Komiteen viser til at økt globalisering og handel over landegrensene bidrar til nye utfordringer for skatte- og avgiftssystemet. Bedrifter og mennesker flytter lettere. En økt digitalisering av økonomien gjør også fysisk tilstedeværelse mindre relevant. På den ene siden gir denne mobiliteten selskaper, og særlig multinasjonale selskaper, anledning til å uthule skattegrunnlaget ved å flytte aktivitet og aktiva til land med skattegunstige regimer. Komiteen peker på at det for så vidt alltid har vært en tradisjonell form for skattekonkurranse mellom land basert på ulikhet i skattesatser for å tiltrekke seg aktivitet. Det nye i dagens situasjon er at enkelte bruker skattesystemet for å tiltrekke seg skattepliktige inntekter opptjent andre steder, og at flere land derfor strever med å sikre at overskudd faktisk skattes i landet der det skapes.

Komiteen viser til at selskaper som har tilgang til flere skatteregimer kan utnytte ulikheter i beskatningen mellom regimene til å redusere samlet beskatning. Denne type overskuddsflytting reduserer skatteinntektene. Den innebærer også en konkurranseulempe for selskaper som opererer bare nasjonalt, og som ikke har samme mulighet til å redusere skattbart overskudd. Videre vil komiteen understreke alvoret i at denne type overskuddsflytting bidrar til å undergrave finansieringen av velferdsordninger både i Norge så vel som i andre stater.

Komiteen viser til at flere internasjonale studier beviser at overskuddsflytting finner sted, og en studie av europeiske bedrifter viser at flernasjonale selskaper betaler 32 pst. mindre i skatt i høyskatteland enn sammenliknbare nasjonale selskaper. Komiteen viser videre til at vi globalt er vitne til at inntekter fra til dels hele sektorer innenfor immaterielle produkter som eksempelvis annonsering, musikk, media flyttes ut av normalskatteland.

Komiteen vil understreke betydningen av at Norge anbefaler rask implementering av det internasjonale prosjektet BEPS, Base Erosion and Profit Shifting, i regi av OECD/G20, for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av nasjonale skattegrunnlag.

Komiteen viser til betydningen av å verne om skattegrunnlaget i Norge. Økt globalisert handel og flernasjonale selskaper aktualiserer utfordringen knyttet til overskuddsflytting. Komiteen understreker at dette er en utfordring for mange land, og at kampen for en bedre skattlegging av flernasjonale selskaper har kommet stadig høyere på agendaen i flere land. Dette skyldes både økningen i globalisert handel og økningen i antallet flernasjonale selskaper. Overskuddsflytting skjer ofte gjennom gjeldsforskyvning og skattemotivert prising av interne transaksjoner og bruk av hybride arrangementer.

Det er viktig å ivareta en god balansegang mellom hensynet til at Norge skal fremstå som et konkurransedyktig land for utenlandske investeringer og behovet for å verne om vårt eget skattegrunnlag. Når det gjelder problemstillinger knyttet til overskuddsflytting er det viktig å ha et internasjonalt samarbeid og fremstå som harmonisert med andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. Komiteen mener Norge bør ha en pådriverrolle i dette arbeidet. Komiteen vil understreke betydningen av at Norge vurderer handlingsrommet knyttet til kampen mot skatteunndragelse gjennom EØS-avtalen og eventuelt innenfor offentlige innkjøpsregler, og ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av mulighetene.

Komiteen viser videre til at OECD og G20-landene i 2014 og 2015 gjennomførte et felles prosjekt (BEPS-prosjektet) hvor formålet er å styrke internasjonale og nasjonale regler for å kunne motvirke overskuddsflytting og uthuling av landenes skattegrunnlag. Komiteen viser i denne forbindelse til at det for tiden pågår et stort arbeid for å gjennomføre endringene som ble foreslått i prosjektet.

Komiteen er fornøyd med at Norge deltok aktivt i prosjektet og vil påpeke viktigheten av at Norge også deltar aktivt i oppfølgingen. I tillegg til BEPS-prosjektet er det viktig å følge med på arbeidet innenfor den samme problemstillingen som foregår innenfor EU og FN.

Komiteen viser til at det alt er gjennomført en rekke tiltak, som begrensning av rentefradrag i selskaper og avskjæring av fritaksmetoden som et tiltak mot hybride finansielle instrumenter.

Komiteenviser til at internprisingsretningslinjene ble revidert gjennom tiltak 8-10 i BEPS-prosjektet. Komiteen påpeker viktigheten av hovedprinsippet om at fortjeneste skal tilordnes det stedet hvor verdiskapningen skjer. Komiteen viser også til at informasjonsutvekslingsavtalene som nå er gjennomført, er av stor betydning for at dette prinsippet skal kunne følges opp.

Komiteen viser til at selskapenes BEPS-rapportering til skattemyndighetene er forutsatt unntatt offentlighet. Komiteen viser videre til EU-kommisjonens forslag til endringer i regnskapsdirektivet om offentlig rapportering for denne typen opplysninger, og peker på at det er ønskelig med størst mulig grad av åpenhet rundt opplysninger som kan synliggjøre selskapenes skattetilpasning, i regnskapsregelverket.

Komiteen viser til omtalen av planlagte tiltak for å forebygge overskuddsflytting som er omtalt, som endring av rentebegrensningsregelen for selskaper, kildeskatt på renter og royalty mv., og slutter seg til at regjeringen jobber videre med hensiktsmessige tiltak med sikte på implementering.

Komiteen støtter regjeringens arbeid med tiltak mot overskuddsflytting gjennom store rentefradrag. Komiteen vil videre påpeke at dette arbeidet først og fremst er ment å hindre overskuddsflytting i flernasjonale selskaper. Komiteen mener det er behov for ytterligere innstramminger i fradragsretten for renter for å forhindre overskuddsflytting. Komiteen viser til at overskuddsflytting også gjøres gjennom renter betalt til uavhengige långiver, og mener derfor at også eksterne renter bør omfattes av avskjæringsregelen. Regelen bør utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold.

Komiteenviser også til atutvalget foreslo å endre kriteriet for når selskaper anses hjemmehørende i Norgefor å unngå at selskaper kan bli «bostedsløse» og dermed unngå å bli fullt ut skattepliktig noe sted, slik at selskaper som er stiftet etter norsk lovgivning, alltid skal anses hjemmehørende i Norge. Komiteen er tilfreds med at høringsnotat om dette er varslet i løpet av 2016.

Komiteen viser også til at man i skatteretten har et særskilt ulovfestet rettsgrunnlag mot omgåelser av skattereglene, og at normens funksjon i praksis er å trekke grensen mellom akseptabel skatteplanlegging og uakseptabel skatteomgåelse. Komiteen viser til at utredning om lovfesting ble sendt på høring 15. mars 2016.

Komiteen viser til at Stortinget i Prop. 1 LS (2013–2014) vedtok lovregler som innebærer at nærmere angitte foretak som driver virksomhet innen utvinningsindustrien og/eller skogsdrift innen ikke-beplantet skog, skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport om sin virksomhet på land- og prosjektnivå, såkalt land-for-land-rapportering (LLR).

Komiteen påpeker at hovedformålet med de nye lovkravene var å bidra til å belyse foretakenes virksomhet i de land der utvinningsindustrien eller skogsdriften finner sted. De nye rapporteringsreglene skulle bidra til større åpenhet rundt utvinningsindustriens virksomhet i de enkelte land, og dermed bidra til demokratisk kontroll med forvaltningen av inntektene fra landenes naturressurser.

Komiteen viser til at Stortinget ba regjeringen om å «sikre at det i regelverket om land-for-land rapportering innarbeides mål om å synliggjøre uønsket skattetilpasning», jf. Innst. 4 L (2013–2014).

Komiteen viser videre til at Finansdepartementet fulgte opp Stortingets anmodning i forskrift om land-for-land-rapportering som ble fastsatt 20. desember 2013. Det ble blant annet fastsatt at det i rapporten skal opplyses om foretakets rentekostnad til andre foretak i samme konsern som er hjemmehørende i andre jurisdiksjoner enn foretaket, noe som kan gi indikasjoner på overskuddsflytting.

LLR (regnskap)

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 anmodet regjeringen om å gjennomgå effekten av forskriften for LLR, målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning. Komiteen viser også til at komiteen ba regjeringen sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Komiteen viser videre til at Stortinget ba regjeringen vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket.

Komiteen har merket seg at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) har redegjort nærmere for oppfølgingen av anmodningsvedtaket av 19. juni 2015. Komiteen viser til at regjeringen vil søke å få målt effekten av LLR-regelverket opp mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning i sammenheng med den evalueringen som ble varslet i Prop. 1 LS (2013–2014). Komiteen merker seg at denne evalueringen etter Finansdepartementets syn bør basere seg på LLR-rapporter fra minst to regnskapsår, det vil si for regnskapsåret 2014 og 2015, og bør kunne ferdigstilles senest våren 2017.

Komiteen merker seg videre at det i proposisjonen er opplyst at regjeringen vil få vurdert hvordan relevante opplysninger knyttet til LLR fra datterselskap og støttefunksjoner i tredjeland skal kunne fremkomme i regnskapet, samt hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket, med sikte på å legge frem nødvendige regelendringer i løpet av 2016.

Komiteen understreker at nevnte krav om land-for-land-rapportering som fremkommer i regnskapsloven og i verdipapirhandelloven, skal være offentlig tilgjengelige, og at de ikke må forveksles med land-for-land-rapportering for skatteformål, som følger opp OECDs BEPS-forslag.

Komiteen har notert seg at Verdipapirlovutvalget i NOU 2016:2 om endringer i verdipapirhandelloven blant annet foreslår å presisere at Finanstilsynet skal føre tilsyn med rapportering om betaling til myndigheter etter verdipapirhandelloven § 5-5a (LLR). Komiteen viser til at utredningen ble sendt på høring av Finansdepartementet 2. mars 2016.

Eierskapsregister

Komiteen viser til at Stortinget 5. juni 2015 anmodet regjeringen om å fremme forslag om et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskap og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Stortinget ba om at et slikt register følger opp Financial Action Task Forces tilrådinger fra 2012 om internasjonale standarder for bekjempelse av hvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering og spredning, samt at registeret følger opp EU-reguleringen på dette området.

Komiteen viser til at regjeringen allerede 6. februar 2015 nedsatte et lovutvalg som fikk i mandat å revidere det norske hvitvaskingsregelverket for å følge opp FATFs anbefalinger om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, samt merknadene i FATFs evalueringsrapport om Norge fra desember 2014.

Komiteen merker seg at lovutvalget også skal vurdere og fremsette forslag til lov- og forskriftsendringer for å gjennomføre kommende EØS-regler som svarer til EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, herunder en vurdering av hvordan kravene om registrering av «ultimate beneficial ownership» i EU-direktivet bør følges opp. Komiteen viser til at utvalgets vurderinger og forslag knyttet til registrering av «ultimate beneficial ownership» blir lagt frem i utvalgets andre delutredning til høsten, og at utvalgets forslag deretter vil bli sendt på høring før lovproposisjon med forslag til nødvendig regelverk oversendes Stortinget.

Dette ser komiteen frem til.

Komiteen viser til at internasjonale selskapers skattearrangementer for å unngå skatt er en stor utfordring for hele skattesystemet. Komiteen ønsker et bredest mulig skattegrunnlag for å muliggjøre så lave satser som mulig, samtidig som finansiering av fremtidens velferd sikres. Samtidig er det avgjørende for legitimiteten til skattesystemet at alle bidrar etter evne. Slike skattearrangementer bidrar til en forverret konkurransesituasjon for bedrifter som ikke har en internasjonal konsernstruktur i ryggen.

Komiteen tar for øvrig departementets omtale til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det i forliket fastslås at regjeringen skal påse en rask og mest mulig fullstendig implementering av BEPS-anbefalingene i det norske regelverket, samt at flere av enighetspunktene inneholder konkrete tiltak i kampen mot skatteunndragelse og skatteparadiser. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at kampen mot skatteunndragelse og skatteparadiser intensiveres fra norsk side, og vil følge opp med ytterligere tiltak, blant annet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:82 S (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det ved inngåelsen av EØS-avtalen ble lagt til grunn at avtalen ikke omfattet skatteområdet. Disse medlemmer vil videre vise til at dagens EØS-avtale begrenser vårt nasjonale handlingsrom i skatte- og avgiftspolitikken og i kampen mot skatteunndragelse. Norge har blant annet endret reglene for kildeskatt på utbytte med bakgrunn i rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen, som konkluderte med at de tidligere norske reglene om kildeskatt på utbytte var i strid med EØS-avtalen, jf. sak E-1/04 Fokus Bank. Disse medlemmer mener en handelsavtale ville vært et bedre alternativ for vår tilknytning til EU. Disse medlemmer vil samtidig understreke betydningen av at Norge søker å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen best mulig i kampen mot skatteunndragelser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de enorme fremskrittene digitalisering har gitt menneskeheten. Potensialet er fremdeles stort. Dette medlem mener det er viktig at skattesystemet i likhet med lovverket blir endret for å passe til en ny tid.

Dette medlem viser til de store avsløringene i de såkalte Panamapapirene. Dette medlem viser til at de samme mekanismene og skatteparadisene misbrukes både for overskuddsflytting og skatteunndragelse. Grensen mellom de to kan handle om skattemyndighetene har brukt nok ressurser på å forstå skatteplanleggingspakkene som selges av store revisjonsselskap.

Dette medlem ønsker tiltakene fra Scheel-utvalget velkommen. Videre mener dette medlem at Stortinget har et ansvar utover å kun ønske regjeringen lykke til i sitt arbeid mot overskuddsflytting og skatteparadis. Ved flere av Scheel-utvalgets forslag er regjeringen tilbakeholden, og ønsker kun å eventuelt komme tilbake med forslag. Et eksempel er å ta bareboatutleie ut av rederiskatteordningen. Dette medlem anser en NOU å være en tilstrekkelig utredning for de foreslåtte tiltakene, og stiller seg uforstående til regjeringens manglende engasjement for feltet. I tillegg til Scheel-utvalgets forslag er det kommet forslag fra skattemyndigheter, sivilsamfunnet og akademikere som dette medlem mener burde utredes med mål om implementering, for de tiltakene som ikke er klare for implementering uten nok en utredning. Dette medlem mener en større bindende enighet burde vært mulig om disse punktene.

Dette medlemmener en naturlig konsekvens av målsettingen om at skattelegging skal skje der verdiskapningen finner sted, er at norske statseide selskap og fond også skatter sin rettmessige andel i utlandet til der verdiskapningen og avkastning finner sted. Dette medlem mener derfor Stortinget må instruere sine selskaper og fond fra å avstå fra aggressiv skatteplanlegging og misbruk av skatteparadis. Videre ønsker dette medlem et åpenhetskrav om skatteopplysninger i aksjonærregisteret, nye anbudsregler der offentlige innkjøpere kan velge bort leverandører som ikke er åpne om sine eierforhold og bruk av skatteparadis, utvidet land-for-land-rapportering i alle bransjer og å innføre en åpenhetsgaranti for å kunne operere på norsk sokkel og konkurrere i offentlige anbud. Dette medlem mener videre at Norge ikke inngår i handelsavtaler med land som hindrer arbeidet mot kapitalflukt.

Dette medlem mener Økokrim, Finanstilsynet og Skatteetaten må settes i stand til å effektivt forhindre tvilsom overskuddsflytting, skatteunndragelse og riktig og utfyllende rapportering. Skatteetaten bør videre kunne kreve inn utestående skatt fra andre enheter i samme konsern ved oppløsning. Dette medlem vil ha utredet innføring av informasjonsplikt på eierskap av derivater, avgrensning av skjerming mot utbytteskatt i kompliserte selskapsstrukturer, begrensning av skatterådgiveres taushetsplikt ved skatterådgivning og forklaring bak forskjellige transaksjoner.

Dette medlem ønsker å skattlegge lån fra selskap til personlig aksjonær som utbytte, samt utvide rentefradragsbegrensningsregelen til å gjelde eksterne renter i tillegg til renter til nærstående aktører. Rentefradragsbegrensningen settes til 45 pst. av EBIT, slik utvalget foreslo.

Dette medlem vil innføre kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger, videre vil dette medlem ha fortgang i videre utredning og innføring av fradragsbegrensninger for royalty. Et slikt system bør baseres på antatte markedspriser for å forhindre villedende internprising. I sammenheng med dette bør det gjøres en gjennomgang av alternativer til armlengdeprinsippet ved internprising der reelle markedspriser ikke kan enkelt observeres i åpne markeder.

Dette medlem ønsker en gjennomgang av utflyttingsreglene med mål om umiddelbart oppgjør ved utflytting fra Norge, gitt hva som er mulig innenfor EØS-avtalens forpliktelser.

Dette medlem ønsker utredningen av å lovfeste den ulovfestede omgåelsesregel velkommen, og ønsker en rask innføring etter at forslaget har vært på høring. Videre ønsker dette medlem en utredning av beskatning av digitale salg av immaterielle tjenester i Norge fra andre land, der selskapet opererer fra et lavskatteland.

Dette medlem ber regjeringen innføre plikt til å opplyse om utenlandsk eierskap i selvangivelsen. Dette medlem viser til EU-Kommisjonens arbeid med en «Common Consolidated Corporate Tax Base» i EØS-området. Dette medlem mener Norge aktivt må støtte opp om dette arbeidet. Til sist vil dette medlem utrede en omsetningsbasert minimumsskatt for multinasjonale selskap med stor omsetning og salgsvolum i Norge, men med unaturlig lave skattegrunnlag etter modell fra Anthony Atkinson. Den høyeste skatten av den omsetningsbaserte minimumskatten og vanlig selskapsskatt vil være den gjeldende i hvert enkelt tilfelle.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke alle statseide selskaper og fond ut av skatteparadis, for eksempel Statens pensjonsfond utland, Norfund, Statoil og Telenor.»

«Stortinget ber regjeringen opprette et ekspertutvalg som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres, herunder advokaters, taushetsplikt på skatteområdet. I forlengelsen av dette skal det vurderes om skattyteres og deres rådgiveres plikt til å gi kontrollopplysninger bør utvides til å gjelde informasjon om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner. Det skal også vurderes om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker skal pålegges opplysningsplikt.»

«Stortinget ber regjeringen innføre åpenhetskrav om skatteopplysninger i aksjonærregisteret.»

«Stortinget ber regjeringen ikke inngå i handelsavtaler med land som hindrer arbeidet mot kapitalflukt.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide nye anbudsregler som gjør det mulig for alle offentlige innkjøpere å velge bort leverandører som ikke er åpne om eierforhold og skatteparadis.»

«Stortinget ber regjeringen innføre utvidet land-for-land-rapportering innen alle bransjer.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag for å styrke Økokrim og Skatteetaten i deres arbeid mot internasjonal skatteunndragelse og overskuddsflytting.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag for å sette Finanstilsynet i stand til å overvåke og slå ned på banker og finansinstitusjoner som opererer i Norge og som bruker, tilbyr og legger til rette for bruk av skatteparadis for skatteunndragelse.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag for å la Skatteetaten kreve inn utestående skatt fra andre enheter i samme konsern ved oppløsning.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en åpenhetsgaranti for selskaper som opererer i Norge i møte med skattemyndigheter i Norge og andre land de opererer i.»

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av informasjonsplikt på eierskap av derivater.»

«Stortinget ber regjeringen utrede avgrensninger for å sikre skattegrunnlaget for utbytte i kompliserte selskapsstrukturer.»

«Stortinget ber regjeringen utvide rentefradragsbegrensningsregelen til å gjelde eksterne renter i tillegg til renter til nærstående aktører. Rentefradragsbegrensningen settes til 45 pst. av EBIT.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå å innføre kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger.»

«Stortinget ber regjeringen ta bareboatleie av fartøy og rigger ut av rederiskatteordningen.»

«Stortinget ber regjeringen utrede fradragsbegrensninger på fradrag for royalty. Et slikt system bør baseres på antatte markedspriser for å forhindre villedende internprising.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en gjennomgang av alternativer til armlengdeprinsippet ved internprising der reelle markedspriser ikke kan enkelt observeres i åpne markeder.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av utflyttingsreglene med mål om umiddelbart oppgjør ved utflytting fra Norge, gitt hva som er mulig innenfor EØS-avtalens forpliktelser.»

«Stortinget ber regjeringen hurtig fremme forslag om lovfesting av den ulovfestede omgåelsesregel etter at høringen er avsluttet.»

«Stortinget ber regjeringen utrede beskatning av digitale salg av immaterielle tjenester i Norge fra andre land, der selskapet opererer fra et lavskatteland.»

«Stortinget ber regjeringen innføre plikt til å opplyse om utenlandsk eierskap i selvangivelsen.»

«Stortinget ber regjeringen aktivt følge opp, støtte opp om og ligge i front ved implementering av EU-kommisjonens arbeid med en ‘Common Consolidated Corporate Tax Base’ i EØS-området.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om en omsetningsbasert minimumsskatt for multinasjonale selskap med stor omsetning og salgsvolum i Norge, men med unaturlig lave skattegrunnlag. Den høyeste skatten av den omsetningsbaserte minimumsskatten og vanlig selskapsskatt vil være den gjeldende i hvert enkelt tilfelle.»