Følgende forslag fremmes i representantforslaget:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren
2016 fremme sak med en gjennomgang av hva en ambisjon om maks 1,5
graders global oppvarming betyr for Norge og hvilke konkrete tiltak regjeringen
vil gjennomføre for å bidra til dette målet, nasjonalt og på den
enkelte sektor, inklusive kvotepliktige sektorer.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren
og Terje Aasland, fra Høyre, Torhild Aarbergsbotten, Tina Bru, Odd
Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen
og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra
Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at den nye klimaavtalen
som ble vedtatt i Paris er et gjennombrudd i det internasjonale
klimaarbeidet, og at Norge under skiftende regjeringer har vært
en pådriver i dette arbeidet. Komiteen viser til
at Paris-avtalen omfatter alle verdens land, og derfor er en betydelig
utvidelse av Kyoto 2-avtalen og Cancun-avtalen. Komiteen viser
til at avtalens formål er å holde den globale oppvarmingen under
2 grader, og at landene skal arbeide for at temperaturøkningen ikke
overstiger 1,5 grader.
Komiteen har merket seg at landene
har forpliktet seg til å arbeide for at globale utslipp når toppen
så raskt som mulig, og deretter reduseres raskt – med sikte på at
verdens land blir klimanøytrale i løpet av andre halvdel av dette
århundre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at vedtatte norske klimamål
om 40 pst. reduksjon i utslippene innen 2030 vil være nok til å
oppfylle målene i Paris-avtalen. Flertallet viser
til at Paris-avtalen inneholder en forpliktelse om at landene skal
revidere og melde inn oppdaterte klimamål hvert femte år. Flertallet legger
til grunn at Norges reviderte mål vil være i tråd med ambisjonene
i avtalen.
Flertallet har merket seg at
Norge har inntatt en offensiv rolle for å gjøre EUs kvotesystem (EU
ETS) mer effektivt. Flertallet viser til at klima-
og miljøministeren i mars 2015 sendte brev til EUs kommisjonær for
klima med henstilling om å ta grep for å sikre at EU ETS er i tråd
med de overordnede klimamålene. Flertallet viser
til at statsråden i sin henvendelse til EU understreker at den beste
måten å øke effektiviteten i kvotehandelssystemet på vil være å
redusere antallet kvoter. Flertallet har også merket
seg at statsrådens brev til EU inneholder en rekke andre forslag
for å utvide kvotehandelssystemets virkeområde og forenkle lover
og regler som regulerer systemet.
Flertallet viser til at Stortinget
i klimaforliket (Innst. 390 S (2011–2012)) vedtok at norsk klimapolitikk
skal ha som overordnet mål at Norge er karbonnøytralt innen 2050. Flertallet har videre
merket seg at Norge i 2015 sendte inn sitt indikative bidrag til
FN for perioden frem til 2030, hvor målet er å kutte minst 40 pst.
av utslippene sammenlignet med 1990-nivå. Flertallet viser
til at Stortinget har sluttet seg til at dette skal skje i samarbeid
med EU, og at målet skal bekreftes eller oppdateres innen 2020.
Flertallet har merket seg at
femte hovedrapport fra FNs klimapanel (IPCC) gir lite grunnlag for
å vurdere hva som er nødvendig for å begrense global oppvarming
til 1,5 grader. Paris-avtalen oppfordrer IPCC til å legge frem en
ny spesialrapport i løpet av 2018 med mer kunnskap om utslippsbaner
og konsekvenser av en målsetting om 1,5 graders oppvarming. Flertallet mener
det vil kreve mye av verdens land dersom verden skal nå togradersmålet
og bevege seg mot 1,5 grader.
Flertallet har merket seg at
regjeringen er i dialog med EU om felles oppfyllelse av klimamålene
for 2030, og at Norge ikke kan inngå en avtale med EU før regelverket
er ferdigstilt innenfor unionen. Flertallet viser
til at en slik avtale vil gi Norge et ambisiøst mål for kutt i ikke-kvotepliktig
sektor i tråd med innsatsfordelingen som EU vedtar.
Flertallet har merket seg at
EU åpner for fleksibel gjennomføring av utslippsmålet i ikke-kvotepliktig
sektor, slik at man kan bidra til utslippsreduksjoner i andre land
i EU. For land med BNP over EU-gjennomsnittet åpnes det også for
å gjennomføre utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor ved
kjøp av kvoter i EUs kvotehandelssystem. Denne adgangen til bruk av
kvoter fra EUs kvotehandelssystem kan kun benyttes én gang, og må
besluttes før 2020. Fleksibel gjennomføring av klimamålene skal
bidra til at de mest kostnadseffektive tiltakene gjennomføres først.
Flertallet imøteser at regjeringen
orienterer Stortinget om oppfølgingen av Paris-avtalen og om fremdriften
i arbeidet med nytt regelverk i EU, som Norge kan slutte seg til.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det vil være svært vanskelig å gi en oversikt over aktuelle
tiltak for å oppfylle 2030-målet allerede våren 2016, før EU-regelverket
er vedtatt. Dette flertallet viser til at Stortinget
i behandlingen av Meld. St. 13 (2014–2015) ga regjeringen i oppdrag
å komme tilbake til Stortinget med en sak om nye tiltak «(…) etter
at innsatsfordelingen er klar (…)».
Dette flertallet viser til at
regjeringen og samarbeidspartiene fører en offensiv klimapolitikk,
og at Norges innmeldte mål til forhandlingene i Paris var blant
de mest ambisiøse av alle landene. Dette flertallet viser til
at regjeringen og samarbeidspartiene i statsbudsjettet for inneværende
år øker ambisjonene i klimapolitikken.
Dette flertallet viser til at
innskuddet i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging
er kraftig økt, og at det gjennomføres en historisk sterk satsing
på jernbane, belønningsordning for kollektivtrafikk og gang- og
sykkelveier.
Dette flertallet viser videre
til at budsjettavtalen inneholder tiltak for reduserte utslipp i transportsektoren
– som for eksempel tilskudd til ladeinfrastruktur for elbiler.
Dette flertallet viser til at
det også skal etableres et Fornybar AS, at forskningsinnsatsen er
styrket, og at det er en rekke nye initiativ innenfor grønn skipsfart
og i det internasjonale klimaarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet merker seg nye tall fra IEA som viser
at klimautslippene i fjor sto stille for andre år på rad, samtidig
som det er global vekst økonomisk.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De grønne vil peke
på at en avtale om å arbeide for at den globale oppvarmingen ikke
skal overstige 1,5 grader, grovt sett innebærer en dobling av ambisjonsnivået
i gjennomføringen av internasjonal klimapolitikk. Temperaturen på
jorda har allerede steget med nær 1 grad sammenliknet med førindustriell
tid. Å begrense økningen til ytterligere 0,5 grader, fremfor 1,0
grader, vil derfor kreve langt mer ambisiøse utslippsmål enn de som
ligger til grunn i klimaforliket og Meld. St. 13 (2014–2015) om
en felles utslippsforpliktelse med EU.
Disse medlemmer vil peke på at
klimaavtalen fra Paris inneholder et system med revisjoner av målene
for å skjerpe ambisjonene, og at EU-landene allerede har startet
diskusjonen om å skjerpe utslippsmålet for 2030. Land som Tyskland,
Portugal, Østerrike og Luxembourg gikk på et miljøministermøte i
mars 2016 inn for å skjerpe målsettingen for 2030. Disse
medlemmer mener Norge må være en pådriver for en slik ambisjonsøkning.
Norge må uansett forberede seg på at grunnlaget for forhandlinger med
EU om et norsk utslippsmål for ikke kvotepliktig sektor kan bli
endret. I tillegg bør Norge ta initiativ overfor EU til at nedtrappingen av
kvotetaket i EU bør skje raskere enn planlagt.
Disse medlemmervil
vise til at alle utsettelser av konkrete tiltak vil gjøre det vanskeligere
og dyrere å innfri målsettingene Norge signerte på i Paris. Den
siste IPCC-rapporten omtaler scenarioer for en utslippsbane som
begrenser den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Felles for alle
scenarioene er at omfattende tiltak må iverksettes umiddelbart. Disse
medlemmer viser til at en studie publisert i tidsskriftet
Nature våren 2015 av forskere fra blant annet Potsdam Institute
for Climate Impact Research slår fast at 1,5-gradersscenarioet innebærer
at det gjenværende karbonbudsjettet for det 21. århundre må halveres
sammenliknet med togradersscenarioet. Dypere og raskere utslippskutt
vil være nødvendig i alle sektorer, og verden må bli et nullutslippssamfunn
10–20 år tidligere enn i et scenario der maksimalt to graders oppvarming
er målet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
det er svært uheldig at Norge i dag mangler en tydelig og tallfestet
målsetting for hvor mange tonn klimagasser som skal slippes ut i
Norge i 2030 utenfor kvotepliktig sektor. Dette skaper usikkerhet
og uforutsigbarhet for næringsliv, forvaltning og politikere. Disse
medlemmer mener derfor at Norge bør fastsette en egen målsetting
for tallfestede klimakutt i Norge snarest mulig, som også er i samsvar
med Paris-avtalen.
Disse medlemmer vil understreke
at det vil være uheldig å vente på EUs arbeid med å avklare byrdefordelingen
mellom landene, eller å vente på den varslede spesialrapporten fra
IPPC, før Stortinget oppdaterer klimamålet for 2030 i tråd med Paris-avtalen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne mener det vil være uproblematisk
å fastsette et slikt mål før byrdefordelingen i EU er vedtatt. Forpliktelser
som pålegges gjennom vår deltakelse i EUs klimapolitikk bør forstås
som et internasjonalt minstekrav for norsk klimapolitikk, ikke som
en hindring for å vedta en mer oppdatert og ambisiøs klimapolitikk
i tråd med Paris-avtalen.
Disse medlemmer vil også peke
på at det er store muligheter knyttet til å være et foregangsland
for utvikling av utslippsfrie løsninger. Disse medlemmer er
derfor overrasket over at regjeringspartiene argumenterer for å
utsette en ambisjonsøkning i norsk klimapolitikk, og at regjeringen
vurderer å kjøpe seg fri fra store utslippskutt – også i ikke-kvotepliktig
sektor.
Disse medlemmer vil i tillegg
minne regjeringen på at man også har et kuttmål for 2020. Som følge
av Stortingets vedtak i siste klimaforlik skal utslippene i Norge
være på maksimalt 47 millioner tonn i 2020. Disse medlemmer forventer
at regjeringen raskt iverksetter de tiltakene som er nødvendige
for å følge opp Stortingets vedtak.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2016 fremme
en sak med gjennomgang av hva en ambisjon om maksimum 1,5 graders
global oppvarming betyr for Norge, og hvilke konkrete tiltak regjeringen
vil gjennomføre for å bidra til dette målet, nasjonalt og på den
enkelte sektor, inklusive kvotepliktige sektorer.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et oppdatert norsk klimamål for 2030, som er i tråd med 1,5-gradersmålet.»
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
en økning i nedtrappingstakten for kvotetaket i EUs kvotesystem,
slik at denne samsvarer med en utslippsbane i tråd med 1,5-gradersmålet.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne mener at Norges utslippsmål for 2030 bør skjerpes
til minst 60 prosent reduksjon i utslipp fra norsk territorium.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2016 fremme
en sak med gjennomgang av hva en ambisjon om maksimum 1,5 graders
global oppvarming betyr for Norge, og hvilke konkrete tiltak regjeringen
vil gjennomføre for å bidra til dette målet, nasjonalt og på den
enkelte sektor, inklusive kvotepliktige sektorer.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et oppdatert norsk klimamål for 2030, som er i tråd med 1,5-gradersmålet.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
en økning i nedtrappingstakten for kvotetaket i EUs kvotesystem,
slik at denne samsvarer med en utslippsbane i tråd med 1,5-gradersmålet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:28 S (2015–2016) – Representantforslag
fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om en gjennomgang av nasjonale
tiltak for å nå ambisjonen om 1,5 graders oppvarming – vedlegges
protokollen.
Den nye klimaavtalen – som ble vedtatt den 12. desember
2015 i Paris – er et gjennombrudd i det internasjonale klimaarbeidet.
Mens den någjeldende klimaavtalen, Kyoto 2, bare omfatter i overkant
av 10 prosent av de globale utslippene er alle verdens land omfattet
av den nye avtalen. Det overordnede målet er skjerpet sammenlignet
med Cancún-avtalen fra 2010, der verden ble enige om togradersmålet.
Formålet med Paris-avtalen er at global temperaturstigning skal
holdes "godt under to grader", og alle land skal arbeide for at
temperaturen ikke overstiger 1,5 grader. For å oppnå dette skal
landene arbeide for at globale utslipp når toppen så hurtig som
mulig og deretter reduseres raskt, slik at verden blir klimanøytral
i løpet av andre halvdel av dette århundret. Alle land har lovet
å utarbeide egne utslippsreduksjonsbidrag. Nye bidrag skal meldes
inn hvert femte år, og hvert bidrag skal sikte høyere enn det forrige,
og utgjøre landenes høyeste mulige ambisjon. Landenes bidrag må
videre utformes på en måte som sikrer åpenhet slik at verdenssamfunnet
gis anledning til å vurdere om landene følger opp det de har lovet
når de rapporterer om gjennomføringen av de nasjonale bidragene.
Den nye klimaavtalen vil få betydning også for Norge.
Forutsatt at Stortinget ratifiserer avtalen vil Norge på lik linje
med alle andre land måtte bidra til avtalens overordnede formål
om å begrense den globale oppvarmingen til "godt under to grader",
og arbeide for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Norge vil
videre være forpliktet til å kommunisere nasjonalt satte klimabidrag hvert
femte år fra og med 2020, etter kriteriene skissert i avtalen. Norge
sendte i mars 2015 inn vårt indikative bidrag for perioden frem
til 2030. Målet er å kutte minst 40 prosent i 2030 sammenlignet
med 1990, og vi varslet at vi legger opp til felles gjennomføring
sammen med EU. Norge skal bekrefte eller oppdatere målet innen 2020.
Norge skal også rapportere på hvordan vi følger opp klimabidragene.
Femte hovedrapport fra FNs klimapanel gir lite grunnlag
for å vurdere hva som er nødvendig for å begrense global temperaturøkning
til 1,5 grader. I Paris-avtalen inviteres FNs klimapanel til å legge
frem en ny spesialrapport i løpet av 2018. Det etterlyses mer kunnskap
både om konsekvenser og utslippsbaner knyttet til en temperaturøkning
ned mot 1,5 grader. Det som i alle fall er klart er at det vil kreve
mye av alle land dersom verden skal nå togradersmålet og bevege seg
mot 1,5 grader.
Stortinget vil orienteres om den nye klimaavtalen
i løpet av våren.
Regjeringen vil at norske utslipp skal kuttes
frem mot 2030. Det arbeides kontinuerlig med klimapolitikken med
sikte på innenlandske utslippsreduksjoner og å omstille Norge til
et lavutslippssamfunn. Regjeringen har allerede gjennomført en rekke
konkrete tiltak som vil bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser.
Blant annet har vi økt overføringene til klima- og energifondet,
økt bevilgningene til miljøteknologi og satt av midler til pilotordningen
for biogassanlegg. Det er satt av mer penger til forskning på miljøvennlig
energi, det arbeides med utfasing av fossil olje, og det er bevilget
690 millioner kr til satsing på CO2-håndtering
i 2016, mens tiltak for å øke karbonopptaket i skog og myr i Norge
økes til 61 mill. kroner. Innenfor transportsektoren er det gjennomført
en rekke tiltak, blant annet omlegging av engangsavgiftene, støtte
til miljøvennlig utvikling for skipsfarten, økte bevilgninger til
gang- og sykkelveier, til jernbaneformål, til bymiljøavtaler og til
belønningsordningen for kollektivtrafikk, og det stilles strenge
krav ved offentlige innkjøp. Alle transportmetoder må bli mer miljøvennlige, og
det gjøres via tiltak her hjemme, men også ved generell teknologiutvikling
hos produsentene. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forsterke
klimaforliket og vil komme tilbake til konkrete tiltak i tiden fremover.
Våren 2017 vil regjeringen legge frem for Stortinget et forslag til
klimalov hvor de nasjonale utslippsmålene for 2030 og 2050 fastsettes.
Forslaget vil først bli gjenstand for en bred, offentlig høringsrunde. Våren
2016 vil det som ledd i forberedelsene til budsjettet for 2017 bli
arbeidet med oppfølging av rapporten fra Grønn skattekommisjon,
jf. regjeringens budsjettavtale med Venstre og Kristelig folkeparti.
Videre er det varslet at regjeringen vil legge frem en rekke stortingsmeldinger
med betydning for norske og globale klimagassutslipp, for eksempel
energimeldingen, skog- og tremeldingen, jordbruksmeldingen, industrimeldingen
og ikke minst Nasjonal transportplan. I tillegg kommer en rekke
klimarelevante strategier som skal utarbeides eller følges opp;
strategier om bioøkonomi, om grønn konkurransekraft, maritim strategi
og strategi for CO2-håndtering.
Regjeringen er i dialog med EU om felles oppfyllelse
av klimamålene for 2030. EU arbeider nå med sitt interne regelverk
som skal sikre oppfyllelse av EU-målet. Regelverket må først ferdigstilles
i EU før Norge vil kunne inngå en avtale med EU og dermed kunne
slutte oss til EUs klimarammerverk. Gjennom avtalen med EU vil Norge
– gjennom innsatsfordelingsbeslutningen som skal gjelde for perioden
2021-2030 – få et ambisiøst mål for kutt i sektorene som ikke omfattes
av kvotesystemet. EU legger opp til at kutt i ikke-kvotepliktig
sektor også kan gjennomføres ved kjøp av kvoter i EUs kvotesystem
eller gjennomføring av klimatiltak i EU-land.
Før EU-regelverket er endelig vedtatt er det
ikke mulig å si noe sikkert om hvor stor grad av fleksibilitet det
blir i praksis. Det er derfor for tidlig å gi en oversikt over alle
aktuelle tiltak for å oppfylle 2030-målet allerede våren 2016. Stortinget
har vært kjent med dette i behandlingen av Meld. St. 13 (2014-2015)
våren 2015. I Innst. 211 S (2014-2015) anmoder Stortinget Regjeringen
om å komme tilbake til Stortinget "med en sak etter at innsatsfordelingen
er klar, som beskriver hvordan regjeringen vil arbeide for å nå
disse målene". Jeg vil i den forbindelse minne om at heller ikke
EU-landene har fått klarhet i sine 2030-mål for kutt i ikke-kvotepliktige
sektorer. I tråd med tidligere stortingsvedtak vil regjeringen på
egnet måte – etter at innsatsfordelingen er klar – legge frem for
Stortinget resultatet av forhandlingene med EU og hvordan de norske
klimamålene skal nås.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 5. april
2016
Ola Elvestuen | Tina Bru |
leder | ordfører |