Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«1. Stortinget ber regjeringen
vurdere hvordan det kan legges til rette for at det så raskt som
mulig kan etableres flere fiberkabler til utlandet, blant annet
fra Norge til Storbritannia og Tyskland, for å styrke grunnlaget
for etablering av grønne datasentre og annen databasert næringsvirksomhet
i Norge. Stortinget ber regjeringen legge frem vurderingen av hvordan
dette gjøres mest hensiktsmessig og hurtig til behandling for Stortinget
senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016.
2. Stortinget ber regjeringen utarbeide
en strategi som beskriver hvordan myndighetene kan legge til rette
for ytterligere etablering av grønne datasentre i Norge.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren
og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde
og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen
og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra
Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Representantforslag
36 S (2015–2016) fra Terje Breivik, Iselin Nybø, Hans Fredrik Grøvan, Kjell
Ingolf Ropstad, Torill Eidsheim, Ingunn Foss, Sivert Bjørnstad,
Åse Michaelsen, Terje Aasland og Odd Omland om strategi for utbygging
av fiberkabler og grønne datasentre.
Komiteen viser til at Norge har
stor tilgang på fornybar energi, stabil geologi og stødig politisk styre,
og derfor store muligheter til å bli et vertsland for flere grønne
datasentre. Det er forventet en etablering av ca. 200 datasentre
med kraftbehov på over 5 MW i Norden frem mot 2020. For at Norge
skal kunne tiltrekke seg disse for etablering her i landet, er gode
konkurransevilkår av stor betydning.
Komiteen viser til at i tillegg
til konkurransedyktig elavgift er effektiv og direkte fiberforbindelse
til Europa en ytterligere forutsetning for etablering av datasentre.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at det i statsbudsjettet for 2016 ble vedtatt redusert sats i elavgiften
for store datasentre (over 5 MW). Dette tilrettelegger for flere
etableringer i Norge.
Flertallet mener at slik infrastruktur
må på plass for å tiltrekke seg flere datasentre.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at formålet med redusert sats
i elavgiften nettopp er å tiltrekke store etableringer til Norge.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, kjenner
til at det per i dag ikke er noen datasentre i Norge som får nyttiggjort
seg den reduserte satsen i elavgiften, fordi de ikke har uttak over
5 MW.
Et fjerde flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Miljøpartiet De Grønne, er opptatt av at mindre datasentre som
tilbyr datalagring for mange mindre aktører, også skal bli mer konkurransedyktige,
særlig i oppbygningsfasen til de når grensen på 5 MW. Disse datasentrene
representerer ofte et betydelig potensial for arbeidsplasser.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere redusert elavgift
også for datasentre med uttak under 5 MW som kraftkrevende industri
med redusert sats i elavgiften.»
Komiteen ser forslaget
i Dokument 8:36 S (2015–2016) i lys av at det er gitt konsesjon
til at Statnett kan etablere nye kraftkabler til Tyskland og England.
Det er mulig å legge fiberkabel sammen med kraftkabler. Konsesjonene
er gitt uten krav om at fiberkabler skal inkluderes. Ifølge Statnett
er det teknisk og kommersiell risiko knyttet til å integrere fiber
i de planlagte utenlandskablene. Statnett mener også at det er betydelig
risiko for forsinkelse om det skal legges fiber i kombinasjon med
de pågående strømkabelprosjektene til Tyskland og Storbritannia. Statnett
har derfor, i samråd med sine partnere, lagt bort planene om integrert
fiberløsning. Komiteen kjenner til at det er etablert
andre kabelprosjekter hvor fiber er inkludert. Det kan være kostnadsbesparende
å legge kablene samtidig, framfor å legge dem separat.
Komiteen har merket seg at statsråd
Ketil Solvik-Olsen i sin vurdering av forslaget i brev av 2. februar
2016 (vedlagt) henviser til at Statnett mener det ikke er mulig
å legge fiber sammen med strømkablene til England og Tyskland. Statsråden
peker også på krav til kapasitet, sikkerhet og robusthet på transmisjonsløsninger både
i Norge og til utlandet – altså at andre hensyn enn ønsket om å
tilrettelegge for datasentre også må tas med i betraktningen.
Komiteen viser til at i vurderingen
blir det også vist til at det er investert betydelige beløp i fiberkapasitet
i markedet, og at det er nye prosjekter under oppseiling. Statsråden
legger vekt på at det kan se ut til at markedet kan være preget
av koordineringsutfordringer og/eller markedssvikt, og at det kan
være behov for en mer aktiv statlig politikk på området.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig med forslagsstillerne
i at datasentre kan etableres i distriktene og gi store ringvirkninger. Flertallet viser
til at Facebooks etablering i Luleå er anslått å gi en verdiskaping
på 9 mrd. kroner og 4 500 arbeidsplasser i et tiårperspektiv. Det
er også sannsynlig at det kan skapes ringvirkninger av å konsolidere
datasentrene i offentlig sektor.
Flertallet deler forslagsstillernes
ambisjoner for datalagring som en ny type kraftintensiv industri
i Norge, og går inn for å støtte forslagene. Det er derfor viktig
at det blir fortgang i arbeidet med også å finne flere alternativer
for å etablere fiberkabler til utlandet.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak
for Stortinget om hvordan det så raskt som mulig kan etableres flere
fiberkabler til utlandet, blant annet fra Norge til Storbritannia
og Tyskland, for å styrke grunnlaget for etablering av grønne datasentre
og annen databasert næringsvirksomhet i Norge.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi som
beskriver hvordan myndighetene kan legge til rette for ytterligere
etablering av grønne datasentre i Norge.»
Flertallet mener det må legges
mer vekt på mulighetene for etablering av datasentre i distriktene
– gjerne nær kraftkildene – blant annet for å utnytte fornybare
energiressurser uten vesentlige investeringer i strømnettet, og
uten det energitapet som oppstår ved transport av kraft.
Komiteen viser til
statsrådens svarbrev til komiteen 2. februar 2016, og er enig i statsrådens
påpekning om Invest in Norways signal om at
«(…) fibernettet er en betydelig utfordring. Dette
gjelder både utenlandsforbindelsene, som oppfattes som for få, og
stamnettet for fiber internt i Norge».
Komiteen mener derfor
det er avgjørende at Norge sikrer utbygging av mørk fiber, slik
at dette ikke fortsetter å være et etableringshinder for store aktører
som vurderer å etablere seg i Norge.
Komiteen mener det er et betydelig
potensial for at koordinering av det offentliges datalagringsbehov
kan gi store ringvirkninger ved etablering av datasentre. Mengden
data i offentlige etater øker kraftig, og man vil ha behov for nye
lagringsfasiliteter.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at det offentliges datalagringsbehov blir bedre koordinert.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, legger til
grunn at det i offentlige anbudsprosesser ikke blir satt krav om
bynær lokalisering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at kravet om effektiv energiutnyttelse må være det overordnede ved plassering
av nye datasentre. Dette medlem mener at det er ønskelig
å legge til rette for at datasentre legges i distriktene.
Komiteen mener at
styrket fiberinfrastruktur mot kontinentet er en forutsetning for
etablering av storskala datalagringssenter i Norge, og vil sette
landet i posisjon til å tiltrekke seg internasjonale etableringer
av grønne datasentre.
Komiteen viser til at dersom
Norge skal ha mulighet til å konkurrere om nye datasenteretableringer,
er det viktig at myndighetene inntar en offensiv rolle. Legging
av fiberkabler kan skje som separate prosjekter eller sammen med etablering
av annen infrastruktur for å optimalisere den samfunnsmessige nytten.
Komiteen viser til at Finland,
gjennom det delvis statlig eide selskapet Cinia OY, arbeider for å
realisere en fiberoptisk forbindelse mellom Europa og Asia gjennom
Nordøstpassasjen.
Komiteen viser til at en ny fiberlinje
mellom Europa og Asia kan åpne nye muligheter for næringsvirksomhet,
og at en slik forbindelse derfor kan være interessant også for Norge. Komiteen ber
regjeringen følge med på arbeidet med en ny arktisk fiberforbindelse,
og ha en dialog med sine nordiske kolleger om dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener
at det er viktig at regjeringen der det er hensiktsmessig vurderer
å stille krav om varmegjenvinning ved etablering av datasentre.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om og hvordan
det bør legges til rette for energieffektive datasentre.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at lagring av data i datasentre er nødvendig samfunnskritisk
infrastruktur.
Dette medlem mener det er for
lettvint å kalle datasentre «grønne» bare fordi de bruker mye kraft
og ligger i Norge. Skal et datasenter være «grønt», må kraften som
brukes være garantert fornybar og all energi tas i bruk.
Dette medlem peker på at datasentre
bruker kraft hovedsakelig til drifting av maskinvare og kjøling.
Denne virksomheten genererer betydelig varme. Dersom varmen går
til spille i stedet for å tas i bruk, kan datasentrene under ingen omstendigheter
kalles «grønne», men derimot klassifiseres som storsløsere av energi. Dette medlem vil
peke på at flere av de planlagte datasentrene som vil bli subsidiert
med redusert elavgift, ikke har klare planer for bruken av den genererte
varmen. Dette medlem vil peke på at Universitetet
i Bergen bruker varme generert i sitt datasenter til oppvarming
av øvrig bygningsmasse. Dette er et godt eksempel på hvordan drifting
av datasentre kan gjøres på en grønn måte.
Dette medlem mener det er avgjørende
at regjeringen stiller strenge krav til bruken av varme ved etablering
av datasentre. Dette medlem mener det er nødvendig
å være tilbakeholden med å legge særlig til rette for datasentre, før
det er etablert et rammeverk for å sikre at datasentrene faktisk
blir energieffektive.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stille strenge krav
til gjenbruk av varmeenergi ved etablering av datasentre.»
Dette medlem peker på at en forutsetning
for å legge til grunn at datasentre og kraftkrevende industri i
Norge, er grønn, er at kraften som produseres i Norge er fornybar.
Dette bildet forkludres sterkt av at norske kraftprodusenter selger sin
renhet til utenlandske aktører gjennom sertifiserte opphavsgarantier.
Slike opphavsgarantier gjør det mulig for aktører å hevde at egen produksjon
er basert på fornybar energi. Det er de færreste produsenter av
kraftkrevende industri som betaler for opphavsgarantier. I realiteten er
konsekvensen at både kraftforbrukere i Norge og kraftforbrukere
i utlandet hevder at de benytter fornybar energi i sin produksjon.
Slik dobbeltføring er etter dette medlems oppfatning svært
uheldig for norske brukere av norskprodusert kraft-, og gir et feilaktig
inntrykk og undergraver troverdigheten til fornybar energiproduksjon
og klimapolitikken.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen
/vurdere å avvikle ordningen med sertifisering og salg av opphavsgarantier.»
Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt transport-
og kommunikasjonskomiteen til uttalelse.
Transport- og kommunikasjonskomiteen uttaler i
brev 12. april 2016:
«Transport- og kommunikasjonskomiteen har behandlet
saken i sitt møte den 12. april 2016. Komiteen har følgende merknad
som bes tatt inn i innstillingen:
«Komiteen påpeker
at nye studier viser at en stadig økende internasjonal datatrafikk
generer større økonomisk verdi enn tradisjonell internasjonal varehandel
med fysisk transport av varer.
Den globale datatrafikken
øker med tilnærmet 40 % per år og forventes å øke 9 ganger innen 2021.
Komiteen mener at Norge bør sikre seg en sterk posisjon innen den
stadig økende globale dataøkonomien gjennom å tilrettelegge for tilstrekkelige
fiberløsninger til grønne datasenter i Norge.
Komiteen
er kjent med at et stort datasenter minimum bør være tilkoblet tre
separate fiberkabler til de store internett knutepunktene i Europa
og USA. Norge har i dag 8 operative internasjonale fiberforbindelser,
med stor kvalitetsforskjell og med eiere som gir begrenset tilgang
til leie av mørk fiber.
Norge henger i dag sammen
med de store internett-hubene via en tilbyder som transitterer ca. 80
% av all norsk IP-trafikk. Dette utgjør en stor sikkerhetsrisiko
for Norge, dersom denne ene leverandørens tjenesteplattform skulle
feile.
Komiteen viser til at det norske fastnett
for fibermarkedet er fragmentert. Det er svært vanskelig å kjøpe
fiberforbindelser mellom de aktuelle datasenterlokasjonene i Norge.
Norge har flere godt posisjonerte og dokumenterte datasenterlokasjoner
som møter internasjonale krav til datasenterrisikoindeks. Men, det
er begrenset tilgang på tilstrekkelige internasjonale fiberkabler
til Norge.
Et økt antall internasjonale sjøkabelfiberforbindelser
vil redusere risikoen for at Norge skal kunne bli totalt isolert
fra internett i en krisesituasjon eller cyberangrep.»»
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen vurdere om og hvordan
det bør legges til rette for energieffektive datasentre.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen stille strenge krav
til gjenbruk av varmeenergi ved etablering av datasentre.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen
/ vurdere å avvikle ordningen med sertifisering og salg av opphavsgarantier.
Bak tilrådingen romertall I står et flertall
i komiteen som består av partiene Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.
Bak tilrådingen romertall II og III står et
flertall i komiteen som består av alle partiene unntatt Sosialistisk
Venstreparti.
Bak tilrådingen romertall IV står komiteen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen vurdere redusert elavgift
også for datasentre med uttak under 5 MW som kraftkrevende industri
med redusert sats i elavgiften.
II
Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget
om hvordan det så raskt som mulig kan etableres flere fiberkabler
til utlandet, blant annet fra Norge til Storbritannia og Tyskland,
for å styrke grunnlaget for etablering av grønne datasentre og annen
databasert næringsvirksomhet i Norge.
III
Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi som
beskriver hvordan myndighetene kan legge til rette for ytterligere
etablering av grønne datasentre i Norge.
IV
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
at det offentliges datalagringsbehov blir bedre koordinert.
V
Dokument 8:36 S (2015–2016) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Terje Breivik, Iselin Nybø, Hans Fredrik
Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad, Torill Eidsheim, Ingunn Foss, Sivert
Bjørnstad, Åse Michaelsen, Terje Aasland og Odd Omland om strategi
for utbygging av fiberkabler og grønne datasentre – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 13. januar 2016 om dokument
8:36 S (2015-2016) - Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Terje Breivik, Iselin Nybø, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad,
Torill Eidsheim, Ingunn Foss, Sivert Bjørnstad, Åse Michaelsen,
Terje Aasland og Odd Omland om strategi for utbygging av fiberkabler og
grønne datasentre.
Brevet er stilet til Statsråd Vidar Helgesen
og oversendt Klima- og miljødepartementet for utredning mv. Etter
avtale med Klima- og miljødepartementet er saken overført Samferdselsdepartementet.
Representantene fremmer følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan
det kan legges til rette for at det så raskt som mulig kan etableres
flere fiberkabler til utlandet, blant annet fra Norge til Storbritannia
og Tyskland, for å styrke grunnlaget for etablering av grønne datasentre
og annen databasert næringsvirksomhet i Norge. Stortinget ber regjeringen
legge frem vurderingen av hvordan dette gjøres mest hensiktsmessig
og hurtig til behandling for Stortinget senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2016.
2. Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi som
beskriver hvordan myndighetene kan legge til rette for ytterligere
etablering av grønne datasentre i Norge.
Samferdselsdepartementet har vært i dialog med Nasjonal
kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Nærings- og fiskeridepartementet
(NFD) og Kommunal- og moderniseringsdepartmentet (KMD) og Olje-
og energidepartementet (OED) om saken.
Jeg deler synet på at etablering av flere uavhengige
fiberforbindelser til og fra Norge kan bidra til å lykkes med etableringer
av grønne datasentre i Norge. Dette vil bidra til å sikre tilstrekkelig god
kapasitet til konkurransedyktige priser, robuste og sikre forbindelser,
og mulighet for å tilby skreddersydde løsninger (mørk fiber) som etterspørres
av datasenteraktørene.
Markedet for fiberkapasitet til utlandet i utgangspunktet
er et "fritt" marked, uten særskilt markedsregulering. Flere fiberaktører
har i dag etablert fysiske fiberforbindelser ut av Norge. Dette
omfatter både fastlandsforbindelser og sjøkabler.
Alle landbaserte forbindelser mellom offentlige ekomnett
i Norge og ekomnett i andre land går via Sverige. Trafikken rutes,
ifølge Nkom, via følgende 6 knutepunkter:
I tillegg til de landbaserte kommunikasjonsforbindelsene
mot Sverige benyttes også fiberoptiske sjøkabler. Tre hovedforbindelser
er i bruk. To av sjøkablene går til Danmark fra henholdsvis Arendal
og Kristiansand. Den tredje opereres av Tampnett som har flere
undersjøiske fiberkabler fra fastlands-Norge via offshore olje-
og gassinstallasjoner og over til Skottland og England.
Oversikten ovenfor viser at det er investert
betydelige beløp i fiberkapasitet i markedet. Erfaringene etter
diskusjon med en rekke telekom- og dataaktører tilsier at de fleste
industrielle aktører ønsker å være eiere/deleiere av fiberkabler,
og at de har klare krav til infrastruktur de skal benytte og den
geografiske lokaliseringen av den. Det finnes en rekke ulike potensielle
prosjekter, og det er ikke gitt at en politisk bestemt investeringsportefølje
vil matche de ulike aktørenes planer.
Dersom det er et stort kommersielt behov fra mange
aktører, er det grunn til å tro at tilbyderne ville være interessert
i å etablere flere fiberkabler til utlandet. Samtidig kan markedet
være preget av koordineringsutfordringer og/eller markedssvikt,
og at det kan være behov for en proaktiv statlig tilrettelegging
på området. Et hensiktsmessig tiltak kan i første omgang være å
kartlegge eventuelle etableringshindre som igjen kan ligge til grunn
for mulige tiltak for å redusere etableringshindrene. Å legge til
rette for samlokalisering av høykapasitetssamband og annen infrastruktur,
herunder kraftforbindelser, vil kunne være et aktuelt tiltak for
å oppnå lavere etableringshindre.
Behovet for tilgang til flere fiberforbindelser
og uavhengige føringsveier til kontinentet knytter seg ikke bare
til behovet for etablering av flere datasentre i Norge. Økt bruk
og avhengighet av elektronisk kommunikasjon fører på generell basis
til behov for høyere krav til sikkerhet og robusthet på transmisjonsløsninger,
både innen Norge og mellom Norge og utlandet. Tiltak for etablering
av flere fiberforbindelser bør derfor ikke bare begrunnes ut ifra
formålet om tilrettelegging for grønne datasentre og annen databasert
næringsvirksomhet. Slike tiltak bør ta i betraktning det generelle
behovet for økt kapasitet, sikkerhet og robusthet for all elektronisk kommunikasjon
til og fra Norge.
I forslaget trekkes det spesielt frem mulighet
for å vurdere fiberkabler fra Norge til Storbritannia og Tyskland
og se det i sammenheng med Statnetts etablering av kraftkabler til
nevnte land. Statnetts undersøkelser viser at det ikke er mulig å
legge fiber sammen med strømkablene til Tyskland og Storbritannia
uten betydelig risiko. Statnett mener imidlertid at det kan være
mulig å realisere et fiberprosjekt uavhengig av strømkablene. Statnett
har på denne bakgrunn tatt initiativ til å etablere en gruppe potensielle
investorer som sammen med Statnett ønsker å gå videre med et frittstående
fiberprosjekt, jf. Statnetts pressemelding 15. desember 2015. La
meg samtidig gjøre oppmerksom på at vi er kjent med andre potensielle
prosjekter på andre geografiske steder, men som på nåværende tidspunkt
ønsker å være anonyme. Statlige inngripen i enkelte prosjekt vil
påvirke investeringsviljen i andre, konkurrerende prosjekter og
tilhørende fasiliteter. Det må vi ha i mente når tematikken i representantforslaget
drøftes.
Jeg er enig med forslagsstillerne i at Norge
har et stort konkurransefortrinn for lokalisering av datasentre.
Regjeringen har aktivt lagt til rette for slik etablering, både
i politiske vedtak og i vår kontakt med næringen i inn- og utland. Norge
har med sitt kalde klima, gode IKT-fagmiljø og rikelige tilgang
på ren energi gode forutsetninger for å huse store, grønne datasentre. Vi
ønsker flere slike etableringer, og jeg har ved flere anledninger
hatt kontakt med store og små utenlandske aktører for å informere
om Norges fortrinn og muligheter. Vi vil fortsatt følge opp disse
aktørene med målsetning å få etablert nye, grønne teknologiarbeidsplasser
i Norge. Tilbakemeldingene fra aktørene tyder på at det åpenbart
har vært positivt at el-avgiftssats for datasentre er redusert fra
2016. Jeg viser for øvrig til representantforslag 7.10.2014 fra
stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Steinar Reiten, Line
Henriette Hjemdal og Kjell Ingolf Ropstad om tiltak for å skape
ny grønn vekst i Norge og like konkurransevilkår med Norges naboland
for etablering av grønne datasentre. Jeg viser også til Finansministerens
hovedinnlegg i forbindelse med at saken ble behandlet den 5. februar
2015, se: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2014-2015/150205/9/#a6
Jeg vil peke på at Invest
in Norway (IIN) (et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet
og SIVA) for tiden arbeider aktivt med å kartlegge aktuelle områder
som har en beliggenhet som markedet ønsker seg, for derigjennom
å bidra til at internasjonale aktørers datasentre legges til Norge.
Per i dag jobber IIN med konkrete henvendelser og lokasjoner i Norge. De
konkrete aktørene IIN jobber med er store internasjonale merkenavn.
Disse selskapene ønsker å være anonyme, men IIN kjenner deres identitet. Utfordringene
IIN ser er i hovedsak knyttet til tilgangen på ferdig regulert næringsareal
av nødvendig størrelse. Faktorer som spiller inn her er både Norges
topografi og kommunenes evne til proaktivt å klargjøre arealer for næringsutvikling. Videre
har IIN fått signaler fra markedet om at aktører i Norge er lite
profesjonelle når det gjelder organisering og tilrettelegging av
nødvendig informasjon på engelsk. Et annet viktig signal er at fibernettet
er en betydelig utfordring. Dette gjelder både utlandsforbindelsene,
som oppfattes som for få, og stamnettet for fiber internt i Norge.
Dette er forhold som bør være gjenstand for vurdering i en eventuell
helhetlig strategi for grønne datasentre i Norge.
Arbeidet med å tiltrekke seg utenlandske investorer
til Norge – herunder datasenteraktører – ligger i hovedsak til Invest in Norway, som hører inn under
Nærings- og fiskeridepartementet. En eventuell ny helhetlig strategi
for grønne datasentre i Norge bør utarbeides av flere departementer
i samarbeid, hvor Nærings- og fiskeridepartementet vil måtte ha
en sentral rolle. I tillegg må ulike tiltak vurderes innenfor de
enkelte departementers fagområder. Eventuelle nye tiltak for å bidra
til tilstrekkelig tilgang til fiberkapasitet i Norge og mellom Norge
og utlandet vil normalt falle inn under Samferdselsdepartementet
ansvarsområde.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 14. april
2016
Ola Elvestuen | Marit Arnstad |
leder | ordfører |