2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, merker seg at formålet med forslaget er å klargjøre regelverket om bortvisning av tredjelandsborgere av hensyn til grunnleggende nasjonale eller utenrikspolitiske hensyn, samt å gi fullmakt til andre enn UDI til å treffe slike bortvisningsvedtak. Komiteen merker seg at Advokatforeningen, Jussformidlingen, UDI og UNE er positive til forslaget, mens Antirasistisk Senter har kritiske merknader til forslaget. PST og Politidirektoratet er også positive til forslaget i sine uttalelser.

Komiteen merker seg videre at høringsinstansene, bortsett fra Jussformidlingen og Antirasistisk senter, er positive til forslaget om å gi fullmakt til andre enn UDI om bortvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. UDI støtter forslaget, men peker på at endringen vil kreve nye rutiner. UNE påpeker at hensynet til ensartet praksis og likebehandling vil ivaretas ved at departementet er klageinstans. Dette støttes også av Advokatforeningen i deres uttalelse. Antirasistisk Senter er kritisk til slik fullmakt.

Komiteen merker seg også at departementet i proposisjonen sier at forslaget ikke vil medføre vesentlig flere vedtak om bortvisning eller vesentlig endre fordeling av ressursbruk mellom de ulike etater, og at forslaget heller ikke vil medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er positiv til at det tas inn en særskilt hjemmel for bortvisning av hensyn til grunnleggende nasjonal sikkerhet ettersom bortvisning er et svært inngripende virkemiddel som bør ha en konkret hjemmel. Dette medlemvil likevel vise til at Jussformidlingen i høringsrunden mener at begrepene «grunnleggende nasjonale interesser» og «utenrikspolitiske hensyn» er vage og udefinerbare. Dette medlem er enig i at begrepene som er foreslått er vage og åpner for en bred tolkning av hva som kan begrunne en bortvisning. Dette medlem mener at begrepene må forstås slik at det må dreie seg om en konkret og reell trussel av en viss sannsynlighet, og at ikke er ethvert tenkt framtidsscenario kan begrunne en bortvisning.

Dette medlem er kritisk til forslaget om å gi andre enn UDI slik kompetanse til bortvisning. Dette medlem viser til at PST, som det er aktuelt vil få en slik kompetanse, har et fokus og en kompetanse på nasjonal sikkerhet og ikke på saksbehandling av enkeltsaker etter utlendingsregelverket hvor det er UDI som besitter kompetansen. Dette medlem er også enig med Antirasistisk Senter i at det er UDI som har kompetanse til spesielt å vurdere returvernet etter utlendingsloven § 73, og at behandlingen også av bortvisningssakene på grunn av grunnleggende nasjonale interesser av den grunn fortsatt bør ligge hos UDI.

Dette medlem viser til Jussformidlingens høringsuttalelse hvor de uttaler:

«Likevel stiller vi oss negative til å overføre vedtakskompetanse til PST når deler av begrunnelsen er et ønske om en hurtig saksbehandling. Slike saker stiller et særlig krav til en grundig og forsvarlig saksbehandling ettersom vedtakene har stor betydning for den det gjelder. Vi ser imidlertid behovet for å få en hurtig saksbehandling, da dette både vil gagne samfunnet og de det gjelder. Vi ønsker likevel å påpeke at hensynet til å fatte korrekte avgjørelser må veie tyngre enn hensynet til en rask og effektiv saksbehandling.»

Dette medlem er enig i dette synet.