Komiteen støtter lovforslagets intensjon om å begrense antallet fremmedkrigere fra Norge. Komiteen erkjenner at det oppstår viktige og vanskelige avgrensningsspørsmål knyttet til å kriminalisere deltakelse i militær virksomhet i væpnet konflikt. Komiteen slutter seg til departementets vurdering om forslagets objektive utforming, som innebærer at militær deltakelse i væpnede konflikter i utlandet, av personer som verken har status som stridende med privilegier etter humanitærretten, eller kjemper på vegne av en stat, blir kriminalisert.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev av 11. mars 2016 på justiskomiteens forespørsel angående brev fra Røde Kors. Her påpeker statsråden at endringene som følge av forslaget til ny bestemmelse i straffeloven § 145, viderefører gjeldende rett knyttet til hvorvidt sanitærpersonell vil omfattes av straffebudet. Komiteen viser til følgende i svarbrevet fra statsråden:

«Det er dermed kun for personer som deltar militært på vegne av andre ikke-statlige væpnede grupper, at spørsmålet om straffrihet for medisinsk arbeid kommer på spissen. Dette er ikke særskilt behandlet i proposisjonen, men det klart at alle tilfeller som gir krav på strafferettslig immunitet etter den internasjonale humanitærretten, faller utenfor straffansvaret etter forslaget i straffeloven § 145, jf. vilkåret «rettstridig» og spesialmerknaden til § 145 i proposisjonen punkt 9.1 side 68. Lovforslaget viderefører på dette punkt gjeldende rett.»

Komiteen viser i denne sammenheng til proposisjonens beskrivelse i kapittel 6.4.3. Komiteen legger vekt på at påtale av handlinger som er begått i utlandet, bare skal skje når allmenne hensyn taler for det. Dette innebærer at hvorvidt deltakelse i væpnet konflikt i utlandet skal forfølges strafferettslig, må vurderes særskilt av påtalemyndigheten.

Komiteen viser spesielt til følgende formulering i proposisjonen side 55:

«Det vil for eksempel være større grunn til å forfølge deltakelse direkte i stridigheter for grupper som er kjent for å være særlig brutale, for eksempel ved gjentatte angrep på sivile eller henrettelser av fanger, fremfor deltakelse i styrker som i stor grad overholder humanitærrettens regler.»

Komiteen understreker at dette må være et viktig vurderingskriterium for påtalemyndigheten.