Formuesskatten er en personlig skatt på kapitalbeholdning.
Skattegrunnlaget er formuesverdier av alle eiendeler fratrukket
gjeld. I formuesverdsettingen av fast eiendom gis det rabatter,
slik at ligningsverdiene er lavere enn markedsverdien. Enkelte andre
eiendeler, f.eks. goodwill, egenutviklede immaterielle rettigheter
og framtidige pensjonsrettigheter er unntatt formuesskatt. Formuesskatten
består både av en statlig og en kommunal del. I 2015 er den statlige formuesskattesatsen
0,15 pst. Det er frivillig for kommunene i hvilken grad de vil pålegge
formuesskatt, men per i dag benytter alle kommunene den maksimale
satsen på 0,7 pst., slik at samlet formuesskattesats er 0,85 pst.
I 2015 anslås de samlede inntektene fra formuesskatten til om lag 11,6
mrd. kroner.
Få andre land har en egen skatt på netto formue. Norges
samlede skatt på fast eiendom, formue og arv som andel av de samlede
skatteinntektene er høyere enn i flere av våre naboland, men likevel
under OECD-gjennomsnittet.
Formuesskatten påvirker først og fremst samlet sparing,
og har dessuten betydning for investeringer og rammevilkårene for
norske eiere. Formuesskatten kan ses på som et fordelingspolitisk supplement
til øvrig skattlegging av kapital og til den progressive beskatningen
av arbeidsinntekt. Formuesskatten er bostedsavhengig (residensbasert).
Det betyr at eiere som er skattemessig bosatt utenfor Norge, ikke
betaler den norske formuesskatten.
Utvalget er i mandatet ikke bedt om å vurdere formuesskatten
spesielt, men om å drøfte hvorvidt en bør legge vekt på mindre mobile
skattegrunnlag. Mandatet åpner for at det kan omtales et alternativ
der økt beskatning av fast eiendom inngår, men det presiseres at
det skal legges hovedvekt på alternativer der den samlede beskatningen
av eiendom er om lag uendret.
Skatteutvalget legger til grunn en videreføring av
formuesskatten på om lag dagens nivå, men foreslår en jevn verdsetting
av ulike formuesposter. Skatteutvalget vurderer også andre skatter
på eiendom. Utvalget mener skattefavoriseringen av bolig i inntektsbeskatningen
bør trappes ned, og foreslår som et første steg at skattefritaket
ved utleie av inntil halvparten av egen bolig oppheves. Videre vurderer utvalget
kort arveavgift, dokumentavgift og eiendomsskatt. Utvalget understreker
at disse vurderingene er frikoblet fra hovedanbefalingen som gjelder
inntektsskattesystemet for selskap og personer. En nærmere beskrivelse
av utvalgets vurderinger og forslag til endringer i skatt på eiendom
gis i punkt 12.2. I punkt 12.3 oppsummeres høringsinstansenes uttalelser,
og i punkt 12.4 vurderer departementet utvalgets forslag.
Komiteen viser til
merknader under punkt 6.2.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader under punkt 6.2.2.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake
med forslag til en progressivt treffende og effektiv formuesskatt.
Følgende elementer bes utredet:
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake
med forslag til en ny beskatning av eiendom. Denne skal utrede bl.a.
følgende alternativer:
Gevinstbeskatning
ved salg av primærbolig og medfølgende fradrag ved salg med tap.
Nasjonal eiendomsskatt på toppen av den
kommunale etter modell fra formuesskatten.
Gradvise endringer eller reduksjoner i
rentefradraget.
Skatt på utleie av egen bolig.
En innfasingsplan for total beskatning
på eiendom for å balansere ut fraværet av skatt på fordel av å bo
i egen bolig når rentefradraget beholdes.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
til en ny arveavgift med færre tilpasningsmuligheter og bedre omfordelingsevne
enn den tidligere modellen for arveavgift.»