Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at finansiell sektor i utgangspunktet beskattes som annen næringsvirksomhet, men at et unntak er at finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift. Dette unntaket gjelder for kjerneområdene innenfor bank, forsikring og verdipapirhandel. Flertallet støtter regjeringens syn på at unntaket fra merverdiavgift bryter med nøytralitetsprinsippet som ligger bak utformingen av merverdiavgiftssystemet, og at unntaket kan bidra til en uheldig vridning av produksjon og forbruk mot finansielle tjenester.

Flertalletviser til at regjeringen i Skattemeldingen varsler at den tar sikte på å fremme forslag om å skattlegge merverdien i finansiell tjenesteyting i kommende statsbudsjetter, og tidligst i forbindelse med 2017-budsjettet. Flertallet merker seg videre at det er påpekt at dersom det viser seg at en avgift med merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper blir for komplisert eller ikke kan gjennomføres, vil det eventuelt bli foreslått en enklere variant. Flertallet mener en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting må komme på plass. Flertallet mener det bør innføres en finansskatt allerede fra 2017 som kan gi inntekter som blant annet kan bidra til å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at staten i dag har et skattetap på mer enn 8 mrd. kroner årlig som følge av at finansnæringa ikke betaler moms. Dette er etter disse medlemmers mening en helt urimelig forskjellsbehandling. Disse medlemmer mener skattetapet må hentes inn, hovedsakelig gjennom økt beskatning av næringas overskudd som i 2014 var på mer enn 80 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet over lengre tid har tatt til orde for en finansskatt, og at partiet hadde dette inne i sine alternative budsjetter både for 2015 og 2016. Det er etter dette medlems mening svært gledelig at et bredt flertall på Stortinget nå slår tydelig fast at finansskatten skal innføres fra 2017, og dette medlem vil jobbe aktivt for at Senterpartiets modell for utforming av den nye skatten blir lagt til grunn.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at den inngåtte avtalen inneholder et punkt om økt beskatning av finanssektoren. Dette medlem har hele tiden tatt forbehold om at Venstres tilslutning til dette punktet avhenger helt av hvilken modell regjeringen og flertallet til slutt vil ende opp med. For dette medlem er det uaktuelt at store deler av skattereformen finansieres ved at tjenester som vanlige skatteytere benytter seg av, som boliglån og forsikring, blir dyrere. Innføring av en ren momsordning for finansielle tjenester som lån og forsikring vil derfor ikke få Venstres støtte. Det samme gjelder for eventuelt andre løsninger som kun medfører at økt skattebyrde for finanssektoren fører til økte kostnader for kundene generelt og familier i etableringsfasen spesielt.

Dette medlem viser til at spørsmål om innføring av en finansskatt har vært oppe ved en rekke anledninger, uten at man har lyktes med å finne en god nok modell. Dersom det lar seg gjøre å innføre en skatt på finanssektoren uten å gi folk en stor tilleggsregning på bank- og forsikringstjenester, kan Venstre stille seg bak en slik løsning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker en økt beskatning av finanssektoren velkommen. Dette medlem mener en slik skatt bør ha et bredt grunnlag og gjelde både for finansielle tjenester produsert innenlands og importerte finanstjenester. Dette medlem understreker viktigheten av at en slik merverdiavgift på finansielle tjenester må være vanskelig å vri seg unna.