Skatteutvalget peker på at overskuddsflytting
er en av hovedutfordringene med dagens selskapsskatt. Med overskuddsflytting
sikter en til disposisjoner som reduserer skattebelastningen i Norge,
men i liten grad påvirker realøkonomiske forhold. Det betyr at vesentlige
innsatsfaktorer som ligger til grunn for verdiskapingen, fortsatt befinner
seg i Norge.
Overskuddsflytting skjer hovedsakelig gjennom grenseoverskridende
aktivitet. Det er derfor først og fremst konsern med aktivitet i
flere land som kan bruke ulike teknikker for å flytte overskudd ut
av Norge, til land med lavere skattesatser. Typisk skjer overskuddsflytting
gjennom gjeldsforskyvning og skattemotivert prising av interne transaksjoner.
I utgangspunktet skal prising av varer og tjenester mellom selskap
i konsern skje på markedsvilkår, dvs. følge armlengdeprinsippet.
I en del sammenhenger er det likevel vanskelig å anvende armlengdeprinsippet,
for eksempel ved låneforhold. Videre kan det være krevende å kontrollere
om pris og vilkår på transaksjoner som bare forekommer i interessefellesskap,
er i samsvar med armlengdeprinsippet. Særlig kan dette være tilfellet
for transaksjoner som involverer immaterielle eiendeler.
Det er flere negative sider ved overskuddsflytting.
Overskuddsflytting gir lavere skatteinntekter og kan over tid gjøre
det vanskelig å opprettholde inntektene fra selskapsskatten. Overskuddsflytting
kan samtidig medføre en negativ konkurransesituasjon for rene nasjonale aktører.
Disse aktørene kan i liten grad utnytte teknikker for overskuddsflytting
og vil dermed kunne stå overfor høyere effektiv beskatning. Skattesystemer
som gir vide muligheter og insentiver til overskuddsflytting, vil
samtidig kunne få gradvis svekket legitimitet.
Utvalget viser til at en lavere selskapsskattesats vil
gjøre overskuddsflytting mindre lønnsomt, men at det ikke vil løse
problemet. Utvalget anbefaler derfor at man kombinerer en senkning
av selskapsskattesatsen med andre tiltak mot overskuddsflytting.
Utvalget foreslår blant annet å stramme inn i dagens rentebegrensningsregel, samt
å innføre kildeskatt på rente- og royaltybetalinger mv.
I flere sammenhenger viser Skatteutvalget til pågående
internasjonalt arbeid mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlag.
Utvalget anbefaler at en tar hensyn til ulike anbefalinger som springer
ut av slike internasjonale initiativ.
Arbeidet med bredest tilnærming er OECD og G20-landenes
BEPS-prosjekt, der Norge deltar aktivt. BEPS er forkortelse for
Base Erosion and Profit Shifting. Den grunnleggende rapporten ble
publisert i februar 2013 og ble etterfulgt av en handlingsplan i
juli 2013 med 15 tiltakspunkter. I 2014 ble det publisert særskilte
rapporter til sju av disse tiltakspunktene. Landene har sluttet seg
til anbefalingene i rapportene, men arbeidet er ikke formelt avsluttet
fordi det kan komme endringer som følge av anbefalinger under de
andre tiltakspunktene. Forslag til tiltak under samtlige punkter
skal ferdigstilles høsten 2015.
En sentral problemstilling i BEPS-prosjektet
er hvordan flernasjonale foretak kan rapportere store overskudd
i land med lav eller ingen beskatning og samtidig ha liten fysisk
tilstedeværelse i disse landene. Motstykket er gjerne at kostnader
blir fradragsført i land med relativt høyt skattenivå. Hvis rapportering
av inntekter ikke står i rimelig forhold til hvor inntektsskapende
aktivitet skjer, kan det være i strid med grunnleggende prinsipper
for beskatning.
En beslektet problemstilling, som også er i kjernen
av BEPS-arbeidet, er hvordan en for skatteplanleggingsformål kan
utnytte hull og asymmetrier i nasjonalt og internasjonalt regelverk.
Resultatet av slike arrangement kan være at overskudd ikke blir
effektivt beskattet noe sted. Slike virkninger omtales gjerne som dobbelt
ikke-beskatning.
En overordnet målsetting i BEPS-arbeidet er
å beskytte statenes skattegrunnlag ved å sørge for at overskudd
i større grad blir skattlagt der den inntektsskapende aktiviteten
skjer. Dette forsøker en å oppnå ved å vedta endringer i det internasjonale
rammeverket for beskatning (skatteavtaler og retningslinjer) og
gjennom særskilte anbefalinger om nasjonale regler.
Ved siden av BEPS-prosjektet i OECD/G20 arbeides
det med tilsvarende problemstillinger både i EU og FN. Europakommisjonen
la i juni frem en særskilt handlingsplan for rettferdig og effektiv
selskapsbeskatning i EU. I tråd med handlingsplanen vil blant annet
Kommisjonens arbeid med å reformere konsernbeskatningen i EU bli
gjenopptatt (Common Consolidated Corporate Tax Base). Andre sentrale
temaer vil være økt transparens og andre tiltak mot skatteomgåelse
mv.
Utvalgets flertall mener at en global regel
i teorien vil kunne fjerne mulighetene til overskuddsflytting, men
at en slik tilnærming er vanskelig å gjennomføre i praksis. Flertallet
foreslår derfor å videreføre gjeldende sjablongregel, men å stramme
den inn. Det foreslås å inkludere eksterne renter i fradragsbegrensningen,
og å endre fradragsrammen til 45 pst. av EBIT. Terskelbeløpet for
at regelen skal komme til anvendelse, foreslås redusert fra 5 mill.
kroner til 1 mill. kroner i netto rentekostnader.
Departementet er enig med utvalget i at gjeldende
sjablongregel mot overskuddsflytting bør videreføres, og på visse
punkter strammes inn.
Mange flernasjonale konsern har lav gjeldsandel på
globalt nivå. Selskap i disse konsernene har betydelig rom for overskuddsflytting
innenfor gjeldende sjablongbegrensning. I skatte- og avgiftsopplegget
for 2016 foreslår regjeringen å redusere fradragsrammen i rentebegrensningsregelen
fra 30 til 25 pst. av skattemessig EBITDA. Det vises til nærmere
omtale i Prop. 1 LS (2015–2016) punkt 7.1.
Som vist i utvalgets utredning, kan overskuddsflytting
også skje gjennom gjeld til uavhengige parter, for eksempel en bank.
I likhet med utvalget mener departementet derfor at eksterne rentekostnader
prinsipielt bør inkluderes i en generell rentebegrensningsregel
mot overskuddsflytting. Dette er også lagt til grunn i OECDs diskusjonsnotat
om nasjonale regler mot overskuddsflytting gjennom rentefradraget.
Ved å inkludere eksterne renter vil imidlertid
begrensningen også ramme fradrag for reelle rentekostnader i selskap
som ikke driver, eller ikke har mulighet til å drive, overskuddsflytting. Etter
departementets vurdering er det ikke grunn til å avkorte fradrag
for rentekostnader i ordinære låneforhold der det ikke er risiko
for overskuddsflytting. Det vises til kapittel 5, der departementet
legger til grunn at gjeldende selskapsskattemodell med fradrag for
gjeldsrenter skal videreføres. En avkorting av fradraget for reelle
rentekostnader vil kunne ha uheldige virkninger på selskapenes finansieringsmuligheter
og investeringsinsentiver. En forutsetning for å la fradragsbegrensningen
omfatte eksterne renter, er derfor at en finner en tilfredsstillende
løsning for å unngå at rentebegrensningen rammer ordinære låneforhold.
OECDs diskusjonsnotat fra desember 2014 om nasjonale
rentebegrensningsregler beskriver ulike modeller for å motvirke
overskuddsflytting gjennom rentefradraget. Diskusjonsnotatet behandler
både rentebegrensningsregler basert på et sjablongmessig forholdstall
i det enkelte selskapet (slik som den norske regelen), og globale tilnærminger
der rentebegrensningen tar utgangspunkt i rentekostnader og resultat-
eller gjeldsstørrelser i konsernet. Videre omtales alternativer
som innebærer en kombinasjon av en sjablongregel og en global regel.
En vesentlig fordel med en sjablongregel basert på
forholdstall i det enkelte selskapet, er at den er enkel å anvende
for skattemyndighetene i det landet der selskapet skattlegges. Samtidig
vil en sjablongregel ikke ta høyde for at andelen reelle rentekostnader
til uavhengige varierer mellom konsern. Dersom også eksterne renter
avskjæres med en sjablong, er det en fare for at reelle låneforhold
rammes. En global regel, som bygger på faktiske rente- og gjeldsstørrelser
mv. i konsernet, kan derimot hensynta at forskjellige konsern har
ulikt nivå på ekstern gjeld. En konsekvent og fungerende global
regel vil på mange måter fungere som en fordeling av rentekostnadene
på de enkelte konsernselskapene. Dermed kan en i teorien både hindre
at reelle rentekostnader avskjæres, og samtidig motvirke overskuddsflytting
gjennom rentefradraget.
Globale regler kan på den annen side være svært krevende
for lokale skattemyndigheter å anvende og kontrollere, blant annet
fordi de forutsetter tilgang til informasjon om rentekostnader og gjeld
mv. på globalt nivå. Å basere seg på regnskapstall kan medføre økt
risiko for omgåelse. Av OECDs diskusjonsnotat fremgår at ytterligere
utredning gjenstår før det eventuelt gis en endelig anbefaling om
utforming av en global rentebegrensningsregel, eventuelt i kombinasjon med
en sjablongregel. Noen land, som Tyskland og Finland, har allerede
innført enklere varianter av en global regel i samvirke med en sjablongregel.
Den globale regelen fungerer da som en unntaksregel fra den sjablongmessige
rentebegrensningen (EBITDA-regelen) for selskap som ikke har høyere
regnskapsmessig gjeldsgrad enn den eksterne gjeldsgraden på konsernnivå.
For å motvirke overskuddsflytting gjennom rentefradraget,
vil departementet arbeide videre med sikte på å utvide rentebegrensningsregelen
til også å omfatte renter til uavhengig långiver (eksterne renter).
Departementet vil utrede alternative løsninger for å hindre at reelle
låneforhold dermed rammes av rentebegrensningen, og herunder vurdere
OECDs endelige anbefalinger om nasjonale rentebegrensningsregler
som etter planen offentliggjøres i høst.
Departementet er enig med utvalget i at risikoen for
overskuddsflytting gjennom store rentefradrag er betydelig. Overskuddsflytting
vil kunne redusere den samlede verdiskapningen, uthule skattegrunnlaget
og undergrave skattesystemets legitimitet. Muligheten til å flytte overskudd
mellom konsernselskap gir flernasjonale foretak en konkurransefordel
sammenlignet med innenlandske foretak. Dette er uheldig. Manglende
kildeskatt på renter, sammen med et omfattende skatteavtalenettverk,
kan også gjøre Norge til et attraktivt gjennomstrømmingsland for
slike inntekter. Det foreligger allerede indikasjoner på at dette
er tilfellet.
Departementet deler utvalgets syn om at en intern
hjemmel for kildeskatt på renter kan være et egnet tiltak mot slik
overskuddsflytting. Flere høringsinstanser støtter også forslaget
om å innføre kildeskatt på renter.
Utvalget, og flere av høringsinstansene, har
pekt på viktigheten av at kildeskatten på renter blir tilpasset
Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Departementet er enig i
at reglene må hensynta EØS-forpliktelsene, men er også enig med
utvalget i at en slik regel bør gå så langt som en antar er tillatt
etter avtalen. EU-domstolen har i sin praksis kommet til at det
må gis fradrag for kostnader som er direkte knyttet til inntekten
når det ilegges kildeskatt på inntekt fra tjenesteytelser. Verken
EU- eller EFTA-domstolen har tatt stilling til dette når det gjelder
kapitalinntekter, som renter og royalty. Portugal har forelagt EU-domstolen
spørsmål om det er forenlig med EU-traktaten å ilegge kildeskatt
på renter som betales til finansinstitusjoner hjemmehørende i et
annet EU-land, mens renter som betales til nasjonale finansinstitusjoner,
underlegges netto inntektsbeskatning. Departementet vil vurdere
tilpasninger i en eventuell hjemmel for kildeskatt overfor mottakere
av renter som er hjemmehørende innenfor EØS-området, bl.a. i lys
av utfallet av denne saken.
Flere av høringsinstansene argumenterer mot
innføring av kildeskatt på renter begrunnet i at kildeskatt vil
øke finansieringskostnadene for norsk næringsliv. Departementet
viser til at de fleste land har regler i internretten og i skatteavtaler
som skal avhjelpe en eventuell dobbeltbeskatning av slike inntekter,
for eksempel ved å gi fradrag i innenlandsk skatt (kredit). Dette
innebærer at kildeskatten i de fleste tilfeller ikke medfører en
økt skattebelastning, men kun fører til en fordeling av skattegrunnlagene
mellom statene hvor låntaker og långiver er hjemmehørende. Kildeskatten
vil først og fremst gi økt skattebelastning for betalinger til land
som ikke beskatter renteinntekter. I slike tilfeller vil en kildeskatt
føre til at inntekter som i dag ikke blir beskattet, skattlegges
ett sted. Kildeskatten vil i slike tilfeller motvirke dobbel ikke-beskatning.
Siden Norge ikke har intern hjemmel for å ilegge kildeskatt,
har norsk skatteavtalepolitikk vært å begrense adgangen til kildebeskatning
av renter i skatteavtale. Bestemmelser som åpner for kildeskatt
på renter, finnes både i OECDs og FNs mønsteravtaler, og Norge har
derfor i en rekke avtaler likevel akseptert at kildestaten i en viss
utstrekning gis beskatningsrett til renter. En eventuell norsk internrettslig
hjemmel for kildeskatt vil bare ha betydning der slik kildeskatt
ikke er avskåret gjennom skatteavtale, og overfor långivere i land
Norge ikke har inngått skatteavtale med. Flernasjonale konsern kan
ha muligheter til å unngå kildeskatt ved å sluse renteinntektene
via land som Norge har skatteavtale med, såkalt «treaty shopping»
eller «treaty abuse». I BEPS-prosjektet arbeides det med bestemmelser
som skal motvirke slik misbruk av skatteavtaler. Det er likevel
usikkert hvor stor effekt forslaget vil ha, særlig fordi mange selskap
allerede i dag benytter seg av gunstig beskatning av renteinntekter
i andre EØS-land hvor kildebeskatning kan være avskåret i skatteavtale.
Regelen vil imidlertid fungere som en stoppregel overfor betalinger
til mottaker i lavskatteland.
Etter departementets vurdering er det gode grunner
til å utrede forslaget om innføring av hjemmel for å ilegge kildeskatt
på renter. Departementet tar sikte på å utarbeide et høringsnotat
om kildeskatt på renter.
Departementet er kjent med at flernasjonale
konsern kan benytte royaltybetalinger til overskuddsflytting. Muligheten
til lav eller ingen beskatning av inntekter fra slike eiendeler
ser også ut til å medføre utflytting av norskeide eiendeler. Norge
er et av få land som ikke har intern hjemmel til å kildebeskatte
royaltybetalinger. Manglende kildeskatt på royalty, sammen med et
stort skatteavtalenettverk, kan også gjøre Norge til et attraktivt
gjennomstrømmingsland for slike inntekter.
Departementet er enig med utvalget i at det
er viktig å motvirke flytting av overskudd ut av Norge. Kildeskatt
på royalty vil også kunne motvirke dobbel ikke-beskatning i de tilfellene
hvor den avtalte prisen er markedsmessig, men hvor betalingen går
til et lavskatteland.
Etter departementets syn har en del royaltyinntekter
så nær tilknytning til Norge at det er vanskelig å skille verdien
av eiendelen fra merverdien som oppstår i virksomheten i Norge. I
konsernforhold vil også risikoforholdene rundt slike eiendeler være
uklare. Innenfor armlengdeprinsippet kan det i dag være mulig å
skille risiko fra aktiviteten som gir opphav til inntekten, og dermed
skille inntekter fra en viktig del av verdiskapningen. Departementet
mener derfor at det er særskilt behov for regler som motvirker utflytting
av overskudd som følge av royaltybetalinger og vil utrede videre
forslag om innføring av hjemmel for å ilegge kildeskatt på royalty-
og leiebetalinger.
Departementet legger også vekt på at svært mange
land som det er naturlig å sammenligne seg med, har intern hjemmel
i sin lovgivning til å ilegge kildeskatt på royalty, selv om denne
er begrenset av for eksempel EUs rente- og royaltydirektiv eller
av skatteavtale.
Overføring av eiendeler fra Norge til land med lav
eller ingen beskatning etterfulgt av at disse leies tilbake til
Norge, vil som hovedregel være gjenstand for utflyttingsskatt. Departementet
vil likevel peke på at det for skattemyndighetene kan være vanskelig
å få tilstrekkelig informasjon til å verdsette eiendelen riktig
ved salg. Derfor kan det være vanskelig å finne sammenlignbare transaksjoner
ettersom immaterielle eiendeler i begrenset grad omsettes utenfor
konsern. Muligheten for overskuddsflytting gjennom høye royaltybetalinger
begrenser seg heller ikke til såkalte «salg-/tilbakeleietransaksjoner».
Overskuddsflytting kan like gjerne skje gjennom løpende royalty-
eller leiebetalinger uten forutgående salg.
Kildeskatter er bruttoskatter som ilegges uten fradrag
for kostnader som eieren har knyttet til eiendelen, slik at selv
en lav sats kan gi en skatt som er like høy eller høyere enn den
skatten som ilegges eieren på inntekten i hjemstaten. Fordi de fleste
land har internrettslige regler som skal avhjelpe dobbeltbeskatning,
vil likevel hjemstatens beskatningsrett i mange tilfeller langt
på vei nøytraliseres av kildeskatten.
Flere av høringsinstansene har vist til at adgangen
til å ilegge kildeskatt på royaltybetalinger kan være begrenset
av EØS-avtalen.
Innenfor EU omfattes royaltybetalinger i selskapssektoren
i stor grad av rente- og royaltydirektivet, hvor kildebeskatning
på nærmere vilkår som hovedregel er avskåret på slike betalinger.
I tilfeller som ikke er omfattet av direktivet, kan adgangen til
å ilegge kildeskatt være begrenset av de fire friheter. Overfor
land utenfor EU kan kildeskattesatsene være begrenset i skatteavtaler.
En generell kildeskatt på royalty som ilegges på et bruttogrunnlag,
kan på bakgrunn av EU-domstolens rettspraksis ha en usikker side
mot EØS-retten. Utvalget redegjorde for dette, men mente at en kildeskatt
på royalty bør være så vidtgående som EØS-retten tillater, slik at
skattytere i minst mulig grad kan unngå beskatning ved å kanalisere
betalinger gjennom EØS-land. Det vises til tilsvarende vurdering
i Skattemeldingens punkt 8.4.4 om forholdet mellom kildeskatt på
renter og forpliktelsene etter EØS-avtalen.
Departementet er enig med høringsinstansene
i at forholdet til EØS-retten bør vurderes nærmere. Departementet
er også enig med utvalget i at en eventuell hjemmel for kildeskatt
bør gå så langt som EØS-retten tillater. Som vist i boks 4.1 i Skattemeldingen,
er det tilgjengelige lavskatteregimer (såkalte patentbokser) for denne
typen inntekter også innenfor EØS. Det er derfor usikkert hvor stor
effekt regelen vil ha.
Videre mener departementet i likhet med utvalget
at det bør utredes om inntekter av bareboatleie av fartøy skal unntas
fra rederiskatteordningen slik at også disse leiebetalingene kan
omfattes av kildeskatten.
Bareboatleie er tillatt innenfor den norske
rederiskatteordningen, slik at leieinntekter omfattes av skattefritaket
innenfor ordningen. Kildeskatt på bareboatleie til selskap hjemmehørende
i andre EØS-land kan derfor komme i strid med EØS-avtalen om fri
etableringsrett. Samtidig kan et unntak for slike leiebetalinger
til EØS-land svekke kildeskattens effektivitet. Ved innføring av
en kildeskatt på bareboatleie bør det derfor vurderes å begrense
skattefritaket for inntekter fra utleie på bareboatvilkår i rederiskatteordningen.
Norske rederier benytter kontraktsformen bareboatleie
bl.a. for offshoreskip. Eierskap til skip for bareboatleie krever
i mindre grad enn annen skipsfartsvirksomhet maritim kompetanse
og har i større grad karakter av å være finansielle plasseringer.
EU-kommisjonen praktiserer statsstøtteretningslinjene slik at adgangen
til bareboatleie er begrenset ved støtte til sjøtransport. Det bør
vurderes hvorvidt ordningen kan bidra til å uthule skattegrunnlaget
i ordinær beskatning, både gjennom overskuddsflytting og andre tilpasninger.
Siden Norge ikke har hatt intern hjemmel for
å ilegge kildeskatt på royalty- eller leiebetalinger, har Norges
skatteavtalepolitikk vært at en ikke ønsker kildebeskatning av royalty
i skatteavtalene, på samme måte som for kildeskatt på renter. Norge
har likevel akseptert en viss adgang til kildebeskatning i en del
skatteavtaler, særlig med utviklingsland. Departementet antar likevel
at det er begrenset hvor mye royalty- og leiebetalinger som går
fra Norge til slike land. På kort sikt vil kildeskatt først og fremst
være et virkemiddel for å motvirke overskuddsflytting til land som
Norge ikke har skatteavtale med. Imidlertid kan det være krevende
å motvirke at royalty kanaliseres via tredjeland som vi har skatteavtale
med.
En intern hjemmel for kildeskatt kan uansett
anvendes direkte overfor land som ikke er medlem av EØS, og som
Norge ikke har skatteavtale med. Kildeskatten kan derfor virke som
en stoppregel utenfor EØS og skatteavtaleforhold.
Departementet tar sikte på å sende på høring
et forslag om kildeskatt på royalty- og leiebetalinger.
I likhet med utvalget mener departementet at
det ikke er noen god løsning å innføre en generell fradragsbegrensning
for royalty, men at det kan være grunn til å vurdere behovet for
å innføre regler som begrenser fradragsretten for særskilte betalinger,
for eksempel bareboatleie for fartøy og rigger, i det norske skattegrunnlaget.
Etter departementets oppfatning kreves det likevel mer utredning
før en kan ta stilling til om en slik særlig fradragsbegrensning
bør innføres. Departementet vil vurdere spørsmålet nærmere og eventuelt
komme tilbake med forslag på dette punktet.
Departementet mener utvalgets forslag om å supplere
tilknytningskriteriet i hjemmehørendebegrepet er godt begrunnet.
Departementet har vanskelig for å se at NHOs innvending mot forslaget
er spesielt tungtveiende og viser bl.a. til at bostedsbestemmelsen
for selskap i OECDs mønsteravtale er foreslått endret i en rapport
i BEPS-prosjektet. Som nevnt ovenfor har Norges skatteavtalepolitikk
i nyere skatteavtaler vært å regulere bosted for selskap ved å benytte
OECDs alternative bestemmelse. Bakgrunnen for dette er nettopp at
departementet mener at tilknytningskriteriet i bestemmelsen i OECDs
mønsteravtale ikke er tilstrekkelig. Departementet viser også til
at selv om hjemmehørendebegrepet i internretten strammes inn, så
vil skatteavtalene som hovedregel løse utfordringer med hensyn til dobbelt
bosted. Departementet vil utrede tilknytningskravet nærmere og tar
sikte på å sende et forslag på høring.
Som nevnt i punkt 8.6.1 er hovedregelen i norsk rett
(og etter skatteavtalene) at virksomhetsinntekter beskattes i selskapets
hjemland. Unntak for inntekt ved filial/fast driftssted gjør imidlertid
at selskapsskatten i hovedsak må anses som en kildebasert skatt.
Det er skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b som gir hjemmel for
såkalt begrenset skatteplikt til Norge, når et selskap ikke er hjemmehørende
i riket.
Bestemmelsen gir Norge relativt vid beskatningsrett.
Beskatningsretten kan imidlertid være begrenset av bestemmelser
om fast driftssted i skatteavtalene. En skatteavtale vil normalt
oppstille strengere vilkår enn internretten for når det oppstår
skatteplikt for et utenlandsk foretak for virksomhet som utøves
i en annen stat.
På bakgrunn av Høyesterettspraksis legger utvalget
til grunn at gjeldende lovgivning er tilstrekkelig for tradisjonell
virksomhet hvor varer eller tjenester må leveres eller virksomhet
utføres fysisk i Norge.
Under tiltakspunkt 7 i BEPS-prosjektet skal
det vurderes tiltak mot kunstig omgåelse av etablering av fast driftssted
etter skatteavtalene, og man vil se nærmere på definisjonen av fast
driftssted. Utvalget mener Norge bør følge de anbefalinger som kommer
fra BEPS-prosjektet på dette området. Skatteutvalget uttaler at
spørsmålet om hvor langt skatteplikten etter skatteloven § 2-3 rekker for
nye forretningsmodeller innenfor den digitale økonomien foreløpig
ikke har kommet på spissen, men at gjeldende internasjonale regler setter
uheldige begrensninger for utøvelsen av lands beskatningsrett.
Utvalget legger til grunn at framveksten av,
og utviklingen i, den digitale økonomien, vil være en stor utfordring
for selskapsskattegrunnlaget i framtiden. Foreløpig antar utvalget
at utfordringene først og fremst knytter seg til svakheter i bestemmelsene
om etablering av fast driftssted i skatteavtalene og internprisingsreglene,
men utelukker ikke at det også kan være behov for å vurdere rekkevidden
av den internrettslige bestemmelsen i skatteloven § 2-3, og nærmere hvilke
tilknytningskrav som skal gjelde for beskatning av utenlandske selskap
i Norge. Utvalget viser i den sammenheng til at det for merverdiavgiften
er gitt en særskilt bestemmelse som etablerer avgiftsplikt for elektroniske
tjenester levert av utenlandsk leverandør til forbruker hjemmehørende
i Norge, og skriver at det kan være hensiktsmessig å vurdere om
skatteplikten for enkelte typer virksomhet bør og kan reguleres
på samme måte.
Utvalget påpeker betydningen av internasjonalt samarbeid
og mener det mest hensiktsmessige vil være å vente til BEPS-prosjektet
er avsluttet før en vurderer om det er nødvendig å gjøre endringer
i skatteloven § 2-3.
I høringen har IKT-Norge påpekt at siden tjenester
kan selges i det norske markedet uten fysisk tilstedeværelse, kan
dette gjøre at skatteplikt ikke oppstår eller lett kan unndras.
Dette gir en konkurranseulempe for selskap som selger tjenester
over nett og er lokalisert i Norge. IKT-Norge er enig i at endringer
i skattereglene for å utvide retten til å kunne beskatte utenlandsk virksomhet
i Norge må bygge på internasjonale anbefalinger, særlig OECDs BEPS-prosjekt.
Finansdepartementet må imidlertid, skriver IKT-Norge, være oppmerksom
på at Norge kan komme til å få utfordringen raskere og sterkere
enn de fleste andre industriland fordi Norge og de nordiske land
regnes som fremst i verden på «digital modenhet». OECD kan komme
til å ta seg bedre tid enn Norge og Norden har behov for, noe som
taler for å undersøke mulighetene for et eget nordisk prosjekt for
å håndtere denne utfordringen.
NHO støtter utvalgets konklusjon om at departementet
bør avvente BEPS-planen før det foreslås endringer i skatteloven.
NHO påpeker også at en utvidelse av den interne hjemmelen for skatteplikt
vil kunne føre til mer dobbeltbeskatning for selskap med aktivitet
i flere land.
Finansdepartementet slutter seg til Skatteutvalgets
vurderinger, herunder at det kan være behov for å vurdere rekkevidden
av den internrettslige bestemmelsen i skatteloven § 2-3. Departementet
er enig i at det er hensiktsmessig å avvente vurderinger og eventuelle
anbefalinger fra BEPS-prosjektet før det vurderes endringer i skatteloven
§ 2-3.
I det norske skattesystemet er det et særskilt
ulovfestet rettsgrunnlag som skal motvirke omgåelser av skattereglene. Regelen omtales ofte som den ulovfestede
omgåelsesregelen. Normens funksjon er å trekke grensen mellom akseptabel
skatteplanlegging og uakseptabel skatteomgåelse. Normens innhold
utledes av høyesterettspraksis og består av et grunnvilkår og et
tilleggsvilkår. Etter grunnvilkåret må det hovedsakelige formålet
med disposisjonen ha vært å spare skatt. Tilleggsvilkåret går ut
på at disposisjonen etter en totalvurdering må være stridende mot
skatteregelens formål. Når vilkårene er oppfylt, kan privatrettslige
disposisjoner mv. omklassifiseres for skatteformål.
Utvalget foreslår å lovfeste den generelle omgåelsesregelen
og begrunner det i behovet for å korrigere nyere høyesterettspraksis
og for å styrke normens anvendelse. Advokatforeningen bemerker at
hvis formålet med slik lovfesting er å senke terskelen for anvendelse,
vil foreningen gå imot forslaget. NHO er ikke enig i at det er behov
for en strengere omgåelsesregel og er i tvil om det er hensiktsmessig
å lovfeste den. Departementet er enig med utvalget i at det er gode grunner
til å lovfeste omgåelsesregelen. Departementet har gitt professor
emeritus Frederik Zimmer ved Universitetet i Oslo i oppdrag å utrede
spørsmålet nærmere. Utredningen fra Zimmer forelå i mars 2016 og
er nå sendt på høring.
Utvalget mener man bør innføre en regel som avskjærer
fritaksmetoden der det er gitt fradrag for betalingen i det utdelende
selskapet. I slike tilfeller slår ikke forutsetningen om å motvirke kjedebeskatning
til. Forslaget er i liten grad berørt i høringssvarene. Departementet
er enig i at det er behov for en avskjæringsregel og foreslår en
slik regel i skatteopplegget for 2016, jf. Prop. 1 LS (2015–2016)
punkt 7.3.
Utvalget mener også det kan være grunn til å vurdere
andre såkalte antihybridregler, jf. blant annet de anbefalinger
om nasjonale regler som har kommet fra OECDs BEPS-prosjekt. Dette
er regler som skal motvirke skatteplanlegging gjennom hybride arrangement,
jf. punkt 4.5.2. Slike arrangement kan utnytte at stater klassifiserer
juridiske enheter eller finansielle instrumenter forskjellig for
skatteformål. Anbefalingene går ut på at det innføres såkalte koblingsregler
som ser hen til den skattemessige behandlingen i den andre staten.
På den måten kan man nøytralisere effekten av ulike skatteplanleggingsopplegg. Departementet
vil vurdere behovet for slike regler nærmere, blant annet på bakgrunn
av endelige anbefalinger fra BEPS-prosjektet.
Departementet mener det er svært viktig at skattemyndighetene
har tilstrekkelige instrumenter til å foreta gode risikovurderinger
som gir grunnlag for målrettede kontrolltiltak og undersøkelser.
Departementet er enig i utvalgets vurderinger om at land-for-land-rapportering
kan bidra til dette. Som påpekt av utvalget og i BEPS-rapporten
av september 2014 til tiltakspunkt 13, kan innføring av land-for-land-rapportering
i konsernforhold være et godt bidrag til dette ved at skattemyndigheten
får tilgang til en samlet framstilling av virksomhet og skattebelastninger
i de enkelte enhetene i foretaket.
Gjennom BEPS-prosessen har deltakerlandene også
kommet til enighet om hvordan en slik land-for-land-rapportering
skal gjennomføres. I tilleggsrapporten fra februar 2015 er det gitt
ytterligere rammeverk for implementering av land-for-land-rapportering.
Rapportene fastsetter rammeverket for hvordan regler om land-for-land-rapport
skal implementeres. Blant annet gis det føringer om hvordan en slik
rapport skal utarbeides og hvilke opplysninger rapporten skal inneholde.
Det er også utarbeidet et skjema til bruk for rapporteringen. Videre
er det gitt retningslinjer om hvor rapportene skal innleveres og
hvordan de skal deles mellom relevante land. Rapporten fra mai 2015
inneholder forslag til modellovgivning for innføring av rapporteringsplikten
og modellavtaler som myndighetene kan bruke for å gjennomføre automatisk
utveksling av land-for-land-rapporter.
Det er blant annet enighet om at hovedregelen skal
være at morselskapet i et flernasjonalt konsern utarbeider og innleverer
rapporten i sin hjemstat. Rapportene skal deretter deles med andre
relevante land gjennom en mekanisme for automatisk informasjonsutveksling,
enten gjennom skatteavtale, særskilte informasjonsutvekslingsavtaler
eller gjennom OECD/Europarådets konvensjon om administrativ bistand.
Det skal være adgang til å innføre en sekundær leveringsforpliktelse
i et datterselskapsland dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt.
Det er også enighet om at deling av land-for-land-rapporter skal
skje under forutsetning av konfidensialitet, at rapportene kun skal
brukes til risikoanalyser og at rapporten ikke skal benyttes til
såkalt formelbasert inntektsallokering (formulary apportionment).
Landene bør innføre slike regler på en standardisert måte, både
når det gjelder innhold og format. Det legges opp til at rapportering
skal skje første gang i 2018, for opplysninger knyttet til inntektsåret
2016.
Departementet mener at en slik land-for-land-rapport
vil være et nyttig instrument i skattemyndighetenes kontrollarbeid.
Videre er det viktig at Norge bidrar i den internasjonale prosessen
ved å innføre land-for-land-rapportering i konsernforhold innenfor
de rammer deltakerlandene har blitt enige om i BEPS-prosjektet.
Departementet tar sikte på å sende på høring et forslag om lovendring
med tilhørende forskrifter.
For å sikre at norske skattemyndigheter har
et best mulig grunnlag for å utføre ligningsarbeidet, bør norske
skattytere etter utvalgets oppfatning
også ha en plikt til etter oppfordring å innhente opplysninger som
foreligger i andre konsernselskap i utlandet.
Departementet er enig med utvalget i at det
er gode grunner til å pålegge norske skattytere en nærmere plikt
til etter oppfordring å gi opplysninger om andre konsernselskap
i utlandet, for eksempel om videresalgspriser til uavhengig tredjepart
mv. Før en eventuelt går inn for et slikt forslag, er det imidlertid
behov for å utrede hva som vil være en mest egnet sanksjon ved brudd på
opplysningsplikten og om det oppstår jurisdiksjonsspørsmål mv.
Komiteen viser til
at økt globalisering og handel over landegrensene bidrar til nye
utfordringer for skatte- og avgiftssystemet. Bedrifter og mennesker
flytter lettere. En økt digitalisering av økonomien gjør også fysisk
tilstedeværelse mindre relevant. På den ene siden gir denne mobiliteten
selskaper, og særlig multinasjonale selskaper, anledning til å uthule
skattegrunnlaget ved å flytte aktivitet og aktiva til land med skattegunstige
regimer. Komiteen peker på at det for så vidt alltid
har vært en tradisjonell form for skattekonkurranse mellom land
basert på ulikhet i skattesatser for å tiltrekke seg aktivitet.
Det nye i dagens situasjon er at enkelte bruker skattesystemet for
å tiltrekke seg skattepliktige inntekter opptjent andre steder,
og at flere land derfor strever med å sikre at overskudd faktisk
skattes i landet der det skapes.
Komiteen viser til at selskaper
som har tilgang til flere skatteregimer kan utnytte ulikheter i beskatningen
mellom regimene til å redusere samlet beskatning. Denne type overskuddsflytting
reduserer skatteinntektene. Den innebærer også en konkurranseulempe
for selskaper som opererer bare nasjonalt, og som ikke har samme mulighet
til å redusere skattbart overskudd. Videre vil komiteen understreke
alvoret i at denne type overskuddsflytting bidrar til å undergrave
finansieringen av velferdsordninger både i Norge så vel som i andre
stater.
Komiteen viser til at flere internasjonale
studier beviser at overskuddsflytting finner sted, og en studie
av europeiske bedrifter viser at flernasjonale selskaper betaler
32 pst. mindre i skatt i høyskatteland enn sammenliknbare nasjonale selskaper. Komiteen viser
videre til at vi globalt er vitne til at inntekter fra til dels
hele sektorer innenfor immaterielle produkter som eksempelvis annonsering,
musikk, media flyttes ut av normalskatteland.
Komiteen vil understreke betydningen
av at Norge anbefaler rask implementering av det internasjonale
prosjektet BEPS, Base Erosion and Profit Shifting, i regi av OECD/G20,
for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av nasjonale skattegrunnlag.
Komiteen viser til betydningen
av å verne om skattegrunnlaget i Norge. Økt globalisert handel og
flernasjonale selskaper aktualiserer utfordringen knyttet til overskuddsflytting. Komiteen understreker
at dette er en utfordring for mange land, og at kampen for en bedre
skattlegging av flernasjonale selskaper har kommet stadig høyere
på agendaen i flere land. Dette skyldes både økningen i globalisert
handel og økningen i antallet flernasjonale selskaper. Overskuddsflytting
skjer ofte gjennom gjeldsforskyvning og skattemotivert prising av
interne transaksjoner og bruk av hybride arrangementer.
Det er viktig å ivareta en god balansegang mellom
hensynet til at Norge skal fremstå som et konkurransedyktig land
for utenlandske investeringer og behovet for å verne om vårt eget
skattegrunnlag. Når det gjelder problemstillinger knyttet til overskuddsflytting
er det viktig å ha et internasjonalt samarbeid og fremstå som harmonisert
med andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. Komiteen mener Norge
bør ha en pådriverrolle i dette arbeidet. Komiteen vil
understreke betydningen av at Norge vurderer handlingsrommet knyttet
til kampen mot skatteunndragelse gjennom EØS-avtalen og eventuelt
innenfor offentlige innkjøpsregler, og ber regjeringen komme tilbake med
en vurdering av mulighetene.
Komiteen viser videre til at
OECD og G20-landene i 2014 og 2015 gjennomførte et felles prosjekt
(BEPS-prosjektet) hvor formålet er å styrke internasjonale og nasjonale
regler for å kunne motvirke overskuddsflytting og uthuling av landenes
skattegrunnlag. Komiteen viser i denne forbindelse
til at det for tiden pågår et stort arbeid for å gjennomføre endringene
som ble foreslått i prosjektet.
Komiteen er fornøyd med at Norge
deltok aktivt i prosjektet og vil påpeke viktigheten av at Norge
også deltar aktivt i oppfølgingen. I tillegg til BEPS-prosjektet
er det viktig å følge med på arbeidet innenfor den samme problemstillingen som
foregår innenfor EU og FN.
Komiteen viser til at det alt
er gjennomført en rekke tiltak, som begrensning av rentefradrag
i selskaper og avskjæring av fritaksmetoden som et tiltak mot hybride
finansielle instrumenter.
Komiteenviser
til at internprisingsretningslinjene ble revidert gjennom tiltak
8-10 i BEPS-prosjektet. Komiteen påpeker viktigheten
av hovedprinsippet om at fortjeneste skal tilordnes det stedet hvor
verdiskapningen skjer. Komiteen viser også til at
informasjonsutvekslingsavtalene som nå er gjennomført, er av stor betydning
for at dette prinsippet skal kunne følges opp.
Komiteen viser til at selskapenes
BEPS-rapportering til skattemyndighetene er forutsatt unntatt offentlighet. Komiteen viser
videre til EU-kommisjonens forslag til endringer i regnskapsdirektivet
om offentlig rapportering for denne typen opplysninger, og peker
på at det er ønskelig med størst mulig grad av åpenhet rundt opplysninger
som kan synliggjøre selskapenes skattetilpasning, i regnskapsregelverket.
Komiteen viser til omtalen av
planlagte tiltak for å forebygge overskuddsflytting som er omtalt,
som endring av rentebegrensningsregelen for selskaper, kildeskatt
på renter og royalty mv., og slutter seg til at regjeringen jobber
videre med hensiktsmessige tiltak med sikte på implementering.
Komiteen støtter regjeringens
arbeid med tiltak mot overskuddsflytting gjennom store rentefradrag. Komiteen vil
videre påpeke at dette arbeidet først og fremst er ment å hindre
overskuddsflytting i flernasjonale selskaper. Komiteen mener
det er behov for ytterligere innstramminger i fradragsretten for
renter for å forhindre overskuddsflytting. Komiteen viser til
at overskuddsflytting også gjøres gjennom renter betalt til uavhengige
långiver, og mener derfor at også eksterne renter bør omfattes av avskjæringsregelen.
Regelen bør utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold.
Komiteenviser
også til atutvalget foreslo å endre
kriteriet for når selskaper anses hjemmehørende i Norgefor å unngå at selskaper kan bli «bostedsløse»
og dermed unngå å bli fullt ut skattepliktig noe sted, slik at selskaper
som er stiftet etter norsk lovgivning, alltid skal anses hjemmehørende
i Norge. Komiteen er tilfreds med at høringsnotat
om dette er varslet i løpet av 2016.
Komiteen viser også til at man
i skatteretten har et særskilt ulovfestet rettsgrunnlag mot omgåelser
av skattereglene, og at normens funksjon i praksis er å trekke grensen
mellom akseptabel skatteplanlegging og uakseptabel skatteomgåelse. Komiteen viser
til at utredning om lovfesting ble sendt på høring 15. mars 2016.
Komiteen viser til at Stortinget
i Prop. 1 LS (2013–2014) vedtok lovregler som innebærer at nærmere
angitte foretak som driver virksomhet innen utvinningsindustrien
og/eller skogsdrift innen ikke-beplantet skog, skal utarbeide og
offentliggjøre en årlig rapport om sin virksomhet på land- og prosjektnivå,
såkalt land-for-land-rapportering (LLR).
Komiteen påpeker at hovedformålet
med de nye lovkravene var å bidra til å belyse foretakenes virksomhet
i de land der utvinningsindustrien eller skogsdriften finner sted.
De nye rapporteringsreglene skulle bidra til større åpenhet rundt
utvinningsindustriens virksomhet i de enkelte land, og dermed bidra
til demokratisk kontroll med forvaltningen av inntektene fra landenes
naturressurser.
Komiteen viser til at Stortinget
ba regjeringen om å «sikre at det i regelverket om land-for-land rapportering
innarbeides mål om å synliggjøre uønsket skattetilpasning», jf.
Innst. 4 L (2013–2014).
Komiteen viser videre til at
Finansdepartementet fulgte opp Stortingets anmodning i forskrift
om land-for-land-rapportering som ble fastsatt 20. desember 2013.
Det ble blant annet fastsatt at det i rapporten skal opplyses om
foretakets rentekostnad til andre foretak i samme konsern som er
hjemmehørende i andre jurisdiksjoner enn foretaket, noe som kan
gi indikasjoner på overskuddsflytting.
Komiteen viser til
at Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for
2015 anmodet regjeringen om å gjennomgå effekten av forskriften
for LLR, målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning. Komiteen viser
også til at komiteen ba regjeringen sikre at relevante
opplysninger knyttet til LLR fra datterselskaper og støttefunksjoner
i tredjeland fremkommer i regnskapet. Komiteen viser
videre til at Stortinget ba regjeringen vurdere hvordan det kan
etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket.
Komiteen har merket seg at regjeringen
i Prop. 1 S (2015–2016) har redegjort nærmere for oppfølgingen av
anmodningsvedtaket av 19. juni 2015. Komiteen viser
til at regjeringen vil søke å få målt effekten av LLR-regelverket
opp mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning
i sammenheng med den evalueringen som ble varslet i Prop. 1 LS (2013–2014). Komiteen merker
seg at denne evalueringen etter Finansdepartementets syn bør basere
seg på LLR-rapporter fra minst to regnskapsår, det vil si for regnskapsåret
2014 og 2015, og bør kunne ferdigstilles senest våren 2017.
Komiteen merker seg videre at
det i proposisjonen er opplyst at regjeringen vil få vurdert hvordan
relevante opplysninger knyttet til LLR fra datterselskap og støttefunksjoner
i tredjeland skal kunne fremkomme i regnskapet, samt hvordan det
kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket,
med sikte på å legge frem nødvendige regelendringer i løpet av 2016.
Komiteen understreker at nevnte
krav om land-for-land-rapportering som fremkommer i regnskapsloven
og i verdipapirhandelloven, skal være offentlig tilgjengelige, og
at de ikke må forveksles med land-for-land-rapportering for skatteformål,
som følger opp OECDs BEPS-forslag.
Komiteen har notert seg at Verdipapirlovutvalget
i NOU 2016:2 om endringer i verdipapirhandelloven blant annet foreslår
å presisere at Finanstilsynet skal føre tilsyn med rapportering om
betaling til myndigheter etter verdipapirhandelloven § 5-5a (LLR). Komiteen viser
til at utredningen ble sendt på høring av Finansdepartementet 2.
mars 2016.
Komiteen viser til
at Stortinget 5. juni 2015 anmodet regjeringen om å fremme forslag
om et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap
i norske selskap og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon
og hvitvasking. Stortinget ba om at et slikt register følger opp
Financial Action Task Forces tilrådinger fra 2012 om internasjonale
standarder for bekjempelse av hvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering
og spredning, samt at registeret følger opp EU-reguleringen på dette
området.
Komiteen viser til at regjeringen
allerede 6. februar 2015 nedsatte et lovutvalg som fikk i mandat
å revidere det norske hvitvaskingsregelverket for å følge opp FATFs
anbefalinger om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, samt
merknadene i FATFs evalueringsrapport om Norge fra desember 2014.
Komiteen merker seg at lovutvalget
også skal vurdere og fremsette forslag til lov- og forskriftsendringer
for å gjennomføre kommende EØS-regler som svarer til EUs fjerde
hvitvaskingsdirektiv, herunder en vurdering av hvordan kravene om
registrering av «ultimate beneficial ownership» i EU-direktivet
bør følges opp. Komiteen viser til at utvalgets vurderinger
og forslag knyttet til registrering av «ultimate beneficial ownership»
blir lagt frem i utvalgets andre delutredning til høsten, og at
utvalgets forslag deretter vil bli sendt på høring før lovproposisjon med
forslag til nødvendig regelverk oversendes Stortinget.
Dette ser komiteen frem til.
Komiteen viser til at internasjonale
selskapers skattearrangementer for å unngå skatt er en stor utfordring
for hele skattesystemet. Komiteen ønsker et bredest
mulig skattegrunnlag for å muliggjøre så lave satser som mulig,
samtidig som finansiering av fremtidens velferd sikres. Samtidig
er det avgjørende for legitimiteten til skattesystemet at alle bidrar
etter evne. Slike skattearrangementer bidrar til en forverret konkurransesituasjon
for bedrifter som ikke har en internasjonal konsernstruktur i ryggen.
Komiteen tar for øvrig departementets
omtale til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise
til at det i forliket fastslås at regjeringen skal påse en rask
og mest mulig fullstendig implementering av BEPS-anbefalingene i
det norske regelverket, samt at flere av enighetspunktene inneholder
konkrete tiltak i kampen mot skatteunndragelse og skatteparadiser. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at kampen mot skatteunndragelse
og skatteparadiser intensiveres fra norsk side, og vil følge opp med
ytterligere tiltak, blant annet i forbindelse med behandlingen av
Dokument 8:82 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det ved inngåelsen
av EØS-avtalen ble lagt til grunn at avtalen ikke omfattet skatteområdet. Disse
medlemmer vil videre vise til at dagens EØS-avtale begrenser
vårt nasjonale handlingsrom i skatte- og avgiftspolitikken og i
kampen mot skatteunndragelse. Norge har blant annet endret reglene
for kildeskatt på utbytte med bakgrunn i rådgivende uttalelse fra
EFTA-domstolen, som konkluderte med at de tidligere norske reglene
om kildeskatt på utbytte var i strid med EØS-avtalen, jf. sak E-1/04
Fokus Bank. Disse medlemmer mener en handelsavtale
ville vært et bedre alternativ for vår tilknytning til EU. Disse
medlemmer vil samtidig understreke betydningen av at Norge
søker å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen best mulig i kampen
mot skatteunndragelser.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de enorme fremskrittene digitalisering har gitt menneskeheten.
Potensialet er fremdeles stort. Dette medlem mener det
er viktig at skattesystemet i likhet med lovverket blir endret for
å passe til en ny tid.
Dette medlem viser til de store
avsløringene i de såkalte Panamapapirene. Dette medlem viser
til at de samme mekanismene og skatteparadisene misbrukes både for
overskuddsflytting og skatteunndragelse. Grensen mellom de to kan handle
om skattemyndighetene har brukt nok ressurser på å forstå skatteplanleggingspakkene som
selges av store revisjonsselskap.
Dette medlem ønsker tiltakene
fra Scheel-utvalget velkommen. Videre mener dette medlem at
Stortinget har et ansvar utover å kun ønske regjeringen lykke til
i sitt arbeid mot overskuddsflytting og skatteparadis. Ved flere
av Scheel-utvalgets forslag er regjeringen tilbakeholden, og ønsker
kun å eventuelt komme tilbake med forslag. Et eksempel er å ta bareboatutleie ut
av rederiskatteordningen. Dette medlem anser en NOU
å være en tilstrekkelig utredning for de foreslåtte tiltakene, og
stiller seg uforstående til regjeringens manglende engasjement for
feltet. I tillegg til Scheel-utvalgets forslag er det kommet forslag
fra skattemyndigheter, sivilsamfunnet og akademikere som dette
medlem mener burde utredes med mål om implementering, for
de tiltakene som ikke er klare for implementering uten nok en utredning. Dette
medlem mener en større bindende enighet burde vært mulig
om disse punktene.
Dette medlemmener
en naturlig konsekvens av målsettingen om at skattelegging skal
skje der verdiskapningen finner sted, er at norske statseide selskap
og fond også skatter sin rettmessige andel i utlandet til der verdiskapningen
og avkastning finner sted. Dette medlem mener derfor
Stortinget må instruere sine selskaper og fond fra å avstå fra aggressiv
skatteplanlegging og misbruk av skatteparadis. Videre ønsker dette
medlem et åpenhetskrav om skatteopplysninger i aksjonærregisteret,
nye anbudsregler der offentlige innkjøpere kan velge bort leverandører
som ikke er åpne om sine eierforhold og bruk av skatteparadis, utvidet
land-for-land-rapportering i alle bransjer og å innføre en åpenhetsgaranti
for å kunne operere på norsk sokkel og konkurrere i offentlige anbud. Dette medlem mener
videre at Norge ikke inngår i handelsavtaler med land som hindrer
arbeidet mot kapitalflukt.
Dette medlem mener Økokrim, Finanstilsynet og
Skatteetaten må settes i stand til å effektivt forhindre tvilsom
overskuddsflytting, skatteunndragelse og riktig og utfyllende rapportering. Skatteetaten
bør videre kunne kreve inn utestående skatt fra andre enheter i
samme konsern ved oppløsning. Dette medlem vil ha
utredet innføring av informasjonsplikt på eierskap av derivater,
avgrensning av skjerming mot utbytteskatt i kompliserte selskapsstrukturer,
begrensning av skatterådgiveres taushetsplikt ved skatterådgivning
og forklaring bak forskjellige transaksjoner.
Dette medlem ønsker å skattlegge
lån fra selskap til personlig aksjonær som utbytte, samt utvide
rentefradragsbegrensningsregelen til å gjelde eksterne renter i
tillegg til renter til nærstående aktører. Rentefradragsbegrensningen
settes til 45 pst. av EBIT, slik utvalget foreslo.
Dette medlem vil innføre kildeskatt
på renter, royalty og leiebetalinger, videre vil dette medlem ha
fortgang i videre utredning og innføring av fradragsbegrensninger
for royalty. Et slikt system bør baseres på antatte markedspriser
for å forhindre villedende internprising. I sammenheng med dette
bør det gjøres en gjennomgang av alternativer til armlengdeprinsippet
ved internprising der reelle markedspriser ikke kan enkelt observeres
i åpne markeder.
Dette medlem ønsker en gjennomgang
av utflyttingsreglene med mål om umiddelbart oppgjør ved utflytting
fra Norge, gitt hva som er mulig innenfor EØS-avtalens forpliktelser.
Dette medlem ønsker utredningen
av å lovfeste den ulovfestede omgåelsesregel velkommen, og ønsker
en rask innføring etter at forslaget har vært på høring. Videre
ønsker dette medlem en utredning av beskatning av
digitale salg av immaterielle tjenester i Norge fra andre land,
der selskapet opererer fra et lavskatteland.
Dette medlem ber regjeringen
innføre plikt til å opplyse om utenlandsk eierskap i selvangivelsen. Dette
medlem viser til EU-Kommisjonens arbeid med en «Common Consolidated
Corporate Tax Base» i EØS-området. Dette medlem mener
Norge aktivt må støtte opp om dette arbeidet. Til sist vil dette
medlem utrede en omsetningsbasert minimumsskatt for multinasjonale
selskap med stor omsetning og salgsvolum i Norge, men med unaturlig
lave skattegrunnlag etter modell fra Anthony Atkinson. Den høyeste
skatten av den omsetningsbaserte minimumskatten og vanlig selskapsskatt vil
være den gjeldende i hvert enkelt tilfelle.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen trekke alle statseide selskaper
og fond ut av skatteparadis, for eksempel Statens pensjonsfond utland,
Norfund, Statoil og Telenor.»
«Stortinget ber regjeringen opprette et ekspertutvalg
som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres,
herunder advokaters, taushetsplikt på skatteområdet. I forlengelsen
av dette skal det vurderes om skattyteres og deres rådgiveres plikt
til å gi kontrollopplysninger bør utvides til å gjelde informasjon
om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner.
Det skal også vurderes om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker
skal pålegges opplysningsplikt.»
«Stortinget ber regjeringen innføre åpenhetskrav om
skatteopplysninger i aksjonærregisteret.»
«Stortinget ber regjeringen ikke inngå i handelsavtaler
med land som hindrer arbeidet mot kapitalflukt.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide nye anbudsregler
som gjør det mulig for alle offentlige innkjøpere å velge bort leverandører
som ikke er åpne om eierforhold og skatteparadis.»
«Stortinget ber regjeringen innføre utvidet
land-for-land-rapportering innen alle bransjer.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag for å styrke Økokrim og Skatteetaten i deres arbeid
mot internasjonal skatteunndragelse og overskuddsflytting.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag for å sette Finanstilsynet i stand til å overvåke
og slå ned på banker og finansinstitusjoner som opererer i Norge
og som bruker, tilbyr og legger til rette for bruk av skatteparadis
for skatteunndragelse.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag for å la Skatteetaten kreve inn utestående skatt
fra andre enheter i samme konsern ved oppløsning.»
«Stortinget ber regjeringen innføre en åpenhetsgaranti
for selskaper som opererer i Norge i møte med skattemyndigheter
i Norge og andre land de opererer i.»
«Stortinget ber regjeringen utrede innføring
av informasjonsplikt på eierskap av derivater.»
«Stortinget ber regjeringen utrede avgrensninger for
å sikre skattegrunnlaget for utbytte i kompliserte selskapsstrukturer.»
«Stortinget ber regjeringen utvide rentefradragsbegrensningsregelen
til å gjelde eksterne renter i tillegg til renter til nærstående
aktører. Rentefradragsbegrensningen settes til 45 pst. av EBIT.»
«Stortinget ber regjeringen foreslå å innføre kildeskatt
på renter, royalty og leiebetalinger.»
«Stortinget ber regjeringen ta bareboatleie
av fartøy og rigger ut av rederiskatteordningen.»
«Stortinget ber regjeringen utrede fradragsbegrensninger
på fradrag for royalty. Et slikt system bør baseres på antatte markedspriser
for å forhindre villedende internprising.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
gjennomgang av alternativer til armlengdeprinsippet ved internprising
der reelle markedspriser ikke kan enkelt observeres i åpne markeder.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en gjennomgang av utflyttingsreglene med mål om umiddelbart
oppgjør ved utflytting fra Norge, gitt hva som er mulig innenfor EØS-avtalens
forpliktelser.»
«Stortinget ber regjeringen hurtig fremme forslag
om lovfesting av den ulovfestede omgåelsesregel etter at høringen
er avsluttet.»
«Stortinget ber regjeringen utrede beskatning
av digitale salg av immaterielle tjenester i Norge fra andre land,
der selskapet opererer fra et lavskatteland.»
«Stortinget ber regjeringen innføre plikt til
å opplyse om utenlandsk eierskap i selvangivelsen.»
«Stortinget ber regjeringen aktivt følge opp, støtte
opp om og ligge i front ved implementering av EU-kommisjonens arbeid
med en ‘Common Consolidated Corporate Tax Base’ i EØS-området.»
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake
til Stortinget med forslag om en omsetningsbasert minimumsskatt
for multinasjonale selskap med stor omsetning og salgsvolum i Norge,
men med unaturlig lave skattegrunnlag. Den høyeste skatten av den
omsetningsbaserte minimumsskatten og vanlig selskapsskatt vil være
den gjeldende i hvert enkelt tilfelle.»