik sakene om avhending av materiell så tydelig
viser at er nødvendig. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre full åpenhet rundt
salg av militært materiell ved å offentliggjøre hva som er solgt,
kjøper, salgssum og intendert sluttbruk etter at salg er gjennomført.»
Komiteen viser til
at forsvarsminister Eriksen Søreide under høringen 27. november
2015 viste til at Forsvarsdepartementet vil vurdere hvorvidt man skal
slutte med salg til private utenlandske aktører:
«Derfor har Forsvarsdepartementet til vurdering å
foreslå en ytterligere innskjerping av avhending av lisenspliktig
materiell og større materiell, sånn at det som et utgangspunkt kun
kan selges til godkjente nasjoners myndigheter og altså ikke lenger
til private. Utenriksdepartementet bistår oss i vurderingene av rammene
for et slikt forslag. Stortinget må i så fall ta stilling til en
sånn endring, da det vil kunne føre til at noe materiell blir destruert.»
Slik denne saken viser, er det på det rene at
salg av forsvarsmateriell til private utenlandske aktører medfører
store utfordringer. Komiteen mener avhending av forsvarsmateriell
er av en sånn karakter at det er tid for å vurdere om private utenlandske
aktører bør utestenges fra denne muligheten.
Komiteenmener
tiden er moden for at Stortinget tar stilling til dette spørsmålet,
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere nærmere
regulering av salg av utrangert norsk forsvarsmateriell til private
aktører i utlandet.»
Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med lovforslag som skal hindre private, utenlandske kommersielle
aktører i å kjøpe utrangert norsk forsvarsmateriell.»
På spørsmål fra komitémedlem Michael Tetzchner
i høringen 27. november 2015 om dagens regelverk ville åpnet for
eksport til dette formålet svarer utenriksminister Børge Brende
følgende:
«Men så stiller representanten Tetzschner et spørsmål:
Hvordan ville Utenriksdepartementet konkludert hvis man hadde fått
seg forelagt dette – og det fikk man jo ikke, for det ble jo sagt
at de skulle til CAS Global og være under britisk flagg, så det
var det man tok stilling til. Men hadde man gått til Utenriksdepartementet
med riktig informasjon og sagt at disse MTB-ene skulle bare innom
Storbritannia og ikke engang registreres der og sendes rett til
Nigeria, ville man blitt rammet av «fang alt»-bestemmelsen? Det
måtte vært en konkret vurdering av Utenriksdepartementet i 2012.»
Komiteenmener dette vitner om at selv med de
endringene som er gjort i regelverket gjennom innføringen av prinsippet
om «en gang militært, alltid militært», så er det stor sannsynlighet
for at eksportlisens ville bli gitt også i dag, dersom
informasjonen om kjøper og sluttbruk som ble lagt fram den gangen
var den samme. Komiteen understreker at endringen
i eksportkontrollregelverket som sikrer prinsippet «en gang militært,
alltid militært», er en vesentlig forbedring. Det er likevel grunnlag
og behov for sterkere forbedringer for fremtiden.
På denne bakgrunn fremmer komiteenfølgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere metodene for
kontroll og dokumentasjon ved salg og eksport av utrangert forsvarsmateriell
til utlandet, og om man besitter tilstrekkelig informasjon om de
utenlandske kjøperne.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, har gjennom brevveksling
og høringer fått et inntrykk av at det har vært vanskelig å få ut
informasjon om hva som har skjedd i denne saken, og det er spesielt
urovekkende at selv statsråden har hatt vanskeligheter med å få
ut korrekt informasjon når dette har vært ønskelig, jf. slik komiteen allerede
har referert.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen iverksette nødvendige
tiltak for å sikre sømløs informasjonsflyt mellom forsvarsministeren,
utenriksministeren og forsvarssjefen, slik at korrekt og oppdatert
informasjon er tilgjengelig når slik informasjon er ønsket.»
Flertalletviser
til uttalelser fra forsvarssjefen og representanter fra Forsvaret
som tyder på at Forsvarets representanter har et noe annet syn på
ansvarsgrensesnittet vedrørende sin funksjon i samband med avhending
av brukt forsvarsmateriell enn det synet som både forsvarsministeren
og utenriksministeren representerer. Flertallet mener
det er fullstendig uakseptabelt at det etter to høringer fortsatt
er ulike syn på ansvarsgrensesnittene, og på denne bakgrunn fremmes
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Forsvaret har
samme forståelse av ansvarsgrensesnittet som Forsvarsdepartementet
og Utenriksdepartementet i forbindelse med regelverket som styrer
avhending av tidligere militært utstyr.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
peke på at det, som en følge av den nye forsvarspolitiske doktrinen,
ble satt i gang en storstilt omstilling av det norske forsvaret
på slutten av 1990-tallet. Dette hadde som konsekvens at Forsvaret
valgte å kvitte seg med store mengder forsvarsmateriell. Etter at
en del materiell ble skrotet, kom en politisk avklaring på at materiellet
kunne selges til godkjent sluttbruker. Innenfor retningslinjene
for salg til godkjent sluttbruker, med godkjenning av Forsvarsdepartementet
og eventuelt Utenriksdepartementet, skulle salget skje til høyest
mulig pris. Kontroll- og konstitusjonskomiteens befatning med saken
kom på bakgrunn av en serie artikler i Dagbladet og senere brevveksling
mellom statsrådene til komiteen, samt fremlagte revisjonsrapporter.
Dette medlem vil videre peke
på at regelverket for eksport av tidligere militært utstyr er endret
til at prinsippet om «en gang militært, alltid militært» er blitt
gjort gjeldende. Dette prinsippet umuliggjør, etter dette
medlems vurdering, eksport av tidligere militært materiell
til sivilt bruk. Dette medlem mener denne regelendringen
har vært nødvendig og riktig.
Dette medlem finner grunn til
å presisere at det komiteen nå skal ta stilling til er statsrådenes
opptreden og utøvelse av det til enhver tid gjeldende eksportregelverk.
Brevveksling og høringer har vist at det har vært ulik forståelse
av ansvarsforholdene, manglende rutiner og grundighet ved behandlingen av
eksportsøknader. Dette medlem vil peke på at det
er statsråden som har ansvaret for at dette regelverket blir fulgt.
Dette medlem vil ikke gå inn
i eventuelle kriminelle forhold i sakens anledning, da dette er
under politiets etterforskning.
Dette medlem vil fremheve at
høringene og komiteens brevveksling med statsrådene har vist at denne
omfattende avhendingen av militært materiell har vært gjennomgått
i en rekke møter hvor representanter for både forsvarsministeren
og forsvarssjefen har deltatt. Ansvarlig statsråd har derigjennom
hatt full mulighet til å tilegne seg nødvendig kunnskap om hvordan
forsvarssjefens underliggende organer har håndtert avhendingen i
praksis.
Komiteens behandling synes å vise at dette saksområdet
ikke har hatt spesielt stor oppmerksomhet fra politisk ledelse i
de to berørte departementene.
Dette medlem vil påpeke at det
spesielle i saken er at normale rutiner for samarbeid mellom forsvarsdepartement
og forsvarssjef ikke er fulgt, ved at forsvarssjef ikke er gitt
anledning til kontradiksjon på helt sentrale dokument. I den sammenheng
vises til forsvarssjef Bruun-Hanssens svar på spørsmål fra representanten
Lundteigen i høringen 27. november 2015:
«Per Olaf Lundteigen (Sp): Ok, da skjønner jeg det.
Det
neste er at komiteen har fått et dokument, et brev, fra Forsvarsdepartementet
av 27. mars 2015, «oversendelse av rapport fra PricewaterhouseCoopers».
Er det dokumentet, Bruun-Hanssen, før det ble sendt til oss, oversendt
deg som forsvarssjef til kontradiksjon?
Haakon Bruun-Hanssen:
Nei, det er det ikke.
Per Olaf Lundteigen (Sp): Det
er ikke oversendt til deg?
Haakon Bruun-Hanssen:
Nå er det oversendt, men ikke før det ble sendt til kontroll- og
konstitusjonskomiteen.
Per Olaf Lundteigen (Sp):
Nå er det oversendt til kontradiksjon?
Haakon Bruun-Hanssen:
Ja, vi har jobbet betydelig med den rapporten etter at vi fikk den,
og gått igjennom og sett om det er forhold her som ikke var omfattet
av den første, og som krever at vi må gjøre ytterligere tiltak.
Det har vi bekreftet overfor Forsvarsdepartementet at det er det
ikke.
Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg sitter her med
et brev fra forsvarssjefen til Forsvarsdepartementet av 29. oktober
2015, som, så langt jeg vet, ikke er oversendt til komitéen fra
Forsvarsdepartementet. Det er forsvarssjefens kommentar til salg
av F-5B. Jeg regner med at det er korrekt. Er det et dokument som
forsvarssjefen forventet at statsråden umiddelbart skulle sende
til kontrollkomiteen?
Haakon Bruun-Hanssen: Ja, i
brevet eller skrivet ber jeg jo Forsvarsdepartementet om å ettersende svarene
våre til dem som har fått den initielle rapporten.
Per
Olaf Lundteigen (Sp): Forsvarsministeren har sendt brev til kontrollkomiteen
av 2. november hvor det står at Forsvarsdepartementet nå har mottatt nye
opplysninger fra forsvarssjefen om salgsprosessen av de to F-5 jagerflyene.
De nye opplysningene er til nærmere behandling og analyse i departementet,
og det vil bli utarbeidet en oppdatert rapport om avhending av F-5
jagerfly. Jeg regner med at forsvarssjefen er kjent med det brevet?
Haakon
Bruun-Hanssen: Nei, det er han ikke.
Per Olaf Lundteigen
(Sp): Så forsvarssjefen er ikke kjent med før i dag, at det brevet
som er sendt angående F-5B, ikke er kommet videre?
Haakon
Bruun-Hanssen: Unnskyld, jeg fikk ikke med meg hele spørsmålet.
Per
Olaf Lundteigen (Sp): Det er ikke så viktig, det var bare en kontroll
på at vi helt forstår hverandre. Forsvarsministeren har sendt brev
til kontrollkomiteen om at det dokumentet som forsvarssjefen har oversendt
Forsvarsdepartementet angående flyene, er til vurdering i departementet,
men vi har ennå ikke, så langt jeg vet, formelt fått oversendt det
brevet fra forsvarssjefen, et brev som Dagbladet satt inne med.
Men mitt spørsmål er videre …
Møtelederen: Det er
det siste, Lundteigen.
Per Olaf Lundteigen (Sp):
Mitt siste spørsmål gjelder PwC-rapporten. Har forsvarssjefen skriftlig meddelt
forsvarsministeren noe om innholdet i PwC-rapporten, altså en form
for kontradiksjon? Forsvarssjefen sa her at en arbeidet med det,
men er det meddelt forsvarsministeren noe om svakheter eller om innholdet
i den andre PwC-rapporten?
Haakon Bruun-Hanssen:
Ja, det har vi gjort. Vi har sendt til Forsvarsdepartementet alle
de punktene vi mente var ukorrekte, eller hvor vi mente at konklusjonene
eller vurderingene kunne ende opp med en annen konklusjon, og ga
den konklusjonen vi mente var riktig.
Per Olaf Lundteigen
(Sp): Når er det brevet datert?
Haakon Bruun-Hanssen:
Det er sendt et par uker etter at vi fikk tilgang på rapporten første
gang, så det er i så tilfelle i løpet av april 2015.
Per
Olaf Lundteigen (Sp): Takk.»
Dette medlem vil peke på at det
er forsvarsministeren som er ansvarlig for at forsvarssjefen ikke er
gitt mulighet til å påpeke feil og mangler, før oversendelse til
kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dette medlem merker
seg at statsråden ikke har oversendt forsvarssjefens merknader til
revisjonsrapporten, men har besvart komiteen med at disse merknadene
ligger til behandling i departementet. Komiteen er således ikke
kjent med forsvarssjefens merknader utover det som fremkom i høringen.
Dette medlem vil ut fra denne
virkelighetsforståelsen påpeke at Forsvarsdepartementet har hatt god
mulighet til å korrigere forsvarssjefen og hans underordnedes arbeid
i saken gjennom mange års tett dialog. Det er en vesentlig forbedring
at regelverket er strammet opp ved eksport.
Samtidig vil dette medlem påpeke
at det er kritikkverdig at Utenriksdepartementet har tatt for lett
på sitt ansvar vedrørende å foreta egne, selvstendige vurderinger
som grunnlag for sine eksporttillatelser.
Videre er det kritikkverdig at forsvarssjefen
ikke er gitt anledning til kontradiksjon på dokumenter utarbeidet
av eksterne konsulenter, før oversendelse til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dette
medlem er derfor ikke enig i komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne som har følgende merknad:
«Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er imidlertid
av den oppfatning at ansvaret for de spesifikke avhendingene som
denne saken handler om, fortsatt ikke har blitt erkjent av den som vitterlig
har blitt gitt ansvaret: forsvarssjefen. Disse medlemmer mener dette
bør følges opp av statsråden.»
Dette medlem er heller ikke enig
med medlemmene fra Arbeiderpartiet som har følgende merknad:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener statsråden
må følge opp at ansvaret for de spesifikke avhendingene denne saken
handler om ikke er erkjent av Forsvarets øverste ledelse.»
Dette medlem mener tvert imot
at det er ansvarlige statsråder i Forsvarsdepartementet som har opptrådt
kritikkverdig.
Dette medlem mener at saken ikke
er fullt ut belyst gjennom komiteens behandling til tross for høringer
over 3 dager og omfattende korrespondanse med departementet.